Caroline Schmettau Trampe Michelet

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 2. okt. 2021 kl. 23:02 av Jve (diskusjon | bidrag) (1937: Minneord i Krigsropet)
Hopp til:navigasjon, søk
Caroline Waldemare "Liska"
Schmettau Trampe Michelet
Personalia
Michelet, Liska - fra Turistlandet Norge v F Scarlett 1922.jpg
Født: 24. august 1868
Bortgang: 17. februar 1937 (68 år)
Bosted: [1] Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
Speiderbakgrunn
Ofte omtalt som Liska Michelet. Liska Michelet omtales som en person som var aktiv i Røde Kors
og som bidro til at speiderbevegelsen og Røde Kors inngikk et nærmere samarbeid.

Speiderbakgrunn

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Caroline Schmettau Trampe Michelet under kapittelet om forbundets landssjefer:
Nspf 25aar 2.jpg
I Trondheim hadde de også en ivrig forkjemper for speiderarbeidet blant piker. Det var Liska Michelet. Til tross for at hun tilhørte "den gamle skole", den som hevder at damer skulle være damer og ikke oppføre seg som gutter, var hun fremsynt nok til å forstå at i speidersaken hadde piker den chansen de trengte for å kunne utvikle seg praktisk, fysisk, religiøst og moralsk og likevel beholde sin kvinnelighet, ja til og med utvikle sine kvinnelige egenskaper bedre enn noen sinne tidlighere. Hun talte speiderpikenes sak både blant foreldre og utad blant publikum, og hun vant terreng. Hennes iver var utrettelig. Hun fikk da også titelen Æressjef, og beholdt den så lenge hun levde. Speiderpikene i Trondhjem har hedret hennes minne ved å bekoste en minneplate på hennes grav på Domkirkegården. [2] [3]

Verv og ledergjerning

I "Turistlandet Norge" (1922) heter det: Frøken Michelet har ogsaa gjort en betydelig Indsats i Speiderbevægelsen, idet hun har sat den i Forbindelse med Røde Kors og oprettet Samaritankurser."

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Caroline Schmettau Trampe Michelet:
Nspf 25aar 2.jpg
(...) Frk. Liska Michelet reiste i 1922 sammen med daværende kretssjef i Trondheim krets til England, og Norsk Speiderpike-Forbund ble der innmeldt i Verdensforbundet. (...)
I ett annet kapittel kan vi lese:
(...) Høsten 1922 ble Norsk Speiderpikeforbund invitert av denne komiteen til å delta i verdenskonferansen i Cambridge i 1922. Det var Brit Taraldset, to ledere fra Bergen, 1 fra Trondheim og frk. Liska Michelet som drog til Cambridge i dette viktige ærend. På fotoet i samme bok er disse: frk. Liska Michelet, Else Christie Kielland, Brit Taraldset, frk. Ingeborg Rieber-Mohn og frk. Anna Konow (...) [2] [3]

Utenom speidingen

Om Caroline Schmettau Trampe Michelet i boken "Slegten Michelet : genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter"[3]
Caroline Waldemare Schmettau Trampe (Liska) Michelet, født 24.aug. 1868 i Domkirkens sogn i Trondhjem. Efter middelskoleexamen med udmerkelse i 1885 gjennemgik frøken Liska Michelet det første kursus i frihaands- og projektionstegning, som Staten lod afholde i Christiania til uddannelse af lærere og lærerinder. Hun tog her examen med udmerkelse i 1887 og underviste derefter i et par aar ved frøken Storms pigeskole i Trondhjem. Efter nogen tids afbrydelse ved sygdom i hjemmet vikarierte hun ved forkjellige døveskoler i Trondhjem og har fra 1. januar 1902 været kontorfunktionær ved byens elektricitetsverk. Ved siden af denne stilling har frøken Michelet viet det sociale arbeide meget af sin tid og sin interesse. Fra 1911 har hun saaledes været sekretær og kasserer for Trondhjems kreds af "Røde Kors" og tillige Christiania Samaritanforenings Trondhjems sekretær. Som organistaor for speidergutterne har hun nedlagt et fortjenstfuldt arbeide, deltog i 1917 i de norske Lappers landsmøde og var en af værtinderne ved den herunder afholdte fest; for sin interesse for Lappesagen er hun tildelt hæderstegnet "rennaalen"; en sølvnaa i form af en ren. Forøvrig har frøken Michelet gjennem mange aar skrevet artikler til landets aviser, specielt til "Dagsposten" i Trondhjem og tillige levert oversættelser til dagspressen.

Lærer og kunstner

I 1887 tok Liska et kurs for lærere i "frihaands- og projektionstegning" i Oslo. Etter dette underviste hun på Thora Storm i Trondheim.

