|
|
| Linje 54: |
Linje 54: |
| | [[Bilde:Erik Rasmussen og Rolf Lykken.jpg|300px|thumb|right|[[Erik Rasmussen]] og [[Rolf Lykken]]]] | | [[Bilde:Erik Rasmussen og Rolf Lykken.jpg|300px|thumb|right|[[Erik Rasmussen]] og [[Rolf Lykken]]]] |
| | | | |
| − | Han skrev på et manuskript om speidingen i Bergen. Har valgt å ta dette med, da [[Erik Rasmussen]] forteller mye mellom linjene om hans positive og gode holdning.
| + | Skrev artikkelen [[Bergen 1912 - 1922, utkast av Erik Rasmussen]] |
| − | | |
| − | '''[[Erik Rasmussen]]s utkast til beretning for [[Bergen krets]] av N.S.F. for årene [[1912]] - [[1922]].'''
| |
| | | | |
| − |
| |
| − | Det var i året [[1907]] den engelske general [[Lord Baden-Powell]] da han kom hjem til England fra sine felttog i Syd-Afrika begynte et guttearbeide som han kalte ”[[Scouting for boys]]”. Allerede året etter i [[1908]] utga han en bok for dette arbeide med samme tittel: ”[[Scouting for boys]]”. Denne boken ga støtet til at der rundt omkring i verden ble startet et arbeide hvor man fulgte de retningslinjer som [[Lord Baden-Powell]] hadde trukket opp og fremholdt i “[[Scouting for boys]]”.
| |
| − |
| |
| − | Rittmester [[James Grøttum]], Oslo, startet i [[1910]] [[Norske Gutters Speiderkorps]]. Dette korps opptok ikke [[Lord Baden-Powell]]s grunnlag for speiderarbeidet. Det ble noget militært preget og organisert, og det hadde heller ikke tatt med [[Lord Baden-Powell]]s speiderløfte og speiderlov. Korpset ble imidlertid ikke levedyktig, og etter et par års forløp ble det oppløst og gikk inn. Det var etter at [[Lord Baden-Powell]] i [[1912]] besøkte Oslo.
| |
| − |
| |
| − | Men ennu før Grøttums tid var det arbeide på forskjellige steder i landet - ja, det fortelles at allerede i 1907 - 1908 var det en slags speiderarbeide i sving rundt omkring i byene også i Norge. Grøttum utga i 1910 en “[[Speiderguttboken]]” bygget på “[[Scouting for boys]]”, men på langt nær så innholdsrik. Det var nærmest et utdrag, men den ble dog til noen hjelp for guttene som arbeidet etter denne til det i [[1912]] kom en ny speiderguttbok utgitt av [[Norsk Speidergutt-Forbund]] (stiftet [[1911]]). Boken var utarbeidet av [[Hans Møller Gasmann]] og solgt for kr. 0.50. Det var denne bok som ble opptakten og grunnlaget for speiderarbeidet i Norge.
| |
| − |
| |
| − | I begynnelsen av [[1910]] ble der lagt et speiderfrø også i Bergen. Frøet slo rot, spirte og bar frukt, og guttene i Bergen samlet seg om speidersaken.
| |
| − |
| |
| − | I slutten av [[1910]] og begynnelsen av 1911 var det tre menn i Bergen som praktisk talt samtidig begynte med speiderarbeide. Det var lærer [[Barnelius Sørfonden]], kontorist [[Thorstein Reusch]] og agent [[Eugen Krantz]], og det var således disse som var de første som opptok et organisert speiderarbeide i Bergen. I løpet av [[1911]] vokste dette arbeide med hundrevis av gutter som ville bli speidere. De tre første ledere fant snart ut og ble klar over at der måtte gjøres noget for å få et velordnet speiderarbeide i gang. De samlet om seg en del unge menn, i det vesentlige fra idrettsorganisasjoner, turnere, ungdomsledere fra indremisjonens ungdomsforeninger for å få dem til ledere for de tropper som man hadde tenkt å få opprettet.
| |
| − |
| |
| − | Høsten [[1911]] ble samtlige gutter som var med i speiderarbeidet innkallt til et møte i Bergens Ynglingeforening hvor der ble holdt foredrag og instruksjon om speiderarbeidet. Møtet sluttet med at man samlet hele flokken av gutter (de var mange hundre) i gymnastikksalen, stillet dem opp i rad og rekke, talte opp 32 mann og tildelte dem en av de før nevnte unge menn som leder, og dermed var en tropp opprettet.
| |
| − |
| |
| − | Troppene fikk nummer fra 1 til 18. Bergens Ynglingeforenings speidere som ennu ikke var organisert ble reservert nummerne fra 20 og oppover.
