Forskjell mellom versjoner av «Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 - Det bles eit frø»
Fra Speiderhistorisk leksikon
(Ny side: {{Infoboks bok | navn = Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 | bilde = Glåmdal krets 25.jpg | undertittel = | forfatter = Gunnar Tanga, redaktør | utgitt...) |
(→Kapittelet Det bles eit frø) |
||
(3 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
{{Om Glåmdalen}} | {{Om Glåmdalen}} | ||
+ | == Kapittelet Det bles eit frø == | ||
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | {| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
|- style="font-style: italic; color: green;" | |- style="font-style: italic; color: green;" | ||
Linje 18: | Linje 8: | ||
[[Fil:Glåmdal krets 25.jpg|right|90px]] | [[Fil:Glåmdal krets 25.jpg|right|90px]] | ||
:'''Kapittelet Det bles eit frø''' | :'''Kapittelet Det bles eit frø''' | ||
− | :Det var sjølsagt speiding i [[Glåmdalen|distriktet]] før [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|kretsen]] ble stiftet i [[1925]]. Før [[B-P]]s speiding var det i [[Kongsvinger]] en institusjon som kalte seg [[Kongsvinger Garde]]. Den var ordnet helt militært. Titlene for lederne i [[Kongsvinger Garde|Garden]] var også militære. Men ved det herlige friluftslivet gardistene levde, tangerte den et av målene for speiderarbeidet: - utvikle guttene fysisk. Våren [[1910]] var [[1. Oslo]] tropp blitt stiftet, og av guttene var det to som i mars [[1911]] flyttet til [[Kongsvinger]] og tok speidinga med seg. Det var [[Eiliv Herdal|Eiliv]] og [[Arne Herdal]]. De laget en patrulje der [[Terje | + | :Det var sjølsagt speiding i [[Glåmdalen|distriktet]] før [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|kretsen]] ble stiftet i [[1925]]. Før [[B-P]]s speiding var det i [[Kongsvinger]] en institusjon som kalte seg [[Kongsvinger Garde]]. Den var ordnet helt militært. Titlene for lederne i [[Kongsvinger Garde|Garden]] var også militære. Men ved det herlige friluftslivet gardistene levde, tangerte den et av målene for speiderarbeidet: - utvikle guttene fysisk. Våren [[1910]] var [[1. Oslo]] tropp blitt stiftet, og av guttene var det to som i mars [[1911]] flyttet til [[Kongsvinger]] og tok speidinga med seg. Det var [[Eiliv Herdal|Eiliv]] og [[Arne Herdal]]. De laget en patrulje der [[Terje Romsaas]] ble fører og [[Ivar Andersen]] assistent. I [[1912]] begynte middelskolelærer og løytnant Larsen en tropp på Kongsvinger. Samtidig med løytnant Larsen samlet lærer [[Kristian Fimland]] ca. 50 gutter og laget en tropp. Møtene var friluftsmøter i skogen øst for festningen og langs elva. De to troppene arbeidet nok en del sammen, og de gikk også til slutt opp i en tropp. [[Kristian Fimland|Fimland]] reiste fra [[Kongsvinger]] i [[1914]], og en «gardist», [[Gjest Pedersen]], overtok arbeidet. Troppen gikk inn på foråret [[1915]]. Speidinga i [[Kongsvinger]] begynte som patruljearbeid uten tropp, og nå holdt den fram på samme måten. Det levde en patrulje i Øvrebyen og en på Stasjonssida. Det var vel ikke akkurat så mye speiderarbeid de dreiv, men det utviklet seg et samhold mellom de enkelte gutter i banden. Sia ble det dannet en patrulje i Midtbyen. Hver av patruljene forsvarte sin bydels interesser, og guttene fra andre patruljer var «fiender». |
