Forskjell mellom versjoner av «Fredrikshalds Speideravdelings første 10 år»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Konsistenssjekk; OK til hit: ... foreldreraad)
(Del 1 - Smaalenenes Amtstidende mandag 26. september 1927: 1908-1920)
(40 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 37: Linje 37:
 
'''Den nuværende [[1. Halden|1. trop]] stiftes.'''<br>  
 
'''Den nuværende [[1. Halden|1. trop]] stiftes.'''<br>  
 
I flere aar var der efter dette stille med speiderarbeidet i [[Halden|Fredrikshald]]. Etpar forsøk blev gjort paa at danne en ny trop. Der viste sig imidlertid at være flere vanskeligheter at arbeide med for en ny trop at det blev med forsøkene. <br>
 
I flere aar var der efter dette stille med speiderarbeidet i [[Halden|Fredrikshald]]. Etpar forsøk blev gjort paa at danne en ny trop. Der viste sig imidlertid at være flere vanskeligheter at arbeide med for en ny trop at det blev med forsøkene. <br>
I '''[[1917]]''' lykkedes det imidlertid at faa arbeidet igang igjen. Den [[19. august]] drog [[Rolf Anker Lie|Rolf Lie]] og [[Harald Andersen]] paa Høiaas med 16 gutter. Der blev holdt et møte og besluttet at stifte «[[1. Halden|1. Fredrikshald]]s speidertrop». [[Rolf Anker Lie|Rolf Lie]] overtok stillingen som [[Troppsfører|tropsfører]]. I løpet av de første par uker strømmet saa mange gutter til at [[1. Halden|troppen]] fjorten dager senere blev organisert med 8 patruljer a 8 gutter. Der blev oprettet 2 delinger med Thoralf Steen-Johannessen og [[Harald Andersen]] som delingsførere. De første patruljeførere var: [[Johs. Christiansen]], Ole Flateby, Ragnar Jacobsen, Bjarne Moe, [[Bjørn Wang-Pettersen|Bjørn Pettersen]], Bjarne Monkerud, Trygve Gudbrandsen og [[Ludvig Korperud]].<br>
+
I '''[[1917]]''' lykkedes det imidlertid at faa arbeidet igang igjen. Den [[19. august]] drog [[Rolf Anker Lie|Rolf Lie]] og [[Harald Andersen]] paa Høiaas med 16 gutter. Der blev holdt et møte og besluttet at stifte «[[1. Halden|1. Fredrikshald]]s speidertrop». [[Rolf Anker Lie|Rolf Lie]] overtok stillingen som [[Troppsfører|tropsfører]]. I løpet av de første par uker strømmet saa mange gutter til at [[1. Halden|troppen]] fjorten dager senere blev organisert med 8 patruljer a 8 gutter. Der blev oprettet 2 delinger med Thoralf Steen-Johannessen og [[Harald Andersen]] som delingsførere. De første patruljeførere var: [[Johs. Christiansen]], Ole Flateby, Ragnar Jacobsen, Bjarne Moe, [[Bjørn Wang-Pettersen|Bjørn Pettersen]] <small>'''''(Se fotnote til del 1)'''''</small>, Bjarne Monkerud, Trygve Gudbrandsen og [[Ludvig Korperud]].<br>
@@@@@  <small>'''Fotnote:''' Vi antar at Bjørn Pettersen, nevnt som patruljefører her, er samme person som nedenfor nevnes som troppsassistent og senere troppsfører med navn Bjørn Wang-Pettersen. </small><br> 
+
Den [[21. september]] blev [[1. Halden|troppen]] optat i [[Norsk Speidergutt-Forbund|Norsk speidergutforbund]] og av praktiske grunder har [[1. Halden|troppen]] fastsat denne dag som [[1. Halden|troppen]]s officielle stiftelsesdag.
Den [[21. september]] blev [[1. Halden|troppen]] optat i [[Norsk Speidergutt-Forbund|Norsk speidergutforbund]] og av praktiske grunder har [[1. Halden|troppen]] fastsat denne dag som [[1. Halden|troppen]s officielle stiftelsesdag.
 
 
De samme vanskeligheter som hadde stillet sig i veien for de foregaaende forsøk paa at stifte en speidertrop i [[Halden|Fredrikshald]], meldte sig ogsaa her, men blev heldig overvundet og [[1. Halden|troppen]] viste sig levedyktig.  
 
De samme vanskeligheter som hadde stillet sig i veien for de foregaaende forsøk paa at stifte en speidertrop i [[Halden|Fredrikshald]], meldte sig ogsaa her, men blev heldig overvundet og [[1. Halden|troppen]] viste sig levedyktig.  
Ja, ikke bare levedyktig var den. Den vokste og det i den grad at man allerede i oktober maatte oprette «[[2. Halden|2. Fredrikshald]]s trop» med [[Leif H. Brodde]] som [[Troppsfører|tropsfører]]. Troppene besluttet at arbeide sammen under navn av [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speiderkorps.]] Som [[Avdelingsfører|korpschef]] valgtes [[Leif H. Brodde|Brodde]].<br>  
+
Ja, ikke bare levedyktig var den. Den vokste og det i den grad at man allerede i oktober maatte oprette «[[2. Halden|2. Fredrikshald]]s trop» med [[Leif H. Brodde]] <small>'''''(Se fotnote til del 1)'''''</small> som [[Troppsfører|tropsfører]]. Troppene besluttet at arbeide sammen under navn av [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speiderkorps.]] Som [[Avdelingsfører|korpschef]] valgtes [[Leif H. Brodde|Brodde]] <small>'''''(Se fotnote til del 1)'''''</small>.<br>  
 
<br>
 
<br>
 
Troppene arbeidet nu jevnt og sikkert med ukentlige tropsmøter og faste patruljemøter. Der arrangertes ofte tropsturer og der oprettedes en håndskreven avis «Liljen» til morro og belæring på møterne.<br>
 
Troppene arbeidet nu jevnt og sikkert med ukentlige tropsmøter og faste patruljemøter. Der arrangertes ofte tropsturer og der oprettedes en håndskreven avis «Liljen» til morro og belæring på møterne.<br>
Den [[1. februar|1ste februar]] '''[[1918]]''' fratraadte [[Leif H. Brodde|Brodde]] som tropsfører for [[2. Halden|2. trop]]. Ny tropsfører blev [[Harald Andersen]]. <br>
+
Den [[1. februar|1ste februar]] '''[[1918]]''' fratraadte [[Leif H. Brodde|Brodde]] <small>'''''(Se fotnote til del 1)'''''</small> som tropsfører for [[2. Halden|2. trop]]. Ny tropsfører blev [[Harald Andersen]]. <br>
 
I løpet av vinteren blev der drevet et intenst arbeide med de forskjellige speiderfærdigheter. [[1. mars]] blev de første [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] utdelt idet  
 
I løpet av vinteren blev der drevet et intenst arbeide med de forskjellige speiderfærdigheter. [[1. mars]] blev de første [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] utdelt idet  
 
Bjarne Moe avla prøven til [[Førstehjelpsmerket|ambulancemerket]] og Kolbjørn Larsen til [[Skomakermerket|skomakermerket]]. [[Dyktighetsmerker]] blev efter dette erobret slag i slag utover.<br>
 
Bjarne Moe avla prøven til [[Førstehjelpsmerket|ambulancemerket]] og Kolbjørn Larsen til [[Skomakermerket|skomakermerket]]. [[Dyktighetsmerker]] blev efter dette erobret slag i slag utover.<br>
Linje 56: Linje 55:
 
[[1. juni]] var der i [[1. Halden|1. trop]] 50 speidere og i [[2. Halden|2. trop]] 27. Av [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] var der siden [[1. oktober]] [[1918]] utdelt 42 i [[1. Halden|1. trop]] og 6 i [[2. Halden|2. trop]].
 
[[1. juni]] var der i [[1. Halden|1. trop]] 50 speidere og i [[2. Halden|2. trop]] 27. Av [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] var der siden [[1. oktober]] [[1918]] utdelt 42 i [[1. Halden|1. trop]] og 6 i [[2. Halden|2. trop]].
 
I pinsen [[1919]] arangerte [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speiderkorps]] kredsens pinseleir paa Fredrikssten. Dette blev den største speiderleir som til da var holdt i Norge. Der deltok næsten 500 speidere og leiren blev i alle dele vellykket. <br>
 
I pinsen [[1919]] arangerte [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speiderkorps]] kredsens pinseleir paa Fredrikssten. Dette blev den største speiderleir som til da var holdt i Norge. Der deltok næsten 500 speidere og leiren blev i alle dele vellykket. <br>
Karl Nordskogen i Berg viste [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund|speiderkorpset]] den store velvilje gratis at overlate et hus til sommerbolig.
+
Karl Nordskogen i Berg viste [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speiderkorpset]] den store velvilje gratis at overlate et hus til sommerbolig.
 
<Blockquote>
 
<Blockquote>
 
Her bodde hele sommeren fra [[30. juni]] til [[22. august]] stadig speidere. Det gj.snitlige antal var 20 gutter. Her levet de et herlig liv. Klart seg selv paa alle vis. De tok arbelde paa gaardene rundt omkring med turnipslukning, høiing, morelhøstning og arbeide i torvmosen. Når de ikke arbeidet, samlet de ind til egen husholdn. bær, sop etc. Og fisket. De fleste slap at be om penger hjemme den sommeren. Etpar hadde endog lagt op penger til nye bukser. Under opholdet her deltok ogsaa speiderne med slukning av en skogbrand. <br>
 
Her bodde hele sommeren fra [[30. juni]] til [[22. august]] stadig speidere. Det gj.snitlige antal var 20 gutter. Her levet de et herlig liv. Klart seg selv paa alle vis. De tok arbelde paa gaardene rundt omkring med turnipslukning, høiing, morelhøstning og arbeide i torvmosen. Når de ikke arbeidet, samlet de ind til egen husholdn. bær, sop etc. Og fisket. De fleste slap at be om penger hjemme den sommeren. Etpar hadde endog lagt op penger til nye bukser. Under opholdet her deltok ogsaa speiderne med slukning av en skogbrand. <br>
Linje 63: Linje 62:
 
I '''[[1920]]''' var det Wienerbarntransporterne foregikk. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speideravdeling]] hjalp her til på mange vis, ved bespisning paa stationen, fordeling av barne, indsamling av tøi som skulde sendes til Wien og Berlin. Speidere hjalp ogsaa til paa toget [[Halden|Fredrikshald]] — Oslo. 2 ganger deltok speidere fra [[Halden|Fredrikshald]] i transporterne helt fra Berlin. <br>  
 
I '''[[1920]]''' var det Wienerbarntransporterne foregikk. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speideravdeling]] hjalp her til på mange vis, ved bespisning paa stationen, fordeling av barne, indsamling av tøi som skulde sendes til Wien og Berlin. Speidere hjalp ogsaa til paa toget [[Halden|Fredrikshald]] — Oslo. 2 ganger deltok speidere fra [[Halden|Fredrikshald]] i transporterne helt fra Berlin. <br>  
 
<br>  
 
<br>  
 +
<small> '''Fotnote til del 1:''' <br>
 +
- '''[[Bjørn Wang-Pettersen|Bjørn Pettersen]]''' er nevnt som patruljerfører i [[1. Halden|1. Fredrikshald]] i 1917. Vi antar at dette er samme person som senere er nevnt [[Bjørn Wang-Pettersen]]. <br>
 +
- '''[[Leif. H. Brodde]]''' - Motstrid i kilder! - En annen artikkel, avisen Halden, [[25. august]] [[1919]], nevner [[L. B. Christiansen]] i nøyaktig samme rolle som [[Leif H. Brodde]] har i artikkelen du nå leser. Redaksjonen anser 1919-artikkelen å være mer etterettelig og oppdaterer med [[L. B. Christiansen|Christiansen]] som [[Troppsfører|fører]] for [[2. Halden|2. Fredrikshald]] samt [[Avdelingsleder|avdelingsleder]] for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speideravdeling]].   
 +
</small>
 +
{{Reflist}}
 
