Arktis

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 21. nov. 2022 kl. 18:48 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Om norske forbindelser til {{PAGENAME}})
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk
Arktis [1]

Arktis

Fra wikipedia.org:

Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd. [1]

Hånd stopp.jpg Nasjoner og tidl. stater nevnt i artikkelen bør forstas i en historisk sammenheng og ikke nødvendigvis med dagens nasjon med sammenfallende navn. Dets tidl. historie, flagg, språk og tilhørighet er tatt med i et forsøk å gi en forståelse for speiderkontakt med Norge fra det 20. århundre og fremover. [2]

Om norske forbindelser til Arktis

Polfarere, det være seg Nordpolen og / eller Sydpolen, er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.

1893/1896: Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–96 var en ekspedisjon som hadde som hovedformål å nå den geografiske Nordpolen. Leder og initiativtaker til ekspedisjonen var den norske forskeren og oppdageren Fridtjof Nansen, som ville forsøke å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Til tross for stor skepsis hos andre polfarere, førte Fridtjof Nansen «Fram» til Nysibirøyene øst i Nordishavet, frøs henne inn i pakkisen, og ventet på at strømmene skulle frakte henne mot Nordpolen. Fremdriften i isen var imidlertid liten og havstrømmene uforutsigbare. Etter 18 måneder i isen ble det klart for Fridtjof Nansen at «Fram» ville passere langt unna polpunktet. Han tok en meget dristig beslutning og forlot skipet med et hundespann. Med seg hadde han en utvalgt kompanjong, Hjalmar Johansen, og sammen satte de kursen mot Nordpolen. De nådde heller aldri frem til polpunktet, men de oppnådde rekord med en nordlig bredde på 86°13.6'N før de vendte om og tok til på den lange tilbakereisen over is og vann for å komme i sikkerhet på Frans Josefs land, der de overvintret.

Flagg England.png Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", 1993 forteller følgende historie om B-Ps bror, Sir George Baden-Powell og Fridtjof Nansen:

Arktis og Nordpolen.png
Den første kontakten vi kjenner til, (ift. familien B-P og Norge), henger sammen med Fridtjof Nansen og B-Ps eldre bror, Sir George. I 1895 forsøkte Fridtjof Nansen å nå Nordpolen med skipet "Fram", som han håpet skulle ta seg fram dit. Da det ikke lyktes, forlot han det sammen med Hjalmar Johansen for å prøve å nå fram på ski. De startet skiferden 7. april og nådde 86 grader, 14 minutter nord den 8. august. Da måtte de snu på grunn av motdrift. De tok seg fram til Franz Josefs Land hvor de overvintret. De brøt opp derfra den 19. mai 1896. En måned senere traff de på Fredrick Jacksons ekspedisjon som ga dem plass på sitt skip tilbake til Vardø - en uke før "Fram" nådde tilbake til Skjervøy. Den som brakte Fridtjof Nansen fra Vardø til Skjervøy, var Sir George. I januar/februar året etter bodde Fridtjof Nansen hos ham i Eaton Square i London. Hit kom også Robert Baden-Powell. Blant annet var Robert Baden-Powell med på en middag som broren arrangerte for Nansen. Speaker i Underhuset, finansministeren og statsekretæren for koloniene var også blant gjestene. [3]

Fra kapittelet Hvorledes jeg ble speider av Christian Dons i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961. *Femti år for norske gutter [4]

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i Fredrikstad og videresendt bokkomiteen av Asbjørn Torp.

Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom Fridtjof Nansen, hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!

1924: Roald Amundsen, en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":

"Like etter verdenskrigen prøvde Roald Amundsen å nå Nordpolen med "Fram" på samme måten som Nansen hadde prøvd, men det mislyktes. Likevel ville ikke Roald Amundsen gi opp. I 1924 prøvde han med to fly. Men 50 mil fra polen måtte de lande pa isen. Nå gjaldt det å lage en startplass på isflakene og skrugarden. Med fire kniver, en speiderøks, et isanker og fire snøskuffer greidde Roald Amundsen og karene hans å flytte på lag 500 tonn is og snø. Da hadde de vært borte nesten en måned, og folk hadde nesten gitt opp håpet om å se dem igjen. Men så greidde de å starte. De måtte nødlande utenfor Svalbard. Da hadde de bare bensin igjen til halvannen times flyging."

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
  2. Det historiske i denne artikkel er vurdert opp mot artikkelsidene Kildekritikk og Vær varsom.
  3. Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", Odd Hopp, Speidermuseet, 1993.
  4. Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
Vet du mer om "Arktis"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!