Forskjell mellom versjoner av «Arktis»

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2022 kl. 19:48

Verdensdeler, verdens nasjoner og stater, med og uten speidersamarbeid med Norge

, beskrevet i Speiderhistorisk leksikon

Afghanistan · Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales

Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.

Verdensdeler: Afrika · Antarktis · (Arktis) · Asia · Europa · Nord-Amerika · Oseania · Sør-Amerika
Andre temasider: (Tidl. stater, nasjoner og kolonier) · (Folkeforbundet) · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Norden · Fredsarbeid · FN

Jordens verdensdeler ^[1]

Arktis ^[1]

Arktis

Fra wikipedia.org:

Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd. ^[1]

Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstas i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover. ^[2]

Om norske forbindelser til Arktis

Polfarere, det være seg Nordpolen og / eller Sydpolen, er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.

1893/1896: Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–96 var en ekspedisjon som hadde som hovedformål å nå den geografiske Nordpolen. Leder og initiativtaker til ekspedisjonen var den norske forskeren og oppdageren Fridtjof Nansen, som ville forsøke å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Til tross for stor skepsis hos andre polfarere, førte Fridtjof Nansen «Fram» til Nysibirøyene øst i Nordishavet, frøs henne inn i pakkisen, og ventet på at strømmene skulle frakte henne mot Nordpolen. Fremdriften i isen var imidlertid liten og havstrømmene uforutsigbare. Etter 18 måneder i isen ble det klart for Fridtjof Nansen at «Fram» ville passere langt unna polpunktet. Han tok en meget dristig beslutning og forlot skipet med et hundespann. Med seg hadde han en utvalgt kompanjong, Hjalmar Johansen, og sammen satte de kursen mot Nordpolen. De nådde heller aldri frem til polpunktet, men de oppnådde rekord med en nordlig bredde på 86°13.6'N før de vendte om og tok til på den lange tilbakereisen over is og vann for å komme i sikkerhet på Frans Josefs land, der de overvintret.

Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", 1993 forteller følgende historie om B-Ps bror, Sir George Baden-Powell og Fridtjof Nansen:

Den første kontakten vi kjenner til, (ift. familien B-P og Norge), henger sammen med Fridtjof Nansen og B-Ps eldre bror, Sir George. I 1895 forsøkte Fridtjof Nansen å nå Nordpolen med skipet "Fram", som han håpet skulle ta seg fram dit. Da det ikke lyktes, forlot han det sammen med Hjalmar Johansen for å prøve å nå fram på ski. De startet skiferden 7. april og nådde 86 grader, 14 minutter nord den 8. august. Da måtte de snu på grunn av motdrift. De tok seg fram til Franz Josefs Land hvor de overvintret. De brøt opp derfra den 19. mai 1896. En måned senere traff de på Fredrick Jacksons ekspedisjon som ga dem plass på sitt skip tilbake til Vardø - en uke før "Fram" nådde tilbake til Skjervøy. Den som brakte Fridtjof Nansen fra Vardø til Skjervøy, var Sir George. I januar/februar året etter bodde Fridtjof Nansen hos ham i Eaton Square i London. Hit kom også Robert Baden-Powell. Blant annet var Robert Baden-Powell med på en middag som broren arrangerte for Nansen. Speaker i Underhuset, finansministeren og statsekretæren for koloniene var også blant gjestene. ^[3]

Fra kapittelet Hvorledes jeg ble speider av Christian Dons i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961. *Femti år for norske gutter ^[4]

Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i Fredrikstad og videresendt bokkomiteen av Asbjørn Torp.

Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom Fridtjof Nansen, hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!

1924: Roald Amundsen, en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":

"Like etter verdenskrigen prøvde Roald Amundsen å nå Nordpolen med "Fram" på samme måten som Nansen hadde prøvd, men det mislyktes. Likevel ville ikke Roald Amundsen gi opp. I 1924 prøvde han med to fly. Men 50 mil fra polen måtte de lande pa isen. Nå gjaldt det å lage en startplass på isflakene og skrugarden. Med fire kniver, en speiderøks, et isanker og fire snøskuffer greidde Roald Amundsen og karene hans å flytte på lag 500 tonn is og snø. Da hadde de vært borte nesten en måned, og folk hadde nesten gitt opp håpet om å se dem igjen. Men så greidde de å starte. De måtte nødlande utenfor Svalbard. Da hadde de bare bensin igjen til halvannen times flyging."