Aktiv på ski

Omtalt i "Trondhjems Turistforening 125 år 1887-2012"
Et annet tidlig kvinnelig turnavn var Liska Michelet. Hun skal ha vært første dame på toppen av Gråkallen vinters tid. Etter den dryge turen, en søndag i januar, kom hun hjem til Elgeseter med stivspekt skjørt. Inne på det varme kjøkkenet steg hun ut av det fotside skjørtet og lot det stå på gulvet, fortsatt stivt av snø og is, til beskuelse for folket på gården. Det var nok et uvant syn og en uvanlig tur den gangen.

Juletreets mor (i Trondheim)

I artikkel "En strålende tradisjon" på Adressavisen fra 22.11.2016 [4] kan vi lese om Caroline Schmettau Trampe Michelet, juletreets mor:[7] [8]
Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Treet strålte i sin fulle glans og trakk folk fra alle kanter, skrev Adresseavisen da juletreet på Trondhjems store torg ble tent i 1921.
En fast tradisjon var innledet både på Torvet og i avisens spalter, der en omtale av juletretenningen har vært et fast innslag i alle år siden denne begivenheten for 95 år siden. Det var to «småpiker» som hadde fått det ærefulle oppdraget å tenne lysene på treet, «og de glade ansigter gav tydelig uttryk for deres følelser ved at være betrod det høitidelige hverv,» het det i avisen. En stor folkemengde var til stede ved tenningen, og avisen anslo tilskuerne til «flere tusen» da Bispehaugens guttemusikkorps spilte julesanger fra klokken syv samme kveld.
En god idé
Det var det første store juletreet som var reist på Torvet, men likevel ikke det aller første. Sist i november året før hadde frøken Liska Michelet lagt frem et forslag for formannskapet om å sette opp et «byens juletræ», slik det allerede ble gjort i Kristiania og andre byer. Formannskapet besluttet raskt, enstemmig, «at bemyndige magistraten til at foreta det nødvendige til tankens realisation».
Et juletre kom da også opp på Torvet like før jul i 1920. Ifølge Adresseavisen hadde det «været en god idé som har vakt glæde hos de mange». Tenningen av de elektriske lyspærene foregikk to dager før julaften, og barn «i store flokker» hadde samlet seg rundt treet. En av de voksne som var til stede spurte noen av barna om de ville synge en julesang. «Det passet jo udmerket ved den sjeldne anledning, og barna var straks villige til det», sto det å lese i avisen dagen etter. Raskt ble det dannet en ring rundt treet, og med «klare stemmer og tindrende øine» sang de «Her kommer dine arme smaa». Det kom flere folk til, og sangen fortsatte, «hele rækken av julesange ut».
Større tre, flere lys
Etter denne improviserte juletregangen i 1920, ble det lagt opp til et større og mer offisielt program året etter. Kommunen sørget for et mye større tre med langt flere lyspærer og tenning av lysene noen dager tidligere enn året før. Julenissen var også trukket inn i arrangementet. Han satt ved treet på en furukubbe, antrukket i grå vadmelsklær og «forøvrig utstyrt med alle nødvendige attributer,» som det het i avisens omtale. På fanget satt nissen med et grøtfat skåret av «valbirkrot». I dette fatet kunne folk legge penger, som gjennom et hull i bunnen gled ned i en bøsse, og som deretter skulle «skaffe de fattige en glæde til jul». Nissen var laget av salmaker Domaas og hans unge assistent Erikson, og avisen mente at de fortjente all mulig honnør for sitt verk.
Juletreets mor
Glemt var heller ikke Liska Michelet, som ble like mye regnet som «mor» for juletreet på Torvet, som hun var kjent som «Speidermor» for byens pikespeidere. Ideen til det offentlige juletreet hadde hun fått fra hovedstaden, men som friluftsmenneske – og ansatt i Elektrisitetsverket – var det heller ikke unaturlig at det nettopp var hun som kom med ideen om dette lysende grantreet som midtpunkt for julefeiringen i Trondheim.
Liska Michelet var til stede hver gang treet ble tent i årene frem til hun døde, 69 år gammel i 1937. Ved det tiende arrangementet i 1929 ble hun hedret av kommunen for den tradisjonen hun hadde fått i gang. Da var juletreet blitt en «institusjon» og et to meter dypt hull var permanent anordnet, med nedgravde kabler og avløp «for smuss omkring treet». Fast tradisjon var det også at Liska Michelet etter tenningen holdt tale for Frelsesarmeens ansatte på Hotel Phoenix. Hun viste på ulike måter omsorg for de fattige og sto i spissen for prosjekter som Fjellseter kapell og et Kvinnenes hus i Trondheim. Bare to dager før sin død leverte hun sin siste artikkel til Adresseavisen om «boliger for selvforsørgende og ensligstillede damer» i Trondheim.
Hele byen var med
Juletretenningen på Torvet ble raskt noe «hele byen» ville være med på. I 1922 ble det meldt at hele «torvet var pakkende fuldt av folk» til tross for gråvær og regn. Barna kunne glede seg over at julenissen bød på en liten overraskelse, et ekorn «som nu sitter paa skulderen hans, gnavende paa en lækker liten nøtt». Nissen var for øvrig blitt «noe træt og sliten» siden i fjor og hadde sendt sin bror i stedet. Det gjorde samme nytten, og tradisjonen ble ført videre. Til den hørte også gangen og sangen rundt det store treet, fra julaften og videre gjennom julen, da lysene ble tent klokken seks hver kveld.
Gjennom 1920- og 30-årene ble juletreet på Torvet tent midt i desember, mens begivenheten etter krigen ble flyttet frem til 2. søndag i advent og fra 1960 til 1. søndag i advent.

