Forskjell mellom versjoner av «Caroline Schmettau Trampe Michelet»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Utenom speidingen)
(Utklipp og minner)
 
Linje 109: Linje 109:
  
 
Fil:1922 WAGGGS konferansedeltakere.JPG|'''[[1922]]''': De delegerte til [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen]] i Cambridge i [[1922]], den første konferansen hvor også [[Norsk Speiderpikeforbund]] var representert. [[Lady Baden-Powell]] sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. [[Brit Taraldset]] (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom [[Danmark]]s og [[Sverige]]s utsendinger. Frk. [[Liska Michelet]] sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. [[Ingeborg Rieber-Mohn]] fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk [[Anna Konow]] fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter [[Juliette Low,]] landssjef for speiderpikene i [[USA|U.S.A.]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref>  
 
Fil:1922 WAGGGS konferansedeltakere.JPG|'''[[1922]]''': De delegerte til [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen]] i Cambridge i [[1922]], den første konferansen hvor også [[Norsk Speiderpikeforbund]] var representert. [[Lady Baden-Powell]] sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. [[Brit Taraldset]] (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom [[Danmark]]s og [[Sverige]]s utsendinger. Frk. [[Liska Michelet]] sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. [[Ingeborg Rieber-Mohn]] fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk [[Anna Konow]] fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter [[Juliette Low,]] landssjef for speiderpikene i [[USA|U.S.A.]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref>  
 +
 +
Fil:Gravsted Liska.jpg|Gravstedet til Liska er dekortert med speiderliljer. Her ser vi [[Arne Skarsem]] som forteller om Liska ved hennes gravsted i forbindeles med [[Kretsleir Stykket 2019 Trøndelag krets (NSF)|kretsleiren til Trøndelag krets i 2019]]
  
 
</gallery>
 
</gallery>

Nåværende revisjon fra 21. jul. 2019 kl. 17:08

Caroline Schmettau Trampe Michelet
Personalia
Michelet, Liska - fra Turistlandet Norge v F Scarlett 1922.jpg
Født: 24. september 1868
Bosted: Trondheim
Speiderbakgrunn
Ofte omtalt som Liska Michelet. Liska Michelet omtales som en person som var aktiv i Røde kors og som bidro til at speiderbevegelsen og Røde kors inngikk et nærmere samarbeid.
Les mer om speidingen i Trondheim kommune Trondheim kommunevåpen.png

Om Caroline Schmettau Trampe Michelet

Om Caroline Schmettau Trampe Michelet i boken "Slegten Michelet : genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter"[2]
Caroline Waldemare Schmettau Trampe (Liska) Michelet, født 24.aug. 1868 i Domkirkens sogn i Trondhjem. Efter middelskoleexamen med udmerkelse i 1885 gjennemgik frøken Liska Michelet det første kursus i frihaands- og projektionstegning, som Staten lod afholde i Christiania til uddannelse af lærere og lærerinder. Hun tog her examen med udmerkelse i 1887 og underviste derefter i et par aar ved frøken Storms pigeskole i Trondhjem. Efter nogen tids afbrydelse ved sygdom i hjemmet vikarierte hun ved forkjellige døveskoler i Trondhjem og har fra 1. januar 1902 været kontorfunktionær ved byens elektricitetsverk. Ved siden af denne stilling har frøken Michelet viet det sociale arbeide meget af sin tid og sin interesse. Fra 1911 har hun saaledes været sekretær og kasserer for Trondhjems kreds af "Røde Kors" og tillige Christiania Samaritanforenings Trondhjems sekretær. Som organistaor for speidergutterne har hun nedlagt et fortjenstfuldt arbeide, deltog i 1917 i de norske Lappers landsmøde og var en af værtinderne ved den herunder afholdte fest; for sin interesse for Lappesagen er hun tildelt hæderstegnet "rennaalen"; en sølvnaa i form af en ren. Forøvrig har frøken Michelet gjennem mange aar skrevet artikler til landets aviser, specielt til "Dagsposten" i Trondhjem og tillige levert oversættelser til dagspressen.