</Blockquote>
 
</Blockquote>
  
Linje 79: Linje 83:
 
</Blockquote>  
 
</Blockquote>  
 
Denne vakre gave vagte stor glæde hos speiderne som øieblikkelig ga sit bifald tilkjende i et 3 gange 3 hurra for hr. Haug.<br>  
 
Denne vakre gave vagte stor glæde hos speiderne som øieblikkelig ga sit bifald tilkjende i et 3 gange 3 hurra for hr. Haug.<br>  
</Blockquote>
 
=== Konsistenssjekk; OK til hit ===
 
<Blockquote>
 
 
I august deltok en patrulje Fredrikshaldsspeidere som Strömstad schoutkårs gjester i en 14 dagers sommervandring rundt i Sverige. De kom hjem begeistret over den interessante tur og sine svenske kamerater. <br>
 
I august deltok en patrulje Fredrikshaldsspeidere som Strömstad schoutkårs gjester i en 14 dagers sommervandring rundt i Sverige. De kom hjem begeistret over den interessante tur og sine svenske kamerater. <br>
 
<br>
 
<br>
Linje 90: Linje 91:
 
<br>
 
<br>
 
'''Speiderne faar foreldreraad.''' <br>  
 
'''Speiderne faar foreldreraad.''' <br>  
I løpet av aaret [[1920]] var der blit arbeidet for dannelse av et forældreraad for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]]. I oktober fik [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] besøk av forbundssekretæren pastor [[Brekke|Brekke]]. Han besøkte forskjellige av byens speiderforældre. Resultatet blev at der blev dannet et forældreraad som hadde konstituerende møte den [[19. oktober]]. Forældreraadet kommer til at bestaa av følgende 6 medlemmer: Skoleinspektør Forstrøm, tandlæge Haug, fuldmæktig [[Fridtjof Knudsen|Fritjof Knudsen]], divisionslæge Reichborn-Kjennerud, politifuldmæktig Rode og fru toldkasserer Støren. Som formand for raadet valgtes hr. Reichborn-Kjennerud og som viceformand hr. [[Fridtjof Knudsen|Fritjof Knudsen]]. <br>   
+
I løpet av aaret [[1920]] var der blit arbeidet for dannelse av et forældreraad for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]]. I oktober fik [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] besøk av forbundssekretæren pastor [[Birger L. D. Brekke|Brekke]]. Han besøkte forskjellige av byens speiderforældre. Resultatet blev at der blev dannet et forældreraad som hadde konstituerende møte den [[19. oktober]]. Forældreraadet kommer til at bestaa av følgende 6 medlemmer: Skoleinspektør Forstrøm, tandlæge Haug, fuldmæktig [[Fridtjof Knudsen|Fritjof Knudsen]], divisionslæge Reichborn-Kjennerud, politifuldmæktig Rode og fru toldkasserer Støren. Som formand for raadet valgtes hr. Reichborn-Kjennerud og som viceformand hr. [[Fridtjof Knudsen|Fritjof Knudsen]]. <br>   
 
Forældreraadets opgave skulde være at støtte avdelingen utad og paase at arbeidet blev drevet i den rette speideraand. <br>  
 
Forældreraadets opgave skulde være at støtte avdelingen utad og paase at arbeidet blev drevet i den rette speideraand. <br>  
 
<br>
 
<br>
 
'''Videre fremgang.''' <br>  
 
'''Videre fremgang.''' <br>  
I eh konkurance i karttegning seiret [[Ludvig Korperud]]. I amatørfotografering seiret Petter Kristoffersen. I januar - februar [[1921]] holdt dr. Reichborn-Kjennerud et samaritankursus for spelderne. <br>  
+
I eh konkurance i karttegning seiret [[Ludvig Korperud]]. I amatørfotografering seiret Petter Kristoffersen. I januar - februar '''[[1921]]''' holdt dr. Reichborn-Kjennerud et samaritankursus for spelderne. <br>  
 
<br>
 
<br>
 
'''Speiderne faar [[Speiderhytta Blanktjern|hytte]].''' <br>  
 
'''Speiderne faar [[Speiderhytta Blanktjern|hytte]].''' <br>  
 
Den [[20. februar]] drog forældreraadet og speiderførerne til tandlæge Haugs eiendom Kula ved Aspedammen for at se ut tomt til en speiderhytte. Haug visste om en tomt som vilde være aldeles ideel for anlæg av en speiderhytte, men denne tomt var desværre ikke hans. Den laa paa naboeiendommen Ånerødkasa ved det idylliske Blanktjern. Denne eiendom tilhørte Petter Anker. Tandlæge  
 
Den [[20. februar]] drog forældreraadet og speiderførerne til tandlæge Haugs eiendom Kula ved Aspedammen for at se ut tomt til en speiderhytte. Haug visste om en tomt som vilde være aldeles ideel for anlæg av en speiderhytte, men denne tomt var desværre ikke hans. Den laa paa naboeiendommen Ånerødkasa ved det idylliske Blanktjern. Denne eiendom tilhørte Petter Anker. Tandlæge  
 
Haug henvendte sig til hr. Anker. Denne var meget generøs og overlot tomten til speiderne. <br>  
 
Haug henvendte sig til hr. Anker. Denne var meget generøs og overlot tomten til speiderne. <br>  
Saa var det hytte. Den [[12. februar]] var der kommet tilbud paa salg av et nedrevet hus ved Idd prestegaard. Den [[21. februar]] kjøpte man dette hus for kr. 2000. Sælgerne forpliktet sig til at kjøre endel av materialene op til tomten og denne kjøring begyndte allerede dagen efter. [[Rolf Anker Lie|Avdelingschefen]] [[Rolf Anker Lie|Lie]] var med kjørerne for at anvise pladsen og allerede første dag blev der fremkjørt 12 lass. [[Fritjof Knudsen]] henvendte sig til flere gaardbrukere paa Idd. Disse var meget velvillige og paatok sig gratis at kjøre op resten av materialene. Ogsaa konsul Marcus Halvorsen overlot sin lastebil med chauffør til at kjøre flere lass. I løpet av et par uker var samtlige materialer frembragt. [[Fritjof Knudsen]], som var s]ælen i arbeldet for [[Speiderhytta Blanktjern|hytten]], leiet tømmermænd til at sette op [[Speiderhytta Blanktjern|hytten]] i løpet av sommeren. Det lykkedes ham ogsaa som gaver at motta diverse materialer til [[Speiderhytta Blanktjern|hytten]]. Saugbrugsforeningen forærte 1 1/2 tylvt tømmer som blev hugget av [[Rolf Anker Lie|avdelingschefen]] og velvillig fremkjørt av hr. Braaten paa Aspedammen. Kaptein Braadland forærte panelingsbord og N. J. Grønn nogen kasser spiker. <br>
+
Saa var det [[Speiderhytta Blanktjern|hytte. Den [[12. februar]] var der kommet tilbud paa salg av et nedrevet hus ved Idd prestegaard. Den [[21. februar]] kjøpte man dette hus for kr. 2000. Sælgerne forpliktet sig til at kjøre endel av materialene op til tomten og denne kjøring begyndte allerede dagen efter. [[Rolf Anker Lie|Avdelingschefen]] [[Rolf Anker Lie|Lie]] var med kjørerne for at anvise pladsen og allerede første dag blev der fremkjørt 12 lass. [[Fridtjof Knudsen|Fritjof Knudsen]] henvendte sig til flere gaardbrukere paa Idd. Disse var meget velvillige og paatok sig gratis at kjøre op resten av materialene. Ogsaa konsul Marcus Halvorsen overlot sin lastebil med chauffør til at kjøre flere lass. I løpet av et par uker var samtlige materialer frembragt. [[Fridtjof Knudsen|Fritjof Knudsen]], som var sjælen i arbeldet for [[Speiderhytta Blanktjern|hytten]], leiet tømmermænd til at sette op [[Speiderhytta Blanktjern|hytten]] i løpet av sommeren. Det lykkedes ham ogsaa som gaver at motta diverse materialer til [[Speiderhytta Blanktjern|hytten]]. Saugbrugsforeningen forærte 1 1/2 tylvt tømmer som blev hugget av [[Rolf Anker Lie|avdelingschefen]] og velvillig fremkjørt av hr. Braaten paa Aspedammen. Kaptein Braadland forærte panelingsbord og N. J. Grønn nogen kasser spiker. <br>
 
<br>
 
<br>
 
[[Fil:Speiderførere Fredrikshald i 1921.png|thumb|upright=1.2|<small> Speiderførere i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshald]]  
 
[[Fil:Speiderførere Fredrikshald i 1921.png|thumb|upright=1.2|<small> Speiderførere i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshald]]  
 
  [[1921]]</small> ]]  
 
  [[1921]]</small> ]]  
 