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp og minner

Annen omtale

1937: Minneord i Totens Blad

Signaturen Assa skriver dette minneordet over Liska Michelet i Totens Blad[19]:

1937: Minneord i Krigsropet

I Frelsesarmeens hovedorgan, Krigsropet, stod følgende minneord ved hennes død i 1937[20]:

"Frk. Liska Michelet gått hjem til Gud.

Med frk. Liska Michelets bortgang har Frelsesarmeen mistet en av sine varmeste og mest forståelsesfulle venner i Trondheim. Med sin dype kristelige karakter og sitt menneskekjærlige sinnelag har hun øvd en stor og velsignelsesrik innflydelse innen alle samfundskretser. Hennes motto syntes å ha vært: «Bli hverandre intet skyldig, uten det å elske hverandre.» og efter dette innrettet hun sitt liv og virke. Det var frk. Liska Michelet som innførte speiderbevegelsen i Trondheim, og hun bar med rette hederstittelen «speidermor» både blandt gutter og piker. Forøvrig var hun en drivende kraft i forskjellige foretagende av religiøs, humanitær og kulturell art.

Det var hun som gjorde «julenissen» og «juletreet» i Trondheim til de betydelige innsamlinger til fordel for trengende, som de er blitt og den tillit hun viste Frelsesarmeen ved å overlate utdelingen av disse midler til slumsøstrene, vurderer vi meget høit.

Begravelsen fant sted fra Trondheims domkirke under enestående deltagelse, — ikke en plass i det store gudshus var ubesatt. Sogneprest Blaker holdt en vakker og gripende minnetale, og der blev nedlagt kranser fra en rekke personer og organisasjoner. Lederen for Armeens korps i Trondheim, adjutant Bye, nedla en krans på Frelsesarmeens vegne og frembar også en takk på vegne av alle de fattige og lidende som den hjemgangne var blitt til hjelp og velsignelse for."

1937: Minneord i Urd

I magasinet Urd skrev Aslaug Andersen dette minneordet ved Liska Michelets død<red>Urd 1937 vol 41 nr 11</ref>:

"Liska Michelet

Som et lys blåst ut — er Liska Michelet gått bort!

Liska Michelet, eller som hun egentlig het: Karoline Waldemare Schmettow Michelet, var datter av forlengst avdøde oberst Michelet i Trondheim. Hun blev født 24. august 1868 på Elgesæter gård i Trondheim: Hun var eneste datter i familien, og vilde i sin ungdom svært gjerne bli Røde Kors søster. Hun søkte også to ganger for om mulig å bli optatt ved Røde Kors i Stockholm; men hennes mor likte ikke denne tanken, og hun lovet å slå den fra sig. Så blev hun istedet hjemme, og begynte som sekretær i byens Røde Kors, hvor hun arbeidet i flere år og nedla et stort arbeide. Hele sitt lange liv var hun med i Røde Kors' arbeide. — Så blev hun senere assistent ved bokholderikontoret på Trondheim Elektrisitetsverk, hvor hun arbeidet til hun for et par år siden gikk av med pensjon.

Hun var sig tidlig bevisst å være yrkeskvinne, og tok ivrig del i arbeidet innen byens kvinneklubber, bl. a. var det henne som først slo til lyd for oprettelsen av et kvinnenes hus i Trondheim — en sak som lå henne så varmt på hjertet at hun nu efter sin død har testamentert en del penger til grunnfond for dette vordendehus.

Som en kuriositet kan nevnes at hun var en av de første damer i byen som dristet sig til å gå på ski - og sogar i sin brors bukser!

Best kjent er dog Liska Michelet blitt gjennem sitt omfattende sociale arbeide. Da det blev tale om å få et kapell i Bymarka, blev hun straks interessert, og hun tok ivrig del i arbeide for denne opgaven. Hun var å se næsten hver søndag i Fjellsæter kapell, efterat det blev ferdig, og hun følte sig som en av dets ivaretagere.

