Historie
Om Metodistkirken
- Om Metodistkirken, fra metodistkirken.no:
- John Wesley hadde aldri tenkt å danne et nytt kirkesamfunn. I mange år kjempet den unge engelskmannen mot tvilen om han var en kristen. Han var ikke sikker på om Gud hadde tatt imot ham som sitt barn. Men prestesønnen John overvant tvilen - og han banet vei for en verdensomspennende kristen vekkelse. I begynnelsen av 1850-årene kom bevegelsen til Norge via Amerika der sjømannen Ole Peter Petersen fra Fredrikstad opplevde møte med metodistene. I dag er det ca 50 metodistkirker i Norge. Metodistene tror på Jesus som Guds Sønn og menneskenes frelser. Det er like mange metodister som lutheranere i verden. Metodistene er tilsluttet Kirkenes Verdensråd. Metodistkirken i Norge er en del av en global kirke, the United Methodist Church. Det finnes også en rekke andre metodistiske kirkesamfunn. De aller fleste av dem er medlemmer av World Methodist Council. Metodistene teller mer enn 75 millioner over hele verden og opplever en sterk vekst i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
- I Norge har Metodistkirken menigheter i alle landets fylker med unntak av Sogn og Fjordane. Metodistkirken driver folkehøyskole, sykepleierhøyskole, teologisk høyskole, sykehus, aldershjem, barnehager, ytre misjon, barne- og ungdomsarbeid. Metodistene er opptatt av å utvikle gode økumeniske relasjoner med andre kirkesamfunn. Metodistkirken i Norge har formelle avtaler om gjensidig anerkjennelse med Den norske kirke og Det Norske Baptistsamfunn. [1]
|
Metodisktkirkens speiderarbeid
Metodistkirkens speidergutter var et korps i Norsk Speidergutt-Forbund, stiftet i 1924. Dette het Epworth-ligaens Speiderkorps frem til 1945, da hele ungdomsarbeide i Metodistkirken byttet fra Epworth-ligaen til å bli hetende Metodistkirken, så også speiderkorpset for guttene, som da fikk navnet Metodistkirkens speiderkorps gutter.
Metodistkirkens speiderjenter var et korps i Norges KFUK-speidere, stiftet i 1926. Dette het Epworth-ligaens Pikespeiderkorps, frem til 1945, da hele ungdomsarbeide i Metodistkirken byttet fra Epworth-ligaen til å bli hetende Metodistkirken, så også speiderkorpset for jentene, som da fikk navnet Metodistkirkens speiderkorps jenter.
Et felles korps ble stiftet 30. april 1978, etter at korpstinget til guttene enstemmig, mens jentenes korpsting hadde 6 av 54 stemmer i mot en sammenslåing. Det betydde at man brøt samarbeidet med Norges KFUK-speidere, noe som der og da var en helt ny situasjon for mange. Det nye Metodistkirkens speiderkorps hadde i 1978 2800 medlemmer, med Kari Oden Hansen som den første korpssjef. I 1978 ble disse to korpsene et korps for jenter og gutter i Metodistkirkens speiderkorps i Norges speiderforbund.
Epworth-ligaen og "Væbnere"
Epworth-ligaen var en ungdomsbevegelse innen Metodistkirken, stiftet i Cleveland, USA i mai 1889 av fem organisasjoner eller ligaer som alle arbeidet for å holde ungdommen i Metodistkirken. Den nye foreningen fikk navnet Epwort-ligaen etter fødestedet til Metodistkirkens grunnlegger John Wesley, altså en etter en by i England.Den første Epworth-liga i Norge ble stiftet i Kristiania samme år som hovedorganisasjonen i USA. Senere har Epworth-ligaen fått navnet ungdomsforening.
I Epworth-ligaen var det en mann fra Fredrikstad som ivret for speiderarbeidet, Johan Hansen fra Lisleby og speidergruppa han startet i 1910,1. Glemminge speidertropp, se egen ramme. Han flyttet til Kristiania og foreslo for pastoren i Immanuelkirken i Oslo og starte opp "Væbner-grupper" som da skulle ha speiding som hovedbeskjeftigelse. Dette fikk Johan Hansen lov til og det ble et nyttig tilbud for guttene. De hadde som mål at guttene skulle utvikle seg både fysisk og åndelig. Flere menigheter fulgte dette opp og i 1921 var det hele 17 Væbner-grupper med over 500 medlemmer.