'''Fremgang og nye tropper.''' <br>  
 
'''Fremgang og nye tropper.''' <br>  
[[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Speideravdelingen]] gik stadig fremover. I Iøpet av vaaren kom der to nye tropper til, «[[1. Tistedalen]]s trop» under ledelse av lærer Knoph og [[1. Skjeberg]] trop». At speiderne ikke laa på latsiden med speiderøvelsene sees av den pr. [[1. mai]] utarbeidede aarsberetning til forbundet. Efter denne hadde de 3 tropper i byen 164 speidere. I aarets løp hadde 46 speidere avlagt [[Tredjegraden|tredjegradsprøven]], 26 [[Annengraden|andengradsprøven]] og 2 [[Førstegraden|førstegradsprøven]]. Av dyktighetsmerker var der utdelt ialt 78, derav 8 førstehjælpsmerker og 1 livredn.merke. 6 speidere hadde fått 6 merkesnoren, 4 tolvsnoren og 1 snoren  
+
[[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Speideravdelingen]] gik stadig fremover. I Iøpet av vaaren kom der to nye tropper til, «[[1. Tistedalen]]s trop» under ledelse av lærer Knoph og [[1. Skjeberg]] trop». At speiderne ikke laa på latsiden med speiderøvelsene sees av den pr. [[1. mai]] utarbeidede aarsberetning til forbundet. Efter denne hadde de 3 tropper i byen 164 speidere. I aarets løp hadde 46 speidere avlagt [[Tredjegraden|tredjegradsprøven]], 26 [[Annengraden|andengradsprøven]] og 2 [[Førstegraden|førstegradsprøven]]. Av [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] var der utdelt ialt 78, derav 8 [[Førstehjelpsmerket|førstehjælpsmerker]] og 1 [[Livredningsmerket|livredn.merke]]. 6 speidere hadde fått 6 merkesnoren, 4 tolvsnoren og 1 snoren for 18 merker. Der var avholdt 42 møter og 18 turer for [[1. Halden|1.]] Og [[2. Halden|2.]] trop. [[3. Halden|3. trop]] hadde hat 23 møter og 12 turer. 18 ganger i aarets løp hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]] utført frivillig hjælpetjeneste ved Wienerbarntransporter, maiblomstsalg og lignende. Foruten samaritankurset var der drevet et aspirantkursus med 70 gutter, likesom [[Arne Forstrøm]] hadde utdannet et udmerket orkester. <br>
for 18 merker. Der var avholdt 42 møter og 18 turer for [[1. Halden|1.]] Og [[2. Halden|2.]] trop. [[3. Halden|3. trop]] hadde hat 23 møter og 12 turer. 18 ganger i aarets løp hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]] utført frivillig hjælpetjeneste ved Wienerbarntransporter, maiblomstsalg og lignende. Foruten samaritankurset var der drevet et aspirantkursus med 70 gutter, likesom [[Arne Forstrøm]] hadde utdannet et udmerket orkester. <br>
+
[[Arne Forstrøm]] fortjener forresten et ord for sig for sit arbeide i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]]. Han var typen paa en ekte speider. Alt klarte han og alt fik han tid til. Han var [[Troppsassistent|tropsassistent [[1. Halden|1. trop]] og ledet [[1. Halden|troppen]] og [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s organisation hele sommeren [[1920]], mens [[Rolf Anker Lie|avdelingschefen]] var bortreist paa skogsarbeide. Foruten dette var han redaktør av [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s avis, leder av orkesteret for hvilket han til og med skrev ut musikstykker for alle instrumenter. Saa var han videre cencor i flere dyktighetsmerker. Allikevel fik han tid til at arbeide med sin egen utdannelse: Han erobret 18- merkesnoren som den første i [[Østfold]] og blandt de faa i landet. Som en liten paaskjønnelse blev han av førerraadet tildelt [[Den grønne lilje|speiderliljen i grøn emalje]]. Det var et tap for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds speideravdeling]] da han reiste til Oslo for at fortsætte sin utdannelse til læge. <br>
[[Arne Forstrøm]] fortjener forresten et ord for sig for sit arbeide i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]]. Han var typen paa en ekte speider. Alt klarte han og alt fik han tid til. Han var tropsassistent [[1. Halden|1. trop]] og ledet [[1. Halden|troppen]] og [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s organisation hele sommeren [[1920]], mens [[Rolf Anker Lie|avdelingschefen]] var bortreist paa skogsarbeide. Foruten dette var han redaktør av [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s avis, leder av orkesteret for hvilket han til og med skrev ut musikstykker for alle instrumenter. Saa var han videre cencor i flere dyktighetsmerker. Allikevel fik han tid til at arbeide med sin egen utdannelse: Han erobret 18- merkesnoren som den første i [[Østfold]] og blandt de faa i landet. Som en liten paaskjønnelse blev han av førerraadet tildelt [[Den grønne lilje|speiderliljen i grøn emalje]]. Det var et tap for [[Halden|Fredrikshald]]s speideravdeling da han reiste til Oslo for at fortsætte sin utdannelse til læge. <br>
+
<br>
 
 
 
'''[[4. Halden|4. Fredrikshald]]s trop.''' <br>  
 
'''[[4. Halden|4. Fredrikshald]]s trop.''' <br>  
I pinsen [[1921]] deltok [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] i kredsleiren paa Jeløen med 70 speidere. I juli maaned hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] gaat slik frem at man fandt at maatte Oprette en [[4. Halden|4. trop]]. Som fører for denne valgtes [[Kristian Fredriksen]]. Samtidig blev som ny tropsfører i [[2. Halden|2. trop]] valgt [[Oskar Harlem]]. <br>
+
I pinsen [[1921]] deltok [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] i kredsleiren paa Jeløen med 70 speidere. I juli maaned hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] gaat slik frem at man fandt at maatte oprette en [[4. Halden|4. trop]]. Som [[Troppsfører|fører]] for denne valgtes [[Kristian Fredriksen]]. Samtidig blev som ny [[Troppsfører|tropsfører]] i [[2. Halden|2. trop]] valgt [[Oskar Harlem]]. <br>
  
'''Ny avdelingschef.''' <br>  
+
'''Ny [[Avdelingsleder|avdelingschef]].''' <br>  
Den [[26. juni]] sluttet [[Rolf Anker Lie]] som chef for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]]. Ny avdelingschef blev [[Bjørn Wang-Pettersen]]. <br>   
+
Den [[26. juni]] sluttet [[Rolf Anker Lie]] som [[Avdelingsleder|chef]] for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|speideravdelingen]]. Ny [[Avdelingsleder|avdelingschef]] blev [[Bjørn Wang-Pettersen]]. <br>   
I Iøpet av sommeren blev der holdt en 14 dages sommerleir på hyttetomten. I august blev der under [[Bjørn Wang-Pettersen|avdelingschefen]]s ledelse foretat en fottur opover langs vasdraget om Lillestrømmen til Oslo. Som gjester deltok en patrulje scouter fra Strømstad. <br>
+
I Iøpet av sommeren blev der holdt en 14 dages sommerleir på [[Speiderhytta Blanktjern|hyttetomten]]. I august blev der under [[Bjørn Wang-Pettersen|avdelingschefen]]s ledelse foretat en fottur opover langs vasdraget om Lillestrømmen til Oslo. Som gjester deltok en patrulje scouter fra Strømstad. <br>
Aarsberetningen pr. 1/1 22 viste at der i aaret var avholdt 42 tropsmøter og 16 turer. Av dyktighetsmerker er der i aaret utdelt 95 derav 12 førstehjælp og 1 livredningsmerker. Hjælpetjeneste var utført ved flere anledninger. I januar [[1922]] hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] 134 speidere. <br>  
+
Aarsberetningen pr. 1/1 22 viste at der i aaret var avholdt 42 tropsmøter og 16 turer. Av [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] er der i aaret utdelt 95 derav 12 [[Førstehjelpsmerket|førstehjælp]] og 1 [[Livredningsmerket|livredningsmerker]]. Hjælpetjeneste var utført ved flere anledninger. I januar [[1922]] hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] 134 speidere. <br>  
I mars meddelte [[Arne Forstrøm]] at han av hensyn til Skolen ikke længer kunde staa som tropsfører. [[Bjørn Wang-Pettersen]] overtok da [[1. Halden|1. trop]]. Som ny fører for [[3. Halden|3. trop]] valgtes [[Johs. Christiansen]].  
+
I mars meddelte [[Arne Forstrøm]] at han av hensyn til skolen ikke længer kunde staa som [[Troppsfører|tropsfører]]. [[Bjørn Wang-Pettersen]] overtok da [[1. Halden|1. trop]]. Som ny [[Troppsfører|fører]] for [[3. Halden|3. trop]] valgtes [[Johs. Christiansen]].  
 
</Blockquote>
 
</Blockquote>
  
Linje 121: Linje 121:
  
 
<Blockquote>
 
<Blockquote>
[[Fil:Deltagere Pinaturen - Avdelingsleir sommer 1922.png|thumb|upright=1.2|<small> Deltagere Pinaturen. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Avdeling]]ssommerleir [[1922]], Sponvika.</small>]]      
+
[[Fil:Deltagere Pinaturen - Avdelingsleir pinse 1922.png|thumb|upright=1.2|<small> Deltagere Pinaturen. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Avdeling]]spinseleir [[1922]], Sponvika.</small>]]
[[St. Georgsdagen]] [[23. april]] blev i likhet med de foregaaende aar feiret med parade paa torvet, speidergudstjoneste i kirken ved sogneprest Fretheim og teater om aftenen. Paa førermøte i mai besluttedes i fremtiden at avholde tropsmøter kun hver 14 dag. Nogen kredsleir i pinsen blev ikke arrangert dette aar. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds avdeling]] arrangerte derfor en leir for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] på hr. tandlæge Haugs eiendom «Pina» ved Sponviken. Der deltok 60 speidere i leiren, som var meget vellykket. <br>
+
[[St. Georgsdagen]] [[23. april]] blev i likhet med de foregaaende aar feiret med parade paa torvet, speidergudstjeneste i kirken ved sogneprest Fretheim og teater om aftenen. Paa førermøte i mai besluttedes i fremtiden at avholde tropsmøter kun hver 14 dag. Nogen kredsleir i pinsen blev ikke arrangert dette aar. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Fredrikshalds avdeling]] arrangerte derfor en leir for [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] på hr. tandlæge Haugs eiendom «Pina» ved Sponviken. Der deltok 60 speidere i leiren, som var meget vellykket. <br>
 
<br>  
 
<br>  
 
[[Fil:Speiderhytta_ved_Blanktjern.png|thumb|upright=0.6|<small> [[Speiderhytta Blanktjern|Speiderhytta ved Blanktjern]]</small>]]  
 
[[Fil:Speiderhytta_ved_Blanktjern.png|thumb|upright=0.6|<small> [[Speiderhytta Blanktjern|Speiderhytta ved Blanktjern]]</small>]]  
Linje 147: Linje 147:
 
I løpet av vaaren var der endel frafald i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]. Endel av guttene begyndte at miste interessen og sluttet. Paa et førermøte den 27 mai besluttet man derfor at sløife en trop. [[1. Halden|1ste]] og [[4. Halden|4de trop]] blev slaat sammen med [[Kristian Fredriksen|Kr. Fredriksen]] som tropsfører. Paa det samme førermøte meddelte [[Edv. Wethe|avdelingschefen]] løitnant [[Edv. Wethe|Wethe]] at han nu desværre ikke hadde anledning til at staa som [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s leder længere. Han hadde om sommeren sine vaabenøvelser at vareta og vilde derfor være borte fra byen hele sommeren.   
 
I løpet av vaaren var der endel frafald i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]. Endel av guttene begyndte at miste interessen og sluttet. Paa et førermøte den 27 mai besluttet man derfor at sløife en trop. [[1. Halden|1ste]] og [[4. Halden|4de trop]] blev slaat sammen med [[Kristian Fredriksen|Kr. Fredriksen]] som tropsfører. Paa det samme førermøte meddelte [[Edv. Wethe|avdelingschefen]] løitnant [[Edv. Wethe|Wethe]] at han nu desværre ikke hadde anledning til at staa som [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s leder længere. Han hadde om sommeren sine vaabenøvelser at vareta og vilde derfor være borte fra byen hele sommeren.   
 
Som ny [[Hans Lund|avdelingschef]] valgtes [[Hans Lund]] og som vicechef valgtes [[Oscar Harlem]]. <br>
 
Som ny [[Hans Lund|avdelingschef]] valgtes [[Hans Lund]] og som vicechef valgtes [[Oscar Harlem]]. <br>
Det viste sig utover sommeren at svært mange nv guttene syntes at ha mistet interessen. Førerne med den nye avdelingschef arbeidet meget for at faa interessen tilbake hos de slappe. Man fandt det dog tilsist mest hensiktsmesssig at la de slape gaa. Da [[Kristian Fredriksen]] ønsket at træ av som tropsfører fandt man tidspunktet at være inde til at sløife nok en trop. [[3. Halden|3. trop]]s gutter blev da delt mellom [[1. Halden|1.]] og [[2. Halden|2.]] trop. <br>|
+
Det viste sig utover sommeren at svært mange nv guttene syntes at ha mistet interessen. Førerne med den nye avdelingschef arbeidet meget for at faa interessen tilbake hos de slappe. Man fandt det dog tilsist mest hensiktsmesssig at la de slape gaa. Da [[Kristian Fredriksen]] ønsket at træ av som tropsfører fandt man tidspunktet at være inde til at sløife nok en trop. [[3. Halden|3. trop]]s gutter blev da delt mellom [[1. Halden|1.]] og [[2. Halden|2.]] trop. <br>
 
Nogen sommertur blev ikke arrangert dette aar, men [[Hans Lund|avdelingschefen]] og en anden fører foretok en cykletur til Kjøbenhavn. <br>
 
Nogen sommertur blev ikke arrangert dette aar, men [[Hans Lund|avdelingschefen]] og en anden fører foretok en cykletur til Kjøbenhavn. <br>
 
Der holdtes faste tropsmøter og arrangertes mange tropsturer utover høsten. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Avdelingen]] deltok ogsaa ofte i forskjellige slags hjælpetjeneste. <br>
 
Der holdtes faste tropsmøter og arrangertes mange tropsturer utover høsten. [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Avdelingen]] deltok ogsaa ofte i forskjellige slags hjælpetjeneste. <br>
 
I dagene 20—23 oktober hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] besøk av forbundssekretæren, [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]]. Han deltok i flere møter for guttene likesom han holdt møte med [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s førere. [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] holdt ogsaa et foredrag med lysbilleder om den store speiderleir i Göteborg. <br>  
 
I dagene 20—23 oktober hadde [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] besøk av forbundssekretæren, [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]]. Han deltok i flere møter for guttene likesom han holdt møte med [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]]s førere. [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] holdt ogsaa et foredrag med lysbilleder om den store speiderleir i Göteborg. <br>  
Aarsberetningen [[1. januar|1ste januar]] [[1924]] viste, at avdelingen hadde 60 medlemmer fordelt på 2 tropper. Foruten troppsmøtene er der i aarets løp avholdt 7 førermøter.  
+
Aarsberetningen [[1. januar|1ste januar]] [[1924]] viste, at [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] hadde 60 medlemmer fordelt på 2 tropper. Foruten troppsmøtene er der i aarets løp avholdt 7 førermøter.  
 
