Forskjell mellom versjoner av «Arktis»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Utklipp og minner)
({{PAGENAME}})
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
 
{{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
 
[[Fil:Verdensdeler.png|240px|thumb|right|[[:Kategori:Verdensdeler|Jordens verdensdeler]], illustrasjon fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/].]]
 
[[Fil:Verdensdeler.png|240px|thumb|right|[[:Kategori:Verdensdeler|Jordens verdensdeler]], illustrasjon fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/].]]
 +
[[Fil:Arktis og Nordpolen.png|240px|thumb|right|{{PAGENAME}}, illustrasjon fra wikipedia.org]]
 
=={{PAGENAME}}==
 
=={{PAGENAME}}==
 
+
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i [[1996]] da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er [[Canada]], [[Danmark]] med [[Færøyene]] og [[Grønland]], [[Finland]], [[Island]], [[Norge]], [[Russland]], [[Sverige]] og [[USA]]. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd.  
+
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
:Fra wikipedia.org:
 +
Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i {{PAGENAME}} står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i [[Tromsø]] siden [[21. januar]] [[2013]] med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i [[1996]] da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er [[Canada]], [[Danmark]] med [[Færøyene]] og [[Grønland]], [[Finland]], [[Island]], [[Norge]], [[Russland]], [[Sverige]] og [[USA]]. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>
 +
|}
  
 
==Om norske forbindelser til {{PAGENAME}}==
 
==Om norske forbindelser til {{PAGENAME}}==
  
 
Polfarere, det være seg [[Nordpolen]] og / eller [[Sydpolen]], er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.
 
Polfarere, det være seg [[Nordpolen]] og / eller [[Sydpolen]], er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.
 +
 +
'''[[1893]]/[[1996]]:''' [[Fridtjof Nansen]]s Fram-ekspedisjon 1893–96 var en ekspedisjon som hadde som hovedformål å nå den geografiske Nordpolen. Leder og initiativtaker til ekspedisjonen var den norske forskeren og oppdageren [[Fridtjof Nansen]], som ville forsøke å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Til tross for stor skepsis hos andre polfarere, førte [[Fridtjof Nansen]] «Fram» til Nysibirøyene øst i Nordishavet, frøs henne inn i pakkisen, og ventet på at strømmene skulle frakte henne mot Nordpolen. Fremdriften i isen var imidlertid liten og havstrømmene uforutsigbare. Etter 18 måneder i isen ble det klart for [[Fridtjof Nansen]] at «Fram» ville passere langt unna polpunktet. Han tok en meget dristig beslutning og forlot skipet med et hundespann. Med seg hadde han en utvalgt kompanjong, Hjalmar Johansen, og sammen satte de kursen mot Nordpolen. De nådde heller aldri frem til polpunktet, men de oppnådde rekord med en nordlig bredde på 86°13.6'N før de vendte om og tok til på den lange tilbakereisen over is og vann for å komme i sikkerhet på Frans Josefs land, der de overvintret.
 +
 +
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 +
|- style="font-style: italic; color: green;"
 +
|
 +
'''Fra kapittelet [[Hvorledes jeg ble speider]] av [[Christian Dons]] i [[Femti år for norske gutter]] - 50 års jubileumsberetning i [[1961]].''' *[[Femti år for norske gutter]] <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
 +
[[Fil:Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG|right|45px]]
 +
''Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i [[Fredrikstad]] og videresendt bokkomiteen av [[Asbjørn Torp]].''
 +
 +
Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom [[Fridtjof Nansen]], hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!
 +
|}
  
 
'''[[1924]]:''' [[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]], en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":
 
'''[[1924]]:''' [[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]], en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":
Linje 16: Linje 33:
 
<gallery captions widths=210px heights=210px>
 
<gallery captions widths=210px heights=210px>
  
Fil:Roald Amundsen polfarer.jpg|[[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]] hadde flere ekspedisjoner i Arktis.
+
Fil:Fridtjof Nansen.jpg|[[Fridtjof Nansen]] hadde flere ekspedisjoner i [[Arktis]].
 +
 
 +
Fil:Roald Amundsen polfarer.jpg|[[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]] hadde flere ekspedisjoner i [[Arktis]].
  
 
Fil:Speideren 1926 odd dahl.jpg|[[Odd Dahl]] sender hilsen til speiderne fra Maud-ekspedisjonen, mars [[1926]]
 
Fil:Speideren 1926 odd dahl.jpg|[[Odd Dahl]] sender hilsen til speiderne fra Maud-ekspedisjonen, mars [[1926]]

Revisjonen fra 4. jul. 2019 kl. 23:09

Jordens verdensdeler, illustrasjon fra wikipedia.org [2].
Arktis, illustrasjon fra wikipedia.org

Arktis

Fra wikipedia.org:

Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd. [1]

Om norske forbindelser til Arktis

Polfarere, det være seg Nordpolen og / eller Sydpolen, er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.

1893/1996: Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–96 var en ekspedisjon som hadde som hovedformål å nå den geografiske Nordpolen. Leder og initiativtaker til ekspedisjonen var den norske forskeren og oppdageren Fridtjof Nansen, som ville forsøke å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Til tross for stor skepsis hos andre polfarere, førte Fridtjof Nansen «Fram» til Nysibirøyene øst i Nordishavet, frøs henne inn i pakkisen, og ventet på at strømmene skulle frakte henne mot Nordpolen. Fremdriften i isen var imidlertid liten og havstrømmene uforutsigbare. Etter 18 måneder i isen ble det klart for Fridtjof Nansen at «Fram» ville passere langt unna polpunktet. Han tok en meget dristig beslutning og forlot skipet med et hundespann. Med seg hadde han en utvalgt kompanjong, Hjalmar Johansen, og sammen satte de kursen mot Nordpolen. De nådde heller aldri frem til polpunktet, men de oppnådde rekord med en nordlig bredde på 86°13.6'N før de vendte om og tok til på den lange tilbakereisen over is og vann for å komme i sikkerhet på Frans Josefs land, der de overvintret.

Fra kapittelet Hvorledes jeg ble speider av Christian Dons i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961. *Femti år for norske gutter [2]

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i Fredrikstad og videresendt bokkomiteen av Asbjørn Torp.

Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom Fridtjof Nansen, hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!

1924: Roald Amundsen, en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":

"Like etter verdenskrigen prøvde Roald Amundsen å nå Nordpolen med "Fram" på samme måten som Nansen hadde prøvd, men det mislyktes. Likevel ville ikke Roald Amundsen gi opp. I 1924 prøvde han med to fly. Men 50 mil fra polen måtte de lande pa isen. Nå gjaldt det å lage en startplass på isflakene og skrugarden. Med fire kniver, en speiderøks, et isanker og fire snøskuffer greidde Roald Amundsen og karene hans å flytte på lag 500 tonn is og snø. Da hadde de vært borte nesten en måned, og folk hadde nesten gitt opp håpet om å se dem igjen. Men så greidde de å starte. De måtte nødlande utenfor Svalbard. Da hadde de bare bensin igjen til halvannen times flyging."

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

Vet du mer om "Arktis"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!