Innen Metodistkirken var det ulike meninger om organiseringen av speider- og ungdomsarbeidet. I 1924 foreslo Johan Hansen og Monrad Teigland, Bergen at det skulle opprettes et speiderkorps tilsluttet Junior-ligaen og Epworth-ligaen. Imidlertid hadde ikke disse to forkjemperne for speidingen talerett på konferansen og fikk pastorene Nils Bolt og Einar Karlsen til å tale deres sak. Forslaget ble vedtatt og fra 16. august 1924 ble væbnerforeningene tilsluttet Norsk Speidergutt-Forbund som egne speidergrupper under et eget speiderkorps for metodistspeideren, dette ble hetende Epworth-ligaens Speiderkorps og pastor Nils Bolt ble deres første korpssjef med Monrad Teigland som visekorpssjef.
Jentene danner eget korps
Jentene kom med forslag om et eget korps for konferansen i 1925. En komite med to menn og en kvinne, forøvrig Ella Magnussen fra Sarpsborg ble nedsatt og året etter fikk dette gjennomslag og Epworth-ligaens Pikespeiderkorps ble stiftet i 17. juni 1926, som et korps under KFUK-speiderne. Selve avtalen mellom korpset og forbundet ble underskrevet 20. november 1926. Det første styret besto av Ella Magnussen, Sarpsborg, Sunniva Fotland, Bergen og Ingeborg Andersen Selvèn, Fredrikstad 1 (KFUK), sistnevnte som korpssekretær, en stilling hun hadde i 29 år, og de neste fire etter dette var hun korpssjef!
Krig og forbud
I jubileumsberetningen Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999 kan vi lese:
Med krigen kom også forbudet mot alt speiderarbeid. Den 11. september 1941 måtte speiderarbeidet innstille og utstyr og uniformer skulle innleveres. Guttenes korpssjef, Johan Hansen, fikk stuet bort alt korpsets utstyr på latinskolen i Fredrikstad. Det eneste tyskerne fikk tak i var, var det såkalte korpsteltet. Johan Hansen skrev til tyskerne og forlangte teltet tilbake eller en erstatning. Dagen etter kom en ordonans på motorsykkel med teltet. Korpset penger ble også reddet. Pikekorpset var ikke like heldig. Tyskerne tok hele korpskassa på 121 kroner og hele arkivet ble borte. Det eneste som ble reddet, var styreprotokollene. Da forbudet kom, ble speiderarbeidet i Metodistkirken omdannet til juniorlag, men en del fortsatt å møtes som speidere i hemmelighet. På denne måten ble kontakten med guttene og jentene beholdt. Det oppsving juniorarbeidet på denne måten fikk, førte til at det etter krigen ble fremmet forslag om at juniorarbeidet skulle være kirkens eneste barnearbeid. Igjen ble det nedsatt en komite som foreslo at juniorarbeidet skulle være kirkens barnearbeid, men at det skulle legges mer praktisk an. Dette ble vedtatt på Årskonferansen i Oslo i 1944. Dermed sto Metodistkirken uten speiderarbeid da freden kom i mai 1945. [2]
|
Etterkrigstid
I jubileumsberetningen Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999 kan vi lese: Ny start - nye oppgaver
Tross Årskonferansens vedtak i 1944, ønsket kirkens speidere å starte opp igjen da freden kom. Kirkens ledelse måtte innse at mange jenter og gutter ville forsvinne fra menighetens barnearbeid, hvis de holdt fast på vedtaket, Gleden var derfor stor da Ungdomsforbundets formann, pastor Arthur Ekeberg, gjennom radio og telegram bekjentgjorde at «Metodistkirken gjenopptar sitt speiderarbeid». I et brev til menighetsforstanderne som ble sendt telegrafisk, het det: «Under de nåværende forhold henstilles til våre troppsførere å gjenoppta speiderarbeidet i samråd med de lokale menighetsråd. Årskonferansens nærmere bestemmelser foreligger MUs landsstyre henstilte til Årskonferansen i Trondheim i 1945 om å godkjenne dette, noe Årskonferansen gjorde. Speiderarbeidet var i gang igjen. Før året var omme hadde pikespeiderkorpset 45 tropper med 1911 medlemmer. I guttekorpset ble det til Årskonferansen i 1946 rapportert om 1594 medlemmer i 39 tropper. Det var fire ganger så mange jenter og dobbelt så mange gutter som før krigen. Samtidig endret Epworthligaen navn til Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) og speiderkorpsene fikk navnet Metodistkirkens Speiderkorps (MS). Nils Bolt ble igjen korpssjef for guttene, og Ingrid Haldorsen, Bergen, ble ny korpssjef for jentene. [2]
|
I 1945, da hele ungdomsarbeidet i Metodistkirken byttet fra Epworth-ligaen til å bli hetende Metodistkirken, så også speiderkorpset for jentene, som da fikk navnet Metodistkirkens speiderkorps jenter.