</Blockquote>
 
</Blockquote>
  
Linje 157: Linje 157:
  
 
<blockquote>
 
<blockquote>
 
+
I de første maaneder av [[1924]] holdtes der faste ukentlige tropsmøter og [[Hans Lund|avdelingschefen]] optok et maalbevisst arbeide for at høine interessen for speidersaken i byen.  
I de første maaneder av [[1924]] holdtes der faste ukentlige tropsmøter og [[Hans Lund|avdelingschefen]] optok et maalbevisst arbeide for at høine interessen for speidersaken i byen. Han fik held med sig i sine anstrengelser. Interessen blandt guttene steg jevnt og der arbeidedes meget i patruljer og tropper med utdannelse i de forskjellige speiderfærdigheter. Det viste sig ogsaa ved eksaminationerne til de forskjellige dyktighetsmerker at guttenes færdighet utviklet sig i raskt tempo.<br>  
+
Han fik held med sig i sine anstrengelser. Interessen blandt guttene steg jevnt og der arbeidedes meget i patruljer og tropper med utdannelse i de forskjellige speiderfærdigheter. Det viste sig ogsaa ved eksaminationerne til de forskjellige [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]] at guttenes færdighet utviklet sig i raskt tempo.<br>  
 
[[St. Georgsdagen]] holdtes flagparade paa torget med optagelse av nye speidere. Om aftenen var der fest for speiderne paa Os skole. <br>  
 
[[St. Georgsdagen]] holdtes flagparade paa torget med optagelse av nye speidere. Om aftenen var der fest for speiderne paa Os skole. <br>  
[[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Avdelingen]] deltok i kredsens pinseleir paa jeløy ved Moss. <br>   
+
[[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|Avdelingen]] deltok i kredsens pinseleir paa jeløy ved [[Moss]]. <br>   
 
Arbeidet i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] gik nu udmerket. Paa grund av de forholdsvis faa medlemmer blev hele [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] ledet som en trop av [[Hans Lund|avdelingschefen]]. Da [[2. Halden|2. trop]]s fører reiste utenlands, besluttet man at slaa begge tropper sammen i [[1. Halden|1. trop]]. Dette blev gjort og troppen sto derefter helt under [[Hans Lund|avdelingschefen]]s ledelse. <br>   
 
Arbeidet i [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] gik nu udmerket. Paa grund av de forholdsvis faa medlemmer blev hele [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingen]] ledet som en trop av [[Hans Lund|avdelingschefen]]. Da [[2. Halden|2. trop]]s fører reiste utenlands, besluttet man at slaa begge tropper sammen i [[1. Halden|1. trop]]. Dette blev gjort og troppen sto derefter helt under [[Hans Lund|avdelingschefen]]s ledelse. <br>   
 
I dagene 7.-16. juli fandt aarets store fest sted for speiderne. Da holdtes [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Hamar]] med en deltagelse av 2000 speidere, derov 200 utenlandske. [[Halden|Fredrikshald]]speiderne deltok dette aar for første gang i en landsleir. <br>
 
I dagene 7.-16. juli fandt aarets store fest sted for speiderne. Da holdtes [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Hamar]] med en deltagelse av 2000 speidere, derov 200 utenlandske. [[Halden|Fredrikshald]]speiderne deltok dette aar for første gang i en landsleir. <br>
Linje 174: Linje 174:
 
<br>
 
<br>
 
'''Av aarsberetningen [[1924]]''' <br>
 
'''Av aarsberetningen [[1924]]''' <br>
sees at [[1. Halden|troppen]] pr 1/1 25 hadde 38 speidere. Der har i aarets løp været avholdt 8 førermøter. Av tropsmøter har der været holdt 39 og av putruljemøter ialt ca. 2000 eller gjennemsnitlig 40 møter pr. patrulje. Der er i aarets løp tat 35 dyktighetsmerker, hvorav 7 førstehjælpsmerker. Av gutter over 15 aar med  førstehjælpsmerket er der 13 stykker. Disse er opført i [[Speidernes Sanitetsreserver|speidernes sanitetsreserve]]. <br>  
+
sees at [[1. Halden|troppen]] pr 1/1 25 hadde 38 speidere. Der har i aarets løp været avholdt 8 førermøter. Av tropsmøter har der været holdt 39 og av putruljemøter ialt ca. 2000 eller gjennemsnitlig 40 møter pr. patrulje. Der er i aarets løp tat 35 [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]], hvorav 7 [[Førstehjelpsmerket|førstehjælpsmerker]]. Av gutter over 15 aar med  [[Førstehjelpsmerket|førstehjælpsmerket]] er der 13 stykker. Disse er opført i [[Speidernes Sanitetsreserver|speidernes sanitetsreserve]]. <br>  
 
Aaret [[1924]] hadde bragt [[1. Halden|troppen]] godt paa fote igjen efter den slaphet som hadde hersket det foregaaende aar. Dette skyldtes væsentlig [[Hans Lund|tropsføreren]]s ihærdige anstrengelser. <br>
 
Aaret [[1924]] hadde bragt [[1. Halden|troppen]] godt paa fote igjen efter den slaphet som hadde hersket det foregaaende aar. Dette skyldtes væsentlig [[Hans Lund|tropsføreren]]s ihærdige anstrengelser. <br>
 
<br>
 
<br>
Linje 188: Linje 188:
 
<br>
 
<br>
 
'''[[St. Georgsdagen]] [[1925]]'''  <br>  
 
'''[[St. Georgsdagen]] [[1925]]'''  <br>  
blev høitideligholdt på samme festlige maate som [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingens]] tidligere glanstid. [[1. Halden|1ste]] og [[2. Halden MS|2den]] trop med i alt ca. 150 speider holdt parade paa torvet. Hele 35 gutter avla ved denne anledning sit speiderløfte. <br>  
+
blev høitideligholdt på samme festlige maate som [[Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)|avdelingens]] tidligere glanstid. [[1. Halden|1ste]] og [[2. Halden MS|2den]] trop med i alt ca. 150 speidere holdt parade paa torvet. Hele 35 gutter avla ved denne anledning sit speiderløfte. <br>  
 
Efter løfteavlæggelsen blev [[2. Halden MS|2. trop]] overrakt sit nye tropsbanner, en hvit speiderlilje paa rød bund. <br>  
 
Efter løfteavlæggelsen blev [[2. Halden MS|2. trop]] overrakt sit nye tropsbanner, en hvit speiderlilje paa rød bund. <br>  
 
Fra torvet marschertes med musik i spidsen til Immanuelskirken hvor festgudstjenesten holdtes ved pastor Narum. <br>  
 
Fra torvet marschertes med musik i spidsen til Immanuelskirken hvor festgudstjenesten holdtes ved pastor Narum. <br>  
Linje 212: Linje 212:
 
<br>
 
<br>
 
'''Av [[1. Halden|1ste]] trops aarsberetning''' <br>  
 
'''Av [[1. Halden|1ste]] trops aarsberetning''' <br>  
sees at [[1. Halden|troppen]] [[1. januar|1ste januar]] [[1926]] bestod av 64 speidere. Der blev i aaret holdt 5 førermøter, 40 tropsmøter og ialt 280 patruljemøter. Gjennemsnitlig 40 møter pr. patrulje. Der blev i aarets løp tat 17 dyktighetsmerker. Også [[1925]] var et godt aar for [[1. Halden|troppen]]. <br>  
+
sees at [[1. Halden|troppen]] [[1. januar|1ste januar]] [[1926]] bestod av 64 speidere. Der blev i aaret holdt 5 førermøter, 40 tropsmøter og ialt 280 patruljemøter. Gjennemsnitlig 40 møter pr. patrulje. Der blev i aarets løp tat 17 [[Dyktighetsmerker|dyktighetsmerker]]. Også [[1925]] var et godt aar for [[1. Halden|troppen]]. <br>  
 
<br>
 
<br>
 
'''[[2. Halden MS|2den]] trop'''  <br>  
 
'''[[2. Halden MS|2den]] trop'''  <br>  
Linje 242: Linje 242:
 
'''I aaret [[1927]]'''  <br>  
 
'''I aaret [[1927]]'''  <br>  
 
har der i '''[[1. Halden|1. trop]]''' ikke været arbeidet saa meget som det egentlig burde være gjort. [[Hans Lund|Avdelingschefen]] har været meget optat med sit arbeide og andre private gjøremaal og har ikke hat saa meget tid som tidligere at ofre paa sit arbeide med [[1. Halden|speidertroppen]]. Han har gjentagende ganger ytret ønske om at trække sig tilbake, men har dog paa indtrængende anmodning tra spelderne fremdeles beholdt ledelsen.  
 
har der i '''[[1. Halden|1. trop]]''' ikke været arbeidet saa meget som det egentlig burde være gjort. [[Hans Lund|Avdelingschefen]] har været meget optat med sit arbeide og andre private gjøremaal og har ikke hat saa meget tid som tidligere at ofre paa sit arbeide med [[1. Halden|speidertroppen]]. Han har gjentagende ganger ytret ønske om at trække sig tilbake, men har dog paa indtrængende anmodning tra spelderne fremdeles beholdt ledelsen.  
I mars haddo [[1. Halden|troppen]] besøk forbundssekretær [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]]. Under hans ophold her blev der holdt et førermøte. Paa dette enedes man om at faa forbundets speiderinstruktør [[Rolf Lykken]] til at holde et instruktionskursus her i byen. [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] holdt likeledes et foredrag og fremviste lysbilleder fra [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren paa Hamar]]. <br>  
+
I mars hadde [[1. Halden|troppen]] besøk forbundssekretær [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]]. Under hans ophold her blev der holdt et førermøte. Paa dette enedes man om at faa forbundets speiderinstruktør [[Rolf Lykken]] til at holde et instruktionskursus her i byen. [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] holdt likeledes et foredrag og fremviste lysbilleder fra [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren paa Hamar]]. <br>  
 
<br>
 
<br>
 
'''Kredsmøtet.''' <br>  
 
'''Kredsmøtet.''' <br>  
Linje 256: Linje 256:
 
