Diskusjon:Fredrikshalds Speideravdelings første 10 år

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 29. mar. 2021 kl. 17:53 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Fotnoter)
Hopp til:navigasjon, søk

Flott arbeid, Thor. Mange navn her, du får ordne Halden-troppene etter disse opplysningene. Det finnes en 1. Fredriksten, bruk gjerne den eller gjør om navnet. Ser B. Kjelstrup som er nevnt under Svastika også, kanskje i forbindelse med en leir? Fant ikke ut hvor denne var i fra. Moss var nevnt fra NSFs 25-årsberetning. Fredrikstad-mann er han ei. --Grenfinken (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 22:45 (CET)


Det meste her er oppdatert på de aktuelle tropper.
Kjelstrup - Et spor: http://www.viking.no/1905/akershus.htm - B. H. Kjelstrup redaktør
Ofotens tidende 13. des 1929: https://www.nb.no/items/20d1a1dd1f52e6274cf1895ed922be97?page=0 --> Som redaktør av Hotel- og restaurantbladet efter Anders Hauge er ansat Frisindede Venstres generalsekretær B. H. Kjelstrup.


Spennende. Mht. troppene, så tenkte jeg på 1. Fredrikssten med to ss, i stedet for 1. Fredriksten. Se på det, kanskje kun en omdirigering er nok. --Grenfinken (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 23:50 (CET)

Bernhard Hagbarth Kjelstrup. F: 13.12.1888, Norderhov. D: 14.02.1979 (90å) Oslo.
Ikke mye stoff om han på nett, men sitter med følelsen at han ble med på den gale siden i 1940. Får en del treff på historieoppgaver og bok om Quisling, uten at jeg gider å lete etter i hvilken kontekst eller om det er noen av hans 3 brødre med bortimot forvekslingsbar navn. (de er ale oppkalt etter faren: Hagbarth F.... Bernhrd Kjelstrup.) Han har bodd i Moss.


Ja, Frisinnede Venstre stilte liste sammen med NS i noen steder i førkrigstiden, uten at dette skulle gi skam på noen. Frisinnede Venstre bestod av fremtredende samfunnsskikkelser den gang. Flott med hele navnet, godt jobbet! --Grenfinken (diskusjon) 18. mar. 2021 kl. 00:06 (CET)

Endre navn på fil

Endre navn på denne, please. Bytte ut sommer med pinse: Fil:Deltagere Pinaturen - Avdelingsleir sommer 1922.png


Skal bli! Det er det siste jeg bidrar med her i SPHL. Håper du får en bedre brukertilpasning her inne og bidrar mye fremover! --Grenfinken (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 00:32 (CET)

Fotnoter

Har sett på din fotonoteoppsett, tror du hadde likt dette bedre. Den er mer presis, flyttbar og lettleselig, hvis gjentagende opplysning i teksten, bruk refname (se siden Referanser...) i stedet for ref. Kun som et tips!


Del 1 - Smaalenenes Amtstidende mandag 26. september 1927: 1908-1920

Rittmester Jacob Pedersen Grøtum
Stifter av Norske Gutters Speiderkorps
Henrik Strømholm, 1. Fredrikstad
Første kretsleder Smaalenene, 1912
Rolf Anker Lie
Tropps- og Avdelingsleder Fredrikshald

Speiderarbeidet i Fredrikshald er nu saa gammelt at speideravdelingen kan feire sit 10 aars jubilæum. Men endog før den nuværende speideravdelingen blev stiftet har der været speidere i Fredrikshald. La os først se litt paa disse første pionerer.

I 1908 var det sir Robert Baden Powell stiftet den første speidertrop i London. Bevægelsen slog igjennem fra første stund. Inden 2 maaneder var der 80,000 speidere i England. Og saa gik saken sin seiersgang ut over hele den civiliserte verden - ja længer enda. Nu er der 2 millioner speidergutter av alle raser, tungemaal og konfesjoner.

Den første begyndelse her i Fredrikshald blev gjort allerede høsten 1909. Den nu avdøde kaptein Berg, som dengang var løitnant ved underofficersskolen sammenkaldte et møte på Place d'Arms. Der møtte vel 20 gutter og man enedes om at stifte en speidertrop. Det blev imidlertid med dette møte.

