Forskjell mellom versjoner av «Caroline Schmettau Trampe Michelet»
(→1937: Minneord i Totens Blad) |
(→1937: Minneord i Totens Blad) |
||
Linje 179: | Linje 179: | ||
Allerede i "[[Speiderpiken]]"s første numre i 1926 lærer vi Liska Michelets noble tanker å kjenne. Hun har i årenes løp skrevet oss mangen god "bit", vist oss hvad det betyr for oss selv å ''være glad, har arbeidsglede - gjøre godt for andre - og vise takknemlighet mot andre.'' | Allerede i "[[Speiderpiken]]"s første numre i 1926 lærer vi Liska Michelets noble tanker å kjenne. Hun har i årenes løp skrevet oss mangen god "bit", vist oss hvad det betyr for oss selv å ''være glad, har arbeidsglede - gjøre godt for andre - og vise takknemlighet mot andre.'' | ||
+ | Hun var selv i all sin ferd en ekte speiderpike - trofast, vennlig, sann og ren - og ''hjelpsom'' mot mennesker, dyr og planter. | ||
+ | Hun var beredt - alltid beredt! | ||
+ | |||
+ | Takk for alt hvad du oss gav | ||
+ | av tanker, ord og hjertelag, | ||
+ | av omsorg, hjelp og gode verning, | ||
+ | den spirer nok din store gjerning! | ||
+ | Så signe Gud din gode sjel - | ||
+ | du satte oss en milepel! | ||
+ | |||
+ | --- | ||
+ | |||
+ | Under enestående stor deltagelse blev Liska Michelet bisatt til og begravet fra Trondheims Domkirke. | ||
+ | |||
+ | Kisten stod i høikoret i et tusenfoldig flor av blomster - omringet av en æresvakt av speiderpiker og gutter, med norske flagg og banner. Ikke en plass var tom i kirken. Den var fylt av Liska Michelets mange venner, pårørende og | ||
</blockquote> | </blockquote> |
Revisjonen fra 2. okt. 2021 kl. 23:19
Caroline Waldemare "Liska" Schmettau Trampe Michelet | |
---|---|
Personalia | |
Født: | 24. august 1868 |
Bortgang: | 17. februar 1937 (68 år) |
Bosted: [1] | Trondheim |
Speiderbakgrunn |
- Ofte omtalt som Liska Michelet. Liska Michelet omtales som en person som var aktiv i Røde Kors
og som bidro til at speiderbevegelsen og Røde Kors inngikk et nærmere samarbeid.
Innhold
Speiderbakgrunn
|
Verv og ledergjerning
- 1917: Arrangerte den første St. Georgsgudstjenesten i Trondheim i 1917. [4]
- 1918: Var en nøkkelperson i stiftelsen av Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1918. [4]
- 1921: Var en nøkkelperson i stiftelsen av Trondheim krets (NSPF) i 1921. [4]
- 1921: Var med på stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund i 1921. [4]
- 1922: Var delegat på verdenskonferansen i Cambridge [2]
- 1926: Deltok på den første skandinaviske speiderpikeleir som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark [5]
- 1927: Var med i ordenskomitéen i Norsk Speiderpikeforbund for å utarbeide retningslinjer for Hederstegn i Norsk Speiderpikeforbund fra 1927–1928/1929, hvor det første hederstegnet ble delt ut i 1929. [6]
- 1929: Deltok på landsleiren på Steinkjersannan [5]
- 1933: Deltok på paraden i Oslo i forbindelse med Lord og Lady Baden-Powell besøkte Oslo [5]
I "Turistlandet Norge" (1922) heter det: Frøken Michelet har ogsaa gjort en betydelig Indsats i Speiderbevægelsen, idet hun har sat den i Forbindelse med Røde Kors og oprettet Samaritankurser."
|
Utenom speidingen
|
Lærer og kunstner
I 1887 tok Liska et kurs for lærere i "frihaands- og projektionstegning" i Oslo. Etter dette underviste hun på Thora Storm i Trondheim.
