Fridtjof Nansen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Fridtjof Nansen
Personalia
Fridtjof Nansen.jpg
Født: 10. oktober 1861
Bortgang: 13. mai 1930
Bosted: [1] Bærum kommunevåpen.png Bærum og Oslo kommunevåpen.png Oslo
Speiderbakgrunn
Denne er omtalt fordi han var et forbilde for mange speidere.
Fridtjof Nansen hadde flere ulike ekspedisjoner i Arktis, illustrasjon fra wikipedia.org

Om Fridtjof Nansen

Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter den første verdenskrig. I april 1920 ble Fridtjof Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Fridtjof Nansen organiserte hjelpearbeid i flere perioder, kjent som Nansenhjelpen og Folkeforbundet innførte Nansenpass for å hjelpe statsløse flyktninger.

Om Nansenhjelpen og Nansenpass

Nansenhjelpen

I april 1920 ble Fridtjof Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Han organiserte hjelpearbeid i flere perioder, kjent som (den første) Nansenhjelpen. Arbeidet foregikk i mange deler av Øst-Europa, blant annet Armenia, Sovjetunionen, (dagens Russland), Ukraina og det geografisk området Trakia, som består av deler av Bulgaria, Hellas og Tyrkia. Se også wikipedia-artikkelen om Odd Nansen som videreførte Nansenhjelpen etter sin fars bortgang.

Nansenpass

Folkeforbundet innførte Nansenpass for å hjelpe statsløse flyktninger.

Viktige ekspedisjoner

Noen av de mange geografiske steder som er oppkalt etter Fridtjof Nansen

En russisk øy i Karahavet og en russisk øy i Nordishavet er oppkalt etter Fridtjof Nansen, i tillegg til en rekke geografiske navn som Nansenbassenget i Polhavet, Nansenryggen som avgrenser Polhavet fra Grønlandshavet, Nansenøya i Antarktis, Cape Nansen i Nunavut, Kap Nansen på Grønland, Fridtjof Nansenfjellet i Antarktis, Nansenfjellet i Kirgisistan, Nansentoppen på Svalbard. Både på månen og på Mars finnes et krater oppkalt etter Nansen, og asteroiden Nansenia er oppkalt etter Nansen. [2]

Fridtjof Nansen og speiding

Flagg England.png Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", 1993 forteller følgende historie om B-Ps bror, Sir George Baden-Powell og Fridtjof Nansen:

Arktis og Nordpolen.png
Den første kontakten vi kjenner til, (ift. familien B-P og Norge), henger sammen med Fridtjof Nansen og B-Ps eldre bror, Sir George. I 1895 forsøkte Fridtjof Nansen å nå Nordpolen med skipet "Fram", som han håpet skulle ta seg fram dit. Da det ikke lyktes, forlot han det sammen med Hjalmar Johansen for å prøve å nå fram på ski. De startet skiferden 7. april og nådde 86 grader, 14 minutter nord den 8. august. Da måtte de snu på grunn av motdrift. De tok seg fram til Franz Josefs Land hvor de overvintret. De brøt opp derfra den 19. mai 1896. En måned senere traff de på Fredrick Jacksons ekspedisjon som ga dem plass på sitt skip tilbake til Vardø - en uke før "Fram" nådde tilbake til Skjervøy. Den som brakte Fridtjof Nansen fra Vardø til Skjervøy, var Sir George. I januar/februar året etter bodde Fridtjof Nansen hos ham i Eaton Square i London. Hit kom også Robert Baden-Powell. Blant annet var Robert Baden-Powell med på en middag som broren arrangerte for Nansen. Speaker i Underhuset, finansministeren og statsekretæren for koloniene var også blant gjestene. [3]

Lilje.JPG Christian Dons var i kontakt med Fridtjof Nansen:

I "Minner og tradisjoner: 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år" forteller Christian Dons selv:
En annen kjent mann som også viste stor forståelse for speidersaken. var Fridtjof Nansen. Han skrev til meg og beklaget dypt at han ikke kunne gå aktivt inn for dette utmerkede arbeidet. Andre viktige oppgaver la fullstendig beslag på hans tid og arbeidskraft.