Speiderbakgrunn

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Caroline Schmettau Trampe Michelet under kapittelet om forbundets landssjefer:
Nspf 25aar 2.jpg
I Trondheim hadde de også en ivrig forkjemper for speiderarbeidet blant piker. Det var Liska Michelet. Til tross for at hun tilhørte "den gamle skole", den som hevder at damer skulle være damer og ikke oppføre seg som gutter, var hun fremsynt nok til å forstå at i speidersaken hadde piker den chansen de trengte for å kunne utvikle seg praktisk, fysisk, religiøst og moralsk og likevel beholde sin kvinnelighet, ja til og med utvikle sine kvinnelige egenskaper bedre enn noen sinne tidlighere. Hun talte speiderpikenes sak både blant foreldre og utad blant publikum, og hun vant terreng. Hennes iver var utrettelig. Hun fikk da også titelen Æressjef, og beholdt den så lenge hun levde. Speiderpikene i Trondhjem har hedret hennes minne ved å bekoste en minneplate på hennes grav på Domkirkegården. [1] [2]

Ledergjerning

I "Turistlandet Norge" (1922) heter det: Frøken Michelet har ogsaa gjort en betydelig Indsats i Speiderbevægelsen, idet hun har sat den i Forbindelse med Røde Kors og oprettet Samaritankurser."

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Caroline Schmettau Trampe Michelet:
Nspf 25aar 2.jpg
(...) Frk. Liska Michelet reiste i 1922 sammen med daværende kretssjef i Trondheim krets til England, og Norsk Speiderpike-Forbund ble der innmeldt i Verdensforbundet. (...)
I ett annet kapittel kan vi lese:
(...) Høsten 1922 ble Norsk Speiderpikeforbund invitert av denne komiteen til å delta i verdenskonferansen i Cambridge i 1922. Det var Brit Taraldset, to ledere fra Bergen, 1 fra Trondheim og frk. Liska Michelet som drog til Cambridge i dette viktige ærend. På fotoet i samme bok er disse: frk. Liska Michelet, Else Christie Kielland, Brit Taraldset, frk. Ingeborg Rieber-Mohn og frk. Anna Konow (...) [1] [2]

Utenom speidingen

Lærer og kunstner

I 1887 to Liska en for lærere i "frihaands- og projektionstegning" i Oslo. Etter dette underviste hun på Thora Storm i Trondheim.

Aktiv på ski

Omtalt i "Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012"
Et annet tidlig kvinnelig turnavn var Liska Michelet. Hun skal ha vært første dame på toppen av Gråkallen vinters tid. Etter den dryge turen, en søndag i januar, kom hun hjem til Elgeseter med stivspekt skjørt. Inne på det varme kjøkkenet steg hun ut av det fotside skjørtet og lot det stå på gulvet, fortsatt stivt av snø og is, til beskuelse for folket på gården. Det var nok et uvant syn og en uvanlig tur den gangen.

Juletreets mor (i Trondheim)