Aktiv på ski
|
Juletreets mor (i Trondheim)
|
Hederstegn og utmerkelser
- "Rennålen", tildelt i 1917 på Norske Lappers Landsmøte
- Utnevnt til Æressjef i Trondheim krets (Norsk Speiderpikeforbund)
- Ble tildelt Det Danske pikespeiderkorps største utmerkelsestegn for utenforstående, Den røde lilje på det Første Nordiske Førerstevne i 1927.[9]
- Ble tildelt De svenske speiderpikers ærestegn på det Første Nordiske Førerstevne i 1927.[10]
- Førermedaljen tildelt i 1929[11]
- Ble i 1935 tildelt diplom for sin innsats ved oppstarten av bladet Speiderpiken [12], [13]
- Æresmedlem i Norsk Speiderpikeforbund [14]
Æressjef i Trondheim krets
Tildelt diplom for sin innsats ved oppstarten av bladet Speiderpiken
Æresmedlem i Norsk Speiderpikeforbund
Utklipp og minner
1918: Caroline Schmettau Trampe Michelet overleverte liljebanneret til Trondhjem krets (Norsk Speidergutt-Forbund) på St. Georgsdagen på Ilevolden i 1918. Fra Trondhjems Adresseavis 24. april 1918 [15]
1922: De delegerte til verdenskonferansen i Cambridge i 1922, den første konferansen hvor også Norsk Speiderpikeforbund var representert. Lady Baden-Powell sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. Brit Taraldset (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom Danmarks og Sveriges utsendinger. Frk. Liska Michelet sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. Ingeborg Rieber-Mohn fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk Anna Konow fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter Juliette Low, landssjef for speiderpikene i U.S.A. [2]
1926: Caroline Schmettau Trampe Michelet på den første skandinaviske speiderpikeleir som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark [5]
1927: Bildet viser Lord og Lady Baden-Powell og Liska Michelet. Dagsposten skriver 22. juli 1927: Verdensspeiderchefernes besøk i Trondheim. De overrækkes blomster og hyldes af speiderne. I artikkelen går det fram at "Den yngste speiderpike - en spurveunge - overrakte like før togets avgang lady Baden-Powel en pragtfuld blomsterbuket av rævebjelde, ridderspore, duftende pæoner i hvit og rødt samt hvite keiserkroner." foto fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund. [16] [17]
1930: I dette utdraget av speiderpikehistorien for Trondheim fortelles det at Caroline Schmettau Trampe Michelet fikk tanken om å danne Norsk Speiderpikeforbund i 1921 og at hun kontaktet speidere i Bergen om å samle de norske troppene i ett forbund. (Dagsposten 7/11 1930)
1932: I 1932 fører Liska Michelets uttalelser om militært forsvar til debatt om speideres forhold til krig og fred. (Fra arbeiderpartiavisa Tidens Krav i Kristiansund, 5/2 1932)
1938: Caroline Schmettau Trampe Michelet
Fra Adresseavisen 17. februar 1938 [18]2019: Gravstedet til Caroline Schmettau Trampe Michelet er dekortert med speiderliljer. Her ser vi Arne Skarsem som forteller om Liska ved hennes gravsted i forbindeles med kretsleiren til Trøndelag krets i 2019
Annen omtale
1937: Minneord i Totens Blad
Signaturen Assa skrev dette minneordet over Liska Michelet i Totens Blad[19]:
"Vi senker våre faner
Som et lys blåst ut er Liska Michelet - vårt forbunds eldste æredsmedlem - gått bort. En stor sjel er hentet hjem.
Helt fra hun i november 1917 begynte å ta del i vårt arbeide, har hun gitt oss uendelig meget av sig selv, sine evner og sin tid. Speiderbevegelsen hadde fra første stund den største plass hos henne blandt hennes mange sociale interesser. Hun blev da også en banebryter for oss. Hun forstod fullt ut speiderbevegelsens betydning og tok energisk fatt for å hjelpe den frem.
Sommeren 1922 reiste hun, sammen med Fredrikke Wold (daværende kretssjef i Trøndelag), den lange veien til England for å melde vårt unge forbund inn i det internasjonale speiderpikeforbund.
Hun sørget for at mange av våre speiderpiker fikk komme sig ut til leirer i fremmede land, og hjalp selv til å skaffe midlene dertil.
I Trondheims krets, hvor hun har nedlagt sitt største arbeide - "Speidermor" som hun var både for gutter og piker -, her stod hun alltid beredt med råd og dåd, alltid på pletten når man trengte henne, opofrende, glad og hjelpsom, alltid like strålende hvad enten det gjaldt å representere den gangen verdenschefene kom overraskende på gjennemreise om sommeren - eller det var en enkel speiderfest eller et lite troppsjubileum som skulde ha honnør. Alltid var hun der "Speidermor".
Hun voktet sine små med et årvåkent øie og et varmt bankende hjerte.
Allerede i "Speiderpiken"s første numre i 1926 lærer vi Liska Michelets noble tanker å kjenne. Hun har i årenes løp skrevet oss mangen god "bit", vist oss hvad det betyr for oss selv å være glad, har arbeidsglede - gjøre godt for andre - og vise takknemlighet mot andre.
Hun var selv i all sin ferd en ekte speiderpike - trofast, vennlig, sann og ren - og hjelpsom mot mennesker, dyr og planter.
Hun var beredt - alltid beredt!