<br>
 
<br>
 
'''[[2. Halden MS|2. trop]] i [[1927]].''' <br>   
 
'''[[2. Halden MS|2. trop]] i [[1927]].''' <br>   
Paa [2. Halden MS|troppen]]s 2 aars dag blev der foretat en forandring i troppens ledelse. [[Omar Børresen]] traadte av som tropsfører. Ny  
+
Paa [[2. Halden MS|troppen]]s 2 aars dag blev der foretat en forandring i troppens ledelse. [[Omar Børresen]] traadte av som tropsfører. Ny  
 
tropsfører blev [[Bjarne Elllingsen]]. <br>
 
tropsfører blev [[Bjarne Elllingsen]]. <br>
I mars maaned fik [[2. Halden MS|troppen]] sin første [[Førstegraden|1. grads]]speider, den første i [[Ephwort-ligaens Speiderkorps|Epworthligaens speiderkorps. 2. paaskedag holdtes en stor manøver i Sorgenfriskogen.<br>
+
I mars maaned fik [[2. Halden MS|troppen]] sin første [[Førstegraden|1. grads]]speider, den første i [[Epworth-ligaens Speiderkorps|Epworthligaens speiderkorps]]. 2. paaskedag holdtes en stor manøver i Sorgenfriskogen.<br>
 
[[St. Georgsdagen]] og i [[Rolf Lykken|Lykken]]s instruktionskurser deltok [[2. Halden|troppen]] sammen med [[1. Halden|1. trop]]. <br>  
 
[[St. Georgsdagen]] og i [[Rolf Lykken|Lykken]]s instruktionskurser deltok [[2. Halden|troppen]] sammen med [[1. Halden|1. trop]]. <br>  
I tiden 1.—11. juli var [[2. Halden|troppen]] representert i E. L. S. K.s Østfoldleir paa Bastømarka i Skjebergdalen. <br>
+
I tiden 1.—11. juli var [[2. Halden|troppen]] representert i [[Epworth-ligaens Speiderkorps|E. L. S. K.]]s Østfoldleir paa Bastømarka i Skjebergdalen. <br>
 
Troppen har nu 50 speidere, hvorav 1 [[Førstegraden|førstegrad]] og 18 [[Annengraden|andengrads]] speidere. Der har iaar været utdelt 1 tolvmerkesnor og 5 sekssnorer. <br>
 
Troppen har nu 50 speidere, hvorav 1 [[Førstegraden|førstegrad]] og 18 [[Annengraden|andengrads]] speidere. Der har iaar været utdelt 1 tolvmerkesnor og 5 sekssnorer. <br>
 
<br>
 
<br>

Revisjonen fra 29. mar. 2021 kl. 05:51

Les mer om speidingen i Halden kommune Halden kommunevåpen.png

Fredrikshalds Speideravdelings første 10 år

Smaalenenes Amtstidende.png

Fredrikshalds Speideravdeling gjennem 10 aar var tittelen på en artikkel signert L, som ble trykket over 5 dager i perioden 26. september til 3. oktober 1927 i forbindelse med Halden avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)s 10-års jubileum i 1927. Artikkelen er her gjengitt slik den sto i avisen i 1927, og det er tydelig at forfatteren av artikkelen, L, var der da det skjedde. Vi i Speiderhistorisk leksikon har opprettet lenker, supplert med bilder og ellers kun tatt oss friheter med artikkelens utseende. Det pågår et arbeid med å oppdatere fakta fra artikkelen på de ulike tropper, avdelinger og kretsers sider.
Har du flere opplysninger? Vet du hvem L kan ha vært? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]


Del 1 - Smaalenenes Amtstidende mandag 26. september 1927: 1908-1920

Rittmester Jacob Pedersen Grøtum
Stifter av Norske Gutters Speiderkorps
Henrik Strømholm, 1. Fredrikstad
Første kretsleder Smaalenene, 1912
Rolf Anker Lie
Tropps- og Avdelingsleder Fredrikshald

Speiderarbeidet i Fredrikshald er nu saa gammelt at speideravdelingen kan feire sit 10 aars jubilæum. Men endog før den nuværende speideravdelingen blev stiftet har der været speidere i Fredrikshald. La os først se litt paa disse første pionerer.

I 1908 var det sir Robert Baden Powell stiftet den første speidertrop i London. Bevægelsen slog igjennem fra første stund. Inden 2 maaneder var der 80,000 speidere i England. Og saa gik saken sin seiersgang ut over hele den civiliserte verden - ja længer enda. Nu er der 2 millioner speidergutter av alle raser, tungemaal og konfesjoner.

Den første begyndelse her i Fredrikshald blev gjort allerede høsten 1909. Den nu avdøde kaptein Berg, som dengang var løitnant ved underofficersskolen sammenkaldte et møte på Place d'Arms. Der møtte vel 20 gutter og man enedes om at stifte en speidertrop. Det blev imidlertid med dette møte.

Sommeren, 1910 begyndte det imidlertid for alvor. Magistratsfuldmæktig Fridtjof Knudsen, der dengang bodde paa Risum begyndte at arbeide med endel gutter fra Fredrikshald og Idd. Troppen ble kaldt 1. Fredriksstens trop og hadde helt til høsten sine møter ovenfor Øberg på Idd. Da høsten kom fik troppen holde sine møter i middelskolens gymnastiksal. Flere gutter meldte sig ind og troppen tæller vel ca. 100 speidere. Troppen stod det 1. aar tilsluttet Norske gutters speiderkorps der var stiftet av ritmester Grøttum. Man fandt imidlertid at dette korps organisation var vel militært og det blev opløst.

Gross. Chr. Dons og pastor Gasmann stiftet da den 25. mars 1911 «Norsk speidergutforbund». 1. Fredriksstens trop blev indmeldt i dette forbund som den første trop utenfor Oslo. Arbeidet blev efter dette endnu mere fast og forbindelsen mellem trop og forbund var god.
I 1912 blev den første «pinseleir» holdt paa Brataas paa Idd. 1. Kristiania og selveste speiderchefen Dons var ved anledningen Fredrikshaldsspeidernes gjester.

I mellemtiden var der stiftet 1 speidertrop i Fredriksstad og høsten 1912 stiftedes «Smaalenenes kreds av norsk speidergutforbund». Som kredschef valgtes Henrik Strømholm, der indehadde dette hverv til sin død i november 1918. Han gjorde meget for speidersaken i Østfold. 1.Fredriksstens trop vokste og Knudsen fandt det henslktsmæssig at dele den. Der blev dannet en ny 1. Fredrikshalds trop med redaktionssekretær B. Kjelstrup som tropsfører. 1. Fredriksstens trop fortsatte med kun gutter fra Idd.
Fridtjof Knudsen blev på denne tid dekorert med Norsk Speidergutforbunds erkjendtlighetsmedalje «Svastikakorset». Kjelstrup ledet 1. Fredrikshalds trop indtil han en tid efter forlot byen for at bli redaktør i Lillestrømmen. Patruljeførerne arbeidet nu, med troppen og forsøkte at finde en ny tropsfører. Det viste sig imidlertid umulig at faa nogen ny tropsfører og arbeidet døde efterhvert hen. Interessen blev ogsaa efterhvert mindre hos guttene paa Idd og ogsaa her blev arbeidet tilslut nedlagt.

Den nuværende 1. trop stiftes.
I flere aar var der efter dette stille med speiderarbeidet i Fredrikshald. Etpar forsøk blev gjort paa at danne en ny trop. Der viste sig imidlertid at være flere vanskeligheter at arbeide med for en ny trop at det blev med forsøkene.
I 1917 lykkedes det imidlertid at faa arbeidet igang igjen. Den 19. august drog Rolf Lie og Harald Andersen paa Høiaas med 16 gutter. Der blev holdt et møte og besluttet at stifte «1. Fredrikshalds speidertrop». Rolf Lie overtok stillingen som tropsfører. I løpet av de første par uker strømmet saa mange gutter til at troppen fjorten dager senere blev organisert med 8 patruljer a 8 gutter. Der blev oprettet 2 delinger med Thoralf Steen-Johannessen og Harald Andersen som delingsførere. De første patruljeførere var: Johs. Christiansen, Ole Flateby, Ragnar Jacobsen, Bjarne Moe, Bjørn Pettersen (Se fotnote til del 1), Bjarne Monkerud, Trygve Gudbrandsen og Ludvig Korperud.
Den 21. september blev troppen optat i Norsk speidergutforbund og av praktiske grunder har troppen fastsat denne dag som troppens officielle stiftelsesdag. De samme vanskeligheter som hadde stillet sig i veien for de foregaaende forsøk paa at stifte en speidertrop i Fredrikshald, meldte sig ogsaa her, men blev heldig overvundet og troppen viste sig levedyktig. Ja, ikke bare levedyktig var den. Den vokste og det i den grad at man allerede i oktober maatte oprette «2. Fredrikshalds trop» med Leif H. Brodde (Se fotnote til del 1) som tropsfører. Troppene besluttet at arbeide sammen under navn av Fredrikshalds speiderkorps. Som korpschef valgtes Brodde (Se fotnote til del 1).

Troppene arbeidet nu jevnt og sikkert med ukentlige tropsmøter og faste patruljemøter. Der arrangertes ofte tropsturer og der oprettedes en håndskreven avis «Liljen» til morro og belæring på møterne.
Den 1ste februar 1918 fratraadte Brodde (Se fotnote til del 1) som tropsfører for 2. trop. Ny tropsfører blev Harald Andersen.
I løpet av vinteren blev der drevet et intenst arbeide med de forskjellige speiderfærdigheter. 1. mars blev de første dyktighetsmerker utdelt idet Bjarne Moe avla prøven til ambulancemerket og Kolbjørn Larsen til skomakermerket. Dyktighetsmerker blev efter dette erobret slag i slag utover.
17de mai deltok speiderne for første gang i barnetoget og høstet meget ros for «sin stramhet og udmerkede holdning og præcision» som det stod i avisens 17de mai referat.
I pinsen deltok speiderkorpset i den store kredsleir ved Fredriksstad med 80 gutter fra 1. og 2. trop.
1. juni traadte Brodde ut av speideravdelingen. Rolf Lie valgtes til korpschef.
16. juni hadde korpset besøk av 40 speidere fra Greaker og tilbragte en hyggelig dag paa Knivsøholmene. Den 25. juni avholdt korpset en opvisning i forskjellige speiderfærdigheter til indtækt for træner til fotballklubben Kvik.
Siste halvdel av aaret var de 3 ældste ledere paa eksercis. Arbeidet i troppen laa av den grund endel tilbake, men der blev dog holdt flere møter om søndagene, så troppen forfaldt ikke i nogen større grad.
Av aarsberetningen sees at der i aarets løp har været arrangert 26 tropsmøter og 16 turer. Der blev ialt utdelt 30 dyktighetsmerker, Antallet av speidere ved aarsskifte var i 1. trop 51 og i 2. trop 20.
1919 blev et godt aar for speiderne i Fr.hald. Arbeidet gik jevnt og sikkert fremover. I mai blev der dannet en ny trop i Sponviken. Den blev tilsluttet Fredrikshalds speiderkorps. Tropsfører var R. Nordskogen.
1. juni var der i 1. trop 50 speidere og i 2. trop 27. Av dyktighetsmerker var der siden 1. oktober 1918 utdelt 42 i 1. trop og 6 i 2. trop. I pinsen 1919 arangerte Fredrikshalds speiderkorps kredsens pinseleir paa Fredrikssten. Dette blev den største speiderleir som til da var holdt i Norge. Der deltok næsten 500 speidere og leiren blev i alle dele vellykket.
Karl Nordskogen i Berg viste speiderkorpset den store velvilje gratis at overlate et hus til sommerbolig.

