Delingsfører

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 4. des. 2013 kl. 20:48 av Blå Elg (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk

Delingsfører var en ledertittel som ble brukt i tropp i Norsk Speidergutt-Forbund fra starten i 1911 og frem til 1945.

Første gang navnet Delingsfører blir brukt i Speideren er i nr 6 (november) i 1911 [1] :

Til underretning for nye tropsførere meddeles at tropsførere bærer hvit lilje paa høire overarm og hvit skuldersløife paa venstre skulder.
Delingsførere bærer grøn lilje og hvit sløife


Forbundets grunnregler

Frem til ca 1920 skulle delingsførere bære en helt hvit skuldersløyfe på venstre skulder.
Tore D. Jokstad fra 1. Laksevåg som nyutnevnt Delingsfører i 1933.
Delingsførere skulle bære hvit armlilje på høyre arm frem til midt på 1920-tallet, etter dette skulle de bære grønn armlilje.

Her følger utdrag fra forbundets grunnregler som inneholder delingsfører:

  • Speidergutboken [4] fra 1921:
    Til landsmøtet har medlemmer av forbundsstyret, kredsstyrer, avdelingschefer, tropsførere, ass. tropsførere og delingsførere adgang.
    Ved avstemningen har hver trop kun en stemme.
  • Speiderguttboken [5] fra 1928:
    Til landsmøtet har medlemmer av forbundsstyret, kredsstyrer, avdelingschefer, troppsførere, troppsassistenter og delingsførere adgang.
    Ved avstemningen har hver tropp kun en stemme.
  • Speiderguttboken [6] fra 1933:
  • Nå er ikke delingsfører nevnt mere:
    Til landsmøtet har medlemmer av forbundsstyret, kretsstyrer, avdelingsførere og troppsførere adgang og stemmerett. En troppsfører kan under fravær opnevne sin troppsassistent som stedfortreder.


Organisasjon

Her følger utdrag fra Speiderguttboken sitt kapitel Organisasjon som inneholder delingsfører:

  • Speidergutboken [4] fra 1921:
    En sammenslutning av flere patruljer, helst ikke over 6 - 8, danner en trop. Større tropper kan for at lette arbeidet inddeles i delinger paa 3 - 4 patruljer. Troppen er en organisk enhet av allerstørste betydning. Den ordner sine indre anliggender saadan som den finder tjenligst.
    Enhver trop ledes av en tropsfører. Han maa ha fyldt 20 aar (dog kan hovedstyret dispensere herfra naar tvingende grunde foreligger) og han maa godkjendes av hovedstyret efter indstilling fra kretsstyret.
    Tropsføreren utnævner assisterende tropsførere og delingsførere.
    Til hjælp under sitt arbeide i og med troppen bør tropsføreren hvor dertil er anledning, utnævne en assistrende tropsfører. Denne overtar i tilfælde tropsførerens funktion. Han bør ha fyldt 18 år.
    Hvor troppens størrelse gir anledning til det, er det ønskelig at den opdeles i mindre avdelinger under delingsførere. Delingsførerens stilling og arbeide fastsættes for hver enkelt trops vedkommende av tropsføreren. Han kan f.eks. overta enkelte grener av troppens utdannelse eller administration. En delingsfører bør ha fyldt 16 aar, og maa desuten ha været patruljefører i mindst 1 aar.
  • Speiderguttboken [5] fra 1928 til Speiderguttboken [7] fra 1944 :
    Enhver tropp ledes av en troppsfører. Han må ha fylt 20 år (dog kan hovedstyret dispensere herfra når tvingende grunner foreligger) og han må godkjendes av hovedstyret etter innstilling fra kretsstyret.
    Troppsføreren utnevner troppsassistenter og delingsførere.
    Til hjelp under sitt arbeide i og med troppen bør troppsføreren, hvor dertil er anledning, utnevne en troppsassistent. Han skal ha fylt 18 år.
    En tropp på over 40 - 50 medlemmer kan deles i mindre avdelinger under delingsførere. En delingsførers stilling og og arbeide fastsettes for hver enkelt tropps vedkommende av troppsføreren. Han kan f.eks. overta enkelte grener av troppens utdannelse eller administrasjon. En delingsfører skal ha fyldt 17 år, og må dessuten ha vært patruljefører i minst 1 år. Delingsfører har adgang til å ta merker og grader.


Distingsjoner

Her følger utdrag fra Speiderguttboken som omhandler distingsjoner for delingsførere':

  • Den nye speidergutboken [2] fra 1915 og Speidergutboken [3] fra 1918:
  • På speiderdrakten kunne delingsførere bære følgende :
    Tropsførere, ass. tropsf. og delingsførere har hvit armlilje på høyre arm. På venstre skulder bæres en 15 cm. lang hvit skuldersløyfe av trops- og delingsførere. Speiderne bærer skuldersløyfe i patruljens farger.
  • Speidergutboken [4] fra 1921:
  • På speiderdrakten skulle delingsførere bære følgende distingsjoner:
    Hvit armlilje (som ass.tropsfører og tropsfører) og gradsmerker som almindelige speidere. Kunne ikke bære skuldersløife (patruljebånd).
  • Speiderguttboken [5] fra 1928 til Speiderguttboken [7] fra 1944 :
    Grønn armlilje (som patr.fører og ass.) og gradsmerke som for vanlige speidere. Han må minst være annen grad. ingen skuldersløife. Hvit fløitesnor. På venstre side av hatt eller lue hattelilje med ring om, men uten dusk.


Bilder og utklipp

Om speidingens særtrekk


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser

<references>