Cato de Savigny
Cato Bramwell de Savigny (Almnes) | |
---|---|
Personalia | |
Født: | 16. april 1939 (84 år) |
Bosted: [1] | Oslo med flere |
Speiderbakgrunn | |
Forbund: | Norges speiderforbund Norsk Speidergutt-Forbund |
Grupper: | Oslo FA 3. korps, 71. Oslo FA |
Verv: | DCC |
- Cato Bramwell de Savigny (Almnes) DCC (Født: 16. april 1939 - )
Innhold
Verv
Speiderbakgrunn
Startet sin speiderkarriere i Oslo III korps av Frelsesarmeen i 1948 som Solvarg, som ulvungene i Frelsesarmeen ble kalt den gangen. Siden fortsatte han gradene i 71. Oslo FA fra aspirant til troppsleder.
Ledergjerning
Efter en tid ble han utnevnt til Korpsombud for speiding i FA og satt i korpsstyret.
Han har speidergilwell og har deltatt på det første gruppeleder Gilwell kurset(som gav en praktisk innføring i alle tre leddene av speiding) under ledelse av Odd Hopp og har godkjent den teoretiske delen til Rovergilwell.
Han ble også utnevnt til medlem av Ledertrenings utvalget i NSF og var med under sammenslåing med NSPF.
Cato var medlem av Gilwellteamet og følgelig i staben på mange påskekurs og sommerkurs på Sverveli.
I 1969/70 arbeidet Cato i Nord-Norge, nærmere bestemt på Bardufoss. Der startet han en speidergruppe med støtte av Øivind Krattum som på den tiden var reisesekretær i NSF.
Han har også holdt lederkurs for NSF, KFUM og FA og var en meget etterspurt kursleder i ledertrening utenfor speidingen.
Cato har oppholdt seg mye i utlandet i forbindelse med u-hjelp og som WHO rådgiver. Han har arbeidet bl.a. for NORAD, Røde Kors, Det Lutherske Verdensforbund og sist for Verdens Helseorganisasjon. Mens han arbeidet i Tanzania var han deltager på TTTC (Training the team) og ITTTC (Internasjonalt TTT) kurs. Han ble utnevnt til ADCC (Assistant Deputy Camp Chief ) for Gilwelltreningen i Tanzania under DCC Father Lamburns årvåkne blikk. Her startet han også speidertropp på Kibaha (et velkjent nordisk utviklings prosjekt med bl.a. 600 skoleelever). Speidingen resulterte i mye reising rundt i Tanzania for å avholde ledertrening/Gilwell kurs.
|
Han har avholdt det første Gilwellkurs i Palestina og hadde gleden av å utdele de to første Palestinske Woodbadge. Mens han arbeidet i Palestina ble han utnevnt til internasjonal trener (DCC = FOUR BEADS) (1974) og kan således holde Gilwellkurs i alle land om det er ønsket.
|
I ledertreningen her hjemme lagde han sammen med utvalget sangen Ledertenning og fikk den spilt inn på kassett av Oslo III korps hornorkester. Denne ble sendt landet rundt på kasett sammen med Dråpen (en kulepenn i form av en dråpe) i forbindelse med en kampanje for å få lederne til å ta kurs.
Cato er opptatt av friluftsliv og spesielt hva planter kan brukes til. Derfor var det naturlig at han var ansvarlig for den løypen på landsleiren på Jørstadmoen som hadde å gjøre med mat fra naturen og farging med plantefarger. Han skrev heftet "Mat fra skog og mark for speidere". Sammen med Øivind Krattum og Rolf Nilsen avholdt han mange patruljefører kurs og troppshjelperkurs bl.a. på Tredalen ved Fredrikstad. Kanoen som står som landemerke for Tredalen ble ”bemalt” av Cato.
Men radio er også en lidenskap, (kallesignal LA9PF) og da han ble gjort oppmerksom på Jamboree on the Air (JOTA/JOTI) ble han den første i Norge som deltok på JOTA sammen med 71. Oslo FA speidertropp siden han var toppsleder der. Han har siden vært mer eller mindre aktiv i hvert eneste års JOTA/JOTI, fra Palestina, Israel, Romania, Tanzania, Malawi, Kenya, India , Sudan, Somalia, Norge osv. Han skrev også den første artikkelen om JOTA i Ledern. Dette resulterte i en oppblomstring av deltagere fra hele Norge.
Han satt også i den komiteen som skulle sammenføye NSPFs Trekløvertrening og GIlwelltreningen.
Etter sammenslåingen tok han opp den utfordringen det var (og hadde vært i tredve år) å få ledertreningen i Speiderforbundet godkjent som offentlig høyere utdanning. Etter ett års omfattende arbeid sammen med Bente Himle Ovesen og Øivind Krattum klarte de å få et tilsagn fra en høyskole at fullført ledertrening i forbundet ville gi uttelling i form av 20 studiepoeng og et ”papir” på godkjent ledertrening på lik linje med ethvert annet universitet/høyskole kurs. Utredningen ble overlevert NSF i 2008.
Uheldigvis fant ikke forbundet at de ville sette dette ut i livet.
I de senere årene har han arbeidet bl.a med Sunrise Ceremony på Sverveli i 2007, Jubileumssamlingen på Sverveli (2009) og sist med det første Trekløver-Gilwell gjensyn på Goplerud.
Utklipp og minner
Sunrise Ceremony, 1. august 2007 på Sverveli, bak fra venstre: Olav Frodesen, Karen Evensen, Erik Rasmussen, Grim Dahl, Nicolai Kiær Holter, Finn Jørgensen, Peter Andreas Sollied Lykke, Øivind Krattum, Arnt J. Øvreness, Magne Kortner, Arne Müller, foran fra venstre Cato B. de Savigny, Irene Amundsen, Eva-Elisabeth Amlie Morud, Karen Birgitte Øvreness, Jan Petter Bergan og Bente O. Himle.
Deltakerne på Trekløver-Gilwell-treff 2015, bakre rad fra venstre mot høyre: Jan Torp Pharo, Ragnar Sturtzel, Roar Baust, Nic Kjær Holter, Jan Erik Solheim, Bjarne Aasum, neste rad: Gunnar Isachsen, Anne-Kin Pfister, Cato B de Savigny (DCC), Dag Anders Kjærnes, Anne-Sofie Stenstadvold, Säde Rotås, Mari Aasum, Inger Helland, foran: Anne Gram-Larsen, Tom Victor Segalstad (m/hund), Helt foran: stabsmedlem og "bikkje": David A. B. Almnes. Øivind Krattum (stab) var ikke tilstede under fotograferingen.
Hederstegn og utmerkelser
Om Gilwell- og Trekløver-Gilwell-treningen
|
Om Norges speiderforbund
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- Vet du mer om "Cato de Savigny"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!