I artikkel "En strålende tradisjon" på Adressavisen fra 22.11.2016 [3] kan vi lese om Caroline Schmettau Trampe Michelet, juletreets mor:[3]
Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Treet strålte i sin fulle glans og trakk folk fra alle kanter, skrev Adresseavisen da juletreet på Trondhjems store torg ble tent i 1921.
En fast tradisjon var innledet både på Torvet og i avisens spalter, der en omtale av juletretenningen har vært et fast innslag i alle år siden denne begivenheten for 95 år siden. Det var to «småpiker» som hadde fått det ærefulle oppdraget å tenne lysene på treet, «og de glade ansigter gav tydelig uttryk for deres følelser ved at være betrod det høitidelige hverv,» het det i avisen. En stor folkemengde var til stede ved tenningen, og avisen anslo tilskuerne til «flere tusen» da Bispehaugens guttemusikkorps spilte julesanger fra klokken syv samme kveld.
En god idé
Det var det første store juletreet som var reist på Torvet, men likevel ikke det aller første. Sist i november året før hadde frøken Liska Michelet lagt frem et forslag for formannskapet om å sette opp et «byens juletræ», slik det allerede ble gjort i Kristiania og andre byer. Formannskapet besluttet raskt, enstemmig, «at bemyndige magistraten til at foreta det nødvendige til tankens realisation».
Et juletre kom da også opp på Torvet like før jul i 1920. Ifølge Adresseavisen hadde det «været en god idé som har vakt glæde hos de mange». Tenningen av de elektriske lyspærene foregikk to dager før julaften, og barn «i store flokker» hadde samlet seg rundt treet. En av de voksne som var til stede spurte noen av barna om de ville synge en julesang. «Det passet jo udmerket ved den sjeldne anledning, og barna var straks villige til det», sto det å lese i avisen dagen etter. Raskt ble det dannet en ring rundt treet, og med «klare stemmer og tindrende øine» sang de «Her kommer dine arme smaa». Det kom flere folk til, og sangen fortsatte, «hele rækken av julesange ut».
Større tre, flere lys
Etter denne improviserte juletregangen i 1920, ble det lagt opp til et større og mer offisielt program året etter. Kommunen sørget for et mye større tre med langt flere lyspærer og tenning av lysene noen dager tidligere enn året før. Julenissen var også trukket inn i arrangementet. Han satt ved treet på en furukubbe, antrukket i grå vadmelsklær og «forøvrig utstyrt med alle nødvendige attributer,» som det het i avisens omtale. På fanget satt nissen med et grøtfat skåret av «valbirkrot». I dette fatet kunne folk legge penger, som gjennom et hull i bunnen gled ned i en bøsse, og som deretter skulle «skaffe de fattige en glæde til jul». Nissen var laget av salmaker Domaas og hans unge assistent Erikson, og avisen mente at de fortjente all mulig honnør for sitt verk.
Juletreets mor
Glemt var heller ikke Liska Michelet, som ble like mye regnet som «mor» for juletreet på Torvet, som hun var kjent som «Speidermor» for byens pikespeidere. Ideen til det offentlige juletreet hadde hun fått fra hovedstaden, men som friluftsmenneske – og ansatt i Elektrisitetsverket – var det heller ikke unaturlig at det nettopp var hun som kom med ideen om dette lysende grantreet som midtpunkt for julefeiringen i Trondheim.
Liska Michelet var til stede hver gang treet ble tent i årene frem til hun døde, 69 år gammel i 1937. Ved det tiende arrangementet i 1929 ble hun hedret av kommunen for den tradisjonen hun hadde fått i gang. Da var juletreet blitt en «institusjon» og et to meter dypt hull var permanent anordnet, med nedgravde kabler og avløp «for smuss omkring treet». Fast tradisjon var det også at Liska Michelet etter tenningen holdt tale for Frelsesarmeens ansatte på Hotel Phoenix. Hun viste på ulike måter omsorg for de fattige og sto i spissen for prosjekter som Fjellseter kapell og et Kvinnenes hus i Trondheim. Bare to dager før sin død leverte hun sin siste artikkel til Adresseavisen om «boliger for selvforsørgende og ensligstillede damer» i Trondheim.
Hele byen var med
Juletretenningen på Torvet ble raskt noe «hele byen» ville være med på. I 1922 ble det meldt at hele «torvet var pakkende fuldt av folk» til tross for gråvær og regn. Barna kunne glede seg over at julenissen bød på en liten overraskelse, et ekorn «som nu sitter paa skulderen hans, gnavende paa en lækker liten nøtt». Nissen var for øvrig blitt «noe træt og sliten» siden i fjor og hadde sendt sin bror i stedet. Det gjorde samme nytten, og tradisjonen ble ført videre. Til den hørte også gangen og sangen rundt det store treet, fra julaften og videre gjennom julen, da lysene ble tent klokken seks hver kveld.
Gjennom 1920- og 30-årene ble juletreet på Torvet tent midt i desember, mens begivenheten etter krigen ble flyttet frem til 2. søndag i advent og fra 1960 til 1. søndag i advent.

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser