Elling Goplerud
- Vet du mer om "Elling Goplerud"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
| Goplerud | |
|---|---|
| |
| Sted: | Hedalen |
Innhold
Gårdsbruket Goplerud
Goplerud ble brukt til Trekløver-Gilwell-treningen i fra 1928/1929 - 1938. Goplerud gård i Sør-Aurdal ligger helt for seg selv, sør i Hedalen, ved inngangen til Vassfaret. Gården har vært i samme slekt siden 1760 da Jon Levorsen, formann på kullverket på Sokna, kjøpte gården. Dagens eier av Goplerud er 8. generasjon av kølabrennerslekta.
Gamlestua er fra 1600-tallet og har siden 1914 fungert som gårdsmuseum. Samlingen innebærer materiale fra ca 1600. Her er fri entré. Til gården hører også en gammel seter, Skarsetra, kjøpt inn i 1830-årene. Setra ble brukt frem til 1900 og besto opprinnelig av fem bygninger, hvorav bare to står igjen.
Om Goplerud som leirsted
Dette var et gårdsbruk eid av Elling Goplerud, som velvillig stilte gården sin til disposisjon. Han avla selv speiderløftet før han døde. 101 ledere fullførte sin Trekløver-Gilwell-trening på dette stedet i fra 1928/1929 - 1938. I 1939 kjøpte Norsk Speidergutt-Forbund sitt eget sted, Sverveli i Svartdalen og holdt kursene der fra 1939.
Historie og sagn fra Goplerud
Hentet fra "Vassfaret" av Per Hohle, fra speideravisa Varden nr. 4 1973, 4. Fredrikstad:
Bjørnejegeren Per Goplerud - sannsynlig faren til Elling Goplerud. Blant bjørnejegerne i Hedalen de siste 150 år var Per Goplerud (1823 - 1900) den mest navngjetne. Han skjøt 15 bjørner alene og tar en med de han felte sammen med andre jegere, blir det 27 i alt. Per var odelsgutt på den gamle ætteplassen Goplerud, som ligger høyt og vakkert oppi Sørbygda i Hedalen. Få måneder før han ble født slo bjørnen ned en ku på Goplerudjordet. Det hendte også at bjørnen våget seg innenfor skigarden og da helst om høsten for å forsyne seg av kornstaurene. Som takk la den gjerne igjen en lortruke etter seg. De første turene unggutten hadde med børse i skog og mark var etter fuglen og han var en god fugleskytter. Og fra Goplerudtunet så han rett inn i de svære bjørneliene i Vidalen. På en tiden var bjørnen ennå så tallrik at den gjørde mye skade på bufeet og Per Goplerud ble nok tidlig klar over at han måtte bli bjørnejeger. Da han var nitten år la han ut på sin første bjørneåte i skogen. Hver gang han dro på fugleskytteri tok han en tur bortom åt afor å se om bjørnen hadde vært frempå. Han hadde gjerne to børser med seg, en såkalt beinrifle med hagl i og en grovkalibret kulerifle, begge var munnladninger. En morgen listet han seg opp til bjørnestillinga og kiket ut i gjennom skåret i skyttergarden. Han fikk se en bjørn som lå og åt på "skottgampen". Per tok godt sikte og fyrte av et skudd. Bjørnen kastet seg ned fra åta og tok spranget inn i skogen. Men da Per så at bjørnen hadde retning mot skyttergarden, la han også på sprang. Med skoene i ene hånda og børsa i den andre løp han bent hjem til Goplerud. "I dag har je sett fugl!", sa han da han kom inn. "Du har vel ikke sett bjønn?", svarte mor hans, hun likte ikke at han drev så mye på jakt. - Så fikk han med seg noen karer opp til bjørnestillingea. De fant snart bjørnen som lå et kort stykke unna. Men da de kom bærende til gårds med bjørnen var det en stolt mor som tok i mot sønnen.
Historien er tatt med for å tegne et bilde av stedet Goplerud.
Bilder og utklipp om Goplerud
- widths="150px"
Lederen nr. 3 - 1929 Les om det første Gilwellkurset på Goplerud: [1]
Rolf Lykken skriver om Gilwell-årene 1929 - 1949, side 1 av 2 i Lederen nr. 6 1949
Rolf Lykken skriver om Gilwell-årene 1929 - 1949, side 2 av 2 i Lederen nr. 6 1949
Kanoen på bildet ovenfor er antagelig Norges eldste bevarte speiderkano. i 1930 ble det andre Gilwell-kursus avholdt på gården Goplerud i Hedalen. Som takk for gjestfriheten fikk daværende eier av Goplerud, Elling Goplerud, denne kanoen i gave. Kanoen er utlånt til Speidermuseet av Nils Magnar Goplerud Rygh, som i dag driver Goplerud gård.
Eksterne lenker