Takk for alt hvad du oss gav av tanker, ord og hjertelag, av omsorg, hjelp og gode verning, den spirer nok din store gjerning! Så signe Gud din gode sjel - du satte oss en milepel!
---
Under enestående stor deltagelse blev Liska Michelet bisatt til og begravet fra Trondheims Domkirke.
Kisten stod i høikoret i et tusenfoldig flor av blomster - omringet av en æresvakt av speiderpiker og gutter, med norske flagg og banner. Ikke en plass var tom i kirken. Den var fylt av Liska Michelets mange venner, pårørende og
1937: Minneord i Krigsropet
I Frelsesarmeens hovedorgan, Krigsropet, stod følgende minneord ved hennes død i 1937[20]:
"Frk. Liska Michelet gått hjem til Gud.
Med frk. Liska Michelets bortgang har Frelsesarmeen mistet en av sine varmeste og mest forståelsesfulle venner i Trondheim. Med sin dype kristelige karakter og sitt menneskekjærlige sinnelag har hun øvd en stor og velsignelsesrik innflydelse innen alle samfundskretser. Hennes motto syntes å ha vært: «Bli hverandre intet skyldig, uten det å elske hverandre.» og efter dette innrettet hun sitt liv og virke. Det var frk. Liska Michelet som innførte speiderbevegelsen i Trondheim, og hun bar med rette hederstittelen «speidermor» både blandt gutter og piker. Forøvrig var hun en drivende kraft i forskjellige foretagende av religiøs, humanitær og kulturell art.
Det var hun som gjorde «julenissen» og «juletreet» i Trondheim til de betydelige innsamlinger til fordel for trengende, som de er blitt og den tillit hun viste Frelsesarmeen ved å overlate utdelingen av disse midler til slumsøstrene, vurderer vi meget høit.
Begravelsen fant sted fra Trondheims domkirke under enestående deltagelse, — ikke en plass i det store gudshus var ubesatt. Sogneprest Blaker holdt en vakker og gripende minnetale, og der blev nedlagt kranser fra en rekke personer og organisasjoner. Lederen for Armeens korps i Trondheim, adjutant Bye, nedla en krans på Frelsesarmeens vegne og frembar også en takk på vegne av alle de fattige og lidende som den hjemgangne var blitt til hjelp og velsignelse for."
1937: Minneord i Urd
I magasinet Urd skrev Aslaug Andersen dette minneordet ved Liska Michelets død<red>Urd 1937 vol 41 nr 11</ref>:
"Liska Michelet
Som et lys blåst ut — er Liska Michelet gått bort!
Liska Michelet, eller som hun egentlig het: Karoline Waldemare Schmettow Michelet, var datter av forlengst avdøde oberst Michelet i Trondheim. Hun blev født 24. august 1868 på Elgesæter gård i Trondheim: Hun var eneste datter i familien, og vilde i sin ungdom svært gjerne bli Røde Kors søster. Hun søkte også to ganger for om mulig å bli optatt ved Røde Kors i Stockholm; men hennes mor likte ikke denne tanken, og hun lovet å slå den fra sig. Så blev hun istedet hjemme, og begynte som sekretær i byens Røde Kors, hvor hun arbeidet i flere år og nedla et stort arbeide. Hele sitt lange liv var hun med i Røde Kors' arbeide. — Så blev hun senere assistent ved bokholderikontoret på Trondheim Elektrisitetsverk, hvor hun arbeidet til hun for et par år siden gikk av med pensjon.
Hun var sig tidlig bevisst å være yrkeskvinne, og tok ivrig del i arbeidet innen byens kvinneklubber, bl. a. var det henne som først slo til lyd for oprettelsen av et kvinnenes hus i Trondheim — en sak som lå henne så varmt på hjertet at hun nu efter sin død har testamentert en del penger til grunnfond for dette vordendehus.
Som en kuriositet kan nevnes at hun var en av de første damer i byen som dristet sig til å gå på ski - og sogar i sin brors bukser!
Best kjent er dog Liska Michelet blitt gjennem sitt omfattende sociale arbeide. Da det blev tale om å få et kapell i Bymarka, blev hun straks interessert, og hun tok ivrig del i arbeide for denne opgaven. Hun var å se næsten hver søndag i Fjellsæter kapell, efterat det blev ferdig, og hun følte sig som en av dets ivaretagere.
Hun var det som skaffet byen sitt juletre, og som hvert år sammen med Frelsesarmeen har ordnet med innsamlingen ved julenissen på torvet; og årlig blev det skaffet mangen en frossen og sulten stakkar varme i stuen og klær på kroppen, foruten penger og mat.