Sommeren, 1910 begyndte det imidlertid for alvor. Magistratsfuldmæktig Fridtjof Knudsen, der dengang bodde paa Risum begyndte at arbeide med endel gutter fra Fredrikshald og Idd. Troppen ble kaldt 1. Fredriksstens trop og hadde helt til høsten sine møter ovenfor Øberg på Idd. Da høsten kom fik troppen holde sine møter i middelskolens gymnastiksal. Flere gutter meldte sig ind og troppen tæller vel ca. 100 speidere. Troppen stod det 1. aar tilsluttet Norske gutters speiderkorps der var stiftet av ritmester Grøttum. Man fandt imidlertid at dette korps organisation var vel militært og det blev opløst.

Gross. Chr. Dons og pastor Gasmann stiftet da den 25. mars 1911 «Norsk speidergutforbund». 1. Fredriksstens trop blev indmeldt i dette forbund som den første trop utenfor Oslo. Arbeidet blev efter dette endnu mere fast og forbindelsen mellem trop og forbund var god.
I 1912 blev den første «pinseleir» holdt paa Brataas paa Idd. 1. Kristiania og selveste speiderchefen Dons var ved anledningen Fredrikshaldsspeidernes gjester.

I mellemtiden var der stiftet 1 speidertrop i Fredriksstad og høsten 1912 stiftedes «Smaalenenes kreds av norsk speidergutforbund». Som kredschef valgtes Henrik Strømholm, der indehadde dette hverv til sin død i november 1918. Han gjorde meget for speidersaken i Østfold. 1.Fredriksstens trop vokste og Knudsen fandt det henslktsmæssig at dele den. Der blev dannet en ny 1. Fredrikshalds trop med redaktionssekretær B. Kjelstrup som tropsfører. 1. Fredriksstens trop fortsatte med kun gutter fra Idd.
Fridtjof Knudsen blev på denne tid dekorert med Norsk Speidergutforbunds erkjendtlighetsmedalje «Svastikakorset». Kjelstrup ledet 1. Fredrikshalds trop indtil han en tid efter forlot byen for at bli redaktør i Lillestrømmen. Patruljeførerne arbeidet nu, med troppen og forsøkte at finde en ny tropsfører. Det viste sig imidlertid umulig at faa nogen ny tropsfører og arbeidet døde efterhvert hen. Interessen blev ogsaa efterhvert mindre hos guttene paa Idd og ogsaa her blev arbeidet tilslut nedlagt.

Den nuværende 1. trop stiftes.
I flere aar var der efter dette stille med speiderarbeidet i Fredrikshald. Etpar forsøk blev gjort paa at danne en ny trop. Der viste sig imidlertid at være flere vanskeligheter at arbeide med for en ny trop at det blev med forsøkene.
I 1917 lykkedes det imidlertid at faa arbeidet igang igjen. Den 19. august drog Rolf Lie og Harald Andersen paa Høiaas med 16 gutter. Der blev holdt et møte og besluttet at stifte «1. Fredrikshalds speidertrop». Rolf Lie overtok stillingen som tropsfører. I løpet av de første par uker strømmet saa mange gutter til at troppen fjorten dager senere blev organisert med 8 patruljer a 8 gutter. Der blev oprettet 2 delinger med Thoralf Steen-Johannessen og Harald Andersen som delingsførere. De første patruljeførere var: Johs. Christiansen, Ole Flateby, Ragnar Jacobsen, Bjarne Moe, Bjørn Pettersen [1], Bjarne Monkerud, Trygve Gudbrandsen og Ludvig Korperud.
Den 21. september blev troppen optat i Norsk speidergutforbund og av praktiske grunder har troppen fastsat denne dag som troppens officielle stiftelsesdag. De samme vanskeligheter som hadde stillet sig i veien for de foregaaende forsøk paa at stifte en speidertrop i Fredrikshald, meldte sig ogsaa her, men blev heldig overvundet og troppen viste sig levedyktig. Ja, ikke bare levedyktig var den. Den vokste og det i den grad at man allerede i oktober maatte oprette «2. Fredrikshalds trop» med Leif H. Brodde (Se fotnote til del 1) som tropsfører. Troppene besluttet at arbeide sammen under navn av Fredrikshalds speiderkorps. Som korpschef valgtes Brodde. [2]

