Buekorps

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 25. jul. 2022 kl. 21:40 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Konkurranse - Eksempel fra Bergen)
Hopp til:navigasjon, søk

Buekorps

  • Buekorps er kjent i Norge i omkring 150 år. Nå finnes de kun i Bergen.
  • I Wikipedias beskrivelse finner vi innledningsvis: "Buekorps er en organisasjon for og av barn der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene. Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på demokratisk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning."
  • Man kan se likhetstrekk med tidlig speideraktivitet, men buekorpsene skiller seg fra speiding ved at man f.eks. ikke har verdimessig fundament i lov og løfte og at man ikke har det brede treningsprogrammet som speiderbevegelsen har utviklet.
  • I Kristiansand mener vi å se spor av at deltakere i et buekorps senere gikk over i tidlig speiderarbeid. Se Speiding i Kristiansand.
  • I Stavanger ser vi at eksempelvis Arne Godal deltok i buekorps, og ble senere med i det første speiderstyret i NSF.
  • Sondre Ljoså (2007) skriver "Guttekorps, altså buekorps, fantes flere steder i Norge i 1910. I korpsene i Bodø, på Gjøvik og på Skotfoss ble det ifølge Grøttum i Dagbladet 23. april 1910 drevet speideraktivitet. Det kan også ha vært drevet speidertropper i korps i andre byer, bl.a. Bergen og Kristiania."[1]

Til dels var speidergrupper og guttekorps konkurrenter der begge fantes, men f. eks. i Bodø ble de etter hvert kombinert. Det bør videre nevnes at Bergens buekorps er betydelig eldre enn det britiske Boys Brigade (flere av buekorpsene ble startet i 1850-tallet, Boys Brigade1880-tallet), og av en annen karakter. Guttekorps andre steder i landet var ikke så gamle, men hvorvidt de ble drevet etter bergensk eller britisk tradisjon kan ikke denne forfatter svare på. [2]

Hvor har det vært buekorps

Buekorpsmuseet i Bergen er den eneste institusjonen som ivaretar den uvurderlige kulturelle arven etter 170 års unik guttelek. [1]
  • I Bergen har Buekorpsmuseet registrert over 200 korps, og de regner med at det har vært flere. [2]
  • Utenfor Bergen er det registrert over 75 guttekorps i 25 byer og tettsteder. [3]
  • Oversikt over alle disse korpsene ligger på wikipedia [4]
  • I Grimstad er det funnet spor av flere buekorps. Se Buekorps i Grimstad.

Buekorps som blir speidertropper

Enkelte steder har vi eksempler på at buekorps blir speidertropper. Nedenfor tar vi med eksempler på denne endringen forhold omkring dette.

  • I 1911 rapporterer Stavanger Aftenblad fra barnetoget i Stavanger på syttende mai. Referenten skriver bl.a. "Buekorpset savnedes iaar; dets opgave er jo nu overtat af speidergutbevægelsen."[3]
  • I 1918 finner vi en artikkel i Trondhjems Adresseavis med fokus på buekorps-festligheter i Bergen. Men der skriver også fortelleren: "I Trondhjem hadde vi Trondhjems buekorps, det var før speiderbevægelsen kom...".[4]

Konkurranse - Eksempel fra Bergen

Noen steder ble forholdet mellom de etablerte buekorps og den nye speiderbevegelsen komplisert. I historikken til Nordnæs buekorps finner vi denne skildringen: [5]

"Det var ikke alene „Nordnæs", som nu hadde vanskelige aar; det samme var tilfældet med korpsene i Dræggen og paa Nygaard. Aarsakerne var mange.

Først den maate, hvorpaa venner av den nyopdukkede speiderbevægelse grep saken an i Bergen. Den direkte tilslutning til speider-tropperne virket ikke netop generende, undtagen maaske paa Nygaards bataljon; men det var al den uvorne avisskrivning, om de gamle guttekorpser, som vakte ængstelse og utryghet hos disse. Det saa virkelig for alle ut til at man vilde ødelægge guttekorpsene. „Guttekorps eller speiderkorps" var slagordet fra speidervenlig hold og særlig brøt det løs med talrike indsendere i „ Bergens Tidende" (mars 1912). guttekorpsene har spillet sin rolle". „ Hvorfor ikke gaa helt over til speiderprogrammet ?". Men heldigvis fandt selv de ledende inden Norsk speidergutforbund" at disse angrep gik for vidt. Forbundets viceformand, pastor Møller Gasmann i Kristiania kom med et uhildet indlæg, som konkluderte med, at ,,en saa gammel institution (som guttekorpsene i Bergen) maa ikke ødelægges, allermindst utkonkurreres av en organisation, som her i landet er ganske ny og endnu ikke har bevisst sin levedygtighet".

Utklipp og minner

Om speiderlignende arbeid

Les mer om speiderlignende arbeid her.

Eksterne lenker

  • Wikipedia.no om buekorps: [5]

Referanser

<references>

  1. "Alltid beredt til hva?", masteroppgave v Sondre Ljoså 2007 s42
  2. Masteroppgave i historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  3. Stavanger Aftenblad 18/5/1911
  4. Trondhjems Adresseavis 14/5/1918
  5. Nordnæs buekorps og bataljon 1858-1918
  6. Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, UiO, våren 2007.
  7. Dagbladet logo.png Dagbladet, 23. april 1910.