Hun deltok også i N. K. F. V. (lottene); men den største plassen hos henne hadde dog speiderbevegelsen. Hun var da også en banebryter for denne. I 1922 reiste hun sammen med daværende kretschef i Trøndelag, frøken Fredrikke Wold, til England og meldte Norsk Speiderpikeforbund inn i det internasjonale verdensforbund. — Hun har i årenes løp på mange måter - - i ord og gjerning — vært Norsk Speiderpikeforbund til hjelp og støtte, og derfor var hun også forbundets eldste æresmedlem. Men den vesentligste støtte ydet hun dog Trondheim bys speidere — gutter og piker — og av dem fikk hun til takk navnet: «Speidermor». Hun likte å bli kalt «Speidermor», og hun var det fullt ut: Alltid parat til å hjelpe, alltid opofrende, alltid på pletten — en ekte speider, om hvem man med rette kan si: «Hun var beredt!»
Det er virkelig noe i det som speiderguttenes avdelingsfører i Trondheim, forfatteren Emil Herje, sa da han nedla sin krans fra byens speidergutter ved hennes båre: «Hun som gav oss et ideal, vil nu selv bli et ideal for oss — en miniature av St. Georg, en appel.» Det er også noe i det en speider skrev i dagspressen, at Speidermors bortgang best tolkes i disse linjer av en sang:
<poem> «Sprede glede som korn i mulde — bringe solskinn i vinterkulde, gå med sang gjennem arbeidsdage, alltid verne de små og svake, tjene andre, og som det første: leve helt for det aller største! </poem>
Aslaug Andersen"
Ukens artikkel
Hun er presentert slik i ukens artikkel, uke 39, 2021 i Speiderhistorisk leksikon:
Uke 39, 2021
Caroline "Liska" Schmettau Trampe Michelet var en foregangskvinne for speidingen i Trondheim.
Hennes mangfoldige liv fra 1868 til 1937 viste seg i engasjement for Trondheims barn og unge gjennom speidingen og Røde Kors. Hun stod blant annet bak juletretradisjonen på Trondheims store torg fra 1920, engasjert i stiftelsen av guttekretsen Trondhjem krets, en av delegatene fra Norsk Speiderpikeforbund til verdenskonferanse i WAGGGS, var et dyktig friluftsmenneske og en habil tegnelærer. Det blir lagt blomster ved hennes gravsted av speiderne også i vår tid.
Har du noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [5]
Les mer om Caroline "Liska" Schmettau Trampe Michelet ,
Vis · På forsiden fra 27. september 2021 til 3. oktober 2021
Eksterne lenker
- Om Caroline Schmettau Trampe Michelet på nettstedet strindahistorielag.no/wiki
- Om Fjellseters kapell historie på nettstedet www.fjellseterkapellet.no
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ 3,0 3,1 Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Kretsnytt nr. 3, avis for Trondheim krets (NSPF) og Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Fra arkivet til Trøndelag krets (NSF)
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 På skogsti 1925-1950 av Hans Berg
- ↑ Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: Dagfrid Anderssen
- ↑ Adressavisen 2016 [1]
- ↑ Adresseavisen, 22. november 2016.
- ↑ Dagsposten Trønderen 19/7/1926
- ↑ Dagsposten Trønderen 19/7/1926
- ↑ Dagsposten 19/7/1929
- ↑ Avisa Tromsø, 15. juli 1935
- ↑ Avisa Dagen, 17. juli 1935
- ↑ Bergens Aftenblad, 17. november, 1936
- ↑ Trondhjems Adresseavis, 24. april 1918.
- ↑ Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Hvor og når dette bildet ble tatt, er dessverre usikkert, men på baksiden er det antydet at det er tatt i 1923 eller ca 1929, opplysninger har kommet frem på artikkelsiden Ukjente fotografier: Jeg mener det er tatt torsdag 21. juli 1927 på jernbanestasjonen i Trondheim. Som Dagsposten skriver 22. juli 1927: Verdensspeiderchefernes besøk i Trondheim. De overrækkes blomster og hyldes af speiderne. I artikkelen går det fram at "Den yngste speiderpike - en spurveunge - overrakte like før togets avgang lady Baden-Powel en pragtfuld blomsterbuket av rævebjelde, ridderspore, duftende pæoner i hvit og rødt samt hvite keiserkroner." På bildet kan iallefall jeg se blomstene revebjeller og peoner. Finner på Nasjonalbiblioteket ingen andre presseoppslag når det tre personene skulle ha møtt hverandre i Trondheim. Link til Dagsavisen 22.07.1927: [2]
- ↑ Adresseavisen, 17. februar 1938.
- ↑ Totens Blad 27/3/1937
- ↑ Krigsropet nr 10/1937
- Vet du mer om "Caroline Schmettau Trampe Michelet"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!