:[[Joh. Wald. Krydsby]] førte guttene tilbake til regulær speiding igjen. Han begynte arbeidet i [[1917]], og i juni samme år gikk han i gang med fire patruljer: Ørn, Bøffel, Hauk og Ravn. Larsens og [[Kristian Fimland|Fimlands]] tropper var ikke tilsluttet [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundet]], men den [[1. Kongsvinger|nye troppen]] ble tilsluttet. Ved juletider var det 29 speidere, og sommeren [[1918]] hele 68. Første assistenten var [[Haakon Malling]], i [[1918]] lærer Falstad. [[Joh. Wald. Krydsby|Krydsby]] sluttet som leder [[1919]], og litt etter litt ble patruljene oppløst av seg sjøl. De som holdt lengst ut, var Ørn og Bøffel. Det var tre bøfler, [[Leif Berg]], [[Oscar Snare]] og [[Hans Engebretsen]], som i [[1920]] gikk til lærer [[Olav H. Sandelien|Sandelien]] og ba ham ta opp arbeidet igjen. Han gjorde det, og så begynner først det sammenhengende speiderarbeid i byen. Utover åra [[1920]] til [[1925]] ble det stiftet 5 tropper i [[Glåmdalen]]. Den første var [[1. Kongsvinger|1. Kongsvinger tropp]] med 27 gutter under [[Olav H. Sandelien]]. Troppen var med på [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Hamar]] i [[1924]]. Det året kom [[1. Skarnes]] til. I [[Kongsvinger]] var interessa for speidinga i vekst. Tilgangen på gutter var stor, og [[2. Kongsvinger]] ble stiftet i [[1924]]. I februar [[1925]] kom [[1. Sørum]] til. [[1. Årnes]] eksisterte også, men troppen hadde usikre lederforhold. <ref name="Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940">[[Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940]], [[1940]], [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Glåmdal krets]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | :[[Joh. Wald. Krydsby]] førte guttene tilbake til regulær speiding igjen. Han begynte arbeidet i [[1917]], og i juni samme år gikk han i gang med fire patruljer: Ørn, Bøffel, Hauk og Ravn. Larsens og [[Kristian Fimland|Fimlands]] tropper var ikke tilsluttet [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundet]], men den [[1. Kongsvinger|nye troppen]] ble tilsluttet. Ved juletider var det 29 speidere, og sommeren [[1918]] hele 68. Første assistenten var [[Haakon Malling]], i [[1918]] lærer Falstad. [[Joh. Wald. Krydsby|Krydsby]] sluttet som leder [[1919]], og litt etter litt ble patruljene oppløst av seg sjøl. De som holdt lengst ut, var Ørn og Bøffel. Det var tre bøfler, [[Leif Berg]], [[Oscar Snare]] og [[Hans Engebretsen]], som i [[1920]] gikk til lærer [[Olav H. Sandelien|Sandelien]] og ba ham ta opp arbeidet igjen. Han gjorde det, og så begynner først det sammenhengende speiderarbeid i byen. Utover åra [[1920]] til [[1925]] ble det stiftet 5 tropper i [[Glåmdalen]]. Den første var [[1. Kongsvinger|1. Kongsvinger tropp]] med 27 gutter under [[Olav H. Sandelien]]. Troppen var med på [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Hamar]] i [[1924]]. Det året kom [[1. Skarnes]] til. I [[Kongsvinger]] var interessa for speidinga i vekst. Tilgangen på gutter var stor, og [[2. Kongsvinger]] ble stiftet i [[1924]]. I februar [[1925]] kom [[1. Sørum]] til. [[1. Årnes]] eksisterte også, men troppen hadde usikre lederforhold. <ref name="Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940">[[Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940]], [[1940]], [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Glåmdal krets]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | ||
Linje 29: | Linje 19: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
− | {{Reflist}} | + | {{Reflist|2}} |
− | + | ||
− | + | [[Kategori:Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940]] | |
− | [[Kategori: |
Nåværende revisjon fra 29. jan. 2023 kl. 13:51
Kapittelet Det bles eit frø
I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 får vi en innføring i kretsens og distriktets tidlige speiderhistorie:
|
Om Hedmark
|