Her bodde hele sommeren fra 30. juni til 22. august stadig speidere. Det gj.snitlige antal var 20 gutter. Her levet de et herlig liv. Klart seg selv paa alle vis. De tok arbelde paa gaardene rundt omkring med turnipslukning, høiing, morelhøstning og arbeide i torvmosen. Når de ikke arbeidet, samlet de ind til egen husholdn. bær, sop etc. Og fisket. De fleste slap at be om penger hjemme den sommeren. Etpar hadde endog lagt op penger til nye bukser. Under opholdet her deltok ogsaa speiderne med slukning av en skogbrand.

I oktober blev efter anmodningning av forbundet navnet «Fredrikshalds speideravdeling» antat som betegnelse paa de samlede tropper.
I 1920 var det Wienerbarntransporterne foregikk. Fredrikshalds speideravdeling hjalp her til på mange vis, ved bespisning paa stationen, fordeling av barne, indsamling av tøi som skulde sendes til Wien og Berlin. Speidere hjalp ogsaa til paa toget Fredrikshald — Oslo. 2 ganger deltok speidere fra Fredrikshald i transporterne helt fra Berlin.

Fotnote til del 1:
- Bjørn Pettersen er nevnt som patruljerfører i 1. Fredrikshald i 1917. Vi antar at dette er samme person som senere er nevnt Bjørn Wang-Pettersen.
- Leif. H. Brodde - Motstrid i kilder! - En annen artikkel, avisen Halden, 25. august 1919, nevner L. B. Christiansen i nøyaktig samme rolle som Leif H. Brodde har i artikkelen du nå leser. Redaksjonen anser 1919-artikkelen å være mer etterettelig og oppdaterer med Christiansen som fører for 2. Fredrikshald samt avdelingsleder for Fredrikshalds speideravdeling.

Del 2 - Smaalenenes Amtstidende tirsdag 27. september 1927: 1920 - 1922

En stor gave til speiderne.
St. Georggdagen 1920 bragte en stor overraskelse til speiderne i Fredrikshald. Under paraden leste avdelingschefen op følgende brev fra tandlæge Haug:

Efter i flere aar at ha fulgt speiderbevægelsen med interesse, har jeg faat forstaaelsen av, at denne sak, naar den ledes paa rette maate, er en betydningsfuld samfundssak, som fortjener opmerksomhet og opmuntring, fordi den tar sikte paa at utvikle de smaa karer til gode mennesker, til sunde, friske og livsglade mænd, til arbeidssomme, nyttige og hæderlige borgere i samfundet. Da speiderne i utpræget grad driver sine øvelser ute i fri luft, skulde jeg tro, det vilde ha sin store betydning, om korpset hadde sit eget utfartssted, hvor medlemmerne kunde faa tumle og raa sig efter eget hode. For at gjøre en beskeden begyndelse til avhjælp av et sådant savn tillater jeg mig herved:

1. At tilby gratis tomt til, en eventuel speiderhytte paa min eiendom Burefjeldét i Idd, hvls speiderne finder beliggenheten hensiktsmæssig.
2. At oversende hoslagt en bankbok paa kr, 1000 -et tusen kroner – i Fredrikshalds Kreditbank -som begyndelse til et byggefond.
Fredrikshald 23/4 20
Lauritz Haug.

Denne vakre gave vagte stor glæde hos speiderne som øieblikkelig ga sit bifald tilkjende i et 3 gange 3 hurra for hr. Haug.
I august deltok en patrulje Fredrikshaldsspeidere som Strömstad schoutkårs gjester i en 14 dagers sommervandring rundt i Sverige. De kom hjem begeistret over den interessante tur og sine svenske kamerater.

Arne Forstrøm
Troppsassistent/fører 1. Fredrikshald

3. trop stiftes.
Den 20. august 1920 blev der besluttet at dele 1. trop. Den hadde nu vokset sig saa stor at dette var nødvendig. «3. Fredrikshalds trop» blev stiftet med tropsfører Bjørn Pettersen, tidligere tropsassistent i 1. trop. Som ny tropsassistent i 1. trop valgtes Arne Forstrøm.

Speiderne faar foreldreraad.
I løpet av aaret 1920 var der blit arbeidet for dannelse av et forældreraad for speideravdelingen. I oktober fik avdelingen besøk av forbundssekretæren pastor Brekke. Han besøkte forskjellige av byens speiderforældre. Resultatet blev at der blev dannet et forældreraad som hadde konstituerende møte den 19. oktober. Forældreraadet kommer til at bestaa av følgende 6 medlemmer: Skoleinspektør Forstrøm, tandlæge Haug, fuldmæktig Fritjof Knudsen, divisionslæge Reichborn-Kjennerud, politifuldmæktig Rode og fru toldkasserer Støren. Som formand for raadet valgtes hr. Reichborn-Kjennerud og som viceformand hr. Fritjof Knudsen.
Forældreraadets opgave skulde være at støtte avdelingen utad og paase at arbeidet blev drevet i den rette speideraand.

Videre fremgang.
I eh konkurance i karttegning seiret Ludvig Korperud. I amatørfotografering seiret Petter Kristoffersen. I januar - februar 1921 holdt dr. Reichborn-Kjennerud et samaritankursus for spelderne.

Speiderne faar hytte.
Den 20. februar drog forældreraadet og speiderførerne til tandlæge Haugs eiendom Kula ved Aspedammen for at se ut tomt til en speiderhytte. Haug visste om en tomt som vilde være aldeles ideel for anlæg av en speiderhytte, men denne tomt var desværre ikke hans. Den laa paa naboeiendommen Ånerødkasa ved det idylliske Blanktjern. Denne eiendom tilhørte Petter Anker. Tandlæge Haug henvendte sig til hr. Anker. Denne var meget generøs og overlot tomten til speiderne.
Saa var det [[Speiderhytta Blanktjern|hytte. Den 12. februar var der kommet tilbud paa salg av et nedrevet hus ved Idd prestegaard. Den 21. februar kjøpte man dette hus for kr. 2000. Sælgerne forpliktet sig til at kjøre endel av materialene op til tomten og denne kjøring begyndte allerede dagen efter. Avdelingschefen Lie var med kjørerne for at anvise pladsen og allerede første dag blev der fremkjørt 12 lass. Fritjof Knudsen henvendte sig til flere gaardbrukere paa Idd. Disse var meget velvillige og paatok sig gratis at kjøre op resten av materialene. Ogsaa konsul Marcus Halvorsen overlot sin lastebil med chauffør til at kjøre flere lass. I løpet av et par uker var samtlige materialer frembragt. Fritjof Knudsen, som var sjælen i arbeldet for hytten, leiet tømmermænd til at sette op hytten i løpet av sommeren. Det lykkedes ham ogsaa som gaver at motta diverse materialer til hytten. Saugbrugsforeningen forærte 1 1/2 tylvt tømmer som blev hugget av avdelingschefen og velvillig fremkjørt av hr. Braaten paa Aspedammen. Kaptein Braadland forærte panelingsbord og N. J. Grønn nogen kasser spiker.

Speiderførere i Fredrikshald 1921

Fremgang og nye tropper.
Speideravdelingen gik stadig fremover. I Iøpet av vaaren kom der to nye tropper til, «1. Tistedalens trop» under ledelse av lærer Knoph og 1. Skjeberg trop». At speiderne ikke laa på latsiden med speiderøvelsene sees av den pr. 1. mai utarbeidede aarsberetning til forbundet. Efter denne hadde de 3 tropper i byen 164 speidere. I aarets løp hadde 46 speidere avlagt tredjegradsprøven, 26 andengradsprøven og 2 førstegradsprøven. Av dyktighetsmerker var der utdelt ialt 78, derav 8 førstehjælpsmerker og 1 livredn.merke. 6 speidere hadde fått 6 merkesnoren, 4 tolvsnoren og 1 snoren for 18 merker. Der var avholdt 42 møter og 18 turer for 1. Og 2. trop. 3. trop hadde hat 23 møter og 12 turer. 18 ganger i aarets løp hadde speideravdelingen utført frivillig hjælpetjeneste ved Wienerbarntransporter, maiblomstsalg og lignende. Foruten samaritankurset var der drevet et aspirantkursus med 70 gutter, likesom Arne Forstrøm hadde utdannet et udmerket orkester.
Arne Forstrøm fortjener forresten et ord for sig for sit arbeide i speideravdelingen. Han var typen paa en ekte speider. Alt klarte han og alt fik han tid til. Han var [[Troppsassistent|tropsassistent 1. trop og ledet troppen og avdelingens organisation hele sommeren 1920, mens avdelingschefen var bortreist paa skogsarbeide. Foruten dette var han redaktør av avdelingens avis, leder av orkesteret for hvilket han til og med skrev ut musikstykker for alle instrumenter. Saa var han videre cencor i flere dyktighetsmerker. Allikevel fik han tid til at arbeide med sin egen utdannelse: Han erobret 18- merkesnoren som den første i Østfold og blandt de faa i landet. Som en liten paaskjønnelse blev han av førerraadet tildelt speiderliljen i grøn emalje. Det var et tap for Fredrikshalds speideravdeling da han reiste til Oslo for at fortsætte sin utdannelse til læge.

4. Fredrikshalds trop.
I pinsen 1921 deltok avdelingen i kredsleiren paa Jeløen med 70 speidere. I juli maaned hadde avdelingen gaat slik frem at man fandt at maatte oprette en 4. trop. Som fører for denne valgtes Kristian Fredriksen. Samtidig blev som ny tropsfører i 2. trop valgt Oskar Harlem.

Ny avdelingschef.
Den 26. juni sluttet Rolf Anker Lie som chef for speideravdelingen. Ny avdelingschef blev Bjørn Wang-Pettersen.
I Iøpet av sommeren blev der holdt en 14 dages sommerleir på hyttetomten. I august blev der under avdelingschefens ledelse foretat en fottur opover langs vasdraget om Lillestrømmen til Oslo. Som gjester deltok en patrulje scouter fra Strømstad.
Aarsberetningen pr. 1/1 22 viste at der i aaret var avholdt 42 tropsmøter og 16 turer. Av dyktighetsmerker er der i aaret utdelt 95 derav 12 førstehjælp og 1 livredningsmerker. Hjælpetjeneste var utført ved flere anledninger. I januar 1922 hadde avdelingen 134 speidere.
I mars meddelte Arne Forstrøm at han av hensyn til skolen ikke længer kunde staa som tropsfører. Bjørn Wang-Pettersen overtok da 1. trop. Som ny fører for 3. trop valgtes Johs. Christiansen.

Del 3 - Smaalenenes Amtstidende onsdag 28. september 1927: 1922 - 1923

Deltagere Pinaturen. Avdelingspinseleir 1922, Sponvika.

St. Georgsdagen 23. april blev i likhet med de foregaaende aar feiret med parade paa torvet, speidergudstjeneste i kirken ved sogneprest Fretheim og teater om aftenen. Paa førermøte i mai besluttedes i fremtiden at avholde tropsmøter kun hver 14 dag. Nogen kredsleir i pinsen blev ikke arrangert dette aar. Fredrikshalds avdeling arrangerte derfor en leir for avdelingen på hr. tandlæge Haugs eiendom «Pina» ved Sponviken. Der deltok 60 speidere i leiren, som var meget vellykket.

