Carl M. Olsen
| Carl M. Olsen | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Bosted: [1] |  Fredrikstad
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| Grupper: | 2. Fredrikstad og 4. Fredrikstad |
| Verv: | troppsfører / avd.styret og kretsstyret |
Innhold
Verv
- Carl M. Olsen ble også kallt for Speider-Olsen.
- Mest sannsynlig er han opprinnelig fra Seiersborg Speiderkorps,
- fra 1912 hetende 2. Fredrikstad med de kjente Henrik Strømholm, Henrik Sørsdal og Finn Hov som gode speidervenner. (Dette forskes det på...)
- Troppsfører i 4. Fredrikstad
Speiderbakgrunn
Han var en av de som var med fra starten på speidingen i Fredrikstad, sannsynligvis tilknyttet Seiersborg Speiderkorps, fra 1912 hetende 2. Fredrikstad. Han ble troppsfører for 4. Fredrikstad i årene 1915-1916.
Ledergjerning
- Troppsfører i 4. Fredrikstad
- Med i avdelingsstyret for Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1918
- Med i kretsstyret for Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1918.
Om Carl M. Olsen
Han var nok mere en friluftslivets og speiderguttenes mann og forbilde, han var vel kan hende for rastløs av seg til å stå fast i ledergjerningen. Speider-Olsen ble han kallt for og det går mange historier om denne mannen.
Ved siden av at han var speider, var han også i mange år en aktiv turner. I noen år var han forturner på Haugetun i Rolvsøy. Han bodde på Lisleby og arbeidet som ekspeditør i Fredrikstad. Etter at Borgelistua ble stående ubebodd fra 1917, benyttet Speider-Olsen den som overnattingssted. Her hadde han en enkel seng, et bord og en stol. Hver helg dro han opp til Borgelistua, som ikke ligger langt unna både Hattehytta og Vesleheim.
I kjelleren på Borgelistua samlet han på huggormer (!), som han mer enn gjerne viste frem, som på bildet.
På mange måter ble han et ideal for mange av speiderne, først og fremst på grunn av de mange spenningsfyllte historiene, men også fordi han var en fremragende akrobat. Han likte å svinge seg rundt greiner i trærne og klatre opp i bratte fjellvegger.
Det fortelles at ett av hans glansnummer, var å bli trukket etter håret til toppen av flaggstanga utenfor Borgelistua.
Like etter krigen forsvant han sporløst.
Rolvsøyspeiderne bruker området rundt der Borgelistua lå, mye som turmål, den dag i dag.
Steinen med inskripsjonen
Slik kan du finne steinen med Carl M. Olsen-inskripsjonen:
- Steinen til Speider-Olsen er litt unøyaktig i forhold selve Hattehøla. Steinen er ca 2 m . høy og ligger i tett planteskog. Ruinene etter Krapras er også vanskelig å finne etter den siste hugsten på stedet. Borglibrønnen som ligger i dagens veikant er så å si usynlig. Og når det gjelder selve bygdeborgen så har den alltid fremstått som en vanlig fjelltopp for meg. Historielaget har laget en ”sti” i området med oppslagstavler. Men som sagt, har mange av de historiske punktene mer eller mindre blitt usynlige av tidens tann. Våre ”hemmelige” huler i området derimot, holder seg like godt! Jeg er jo oppvokst i området og Hattehølene fremstod som et spennende sted for oss guttunger langt inne i skogen. Men vi var langt unna de spenstige aktivitetene til Speider-Olsen. Hattehølene er fortsatt et spennende område, men ikke lenger langt inne i skogen. At ”pumpebekken” ble lagt i rør gjorde også området mindre sjarmerende. Her var det muligheter for ”elveaktiviteter” og fiske. På stedet er en gangske høy fjellvegg som er fin å rappellere ned fra.
- Skrevet av Lasse Kristiansen, Rolvsøyspeiderne, 2011
Hederstegn og utmerkelser
En av speiderguttene hogde inn navnet hans, Carl M. Olsen, på en stor sten i området der.
Utklipp og minner
- widths="240px"
1918: Kretsmøte i Smaalenene krets på Hattehytta med blant annet i bakre rekke fra venstre nr. 5 Carl M. Olsen, nr. 7 Henrik Strømholm og nr. 9 Finn Hov. I midterste rekke nr. 2 fra høyre Jens Einar Hauglin og foran lengst til høyre (med lue) er Halden-mannen Rolf Anker Lie, foto fra Fredrikstad krets (NSF)s arkiv.
Kartskisse over Borgåsen, Fredrikstad. Roverlaget skriver at i 20 cm nysnø gikk de i Fredrikstadmarka til de fire bygdeborgene "Hatteborgen", "Bjørnerødborgen", "Evenrødborgen" og "Borgåsen", det anmerkes til skissen at høydekurvene gir uttrykk hvor det er brattest og ikke eksakt høyde, rovertur 4. Fredrikstad, 1969
Kartskisse over Borgåsen, Fredrikstadmarka, Svein Skahjem, 1983
Borgelistua, nå plassert på tunet til gården Vestre Glemmen. Speidere i fra Rolvsøy og Glemmen brukte stua en tid på 1920-tallet, før den ble flyttet.
Carl M. Olsen, her med huggorm, 1935
Om 4. Fredrikstad
Kretsbannerkonkurranser – Speideravisa "Varden" – Litteratur – Varden-ordenen – Fotoalbum – Merker og bannere Følg sporene til 4. Fredrikstad, se: Fredrikstad 2 - fusjonert i 1991 og 5. Fredrikstad - samarbeidsgruppe fra 2013–2020 |
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- Vet du mer om "Carl M. Olsen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
