Einar Islann
| Einar Islann | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Født: | 1912 |
| Bortgang: | 1979 |
| Bosted: [1] |  Larvik
|
| Speiderbakgrunn | |
| Forbund: | Norsk Speidergutt-Forbund |
| Korps: | NMU |
| Grupper: | 3. Larvik og 6. Larvik |
| Verv: | fakkelsekretær |
Innhold
Verv
Fakkel/Speidersekretærer gjennom tidene.... Misjonskirkens Speiderkorps
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Speiderbakgrunn
Einar Islann var aktiv speider og leder i Larvik.
Privat drev Islann forretning i Larvik. I 1937 er han oppført i liste over lokale speiderutsalg.
Ledergjerning
- Har Gilwell-kurset med deltagernr. 48 i Norge, fra 1935
- Omkring 1940 engasjerte han seg i Larvik Misjonsmenighets fakkelarbeid.
- I 1948 arbeidet han en kort periode som fakkelsekretær for NMU. Det arbeidet han bidro til å utvikle føres i dag videre gjennom Misjonsforbundets speiderkorps.
1965: Einar Islann er roverombudsmann for Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]
Forfatterskap
- 1936: "Troppsavisa" i Speideren 8/1936
Hederstegn og utmerkelser
- Den hvite lilje Norsk Speidergutt-Forbund, tildelt 1968
Den hvite lilje, tildelt 1968
Utklipp og minner
1936: Einar Islann skriver om troppsavis.
(Speideren 8/1936)
Fra Rover Moot i Skjåk 1949, etter Islanns aktive periode i NMU.
Utfyllende om Einar Islann
Den første fakkelbærer
- "Frøen henta Fakkel-arbeidet hos oss i Larvik!"
Dette inntrykket gjengir en av veteranene nesten seksti år etter. Og det ér mye i denne Larvik-patriotiske tradisjonen.
I forordet til Fakkelboka skriver fakkelsekretæren en særskilt takk til Einar Islann i Larvik. Og i en kort presentasjon av Islann i Fakkelposten 4/46 omtales han som "kanskje … den første … fakkelleder".
Einar Islann var født omkring 1913. Gjennom et leserinnlegg i Vi Juniorer 2/1940 presenterer han seg, ca 27 år gammel, for NMUs medlemmer. I innlegget forteller han på en ivrig og personlig måte om arbeidet i Larvik. I Larvik kan medlemmene i gutteforeningen opptas som fakkelgutter. Islann ønsker at "Frimisjonens gutteforeninger i Norge" skal knytte nærmere kontakt. Misjonshusets Gutteforening var stiftet i 1937, men vi vet ennå ikke når Islann startet sitt arbeid. Det skal ikke bli siste gang vi hører om denne unge lederen.
John Larsen er en annen av veteranene fra Larviks fakkelarbeid. Han kan fortelle at Einar Island ble omvendt og ble aktiv i misjonsmenigheten. Islann blir beskrevet som en fin og omgjengelig person. Det er med stor iver han engasjerer seg i fakkelarbeidet.
Tidligere – og kanskje parallelt? – var han aktiv i 6. Larvik (NSF) der han drev roverarbeid. En ubekreftet antagelse går ut på at Islann en gang på 30'tallet gjennomførte Speiderguttforbundets Gilwell-trening. I 1936 skriver han en artikkel i "Speideren" nr 8 der han oppfordrer til arbeid med troppsavis.
Hans-Jakob Frøen fortalte senere at NMUs ledelse ved Holm-Glad hadde kontakt med Islann i tiden før Frøen startet sitt arbeid. Allerede i Vi Juniorer 4/40 er det tatt inn en artikkel om guttearbeidet. Her redegjør han for Fakkelguttenes mål:
- Hva er fakkelguttene?
- Det er en kristelig gutteforening som vil:
Bevare guttene i Kristus. Lære guttene mer om Kristus. Gi guttene livskunnskap om den kristne moral. Vise guttene Bibelens og kristenlivets dyder. Vise guttene ut i naturens eventyrverden. Gi guttene gode kamerater, et godt livsmiljø og en god guttetid. I det hele tatt vil vi dele med hverandre et gutteliv som kan utvikle oss praktisk, fysisk, moralsk, kristelig og gjøre oss til menn.
Det er interessant at han i det siste punktet bruker den fire-delingen av arbeidets formål som NMUs speiderledere senere benyttet innen norsk speiderbevegelse. Allikevel er det ingen tvil om at man her først og fremst bygger arbeidet på menighetens evangeliserende linje.
I den samme artikkelen tar Islann (igjen) til orde for å knytte kontakter – og han ber interesserte kontakte ham eller NMU. Langt på vei trer han frem som Fakkelarbeidets første særlige tillitsmann. Som han skriver: "Fakkelarbeidet er et arbeid som kommer." Holm-Glad skriver samme sted: "Det ser ut til at gutteforeningene trenger seg frem."
