Grunnlovsvarden, Hjerkinn
- Speidingen har satt små og store spor av seg landet rundt. Ulike minnesmerker er en del av speidingens historie og her er forsøkt å samle disse.
| Åpning av Grunnlovsvarden, Hjerkinn | |
|---|---|
| Forbund: | Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund |
| År: | 16. mai 1964 |
| Kommune/sted: [1] |  Dovre
|
- Grunnlovsvarden, Hjerkinn er en varde som ble reist til grunnlovsjubileet i 1964. Varden står på Dovrefjell ved det høyeste punktet på E6 og jernbanen mellom Oslo og Trondheim.
- Ved avdukingen deltok blant annet speidere (se bildet), og speidersjef Bernhard Müller talte. Speiderne kom fra Nord-Østerdal og var fra både Speiderguttforbundet og Speiderpikeforbundet.[3]
Innhold
Historikk
Fra Lederen nr. 3 1965: Grunnlovsvarde på Dovre. I anledning av 150-årsjubileet for Norges grunnlov tok Forbundet etter forslag fra Fredrik Th. Bolin, initiativet til reisning av en varde på det høyeste punkt ved riksvegen over Dovre. Den skulle gi uttrykk for norsk ungdoms samhold om og manifestasjon av Eidsvoll-mennenes kjente appell "Enig og tro til Dovre faller".
Vårt Forbund innbød de øvrige ungdomsorganisasjoner til å være med på å reise varden og finansiere den. Forslaget ble lansert bare 6 uker før 17. mai, men etter rask og effektiv innsats av mange, under initiativtagerens ledelse, og ved god hjelp av myndigheter og firmaer, stod en vakker steinvarde klar til avduking 3 km nord for vegkrysset ved Hjerkinn, den 16. mai.
Det norske riksvåpen i godkjent utførelse pryder den 3 meter høye steinvardes topp. Rundt riksvåpenet er lagt steiner fra Norges 6 ytterpunkter (Nordkapp, Vardø, Stad, Lindesnes, Idd, Svalbard) samt fra Eidsvoll. Disse steiner ble skaffet av speiderledere. Fylkesmann Nils Handal, Oppland, foretok avdukingen ved en stemningsfull seremoni, der en lang rekke ungdomsorganisasjoner, Turistforeningen, Kirke- og undervisningsdepartementet med flere var representert.
Grunnlovsvarden fikk god presentasjon i radio og fjernsyn, presse og andre media. Forbundet har senere bekostet Riksvåpenet støpt i bronse, brennlakkert, oppsatt på varden. Vedlikeholdet av varden påhviler nå Dovre kommune. Til reisingen ble mottatt et bidrag fra Forsikringsselskapet Dovre. [4]
Utforming
Fra Lederen nr. 3 1965: Det norske riksvåpen i godkjent utførelse pryder den 3 meter høye steinvardes topp. Rundt riksvåpenet er lagt steiner fra Norges 6 ytterpunkter (Nordkapp, Vardø, Stad, Lindesnes, Idd, Svalbard) samt fra Eidsvoll. Disse steiner ble skaffet av speiderledere. Forbundet har senere bekostet Riksvåpenet støpt i bronse, brennlakkert, oppsatt på Varden. [5]
Ideen til varden hadde Fredrik Th. Bolin, den ble tegnet av Kåre Bratsberg og bygget av Folldal verk. [6]
Om datoen for avdukningen
|
NB: Referatet i Lederen sier at avdukingen var 16. mai, mens bildeteksten på bildet i Speidermuseets arkiv (gjengitt over) sier at avdukingen var 17. mai i 1964, mens Lederen nr. 5 1964 forteller i etterhånd om 18. mai. [7] |
Omtaler
Grunnlovsvarden er tre meter høg, og bygd i naturstein frå Snøhettaområdet. Den har ei frontplate, og Riksvåpenet i bronse på toppen. Riksvåpenet er omkransa av sju steinar. Desse er henta frå ytterpunkta i Norge: Svalbard, Nordkapp, Vardø, Stad, Lindesnes, Idd, og frå Eidsvoll der Grunnlova vart til. Grunnlovsvarden vart avduka av fylkesmann Nils Handal pinseftan 16. mai 1964, i samband med 150-års-jubiléet til den norske grunnlova. Reisinga valt støtta av Oppland fylke, Vegvesenet, Folldal verk og Dovre kommune, Mellom 400 og 500 menneske var møtt fram. Haddal nemnde i hovudtala si broderringen på Eidsvoll i 1814 der dei samla seg om orda «Enig og tro til Dovre faller». Speidersjef Bernh. Müller kom i si tale inn på Francis Bull si tolkning av Dovrefjell som eit symbel av betydning for Eidsvellsmennene. Formann i Statens ungdomsråd, Odd Hopp, helsa frå 53 ungdomsorganisasjonene, med 650 000 medlemmer som støtta dette tiltaket. Ordførar Erlend Rykhus love på vegne av kommunen at det i all framtid ville bli verna om Grunnlovsverden. Ein av leiarane for dei mange speiderane som var til stades, Fredrik Bolin, organiserte steinlegginga ved Varden. Det vart lagt ned steinar frå 10-12 ulike stader i landet. Som ei sombolsk handling på at tradisjonen skulle ferast vidare; vart det denne ein brederring der alle tok kvarandre i handa. [8] [9]
Utklipp og minner
Firda folkeblad skriver om Speidervarden 19. mai 1964.
Om Grunnlovsvardens opprinnelse, [11]
Mer om
Speidingens minnesmerker 
Norsk Speiderpikeforbund 
Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
- Beliggenhet, fra Google map
- Dovre kommunes hjemmeside
- "Til Dovre faller". Kvifor sa dei eigentleg det?
- Innslag på NRK, 1964
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Opplysninger fra Hans Olav Løkken, mai 2014
- ↑ Øyenvitneskildring fra Berit Eggset Nymoen
- ↑ Lederen nr. 3 1965
- ↑ Lederen nr. 3 1965
- ↑ Lederen nr. 5 1964
- ↑ Lederen nr. 5 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Fra avisutklipp fra Hans Olav Løkken, mai 2014
- ↑ Teksten er hentet ut med hjelp av Free Online OCR
- ↑ Lederen nr. 5 1964
- ↑ Opplysninger fra Hans Olav Løkken, mai 2014
- Vet du mer om "Grunnlovsvarden, Hjerkinn"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