Troppene arbeidet nu jevnt og sikkert med ukentlige tropsmøter og faste patruljemøter. Der arrangertes ofte tropsturer og der oprettedes en håndskreven avis «Liljen» til morro og belæring på møterne.
Den 1ste februar 1918 fratraadte Brodde (Se fotnote til del 1) som tropsfører for 2. trop. Ny tropsfører blev Harald Andersen.
I løpet av vinteren blev der drevet et intenst arbeide med de forskjellige speiderfærdigheter. 1. mars blev de første dyktighetsmerker utdelt idet Bjarne Moe avla prøven til ambulancemerket og Kolbjørn Larsen til skomakermerket. Dyktighetsmerker blev efter dette erobret slag i slag utover.
17de mai deltok speiderne for første gang i barnetoget og høstet meget ros for «sin stramhet og udmerkede holdning og præcision» som det stod i avisens 17de mai referat.
I pinsen deltok speiderkorpset i den store kredsleir ved Fredriksstad med 80 gutter fra 1. og 2. trop.
1. juni traadte Brodde ut av speideravdelingen. Rolf Lie valgtes til korpschef.
16. juni hadde korpset besøk av 40 speidere fra Greaker og tilbragte en hyggelig dag paa Knivsøholmene. Den 25. juni avholdt korpset en opvisning i forskjellige speiderfærdigheter til indtækt for træner til fotballklubben Kvik.
Siste halvdel av aaret var de 3 ældste ledere paa eksercis. Arbeidet i troppen laa av den grund endel tilbake, men der blev dog holdt flere møter om søndagene, så troppen forfaldt ikke i nogen større grad.
Av aarsberetningen sees at der i aarets løp har været arrangert 26 tropsmøter og 16 turer. Der blev ialt utdelt 30 dyktighetsmerker, Antallet av speidere ved aarsskifte var i 1. trop 51 og i 2. trop 20.
1919 blev et godt aar for speiderne i Fr.hald. Arbeidet gik jevnt og sikkert fremover. I mai blev der dannet en ny trop i Sponviken. Den blev tilsluttet Fredrikshalds speiderkorps. Tropsfører var R. Nordskogen.
1. juni var der i 1. trop 50 speidere og i 2. trop 27. Av dyktighetsmerker var der siden 1. oktober 1918 utdelt 42 i 1. trop og 6 i 2. trop. I pinsen 1919 arangerte Fredrikshalds speiderkorps kredsens pinseleir paa Fredrikssten. Dette blev den største speiderleir som til da var holdt i Norge. Der deltok næsten 500 speidere og leiren blev i alle dele vellykket.
Karl Nordskogen i Berg viste speiderkorpset den store velvilje gratis at overlate et hus til sommerbolig.

Her bodde hele sommeren fra 30. juni til 22. august stadig speidere. Det gj.snitlige antal var 20 gutter. Her levet de et herlig liv. Klart seg selv paa alle vis. De tok arbelde paa gaardene rundt omkring med turnipslukning, høiing, morelhøstning og arbeide i torvmosen. Når de ikke arbeidet, samlet de ind til egen husholdn. bær, sop etc. Og fisket. De fleste slap at be om penger hjemme den sommeren. Etpar hadde endog lagt op penger til nye bukser. Under opholdet her deltok ogsaa speiderne med slukning av en skogbrand.

I oktober blev efter anmodningning av forbundet navnet «Fredrikshalds speideravdeling» antat som betegnelse paa de samlede tropper.
I 1920 var det Wienerbarntransporterne foregikk. Fredrikshalds speideravdeling hjalp her til på mange vis, ved bespisning paa stationen, fordeling av barne, indsamling av tøi som skulde sendes til Wien og Berlin. Speidere hjalp ogsaa til paa toget Fredrikshald — Oslo. 2 ganger deltok speidere fra Fredrikshald i transporterne helt fra Berlin.


Fotnote til del 1:
  1. Bjørn Pettersen er nevnt som patruljerfører i 1. Fredrikshald i 1917. Vi antar at dette er samme person som senere er nevnt Bjørn Wang-Pettersen.
  2. Leif. H. Brodde - Motstrid i kilder! - En annen artikkel, avisen Halden, 25. august 1919, nevner L. B. Christiansen i nøyaktig samme rolle som Leif H. Brodde har i artikkelen du nå leser. Redaksjonen anser 1919-artikkelen å være mer etterettelig og oppdaterer med Christiansen som fører for 2. Fredrikshald samt avdelingsleder for Fredrikshalds speideravdeling.