Generalforsamlinger, landsmøter og speiderting i Norsk Speidergutt-Forbund

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 12. okt. 2013 kl. 17:32 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (1911)
Hopp til:navigasjon, søk
Speiderting var et viktig treffpunkt for Norsk Speidergutt-Forbund, her i Fredrikstad 1977.
Hans Møller Gasmann i Åstvedtskogen under landsmøtet i Bergen i 1919, med demonstrasjon av Søylands telt (?).

Generalforsamlinger / landsmøter og speiderting i NSGF

I de første årene ble Generalforsamling brukt. Etterhvert tok ble det til Landsmøter og senere Speiderting. Benevnelsen er forsøkt brukt mest mulig korrekt underveis.

1913

Generalforsamlingen ble holdt i Kristiania 18. og 19. oktober 1913 og blir regnet som den første ordinære generalforsamling.

22 delegatene var møtt frem, disse var Christian Dons, Hans Møller Gasmann, Thorolf Martens, Ragnvald Martens, Th. Prøyser, Henrik Strømholm, Karl Johan Haagensen, Sverre A. Westeng, Brynjulf Pedersen, Carl Søyland, Gerhard J. Lilletvedt, Edvard Eckhoff, Einar M. Jensen, Wilhelm Retz og Erik Rasmussen. (Flere navn?) [1]

Aftenposten meddeler 20. oktober 1913:

Aftenposten-logo.png

Norsk spelderguttforbund holdt generalforsamling her i byen lørdag under ledelse av tidligere formand grocerer Chr. Dons. Fra tropper i Kristiania var fremmødt 13 og utenbys fra 9 repræsentanter, derav 6 fra Bergen. Forbundet teller for tiden 50 tropper med tilsammen 2000 gutter utover hele landet. Der behandledes forskjellig indre anliggender ligesom tanken om en speiderleir i Kristiania 1914 drøftedes. Til styre gjenvalgtes Grocerer Dons og paster H. Møller Gasmann og som tredje medlem cand. oecon. Edv. Eckhoff. I gaar holdt over av Kristianina-troppernes gutter manøvre i traktene omkring Sognsvandet - Vettakollen.

Denne omtalte manøveren i traktene Sognsvann - Vetakollen var i regi av Kristiania krets.

Følgende ble valgt til Hovedstyret 1913 - 1917
Formann Christian Dons, Viceformann Hans Møller Gasmann og styremedlemmer: Edvard Eckhoff + en repr. fra hvert organiserte distrikt: Erik Rasmussen, Bergen, Wilhelm Retz, Stavanger og Henrik Strømholm, Østfold.

1915

Generalforsamlingen hadde 44 delegater fra hele landet. Forbundet hadde nå 70 tropper med tilsammen 3000 speidere. Forbundskontigenten ble forhøyet til 10 øre pr. speider og speideralderen ble senket fra 12 til 11 år.

1917

Aftenposten meddeler: Norsk speidergut-forbund holdt sin 3die generalforsamling iaar i speiderhytten i Nittedal den l8de og 19de august. Ca. 60 trops- og delingsforere fra alle landets kanter mødtes fredag aften i hytten, hvor de blev indkvarteret. Lørdag blev forhanndlingerne åpnet af speiderchefen Christian Dons. Denne mindedes i en kort min den afdøde sekretær Edvard Eckhoff og afslørede et billede ham.
Det ble nedsatt en komite, som skulle se på de organisasjonsmessige trekk ved speidersaken. I denne revisjonskomiteen satt Ragnvald Iversen, Einar M. Jensen, Carl Søyland, Fredrik W. Rieber-Mohn, med Viggo Krag-Rønne som komiteens sekretær.

1919

1921

1924

I Norsk Speidergutt-Forbunds årsberetningen for 1924, står det: Under Landsleiren ble det 6. ordinære landsmøtet avholdt. Der ble behandlet forskjellige saker, bl.a. endel lovforandringer og der ble foretatt valg. Professor Dr. R. Iversen blev valgt som visespeiderchef for de påfølgende år. Dærnest ble valgt som styremedlemmer d`herrer lektor W. Retz, Stavanger, lærer J. J. Skjerve, Trondhjem, lektor Heidenstrøm, Oslo, pastor Ole Eger, Hamar og bankass. Gun. Høgsæt, Bodø. Forøvrig henvises det til det fra landsmøtet foreliggende referat. [3]

1927

Det ble på Forbundsstyremøte 30. - 31. mars 1926 under sak 7 gjort vedtak om at Landsmøtet i 1927 blir holdt i Haugesund, med 5 mot tre stemmer i en votering mellom Haugesund og Stavanger, hvor Vesterlens kretschef fratrådte voteringen. [5]
Lederen nr. 2 1927 melder i sin innkalling: Herved innkalles til Forbundets 7. landsmøte som avholdes i Haugesund i dagene mandag den 1. august til og med onsdag den 3. august 1927. Ifølge grunnreglenes § 4 er der adgang til landsmøtet for forbundsstyrets medlemmer, kretsstyremedlemmer, avdelingschefer, troppsførere, ass. troppsførere og delingsførere. "Ved avstemning har hver tropp kun en stemme. Stemmerett har dessuten forbundsstyret, kretsstyrer og alvdelingschefer. Møter en assisterende troppsfører eller delingsfører for sin tropp, må han medbringe fullmakt fra sin troppsfører. Se forøvrig grunnreglene. Haugeesundspeiderne sørger for innkvartering og bespisning under landsmøtet. Prisen for opholdet blir kr. 15,00. Anmeldelse til deltagelse i landsmøtet må være innsendt til forbundskontoret senest innen 1. juli, Anmeldelse» efter denne tid kan ikke påregne innkvartering.

1928

1932

1936

1945

Her ble den omfattende Organisasjonhåndbok for Norsk Speidergutt-Forbund vedtatt, etter komitearbeid av Johs. Flåterud, Ahlert Horn, Trygve E. Gundahl, Rolf Lykken og Einar Simonsen. Denne erstattet da Grunnregler, bestemmelser og anvisninger, første gang utgitt i 1920.
I 1945 ble begrepet hovedstyret erstattet med forbundsstyret, det som vi i dag kaller for Speiderstyret. Til Forbundsstyret ble det for årene 1945 - 1948 valgt:
Speidersjef Birger L. D. Brekke
Visespeidersjef Einar Simonsen
Styremedlemmer: Victor Carlsen, Rolf Lykken og Trygve E. Gundahl

1948

Landsmøtet ble holdt ved Hotellbarakken ved Sponga.

1952

Det 13. Landsmøtet ble holdt ved Verdal, samtidig som Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund).

1956

Det 14. Landsmøtet ble holdt ved Voss, samtidig som Landsleir Voss 1956 (Norsk Speidergutt-Forbund).

1960

Det 15. Landsmøtet ble holdt ved Brunlanes, samtidig som Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).

1964

Det 16. Landsmøtet

1968

Det 17. Landsmøtet

1972

1973

1975

1977


1978

Referanser

<references>