Forskjell mellom versjoner av «Caroline Schmettau Trampe Michelet»
(→Speiderbakgrunn) |
|||
Linje 6: | Linje 6: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
− | | født = 1868 | + | | født = 24. September 1868 |
| død = | | død = | ||
| bosted = [[Trondheim]] | | bosted = [[Trondheim]] | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
|- style="font-style: italic; color: green;" | |- style="font-style: italic; color: green;" | ||
| | | | ||
− | :'''I [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], kan vi lese om {{PAGENAME}} under kapittelet om forbundets landssjefer:''' | + | :'''I [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], kan vi lese om {{PAGENAME}} under kapittelet om forbundets landssjefer:''' |
[[Fil:Nspf 25aar 2.jpg|right|30px]] | [[Fil:Nspf 25aar 2.jpg|right|30px]] | ||
:I Trondheim hadde de også en ivrig forkjemper for speiderarbeidet blant piker. Det var [[Liska Michelet]]. Til tross for at hun tilhørte "den gamle skole", den som hevder at damer skulle være damer og ikke oppføre seg som gutter, var hun fremsynt nok til å forstå at i speidersaken hadde piker den chansen de trengte for å kunne utvikle seg praktisk, fysisk, religiøst og moralsk og likevel beholde sin kvinnelighet, ja til og med utvikle sine kvinnelige egenskaper bedre enn noen sinne tidlighere. Hun talte speiderpikenes sak både blant foreldre og utad blant publikum, og hun vant terreng. Hennes iver var utrettelig. Hun fikk da også titelen Æressjef, og beholdt den så lenge hun levde. Speiderpikene i Trondhjem har hedret hennes minne ved å bekoste en minneplate på hennes grav på Domkirkegården. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> <ref name="Speidermuseet på Laksevåg">Stoffet er skannet fra [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]] og finnes hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref> | :I Trondheim hadde de også en ivrig forkjemper for speiderarbeidet blant piker. Det var [[Liska Michelet]]. Til tross for at hun tilhørte "den gamle skole", den som hevder at damer skulle være damer og ikke oppføre seg som gutter, var hun fremsynt nok til å forstå at i speidersaken hadde piker den chansen de trengte for å kunne utvikle seg praktisk, fysisk, religiøst og moralsk og likevel beholde sin kvinnelighet, ja til og med utvikle sine kvinnelige egenskaper bedre enn noen sinne tidlighere. Hun talte speiderpikenes sak både blant foreldre og utad blant publikum, og hun vant terreng. Hennes iver var utrettelig. Hun fikk da også titelen Æressjef, og beholdt den så lenge hun levde. Speiderpikene i Trondhjem har hedret hennes minne ved å bekoste en minneplate på hennes grav på Domkirkegården. <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> <ref name="Speidermuseet på Laksevåg">Stoffet er skannet fra [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]] og finnes hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref> | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
* Delegat til [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen]] i Cambridge i [[1922]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> | * Delegat til [[2. verdenskonferanse i WAGGGS|verdenskonferansen]] i Cambridge i [[1922]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946">[[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], [[Norsk Speiderpikeforbund]].</ref> | ||
+ | |||
+ | == Utenom speidingen == | ||
+ | |||
+ | ===Juletreets mor (i Trondheim)=== | ||
+ | |||
+ | {| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
+ | |- style="font-style: italic; color: green;" | ||
+ | | | ||
+ | :'''I en artikkel på Adressavisen fra 22.11.2016[https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2016/11/22/En-str%C3%A5lende-tradisjon-13819059.ece] kan vi lese om {{PAGENAME}}, juletreets mor:''' | ||
+ | [[Fil:Juletre_Trondheim.jpg|right|100px]] | ||
+ | :Glemt var heller ikke Liska Michelet, som ble like mye regnet som «mor» for juletreet på Torvet, som hun var kjent som «Speidermor» for byens pikespeidere. Ideen til det offentlige juletreet hadde hun fått fra hovedstaden, men som friluftsmenneske – og ansatt i Elektrisitetsverket – var det heller ikke unaturlig at det nettopp var hun som kom med ideen om dette lysende grantreet som midtpunkt for julefeiringen i Trondheim. | ||
+ | |||
+ | :Liska Michelet var til stede hver gang treet ble tent i årene frem til hun døde, 69 år gammel i 1937. Ved det tiende arrangementet i 1929 ble hun hedret av kommunen for den tradisjonen hun hadde fått i gang. Da var juletreet blitt en «institusjon» og et to meter dypt hull var permanent anordnet, med nedgravde kabler og avløp «for smuss omkring treet». Fast tradisjon var det også at Liska Michelet etter tenningen holdt tale for Frelsesarmeens ansatte på Hotel Phoenix. Hun viste på ulike måter omsorg for de fattige og sto i spissen for prosjekter som Fjellseter kapell og et Kvinnenes hus i Trondheim. Bare to dager før sin død leverte hun sin siste artikkel til Adresseavisen om «boliger for selvforsørgende og ensligstillede damer» i Trondheim. <ref>Adressavisen 22.11.2016 [https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2016/11/22/En-str%C3%A5lende-tradisjon-13819059.ece]</ref> | ||
+ | |} | ||
== Hederstegn og utmerkelser == | == Hederstegn og utmerkelser == |
Revisjonen fra 17. jul. 2019 kl. 22:02
Caroline Schmettau Trampe Michelet | |
---|---|
Personalia | |
Født: | 24. September 1868 |
Bosted: [1] | Trondheim |
Speiderbakgrunn |
- Ofte omtalt som Liska Michelet. Liska Michelet omtales som en person som var aktiv i Røde kors og som bidro til at speiderbevegelsen og Røde kors inngikk et nærmere samarbeid.
|
Innhold
Speiderbakgrunn
|
Ledergjerning
I "Turistlandet Norge" (1922) heter det: Frøken Michelet har ogsaa gjort en betydelig Indsats i Speiderbevægelsen, idet hun har sat den i Forbindelse med Røde Kors og oprettet Samaritankurser."
|
- Delegat til verdenskonferansen i Cambridge i 1922 [2]
Utenom speidingen
Juletreets mor (i Trondheim)
|
Hederstegn og utmerkelser
Utklipp og minner
1922: De delegerte til verdenskonferansen i Cambridge i 1922, den første konferansen hvor også Norsk Speiderpikeforbund var representert. Lady Baden-Powell sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. Brit Taraldset (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom Danmarks og Sveriges utsendinger. Frk. Liska Michelet sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. Ingeborg Rieber-Mohn fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk Anna Konow fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter Juliette Low, landssjef for speiderpikene i U.S.A. [2]
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ 3,0 3,1 Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Adressavisen 22.11.2016 [1]
- Vet du mer om "Caroline Schmettau Trampe Michelet"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!