| |
| − |
| |
| − | Etter denne oppdeling av ”speidermassen” fikk bl.a. løytnant [[Kjell Bugge]], [[1. Bergen]] tropp, [[Eugen Krantz]] fikk [[2. Bergen]] tropp, [[Thorstein Reusch]] fikk [[3. Bergen tropp]] o.s.v. opp til 18 tropper. Det viste seg imidlertid snart at de tropper som var oppsatt på denne måte var lite levedyktige, og en del av troppene ble etterhvert oppløst. Nye tropper kom dog til, det ble omorganisert, troppene fikk nye numre og tildels nye ledere. [[Eugen Krantz]] overtok 1. tropp - Ynglingeforeningens tropp, [[2. Bergen]] tropp, kom til med [[Erik Rasmussen]] som leder. Videre overtok [[Bjarne Sæverud]] [[3. Bergen]] tropp, [[Trygve Kayser]] [[4. Bergen]] tropp, [[Gerhard Lilletvedt]] [[5. Bergen]] tropp o.s.v. Som man ser ble det nye numre på troppene og tildels ny ledelse også.
| |
| − |
| |
| − | Speiderarbeidet holdt på å stabilisere seg, der ble mer orden i arbeidet, og dette skyldtes ikke minst den hjelp og de direktiver vi fikk fra hovedledelsen i Oslo. Likeså “[[Speiderguttboken]]” som var kommet og ble en uvurderlig hjelp i arbeidet. Dette første året ble avsluttet, med en vinterleir på Ferstad feriekoloni i Os.
| |
| − |
| |
| − | Året [[1912]] ble på mange måter et rikt år for speidersaken i Bergen. Omorganiseringen av troppene var gjennomført, og det ble valgt et styre for arbeidet og der ble opprettet et råd. Det var 22.april 1912 at det første konstituerende møte ble holdt på Kaien skole hvor det første styre for Bergen Distrikt ble valgt. Dette først styre besto av:
| |
| − | *Overlærer [[Sverre Vigander]], Kaptein Wehn, Kontorist [[Thorstein Reusch]], Lærer [[Barnelius Sørfonden]] og Pastor Tybring
| |
| − | *Supleanter: Kontorist [[Bjarne Sæverud]], Kontorist [[Trygve Kayser]] og Magistratssekretær [[Einar Olsen]]
| |
| − |
| |
| − | Som distriktets første formann ble valgt overlærer [[Sverre Vigander]]. Distriktets råd bestod av 15 medlemmer samt foruten de før nevnte styremedlemmer og supleanter også av lærer Århus, agent Blytt, løytnant [[Kjell Bugge]], lærer Foss, adjunkt Schibbye, pastor Strømme og agent [[Eugen Krantz]].
| |
| − |
| |
| − | I februar/mars 1912 ble der fra Bergen anmeldt til styret i Oslo 6 tropper ved lærer Sørfonden, 3 tropper ved [[Thorstein Reusch]], i april 1 tropp ved [[Trygve Kayser]], og 28. mai kom Ynglingespeiderne til. Den første utenbys tropp var [[1. Laksevåg]] med [[Alfred Sunde]] som leder.
| |
| − |
| |
| − | Allerede 17/5-1912 fremsto speiderne som egen korporasjon i 17. mai-barnetoget, og da under egen fane skjenket speiderne i Bergen av tollskriver John Lund. Fanen ble overlevert troppene ved en samling i Børneparken om morgenen. Overlærer [[Sverre Vigander]]
| |
| − | mottok fanen på speidernes vegne, og under denne fanen marsjerte de stolte speidere i 17.mai-prosesjonen. På fanen var gjengitt Roald Amundsen i speiderdrakt og mottoet “Vær Rede”. Dette var en stor dag for speiderne i Bergen.
| |
| − |
| |
| − | Noe senere ut i juni måned var der stor oppmarsj av speidere på Skansemyren hvor der ble holdt oppvisning i speiderøvelser og andre ting. Oppvisningen ble en suksess og innbragte kr. 300 i distriktets kasse.
| |
| − |
| |
| − | I [[1912]] ble de olympiske leker holdt i Stockholm, og ved denne olympiaden var der arrangert en [[Olympisk scoutläger Stocholm 1912|Olympisk scoutläger]]. Bergens distrikt hadde en liten tropp på 8 mann fra [[1. Bergen]] tropp som deltaker i leiren. Troppen som ble ledet av [[Eugen Krantz]] hadde følgende deltakere: ?????
| |
| − |
| |
| − | De første speiderleire. [[6. Bergen]] under ledelse av [[Trygve Kayser]] hadde sin første sommertur som varte i 8 dager. Turen gikk over Borgerskaret - Arna - Haus, videre over Osterøen ned til Fotlandsvåg og så med båt til Bergen. Iflg. pressen var turen meget vellykket.