Lykkeligvis er Einar Islann en skrivefør person. Dermed får NMU et tilfang av oppmuntrende tekster, fakkeltips, andakter og referater som kan spres omkring i organisasjonen gjennom bladene. Tekstene er ledige og personlige i formen – med hyppig bruk av ordet "du … ". Tekstene er også sterkt appellerende i formen, både når det gjelder forkynnelse, organisasjons-stoff eller tips.
(Se LB 4/47 - med fremføringer v. EI)
I Larvik bruker de valgspråket "Fremad i renhet, sannhet og enhet". Det er ikke utenkelig at Islann selv står bak denne formuleringen. Han opptrer også senere som rimsmed for fakkelarbeidet. Larvik har også utvidet valgspråket til "Fakkelguttenes bønn":
"Fremad i renhet, sannhet og enhet" det er vårt motto, kjære Gud. Hjelp oss i dagen, hjelp oss i natten, hjelp oss å elske dine bud."
I Fakkelposten 2/46 gjengis det melodi til denne bønnen.
Hans-Jacob Frøen skriver i 1945 et ønske om flere fakkelsanger. "Einar Islann har diktet et par". Se for eksempel Fakkelposten 5/46.
Frøen og Islann må ha vært en sterk kraft i det unge arbeidet. I august 1945 – svært raskt etter frigjøringen, inviterer troppene i Betlehem/Oslo, Drammen og Larvik v. Einar Islann til 5-dagers leir for stammeledere, dvs. gutter fra 13 år. Fakkelsekretæren deltok og Islann var leirsjef. Leiren legges opp som kurs og deltakerne bor i telt. Leiren ble "lagt an med tanke på å dyktiggjøre gutta og la dem få praktiske øvelser i leirliv og de forskjellige grader". Islann blir intervjuet av Vi juniorer og forteller om hvorfor denne leiren er viktig: "For det første fordi det er så interessant å arbeide med stammelederne. Det er de flinkeste gutter vi har. De er interessert i Fakkelarbeidet. Det er også de som skal bære arbeidet fram …" I romjulen 1945 arrangerer Frøen og Islann vinterleir på Kongsberg for stammelederne.
På denne tiden var Einar Islann medlem av NMUs fakkelråd.
Omkring 1946 gjengir Fakkelposten noen Fakkel-rim som Islann stod bak. Her er de fleste:
En fakkelgutt er ham som hjemme med godt humør, med lystig stemme ei sparer på noen gode ord til søster, bror, til far og mor. En Fakkelgutt på skolepulten, iherdig er og kunnskapssulten Som skriver lekser og leser trutt er typen på en Fakkelgutt. En Fakkelgutt han husker på en lærers vei er tung å gå. Hvis klassens boys er mindre bra, "han" vet hva han skal gjøre da. En Fakkelgutt blant sine venner sin venneplikt og ansvar kjenner. Han er en leder for liten, stor, kort sagt: For mange han er en bror. En Fakkelgutt er ei doven, nei. Lathet finnes ei på hans vei. En fakkelgutt nytter alltid tiden, den kommer aldri tilbake siden. En Fakkelgutt, i liv og ord bekjenner klart på hvem han tror. For Hvite Krist er hans venn på ferden og los, - igjennom en farlig verden.
I 1947 har Islann en artikkelserie i Fakkelposten der han skriver om "Gradene våre".
Vinteren 1948 opplevde Einar Islann det han beskrev som å være "konge for en dag". Han ble, etter at Frøen var sluttet som fakkelsekretær, bedt om å gå inn som fakkelsekretær for to måneder; februar og mars.
Gjennom rapportene i Fakkelposten får man inntrykk av at sekretærarbeidet primært bestod i reisevirksomhet. Vi leser at han i alle fall besøkte følgende steder: Kristiansand, Grimstad, Arendal, Notodden, Heddal, Kviteseid, Larvik, Mjøndalen, Drammen, Oslo, Skotfoss, Herøya, Skien, Jar, Stabekk, Nesodden, Betlehem, Kråkstad og Askim. Han deltok også en dag på misjonsskolen på Blakstad i Asker, der han fikk fortelle om bl.a. fakkelarbeidet. I Fakkelposten signerer han nå med "Fakkel-Einar".
På denne tiden ble det ivrig diskutert om Fakkelarbeidet skulle knyttes nærmere til speiderbevegelsen. Islann ivret for dette – og fremmet formelt forslag overfor NMUs landsstyre og årsmøte. Forslaget ble ikke godkjent. Det er mange ting som tyder på at dette ble en stor skuffelse for Islann. I tiden etter sommeren 1948 finnes det få tegn til at han arbeidet aktivt innen NMU.
Gjennom sin kone Gunn ble han etter hvert engasjert i ulikt arbeid innen Metodist-kirken. Han var alltid engasjert av barne- og ungdomsarbeid. Privat drev han en klesforretning i Larvik som fortsatt er i drift, men med nye eiere. Einar Islann døde i 1979
Mer om
Misjonskirkens speiderarbeid 
Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
Se notater om Einar Islann på www.speiderhistorie.no; http://speiderhistorie.no/index.php?pageID=91&page=islann__einar_%28nmu%29
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Lederen nr. 3 1965.
- Vet du mer om "Einar Islann"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
