Forskjell mellom versjoner av «Arne Austad»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Speiderbakgrunn)
(Speiderbakgrunn)
Linje 28: Linje 28:
 
I 2011 ble Arne Austad intervjuet av Jarl V. Erichsen om sitt speiderabeid, og følgende ble notert:
 
I 2011 ble Arne Austad intervjuet av Jarl V. Erichsen om sitt speiderabeid, og følgende ble notert:
 
*Mitt speiderengasjement begynte våren 1940. Jeg var 19 år. Jeg ble kjent med Jakob Karlsen, og vi hadde felles interesser. Vi påtok oss å holde vakt ved et beredskapslager på Sanitetshuset/Fevik der det lå sanitetsmateriell, feltsenger m.v. Jakob var speider i [[1. Øyestad]], og jeg ble trukket med.
 
*Mitt speiderengasjement begynte våren 1940. Jeg var 19 år. Jeg ble kjent med Jakob Karlsen, og vi hadde felles interesser. Vi påtok oss å holde vakt ved et beredskapslager på Sanitetshuset/Fevik der det lå sanitetsmateriell, feltsenger m.v. Jakob var speider i [[1. Øyestad]], og jeg ble trukket med.
*Vi fant hverandre som venner og det ble mye tur og friluftsliv.
+
Vi fant hverandre som venner og det ble mye tur og friluftsliv.
*Speiderarbeidet fortsatte gjennom krigsårene. De lokale myndigheter la ingen begrensninger på oss, slik jeg husker det. Vi valgte etter hvert å gå i sivil. Men vi kalte oss fortsatt 1. Øyestad. Jeg tror lokale myndigheter ville unngå å provosere, og derfor lot være å begrense speideraktiviteten.  
+
 
*Jeg husker vi en gang var på tur oppe nord for Mjåvatn. Etter hvert var det flere fly i området. Da valgte vi å ta ned flagget!  
+
Speiderarbeidet fortsatte gjennom krigsårene. De lokale myndigheter la ingen begrensninger på oss, slik jeg husker det. Vi valgte etter hvert å gå i sivil. Men vi kalte oss fortsatt 1. Øyestad. Jeg tror lokale myndigheter ville unngå å provosere, og derfor lot være å begrense speideraktiviteten.  
*Som skoleelev – med lærer Sandkjær  – husker jeg vi gikk i 17. mai-tog mot Ruaker, en gang under krigen.
+
Jeg husker vi en gang var på tur oppe nord for Mjåvatn. Etter hvert var det flere fly i området. Da valgte vi å ta ned flagget!  
*Jeg ble opptatt som speider i [[1. Øyestad]], og tok de fleste gradene.
+
Som skoleelev – med lærer Sandkjær  – husker jeg vi gikk i 17. mai-tog mot Ruaker, en gang under krigen.
*Det var i begynnelsen bare oss to fra Fevik som var speidere i [[1. Øyestad]].
+
 
*Jeg ble etter hvert troppsassistent. Det var Knut Krøble som var troppsleder, og jeg husker vi hadde møter hjemme hos ham.
+
Jeg ble opptatt som speider i [[1. Øyestad]], og tok de fleste gradene.
*[[Magnus Berg]] var jo igangsetteren for gruppa. Men det var Krøble som var mest aktiv i Øyestad. Lurer på om Berg var mest aktiv på Hisøya?
+
Det var i begynnelsen bare oss to fra Fevik som var speidere i [[1. Øyestad]].
*Så var jeg jo med på mange turer og leirer.
+
Jeg ble etter hvert troppsassistent. Det var Knut Krøble som var troppsleder, og jeg husker vi hadde møter hjemme hos ham.
*Jeg husker landsleiren i Mandal – Sjøsanden. Vi dro bort med lokalbåtene Mårten og Silius.
+
[[Magnus Berg]] var jo igangsetteren for gruppa. Men det var Krøble som var mest aktiv i Øyestad. Lurer på om Berg var mest aktiv på Hisøya?
*Jeg husker flere leirer: Risør, Lillesand, Treungen, Bispevegen – Setesdal/Fyresdal.
+
Så var jeg jo med på mange turer og leirer.
*Vi hadde speiderhytte i Sømskilen, og hadde mange turer dit.
+
 
*Vi diskuterte å starte sjøspeiding, men lot det være. De fleste turene var på land, men vi hadde også turer til sjøs med lånte robåter, skøyter og sjekter.
+
Jeg husker landsleiren i Mandal – Sjøsanden. Vi dro bort med lokalbåtene Mårten og Silius.
*Jeg dro til Oslo for skolegang 1943-45, men kom så tilbake og gikk inn i speideren igjen.
+
Jeg husker flere leirer: Risør, Lillesand, Treungen, Bispevegen – Setesdal/Fyresdal.
*I 1950 fikk jeg jobb i Kraftverket i Lillesand, og vi flyttet dit. Jeg var innom noe speiderarbeid i Lillesand, men det ble ikke mye. I 1958 flyttet vi til Fevik igjen og jeg var med i speideren noen år. Sluttet så i løpet av 60-tallet.
+
Vi hadde speiderhytte i Sømskilen, og hadde mange turer dit.
*Mot slutten hadde vi også en rovergruppe.
+
 