Korpssjefer
Jentenes korpsleirer
Referat fra leiren i 1946. Fra Førerbladet i KFUK.
Korpsleirer fra tiden som korps i Norges KFUK-speidere
Grupper
Se også siden Årsmeldinger i Metodistkirkens speiderkorps jenter
- I følge jubileumsboken Metodistkirkens speiderkorps 25 år - Jenter, 1951 var følgende aktive i Metodistkirkens speiderkorps jenter, med i Norges KFUK-speidere, pr. 1. januar 1951:
- Tropper og seniortropper: (sortert etter stiftelsesår)
- Bergen 9 MS, Bergen 6 MS, Sarpsborg 2 MS, Fredrikstad 1 MS, Porsgrunn 3 MS, Oslo 15 MS, Trondheim 8 MS, Moss 2 MS, Haugesund 5 MS, Tistedal 1 MS, Rjukan 4 MS, Egersund 1 MS, Molde 1 MS, Lillestrøm 3 MS, Halden 2 MS, Arendal 3 MS, Ålesund 1 MS, Oslo 28 MS Første kirke, Larvik 4 MS, Kjølberg 1 MS, Hvittingfoss 1 MS, Kristiansand 6 MS, Kongsberg 2 MS, Lisleby 1 MS, Hamar 4 MS, Drammen 10 MS, Skien 5 MS, Stavanger 9 MS, Sandefjord 4 MS, Halden 2 S MS, Oslo 13 MS Immanuelkirken, Mysen 1 MS, Narvik 4 MS, Tune 3 MS, Sigerfjord 1 MS, Lista 1 MS, Hostveit 1 MS, Hammerfest 2 MS og Horten 2 MS.
- Meiseflokker: (sortert etter stiftelsesår)
- Bergen 2 M MS, Fredrikstad 2 M MS, Porsgrunn 1 M MS, Lisleby 1 M MS, Oslo 18 M MS, Kongsberg 1 M MS, Larvik 2 M MS, Skien 2 M MS, Oslo 16 M MS (Centralkirken), Halden 3 M MS, Bergen 5 M MS (Centralkirken), Drammen 3 M MS, Tistedal 1 M MS, Trondheim 4 M MS, Egersund 1 M MS, Mysen 1 M MS, Hvittingfoss 1 M MS, Narvik 1 M MS, Kjølberg 1 M MS, Ålesund 1 M MS, Sarpsborg 2 M MS og Tune 3 M MS. [3]
Minner og utklipp
- widths="180px"
Referat fra det første ordentlige førerråd i september 1928. 7 av 9 pikespeidertropper var representert på møtet i Sarpsborg. Fra KFUK-Speidernes blad nr 1 1929.
Ukens artikkel
Epworth-ligaens Pikespeiderkorps er presentert slik i ukens artikkel, uke 24, 2016 i Speiderhistorisk leksikon:
Om Metodistkirkens speiderarbeid
Om Metodistkirkens speiderarbeid:
John Wesley hadde aldri tenkt å danne et nytt kirkesamfunn og i mange år kjempet den unge engelskmannen mot tvilen om han var en kristen. Men prestesønnen John overvant tvilen - og han banet vei for en verdensomspennende kristen vekkelse, metodistkirken. I begynnelsen av 1850-årene kom bevegelsen til Norge via Amerika der sjømannen Ole Peter Petersen fra Fredrikstad opplevde møte med metodistene. I dag er det omtrent 50 metodistkirker i Norge. Det er like mange metodister som lutheranere i verden.
- Metodistkirkens speidergutter var et korps i Norsk Speidergutt-Forbund, stiftet i 1924. Metodistkirkens speiderjenter var et korps i Norges KFUK-speidere, stiftet i 1926.
Et felles korps ble stiftet 30. april 1978, med over 2800 medlemmer og Kari Oden Hansen som den første korpssjef, med i Norges speiderforbund.
Norges KFUK-Speidere
Litteratur
Lenker
Referanser
<references>
|
- ↑ Fra metodistkirkens hjemmeside: [3]
- ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
- ↑ Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 25 år - Jenter, 1951
- ↑ Østfold krets (KFUK) 60 år, 1982