Utklipp og minner

Fridtjof Nansen hadde flere ekspedisjoner i Arktis.
Roald Amundsen hadde flere ekspedisjoner i Arktis.
Odd Dahl sender hilsen til speiderne fra Maud-ekspedisjonen, mars 1926

Eksterne lenker

Referanser

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
↑ Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
↑ Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", Odd Hopp, Speidermuseet, 1993.
↑ Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.

Vet du mer om "Arktis"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

[Wiki-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].

[Kildekritikk_og_V.C3.A6r_varsom-2] Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.

[Speiderhistorisk_skrift_nr._1-3] Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", Odd Hopp, Speidermuseet, 1993.

[Femti_.C3.A5r_for_norske_gutter-1961-4] Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.

[1]

[2]

[3]

[4]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
-[[Fil:Verdensdeler.png|240px|thumb|right|[[:Kategori:Verdensdeler|Jordens verdensdeler]], illustrasjon fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/].]]
+[[Fil:Verdensdeler.png|240px|thumb|right|[[:Kategori:Verdensdeler|Jordens verdensdeler]] {{Ref Wikipedia}}]]
+[[Fil:Arktis og Nordpolen.png|240px|thumb|right|{{PAGENAME}} {{Ref Wikipedia}}]]
 =={{PAGENAME}}==
+{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
+|- style="font-style: italic; color: green;"
+|
+:Fra wikipedia.org:
+Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i {{PAGENAME}} står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i [[Tromsø]] siden [[21. januar]] [[2013]] med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i [[1996]] da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er [[Canada]], [[Danmark]] med [[Færøyene]] og [[Grønland]], [[Finland]], [[Island]], [[Norge]], [[Russland]], [[Sverige]] og [[USA]]. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd. {{Ref Wikipedia}}
+|}
-Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i [[1996]] da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er [[Canada]], [[Danmark]] med [[Færøyene]] og [[Grønland]], [[Finland]], [[Island]], [[Norge]], [[Russland]], [[Sverige]] og [[USA]]. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd.
+{| style="color: black; background-color: #B0E0E6;"
+|- style="font-style: italic; color: darkblue;"
+|
+<small>[[Fil:Hånd stopp.jpg|15px]] ''Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstas i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, [[flagg]], språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med [[Norge]] fra det [[20. århundre]] og fremover.'' <ref name="Kildekritikk og Vær varsom">Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene [[Kildekritikk]] og [[Vær varsom]].</ref> </small>
+|}
 ==Om norske forbindelser til {{PAGENAME}}==
-* Polfarere, det være seg [[Nordpolen]] og / eller [[Sydpolen]], er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.
+Polfarere, det være seg [[Nordpolen]] og / eller [[Sydpolen]], er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.
+'''[[1893]]/[[1896]]:''' [[Fridtjof Nansen]]s Fram-ekspedisjon 1893–96 var en ekspedisjon som hadde som hovedformål å nå den geografiske Nordpolen. Leder og initiativtaker til ekspedisjonen var den norske forskeren og oppdageren [[Fridtjof Nansen]], som ville forsøke å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Til tross for stor skepsis hos andre polfarere, førte [[Fridtjof Nansen]] «Fram» til Nysibirøyene øst i Nordishavet, frøs henne inn i pakkisen, og ventet på at strømmene skulle frakte henne mot Nordpolen. Fremdriften i isen var imidlertid liten og havstrømmene uforutsigbare. Etter 18 måneder i isen ble det klart for [[Fridtjof Nansen]] at «Fram» ville passere langt unna polpunktet. Han tok en meget dristig beslutning og forlot skipet med et hundespann. Med seg hadde han en utvalgt kompanjong, Hjalmar Johansen, og sammen satte de kursen mot Nordpolen. De nådde heller aldri frem til polpunktet, men de oppnådde rekord med en nordlig bredde på 86°13.6'N før de vendte om og tok til på den lange tilbakereisen over is og vann for å komme i sikkerhet på Frans Josefs land, der de overvintret.