| |
| − |
| |
| − | I løpet av året [[1912]] kom der flere og flere tropper med. Landstroppene begynte å komme, således ble [[1. Volda]], Sunnmøre, anmeldt til vårt distrikt med kjøpmann E. Rønnestad som fører. Volda tilhørte allerede på denne tid Bergen distrikt. Det var ellers tilgang fra både by og land.
| |
| − |
| |
| − | Begeistringen for dette nye arbeidet – speiderarbeidet - var ikke å finne overalt. Buekorpsene var ikke udelt begeistret og søndagsskolene ble meget betenkt, men med gjensidig forståelse og et godt samarbeide overvant vi de vanskeligheter som oppstod. Det viste seg at der var plass og behov for oss alle sammen, og der har i alle år etterpå vært arbeidet i god forståelse til gjensidig glede for hverandre.
| |
| − |
| |
| − | Julen [[1912]] ble der holdt vinterleir på Mjølfjell feriekoloni, og det var 50 glade deltakere fra Bergenstroppene som tilbragte nogen herlige dager sammen i denne vinterleiren. Distriktets formann, overlærer Vigander besøkte leiren.
| |
| − |
| |
| − | Vi var ikke kommet langt ut i året [[1913]] før distriktet fant ut at det kunne være godt å ha et sted hvor man kunne henvende seg for å få hjelp til sitt arbeide og hvor lederne kunne treffes og drøfte sakene. Det var meget som nu i begynnelsen kunne utdypes når det gjaldt speiderarbeidet. Der ble leiet et rom i blikkenslager Jensene eiendom på Smørsalmenning 13, og her ble innredet et rom så godt det lot seg gjøre. Der skulle det hver aften alltid være en voksen leder til stede som kunne svare på spørsmål og ellers gi veiledning for dem som hadde noe å spørre om.
| |
| − |
| |
| − | Nye tropper kom til etter hvert, også utenbys fra. Således ble [[1. Lervik]] tropp anmeldt med [[Ole Olsen]] som fører. Det var etterhvert blitt mere fart over arbeidet og speiderne begynte å få noe undervisning og øvelse i forskjellige ferdigheter. Det ble således på vårparten holdt et 15 timers kurs i forbinning, sårbehandling, bårelaging, o.s.v. Kurset ble ledet av lege [[Claus Døscher Grung]]. Som takk for sitt arbeide ble han tildelt ”Svastika”. Merketagningen tok seg mer og mer opp. Ambulansemerket var et meget ettertraktet merke, likeså signallørmerket ble flittig prøvet på. Andre merker som koke- og vaskemerkene etc, var meget ettertraktet.
| |
| − |
| |
| − | Det ble dette året startet et strykeorkester. Det heter om det at det var et udmerket orkester, men det fikk ikke nogen lang levetid. 17. mai deltok speiderne i barnetoget som en egen avdeling og denne del av barnetoget vakte stor begeistring.
| |
| − |
| |
| − | Pinseturene tok dette året til for alvor, og det var vel ingen tropp med respekt for seg selv som ikke var på tur i pinsen. Der var mange gårder rundt omkring Bergen som fikk besøk av speidere dette året, og det har fortsatt år etter år helt frem til disse dager.
| |
| − |
| |
| − | Sommeren dette år ble innledet av en stor oppvisning og utstilling på Skansemyren. Der var det arbeidende verksteder med skomakeri, bokbinding, filering og oppvisning i førstehjelp, signallering o.s.v. Der var meget god deltakelse, og ifølge pressen var stevnet meget vellykket.
| |
| − |
| |
| − | En stor del av troppene hadde denne sommeren sine troppsturer, og det var ikke bare innenlands de drog på tur. Forbundet var innbudt til å delta i en engelsk speiderleir som ble holdt ved Birmingham. Det var [[4. Bergen]] tropp som var den heldige som fikk gleden av å representere Norge ved denne leilighet, og i juli måned drog speidere under ledelse av [[Trygve Kayser]] med båt til Newcastle og derfra til Birmingham hvor de traff sammen med sine engelske speiderbrødre. Som en erindring om sin deltakelse mottok den norske troppen et vakkert diplom.
| |
| − |
| |
| − | Bergen hadde denne sommeren besøk av utenlandske såvel som av innenlandske speidere. Disse første besøk av fremmede speidere var svenske speidere som besøkte [[1. Bergen]] og [[8. Oslo]] tropp som besøkte Ynglingetroppen. Den svenske troppen var etter besøket i Bergen sammen med [[1. Bergen]] tropp på deres tur gjennom Sognefiord hvor de besøkte forskjellige steder, bl.a. Balholm. Turen gikk videre til Flåm og opp Flåmsdalen til Myrdal. Der sa troppene farvel til hverandre og turen gikk videre til Sverige og til Bergen.
| |
| | | | |
| | == Hederstegn og utmerkelser == | | == Hederstegn og utmerkelser == |