Fra kapittelet Hvorledes jeg ble speider av Christian Dons i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961. *Femti år for norske gutter [4] Dette var et manuskript som ble funnet ved en tilfeldighet under en opprydning i et boktrykkeri i Fredrikstad og videresendt bokkomiteen av Asbjørn Torp.

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Da jeg var i den alder guttene nå begynner som speidere, kom Fridtjof Nansen, hjem fra sin Nordpolsferd. Hvor jeg slukte hans beretning om ferden, hans slit på drøye dagsmarsjer på ski og med sledeekspedisjon. Hvor jeg studerte alt hans utstyr, teltet, soveposen, skibindingene, ja de minste detaljer!

Christian Dons

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Kari Aas omtaler Fridtjof Nansen etter den 6. verdenskonferanse i WAGGGS, 1930:

På besøk hjemme hos Lord og Lady Baden-Powell
Etter konferansen var over ble blant annet de norske representantene invitert til Pax Hill, hjemmet til Lord og Lady Baden-Powell. De reiste fra London sammen med fru van den Bosch fra Holland og frk. Pipers som var medlem av verdenskomiteen. På reisen fortalte Bosch om sine opplevelser i Russland og betydningen av Nansenhjelpen der. «Han var som en gud for alle de ulykkelige som hadde lidd under de redselstilstander som opsto efter Den første verdenskrig. Nansens navn var som et "Sesam Sesam lukk deg opp" for de som skulde hjem til sine egne land etter krigen. Barna på gata knelte og kysset hendene på dem som bar navnet Nansen på et bind rundt armen, og han selv og hans ord gjaldt som et trylleord. Jeg har aldri truffet et menneske med en slik evne til selvopførsel – han krevde absolutt ingenting for sig selv – han var et geni», fortalte fru van den Bosch fra Holland.

02 Fakkelspeidere.jpg Hans-Jakob Frøen, fakkelsekretær for NMU, var en nær slektning av Fridtjof Nansen.

Speiderkorps.jpg Jacob Pedersen Grøtum, Norske Gutters Speiderkorps engasjerte seg i ungdom og idrett, hvor Fridtjof Nansen blir sitert:

Dette kan kanskje kaste lys over hvorfor han (Jacob Pedersen Grøtum) engasjerte seg i utviklingen av speiderarbeid, et karakterdannende arbeid? Dette utsagn må sees på bakgrunn av en omfattende debatt som pågikk i Norge på denne tid. Idrettsbevegelsen var delt. Jacob Pedersen Grøtum var sammen med bl.a. kaptein Frantz Gustav Seeberg, som var sekretær i Centralforeningen 1893-1919, opptatt av at idretten skulle tjene både den enkelte og samfunnet. Jacob Pedersen Grøtum advarer i "Norsk idrætsblad" 46/1911 bl.a. mot at
"...vedkommende idræt gaar over til at bli et maal istedetfor at være et middel".
Fridtjof Nansen konluderte for sin del slik: "Øv idræt, men sky sport og alskens rekorder!"

Flagg USA.png Ludvig Sørensen Dale, norskfødt ledende representant for Boy Scouts of America var i kontakt med Fridtjof Nansen:

I 1899, som 16 år gammel ugift fabrikkarbeidersønn reiste han til USA og fikk snart helt sentrale roller i BSA. I de spennende årene omkring 1912 reiste han i Europa og besøkte speiderbevegelsen her. Senere drev han med publisering, avis, markedsføring og opplæring for næringslivet. Ludvig S. Dale samarbeidet i alle fall ved en utgivelse med Fridtjof Nansen.

Lilje.JPG Ivar Storsveen, disponent i Speider-Sport A/L forteller om et møte med Fridtjof Nansen:

Fra artikkel om Speider-Sport A/L i Lederen, 1961: På veggen bak ham henger Revolds store fargelitografi av Nansen og et av Storsveens første minner fra en lang forretningserfaring er da han som 15-årig betjent ekspederte Nansen på handelsboden hjemme i Trysil. [5]

Utklipp og minner

Lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
  3. 3,0 3,1 Speiderhistorisk skrift nr. 1 "Familien Baden-Powell og Norge", Odd Hopp, Speidermuseet, 1993.
  4. Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  5. Lederen nr. 1 1961
  6. Fra Flekkefjordsposten, 13. februar 1893.
Vet du mer om "Fridtjof Nansen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!