Speiderhytten indvies.
Søndag den 1 okt foregik den høitidelige indvielse av speiderhytten ved Blanktjernet ved Aspedammen. Hytten hadde været i bruk næsten et aar. I løpet denne tid var de resterende arbeider utført av speiderne selv. Der var anlagt en vei frem til hytten og plassen ryddet. Hytten selv var malt baade indvendig og utvendig. Den store vakre og praktiske peis var konstruert av et «arkitektonisk» geni blandt guttene. En udmerket «Bjørnovn» var likeledes insat i soverummet.
Ved indvielsen var forælderaadet fuldtallig tilstede. Likeledes var mange av guttenes forældre møtt op. Selvfølgelig ogsaa hele speideravdelingen. Fra Aspedammen er det 3 kilometers vei frem til speiderhytten, en halv times spasertur eller 20 minutters speidermarsj. Veien gaar forbi Folkevandet til det i Aanerødskogen beliggende Blanktjern. Her ligger ideelt til. Ved hytten holdtes en parade. Forældreraadets forman major Reichborn-Kjennerud sa nogen ord til indledning, hvorpaa skoleinspektør Forstrøm redegjorde for hyttens tilblivelseshistorie. Den første begyndelse blev gjort med tandlæge Haugs storartede gave kr. 1000 til hyttefond samt gratis tomt. Den tomt som var benyttet var imidlertid bedre end man kunde finde på Haugs eiendom. Den var beredvillig skjænket av Petter Anker. Fridtjof Knudsen hadde været sjælen i arbeidet med hytten og hadde utført et fortræffelig arbeide. Som hytten nu stod hadde den i kontantutlæg kostet kr. 5300. Desuten hadde kaptein Braadland og Fabian Stang ydet værdifulle gavn i form av materialer. Av kontanter var utenom Haugs gave indsamlet kr. 2500. Fredrikshalds Sparebank hadde ydet et rentefrit laan stort kr. 2500.

"Saa ligger da her ved det lille vakre tjern. Paa fjeldet her er der utsyn over skog og myrer og blinkende tjern. Et ideelt lænne for speiderne. Og efter opholdet ute vinker hytten med sin peis og sine brisker og fremforalt - kameratflokken."

Saaledes endte Forstrøm sin tale. Major Reichborn-Kjennerud takket for talen og overleverte hytten til speideravdelingen. Avdelingschefen takket paa avdelingens vegne. hyttenHytten stod dermed til speidernes disposition og den har ogsaa hele tiden siden været flittig benyttet.

Speidernes orkester
hadde under Arne Forstrøms dyktige ledelse utviklet sig til et meget godt orkester. Orkestret som bestod av 10—15 musikere var til stor glæde for speiderne ved sine underholdninger på juletræfester og andre tilstelninger. Orkestret optraadte ogsaa flere ganger offentlig, blandt andet deltok det i ”Røde Kors” ukens tilstelninger og ga herunder blandt annet en vellykket koncert i ”Kringsjaa”. Også de øvrige speidere assisterte ved «Røde kors» uken.

Avdelingen er nu 5 aar gammel.
I løpet av de siste 5 år har speideravdelingen oparbeidet sig en sikker possition i byens liv. I oktober meddelte Bjørn Wang-Pettersen at han ønsket at trække sig tilbake fra speiderarbeidet. Det viste sig vanskelig at faa en ny leder. Det lykkedes tllslut at faa hr. løitnant Edv. Wethe til at overta ledelsen. Han kunde dog ikke love at bli staaende lenger end til vaaren, da han hadde daarlig tid paa grund av sine andre gjøremaal.
Av aarsberetningen sees at avdelingen hadde 118 speidere fordelt paa tropperne saaledes: 1 trop 17, 2 trop 5, 3 trop 22, 4 trop 19, dertil 35 aspiranter. Foruten tropsmøterne har der i aaret været avholdt 10 førermøter. Der er i aaret utdelt 8 dyktighetsmerker.

Utover vinteren blev der av avdelingschefen, løitnant Wethe, drevet et instruktionskursus for førere, likesom der holdtes regelmessige tropsmøter. St.Georgsdagen feiredes ogsaa dette aar med speidergudstjeneste i Immanuelskirken og parade paa torvet.
I kredsens pinseleir ved Ravneberger i nærheten av Sarpsborg deltok avdelingen med 35 speidere. Der deltok dette aar ca. 400 speidere fra hele Østfold. Veiret var kjølig og der var endel regn og pinseleiren forløp noksaa uheldig.
I løpet av vaaren var der endel frafald i avdelingen. Endel av guttene begyndte at miste interessen og sluttet. Paa et førermøte den 27 mai besluttet man derfor at sløife en trop. 1ste og 4de trop blev slaat sammen med Kr. Fredriksen som tropsfører. Paa det samme førermøte meddelte avdelingschefen løitnant Wethe at han nu desværre ikke hadde anledning til at staa som avdelingens leder længere. Han hadde om sommeren sine vaabenøvelser at vareta og vilde derfor være borte fra byen hele sommeren. Som ny avdelingschef valgtes Hans Lund og som vicechef valgtes Oscar Harlem.
Det viste sig utover sommeren at svært mange nv guttene syntes at ha mistet interessen. Førerne med den nye avdelingschef arbeidet meget for at faa interessen tilbake hos de slappe. Man fandt det dog tilsist mest hensiktsmesssig at la de slape gaa. Da Kristian Fredriksen ønsket at træ av som tropsfører fandt man tidspunktet at være inde til at sløife nok en trop. 3. trops gutter blev da delt mellom 1. og 2. trop.
Nogen sommertur blev ikke arrangert dette aar, men avdelingschefen og en anden fører foretok en cykletur til Kjøbenhavn.
Der holdtes faste tropsmøter og arrangertes mange tropsturer utover høsten. Avdelingen deltok ogsaa ofte i forskjellige slags hjælpetjeneste.
I dagene 20—23 oktober hadde avdelingen besøk av forbundssekretæren, Rasmussen. Han deltok i flere møter for guttene likesom han holdt møte med avdelingens førere. Rasmussen holdt ogsaa et foredrag med lysbilleder om den store speiderleir i Göteborg.
Aarsberetningen 1ste januar 1924 viste, at avdelingen hadde 60 medlemmer fordelt på 2 tropper. Foruten troppsmøtene er der i aarets løp avholdt 7 førermøter.

Del 4 - Smaalenenes Amtstidende torsdag 29. september 1927: 1924 - 1925

I de første maaneder av 1924 holdtes der faste ukentlige tropsmøter og avdelingschefen optok et maalbevisst arbeide for at høine interessen for speidersaken i byen. Han fik held med sig i sine anstrengelser. Interessen blandt guttene steg jevnt og der arbeidedes meget i patruljer og tropper med utdannelse i de forskjellige speiderfærdigheter. Det viste sig ogsaa ved eksaminationerne til de forskjellige dyktighetsmerker at guttenes færdighet utviklet sig i raskt tempo.
St. Georgsdagen holdtes flagparade paa torget med optagelse av nye speidere. Om aftenen var der fest for speiderne paa Os skole.
Avdelingen deltok i kredsens pinseleir paa jeløy ved Moss.
Arbeidet i avdelingen gik nu udmerket. Paa grund av de forholdsvis faa medlemmer blev hele avdelingen ledet som en trop av avdelingschefen. Da 2. trops fører reiste utenlands, besluttet man at slaa begge tropper sammen i 1. trop. Dette blev gjort og troppen sto derefter helt under avdelingschefens ledelse.
I dagene 7.-16. juli fandt aarets store fest sted for speiderne. Da holdtes landsleiren på Hamar med en deltagelse av 2000 speidere, derov 200 utenlandske. Fredrikshaldspeiderne deltok dette aar for første gang i en landsleir.
Søndag 7. september arrangerte avdelingschefen en lysttur til Hvaler med D.S «Svinesund». Der deltok baade speidergutter og speiderpiker samt endel private. Veirguderne var nådige og det blev en koselig dag for alle.
Avdelingens 7. aarsdag blev dette aar feiret med en hyggelig fest på Os skole. Forældreraadet var tilstede, likeledes avdelingens stifter, Rolf Lie.
De sidste dager av oktober hadde avdelingen igjen besøk av forbundssekretæren, Rasmussen. Han var tilstede paa et tropsmøte og ledet et førermøte paa speiderhytten.

Tropslokalet
Fra 1. november dette aar hadde avdelingschefen leiet et rum paa Langbryggen som tropslokale. Dette rum blev efter denne tid benyttet til tropsmøter likesom alle patruljemøter holdtes her. Et stort savn blev avhjulpet med dette. For patruljene var det vanskelig at faa arrangert møter i den kolde aarstid. Nu hadde man altsaa et lunt opvarmet rum at møtes i. Dette tiltak hjalp ogsaa vældig paa arbeidet og energien i patruljerne. I tropslokalet blev der ogsaa anbragt en boksamling til benyttelse for speiderne. Dette rum blev benyttet til vaaren 1927.

Forældreraadet
Forældreraadet har siden det blev oprettet stadig hat tilsyn med avdelingens ledelse og virksomheten forøvrig. Forældreraadet har ogsaa hjulpet avdelingen paa mange maater. Det har bl. a. hjulpet til at ordne det financielle ved hytten, skaffet frit laan for de kr. 2500 speiderne blev skyldig paa hytten, ordnet med betaling av avgifter og mere. Paa et forældreraadsmæte i december 1924 blev der foreslaat at søke indkjøpt Blanktjernet og skogen rundt hytten og ned til veien. Der blev oplyst at dette vilde dreie sig om ca. 100 maal. Man enedes om at søke om at ordne dette. Saken har imidlertid endnu ikke git noget resultat. Med tiden kan nok ogsaa dette bli til virkelighet.

Av aarsberetningen 1924
sees at troppen pr 1/1 25 hadde 38 speidere. Der har i aarets løp været avholdt 8 førermøter. Av tropsmøter har der været holdt 39 og av putruljemøter ialt ca. 2000 eller gjennemsnitlig 40 møter pr. patrulje. Der er i aarets løp tat 35 dyktighetsmerker, hvorav 7 førstehjælpsmerker. Av gutter over 15 aar med førstehjælpsmerket er der 13 stykker. Disse er opført i speidernes sanitetsreserve.
Aaret 1924 hadde bragt troppen godt paa fote igjen efter den slaphet som hadde hersket det foregaaende aar. Dette skyldtes væsentlig tropsførerens ihærdige anstrengelser.

Metodisternes speidertrop.
Aaret 1925 fortsatte i det gode spor som var sat i det foregaaende aar. Det blev et opgangens aar for speiderbevægelsen i Fredrikshald. I metodistmenigheten hadde der gjennom et par aar været drevet arbeide blandt gutterne. Under navn av væbnere hadde de forsøkt at drive en sammenslutning av gutter. Slike var der ogsaa i andre byer, men de kunde ikke riktig faa anledning til at hævde sig.
Paa metodisternes aarskonferance i 1924 blev imidlertid speiderarbeidet officielt antat som menighetens guttearbeide.
I februar blev der saa stiftet en speidertrop i metodistkirken i Fredrikshald. Allerede første dag blev 30 gutter optat som tredjegradsspeidere. Troppen staar tilsluttet Epworth-ligaens speiderkorps og herigjennem «Norsk speidergut-forbund».
Den nye trap fik navnet "2. Fredrikshalds trop" og optok straks samarbeide med 1. trop. Troppens fører var Omar Børresen.
Paa et avdelingsmøte den 24. mars blev Hans Lund gjenvalgt som avdelingschef. Som tropfører i 1. trop valgtes Karl Flinth og som tropsassistent Kaare Wang-Pettersen. I avdelingsraadet valgtes: Hans Lund, Karl Flinth, Omar Børresen, Bjarne Ellingsen og Kaare Wang-Pettersen.