+[[Fil:Flagg England.png|20px]] [[Speiderhistorisk skrift nr. 1|Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge"]], [[1993]] forteller følgende historie om [[B-P]]s bror, Sir George Baden-Powell og [[Fridtjof Nansen]]:
+[[Fil:Arktis og Nordpolen.png|right|20px]]
+:''Den første kontakten vi kjenner til, (ift. familien [[B-P]] og Norge), henger sammen med [[Fridtjof Nansen]] og [[B-P]]s eldre bror, Sir George. I [[1895]] forsøkte [[Fridtjof Nansen]] å nå [[Nordpolen]] med skipet "Fram", som han håpet skulle ta seg fram dit. Da det ikke lyktes, forlot han det sammen med Hjalmar Johansen for å prøve å nå fram på ski. De startet skiferden [[7. april]] og nådde 86 grader, 14 minutter nord den [[8. august]]. Da måtte de snu på grunn av motdrift. De tok seg fram til [[Russland|Franz Josefs Land]] hvor de overvintret. De brøt opp derfra den [[19. mai]] [[1896]]. En måned senere traff de på Fredrick Jacksons ekspedisjon som ga dem plass på sitt skip tilbake til [[Vardø]] - en uke før "Fram" nådde tilbake til [[Skjervøy]]. Den som brakte [[Fridtjof Nansen]] fra Vardø til Skjervøy, var Sir George. I [[januar]]/[[februar]] året etter bodde [[Fridtjof Nansen]] hos ham i Eaton Square i [[London]]. Hit kom også [[Robert Baden-Powell]]. Blant annet var [[Robert Baden-Powell]] med på en middag som broren arrangerte for Nansen. Speaker i Underhuset, finansministeren og statsekretæren for koloniene var også blant gjestene.'' <ref name="Speiderhistorisk skrift nr. 1">[[Speiderhistorisk skrift nr. 1|Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge"]], [[Odd Hopp]], [[Speidermuseet]], [[1993]].</ref>
+{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
+|- style="font-style: italic; color: green;"
+|
+'''Fra kapittelet [[Hvorledes jeg ble speider]] av [[Christian Dons]] i [[Femti år for norske gutter]] - 50 års jubileumsberetning i [[1961]].''' *[[Femti år for norske gutter]] <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref>
+[[Fil:Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG|right|45px]]
+''Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i [[Fredrikstad]] og videresendt bokkomiteen av [[Asbjørn Torp]].''
+Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom [[Fridtjof Nansen]], hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!
+|}
+'''[[1924]]:''' [[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]], en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":
+:"Like etter verdenskrigen prøvde [[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]] å nå [[Nordpolen]] med "Fram" på samme måten som Nansen hadde prøvd, men det mislyktes. Likevel ville ikke [[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]] gi opp. I [[1924]] prøvde han med to fly. Men 50 mil fra polen måtte de lande pa isen. Nå gjaldt det å lage en startplass på isflakene og skrugarden. Med fire kniver, en [[økser|speiderøks]], et isanker og fire snøskuffer greidde [[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]] og karene hans å flytte på lag 500 tonn is og snø. Da hadde de vært borte nesten en måned, og folk hadde nesten gitt opp håpet om å se dem igjen. Men så greidde de å starte. De måtte nødlande utenfor [[Svalbard]]. Da hadde de bare bensin igjen til halvannen times flyging."
 ==Utklipp og minner==
 <gallery captions widths=210px heights=210px>
+Fil:Fridtjof Nansen.jpg|[[Fridtjof Nansen]] hadde flere ekspedisjoner i [[Arktis]].
+Fil:Roald Amundsen polfarer.jpg|[[Roald Amundsen, polfarer|Roald Amundsen]] hadde flere ekspedisjoner i [[Arktis]].
+Fil:Speideren 1926 odd dahl.jpg|[[Odd Dahl]] sender hilsen til speiderne fra Maud-ekspedisjonen, mars [[1926]]
 </gallery>
@@ Linje 17: / Linje 53: @@
 == Eksterne lenker ==
 <!--Lenker til aktuelle sider som utbygger/underbygger artikkelen-->
-* [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensdel Fra wikipedia om verdensdeler]
+* [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensdel Fra wikipedia om verdensdeler] {{Ref Wikipedia}}
-* [https://no.wikipedia.org/wiki/Arktis Fra wikipedia om {{PAGENAME}}]
+* [https://no.wikipedia.org/wiki/Arktis Fra wikipedia om {{PAGENAME}}] {{Ref Wikipedia}}
 == Referanser==

Forskjell mellom versjoner av «Arktis»

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2022 kl. 19:48

Innhold

Arktis

Om norske forbindelser til Arktis

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

Navigasjonsmeny

Visninger

Personlige verktøy

Navigasjon

Søk

Verktøy