*Jeg prøvde å starte noe speiding på Fevik, med de guttene fra [[1. Øyestad]] som bodde her. Men det ble ikke mye av dette.
+
Vi diskuterte å starte sjøspeiding, men lot det være. De fleste turene var på land, men vi hadde også turer til sjøs med lånte robåter, skøyter og sjekter.
*Mørland var en av lederne her på Fevik. Han var jo også interessert i å få knyttet speiderne til Arbeidskirken.
+
Jeg dro til Oslo for skolegang 1943-45, men kom så tilbake og gikk inn i speideren igjen.
*Leif Frivoll (lærer Hisøya?) var også aktiv.
+
I 1950 fikk jeg jobb i Kraftverket i Lillesand, og vi flyttet dit. Jeg var innom noe speiderarbeid i Lillesand, men det ble ikke mye. I 1958 flyttet vi til Fevik igjen og jeg var med i speideren noen år. Sluttet så i løpet av 60-tallet.
 +
Mot slutten hadde vi også en rovergruppe.
 +
Jeg prøvde å starte noe speiding på Fevik, med de guttene fra [[1. Øyestad]] som bodde her. Men det ble ikke mye av dette.
 +
 
 +
Mørland var en av lederne her på Fevik. Han var jo også interessert i å få knyttet speiderne til Arbeidskirken.
 +
Leif Frivoll (lærer Hisøya?) var også aktiv.
  
 
== Ledergjerning ==
 
== Ledergjerning ==

Revisjonen fra 25. des. 2019 kl. 23:53

Arne Austad
Personalia
Født: 1921
Bortgang: 201x
Bosted: [1] Fevik mv
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk speiderguttforbund


Speiderbakgrunn

I 2011 ble Arne Austad intervjuet av Jarl V. Erichsen om sitt speiderabeid, og følgende ble notert:

  • Mitt speiderengasjement begynte våren 1940. Jeg var 19 år. Jeg ble kjent med Jakob Karlsen, og vi hadde felles interesser. Vi påtok oss å holde vakt ved et beredskapslager på Sanitetshuset/Fevik der det lå sanitetsmateriell, feltsenger m.v. Jakob var speider i 1. Øyestad, og jeg ble trukket med.

Vi fant hverandre som venner og det ble mye tur og friluftsliv.

Speiderarbeidet fortsatte gjennom krigsårene. De lokale myndigheter la ingen begrensninger på oss, slik jeg husker det. Vi valgte etter hvert å gå i sivil. Men vi kalte oss fortsatt 1. Øyestad. Jeg tror lokale myndigheter ville unngå å provosere, og derfor lot være å begrense speideraktiviteten. Jeg husker vi en gang var på tur oppe nord for Mjåvatn. Etter hvert var det flere fly i området. Da valgte vi å ta ned flagget! Som skoleelev – med lærer Sandkjær – husker jeg vi gikk i 17. mai-tog mot Ruaker, en gang under krigen.

Jeg ble opptatt som speider i 1. Øyestad, og tok de fleste gradene. Det var i begynnelsen bare oss to fra Fevik som var speidere i 1. Øyestad. Jeg ble etter hvert troppsassistent. Det var Knut Krøble som var troppsleder, og jeg husker vi hadde møter hjemme hos ham. Magnus Berg var jo igangsetteren for gruppa. Men det var Krøble som var mest aktiv i Øyestad. Lurer på om Berg var mest aktiv på Hisøya? Så var jeg jo med på mange turer og leirer.

Jeg husker landsleiren i Mandal – Sjøsanden. Vi dro bort med lokalbåtene Mårten og Silius. Jeg husker flere leirer: Risør, Lillesand, Treungen, Bispevegen – Setesdal/Fyresdal. Vi hadde speiderhytte i Sømskilen, og hadde mange turer dit.

Vi diskuterte å starte sjøspeiding, men lot det være. De fleste turene var på land, men vi hadde også turer til sjøs med lånte robåter, skøyter og sjekter. Jeg dro til Oslo for skolegang 1943-45, men kom så tilbake og gikk inn i speideren igjen. I 1950 fikk jeg jobb i Kraftverket i Lillesand, og vi flyttet dit. Jeg var innom noe speiderarbeid i Lillesand, men det ble ikke mye. I 1958 flyttet vi til Fevik igjen og jeg var med i speideren noen år. Sluttet så i løpet av 60-tallet. Mot slutten hadde vi også en rovergruppe. Jeg prøvde å starte noe speiding på Fevik, med de guttene fra 1. Øyestad som bodde her. Men det ble ikke mye av dette.

Mørland var en av lederne her på Fevik. Han var jo også interessert i å få knyttet speiderne til Arbeidskirken. Leif Frivoll (lærer Hisøya?) var også aktiv.

Ledergjerning

Personlig bakgrunn

Verv

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.