St. Georgsdagen 1925
blev høitideligholdt på samme festlige maate som avdelingens tidligere glanstid. 1ste og 2den trop med i alt ca. 150 speidere holdt parade paa torvet. Hele 35 gutter avla ved denne anledning sit speiderløfte.
Efter løfteavlæggelsen blev 2. trop overrakt sit nye tropsbanner, en hvit speiderlilje paa rød bund.
Fra torvet marschertes med musik i spidsen til Immanuelskirken hvor festgudstjenesten holdtes ved pastor Narum.
Klokken 8 var der saa fest i pikeskolens gymnastiklokale. Foruten forældreraadet var byens ordfører, borgermester og endel andre indbudt. I løpet av festen paahørte man en festtale av speiderchefen, pastor Gasmann. Talen blev kringkastet fra Oslo studio og ved elskværdig imøtekommenhet fra firmaet Madsen & Bakke fik også Fredrikshaldsspeiderne anledning til at høre den.

17de mai
deltok avdelingen i likhet med tidligere aar i barnetoget. Speiderne hadde ogsaa dette aar påtat sig salg av maiblomster. Speiderne solgte dette aar maiblomster for kr. 150.

Del 5 - Smaalenenes Amtstidende mandag 3. oktober 1927: 1925 - 1927

I aarets pinseleir
som var henlagt til Fredriksstad deltok avdelingen med ca. 50 mand. Ogsaa denne pinseleir var velsignet med regn og speiderne blev indkvartert paa en skole. Nogen leirminder fik man altsaa ikke.

Paa Makø feriehjem
hjalp i løpet av sommeren speiderne til med forskjellig. Der var 4 speidere ad gangen derute.

Inspektion av [Ole B. Hansen|kredschefen]].
Den 21. november kom kredschefen, Ole B. Hansen, Moss til Fredrikshald paa inspektionsreise. En tidligere kredschef, Finn Hov, nu landsskretær for K.F.U.M var ogsaa i Fredrikshald. Disse to sammen med endel førere overnattet paa speiderhytten. Om eftermiddagen var der parade med inspektion av troppene. Der stilte da 83 speidere. Finn Hov holdt efterpaa en andagt for speiderne.

Av 1ste trops aarsberetning
sees at troppen 1ste januar 1926 bestod av 64 speidere. Der blev i aaret holdt 5 førermøter, 40 tropsmøter og ialt 280 patruljemøter. Gjennemsnitlig 40 møter pr. patrulje. Der blev i aarets løp tat 17 dyktighetsmerker. Også 1925 var et godt aar for troppen.

2den trop
hadde i aarets løp avholdt en utlodning, som indbragte ca. kr. 550. Dette bruktes til at anskaffe et førsteklasses tropsutstyr for troppen.
I tiden 30. juli2. august avholdt troppen sin første sommerleir ved Baastadlund i Berg. Til leiren var indbudt Epworthspeidere fra Drammen og Sarpsborg. Torden og lynild var daglige og natlige gjester i denne leir. Regnet skyllet markerne, men speiderhumøret klarte ikke uveiret at ødelægge. Det var upaaklagelig og leiren blev trods alt vellykket.
Den 15. november arrangerte 2. trop en forældre og speiderfest i metodistkirken. Kirken var ved denne anledning fyldt til sidste plads og festen blev meget vellykket.

Juletræfester.
En tradition har det været at speideravdelingen hvert aar avholder en juletræfest. Disse juletræfester blev hvert aar omfattet med den største interesse av speiderne samt deres søskende og kamerater. Speidernes juletræfester er kjendt for at være meget koselige og mange overraskelser til de deltagende. Juletræfesterne bruker hvert aar at samle fuldt hus. Ca. 300 mennesker er det gjennemsnitlige antal deltagere.

1. trop 1926.
Arbeidet fortsatte i god gjænge med faste møter. 3. mars holdtes avdelingens aarsmøte. 1. trops fører Karl Flinth var reist til «Garden» paa militærtjeneste og Hans Lund hadde overtat troppen. Som ny tropsfører blev paa møtet valgt R. Nordskogen. Denne overtok hvervet, men fandt i løpet av vaaren at han ikke hadde tid og Hans Lund overtok atter troppen.
St. Georgsdagen var der parade paa torvet og festgudstjeneste i Immanuelskirken ved pastor Narum. Efter gudstjenesten hadde de to tropper fest hver for sig. 1. trop paa Os skole og 2. trop i Metodistkirken. Nogen pinseleir blev ikke avholdt dette aar.

Fredrikshaldsspeidere paa utenlandstur.
I dagene 15.-25. juli avholdt Sveriges K. F. U. M. Scoutforbund en stor international jubilæumsleir ved Siljan i Dalarne. Ogsaa til Norge var der kommet indbydelse til denne leir og forbundet hadde overlatt indbydelsen til Østfold kreds og Møre kreds. Disse to kredser skulde sende en trop hver. Herfra Fredrikshald blev uttat Kaare Wang-Pettersen og Thorleif Lie fra 1. trop og Kristian Gunther fra 2. trop. Speiderne fra Østfold møtte Møretroppen i Oslo. De norske speidergutter tilbragte 10 herlige dage ved den vakre Siljansjøen i selskap med speidere fra Sverige og en række fremmede nationer. Helt fra Indien var der endog møtt en speider. I leiren var indbefattet besøk i de tre vakre badebyer Rätvik, Leksand og Vikarbyn. Likesaa var speiderne paa besøk til feboderna som setrene heter i Sverige. Under de forskjellige konkurrancer viste nordmændene sig at være dyktige speidere. Blandt andet erobret de en pokal som første præmie i leirrutine. Efter at leiren var slut, var nordmændene de svenske scouters gjester ved et besøk i Stockholm.

Av aarsberetningen
for 1926 sees at 1. trop ved nytaar 1927 bestod av 61 speidere. Der blev i aarets løp avholdt 80 tropsmøter. Patruljernes arbeide var i første halvaar udmerket med faste patruljemøter; men i aarets siste del har dette slappet noget av. Av førermøter har der været holdt 3. Speiderhytten var i aarets løp meget benyttet. Good turns blev der utført mange av i aarets løp. Troppen har assistert ved traverstevne, automobilløpet på Femsjøen, sangerstevne, og svømmestevne.
Det egentlige speiderarbeide laa noget nede i aaret. Den største grund til dette skyldtes mindre interesse hos patruljeførerne. Aaret var et vanskelig aar for troppen.

2. trop i 1926.
2. februar feiret troppen sin aarsdag med en fest. Forberedelserne til deltagelsen i Epworth-ligaens speiderkorps landsleir i Hallingdal optok hele vaaren og forsommeren. 27 av troppens speidere deltok i denne leir. Under leiren deltok de med ære i de forskjellige konkurrancer og hentet hjem troppens første diplomer. Likesaa deltok, som før nævnt en av troppens speidere i leiren ved Siljansjøen i Dalarne.
Efter ferien fortsattes der med ukentlige trops og patruljemøter. Merker og grader faldt under speidernes ihærdige øvelser i de forskjellige færdigheter.
Den 12. november avholdt troppen en stor speiderforældrefest I metodistkirken. Chefen for Epworth-ligaens speiderkorps, pastor Nils Bolt var tilstede og talte for forældrene.

I aaret 1927
har der i 1. trop ikke været arbeidet saa meget som det egentlig burde være gjort. Avdelingschefen har været meget optat med sit arbeide og andre private gjøremaal og har ikke hat saa meget tid som tidligere at ofre paa sit arbeide med speidertroppen. Han har gjentagende ganger ytret ønske om at trække sig tilbake, men har dog paa indtrængende anmodning tra spelderne fremdeles beholdt ledelsen. I mars hadde troppen besøk forbundssekretær Rasmussen. Under hans ophold her blev der holdt et førermøte. Paa dette enedes man om at faa forbundets speiderinstruktør Rolf Lykken til at holde et instruktionskursus her i byen. Rasmussen holdt likeledes et foredrag og fremviste lysbilleder fra landsleiren paa Hamar.

Kredsmøtet.
I mars holdt Østfold kreds av norsk speidergutforbund sit aarsmøte. Det fremgik her at der for tiden findes 600 speidere i Østfold. Kredsens 15 aarige bestaaen høitideligholdtes samme dag med en fest. Under denne fest læste kredschefen op en beretning om de 15 aars virksomhet.
Kredschefer disse 15 aar har været: Victor Strømholm, Fredriksstad, H. Sørsdahl, Fr.stad, Finn Hov, Fr.stad, Marcus Eriksen, Moss, Jens Hellsaa, Sarpsborg og Ole B. Hansen, Moss.
«Svastika» er tildelt følgende i Fredrikshald: Fritjof Knudsen og Rolf Lie. Paa kredsens aarsmøte besluttedes at aarets pinseleir skulde henlægges till Fredrikssten med Fredrikshalds speideravdeling som arrangør. Der blev dog besluttet at avlyse plnseleiren hvis der var meget regn uken i forveien.
Pinsen iaar hadde som bekjendt en langvarig regnveirsperiode som forløper, og det blev derfor ikke noget av med nogen pinseleir iaar.
St. Georgsdagen blev som tidligere aar feiret med parade paa torvet. Der deltok i denne ikke saa mange speidere som tidligere aar. Paraden var kanhænde av den grund ikke saa virkningsfuld som aaret i forveien. Speidergudstjenesten holdtes iaar i Metodistkirken ved pastor Rognerud. Taktfast og inderlig som altid før lød her speidernes fornyelse av speiderløftet: at gjøre sin plikt mot Gud og fædreland, at hjælpe andre og at adlyde speiderloven. Fæsten holdtes likeledes i Metodistkirken. Under denne blev der holdt taler av Paul Hansen og skoleinspektør Forstrøm.

Lykkens instruktionskursus.
I mai måned avholdt speiderinstruktøren Rolf Lykken et 14 dagers Instruktionskursus for speiderne. I disse 14 dage holdt Lykken hver dag møte med guttene og instruerte i de forskjelligste speiderfærdigheter. Samtidig fik speiderne anvisning paa hvordan de skulde gjøre for at lære endnu mere. Det er denne «hjælp til selvhjælp» som er en av speiderbevægelsens store grundpiller. Det det gjælder er at faa gjort et klarttænkende og selvstændig arbeidende av speideren. Han må ikke bare pugge sin lekse og være færdig. Han maa kunde tænke paa kjernen i den sak han skal behandle og danne sig en selvstændig mening om sakens utførelse. Først under slike forhold kan en mand drive det vidt paa egen haand. Lykkens besøk endte med en speideraften for forældre og speidere. Her var Lykken aftenens nummer og foresto underholdninger av alle slags.
I juni maaned var der ingen møter grundet eksamen.

2. trop i 1927.
Paa troppens 2 aars dag blev der foretat en forandring i troppens ledelse. Omar Børresen traadte av som tropsfører. Ny tropsfører blev Bjarne Elllingsen.
I mars maaned fik troppen sin første 1. gradsspeider, den første i Epworthligaens speiderkorps. 2. paaskedag holdtes en stor manøver i Sorgenfriskogen.
St. Georgsdagen og i Lykkens instruktionskurser deltok troppen sammen med 1. trop.
I tiden 1.—11. juli var troppen representert i E. L. S. K.s Østfoldleir paa Bastømarka i Skjebergdalen.
Troppen har nu 50 speidere, hvorav 1 førstegrad og 18 andengrads speidere. Der har iaar været utdelt 1 tolvmerkesnor og 5 sekssnorer.

Efter sommerferien er nu begge tropper i fuld gang med faste tropsmøter og patrtulje møter.

Maatte speidersaken i fremtiden være til like stor nytte og glæde for guttene i Fredrikshald som den har været i de forløpne 10 aar og maatte det bli til velsignelse for de voksne som ofrer sig for denne store samfundsgavnlige sak, speidersaken.

L

Om Østfold

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Lenker

Referanser