Hun var det som skaffet byen sitt juletre, og som hvert år sammen med Frelsesarmeen har ordnet med innsamlingen ved julenissen på torvet; og årlig blev det skaffet mangen en frossen og sulten stakkar varme i stuen og klær på kroppen, foruten penger og mat.

Hun deltok også i N. K. F. V. (lottene); men den største plassen hos henne hadde dog speiderbevegelsen. Hun var da også en banebryter for denne. I 1922 reiste hun sammen med daværende kretschef i Trøndelag, frøken Fredrikke Wold, til England og meldte Norsk Speiderpikeforbund inn i det internasjonale verdensforbund. — Hun har i årenes løp på mange måter - - i ord og gjerning — vært Norsk Speiderpikeforbund til hjelp og støtte, og derfor var hun også forbundets eldste æresmedlem. Men den vesentligste støtte ydet hun dog Trondheim bys speidere — gutter og piker — og av dem fikk hun til takk navnet: «Speidermor». Hun likte å bli kalt «Speidermor», og hun var det fullt ut: Alltid parat til å hjelpe, alltid opofrende, alltid på pletten — en ekte speider, om hvem man med rette kan si: «Hun var beredt!»

Det er virkelig noe i det som speiderguttenes avdelingsfører i Trondheim, forfatteren Emil Herje, sa da han nedla sin krans fra byens speidergutter ved hennes båre: «Hun som gav oss et ideal, vil nu selv bli et ideal for oss — en miniature av St. Georg, en appel.» Det er også noe i det en speider skrev i dagspressen, at Speidermors bortgang best tolkes i disse linjer av en sang:

<poem> «Sprede glede som korn i mulde — bringe solskinn i vinterkulde, gå med sang gjennem arbeidsdage, alltid verne de små og svake, tjene andre, og som det første: leve helt for det aller største! </poem>

Aslaug Andersen"

Ukens artikkel

Hun er presentert slik i ukens artikkel, uke 39, 2021 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 39, 2021

Portrettfoto fra Adresseavisen

Caroline "Liska" Schmettau Trampe Michelet var en foregangskvinne for speidingen i Trondheim.

Hennes mangfoldige liv fra 1868 til 1937 viste seg i engasjement for Trondheims barn og unge gjennom speidingen og Røde Kors. Hun stod blant annet bak juletretradisjonen på Trondheims store torg fra 1920, engasjert i stiftelsen av guttekretsen Trondhjem krets, en av delegatene fra Norsk Speiderpikeforbund til verdenskonferanse i WAGGGS, var et dyktig friluftsmenneske og en habil tegnelærer. Det blir lagt blomster ved hennes gravsted av speiderne også i vår tid.

Har du noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [5]

Les mer om Caroline "Liska" Schmettau Trampe Michelet ,

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  3. 3,0 3,1 Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 Kretsnytt nr. 3, avis for Trondheim krets (NSPF) og Sør-Trøndelag krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Fra arkivet til Trøndelag krets (NSF)
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 På skogsti 1925-1950 av Hans Berg
  6. Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: Dagfrid Anderssen
  7. Adressavisen 2016 [1]
  8. Adresseavisen-logo.png Adresseavisen, 22. november 2016.
  9. Dagsposten Trønderen 19/7/1926
  10. Dagsposten Trønderen 19/7/1926
  11. Dagsposten 19/7/1929
  12. Avisa Tromsø, 15. juli 1935
  13. Avisa Dagen, 17. juli 1935
  14. Bergens Aftenblad, 17. november, 1936
  15. Trondhjems Adresseavis.JPG Trondhjems Adresseavis, 24. april 1918.
  16. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  17. Hvor og når dette bildet ble tatt, er dessverre usikkert, men på baksiden er det antydet at det er tatt i 1923 eller ca 1929, opplysninger har kommet frem på artikkelsiden Ukjente fotografier: Jeg mener det er tatt torsdag 21. juli 1927 på jernbanestasjonen i Trondheim. Som Dagsposten skriver 22. juli 1927: Verdensspeiderchefernes besøk i Trondheim. De overrækkes blomster og hyldes af speiderne. I artikkelen går det fram at "Den yngste speiderpike - en spurveunge - overrakte like før togets avgang lady Baden-Powel en pragtfuld blomsterbuket av rævebjelde, ridderspore, duftende pæoner i hvit og rødt samt hvite keiserkroner." På bildet kan iallefall jeg se blomstene revebjeller og peoner. Finner på Nasjonalbiblioteket ingen andre presseoppslag når det tre personene skulle ha møtt hverandre i Trondheim. Link til Dagsavisen 22.07.1927: [2]
  18. Adresseavisen-logo.png Adresseavisen, 17. februar 1938.
  19. Totens Blad 27/3/1937
  20. Krigsropet nr 10/1937
Vet du mer om "Caroline Schmettau Trampe Michelet"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!