Forskjell mellom versjoner av «Hans-Jakob Frøen»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Om Hans-Jakob Frøen)
(Om Hans-Jakob Frøen)
Linje 17: Linje 17:
 
{{Om Oslo}}
 
{{Om Oslo}}
 
==Om Hans-Jakob Frøen==
 
==Om Hans-Jakob Frøen==
Hans-Jakob Frøen ble født i 1912.
+
Hans-Jakob Frøen ble født i 1912<ref>Gravstein Sem - via Dis Norge/Gravminne</ref>.
Han ble gift med Thora Margrethe Norman, født 1916.
+
Han ble gift med Thora Margrethe Norman (1916-2012).
  
 
Våren 1944 er Frøen fortsatt "nyansatt" da han deltok på et årsmøte for Nord-Norges distrikt av Det Norske Misjonsforbund i Kabelvåg. Frøen omtales slik i Lofotposten:<ref>Lofotposten 15/4/1944</ref>
 
Våren 1944 er Frøen fortsatt "nyansatt" da han deltok på et årsmøte for Nord-Norges distrikt av Det Norske Misjonsforbund i Kabelvåg. Frøen omtales slik i Lofotposten:<ref>Lofotposten 15/4/1944</ref>

Revisjonen fra 23. mai 2021 kl. 20:25

Hans-Jakob Frøen
Personalia
Frøen, hans jakob.jpg
Født: 1912
Bortgang: 2010
Speiderbakgrunn
Korps: NMU
Grupper: 2. Riis
Verv: Fakkelsekretær MSK
Hans-Jacob Frøen ble utdannet teolog, men arbeidet i flere år under krigen som fakkelsekretær for NMU. Det arbeidet han bidro til å utvikle føres i dag videre gjennom Misjonsforbundets speiderkorps. Hans-Jacob Frøen var selv tidligere speider i 21. Oslo
Les mer om speidingen i Arendal kommune Arendal kommunevåpen.png
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Om Hans-Jakob Frøen

Hans-Jakob Frøen ble født i 1912[1]. Han ble gift med Thora Margrethe Norman (1916-2012).

Våren 1944 er Frøen fortsatt "nyansatt" da han deltok på et årsmøte for Nord-Norges distrikt av Det Norske Misjonsforbund i Kabelvåg. Frøen omtales slik i Lofotposten:[2]

"Det Norske Misjonsforbund. Årsmøtet for Nord-Norges distrikt av Det Norske Misjonsforbund, holdes som annonsen viser, i Kabelvåg i neste uke, fra torsdag til og med søndag. I alt deltar der 25 vitner. For første gang har vi med oss Ungdomsforbundets nyansatte fakkelsekretær, kand. teol. Hans Jakob Frøen. Han er en nær slektning av Fridthjof Nansen og har med liv og sjel gitt seg hen for å vinne Norges ungdom og de yngste av disse for Kristus. Vi ønsker ham velkommen også til Nord-Norge, og ønsker at hans møte med Håløygarbeiderne skal gi glød over hverdagens gråhet, og varige frukter. Vi innbyr alle til de offentlige møter hver aften klokken 8.30. G. K."

Hans-Jakob Frøen ble senere en engasjert og tidvis omstridt prest innen Den norske kirke.

Frøen døde i 2010, 98 år gammel, og er begravet på Sem kirkegård i Tønsberg.

Verv

Fakkel/Speidersekretærer gjennom tidene.... Misjonskirkens Speiderkorps
Hans-Jakob Frøen Synnøve Oterholt Einar Islann Tor Strøm Andersen Sverre Fjellvang Kari Simonsen Ellen Bom Ulla Wichmann
Fridtjof Sandring Finn Ivar Knudsen Ingeborg Næs Tore Ingemund Larsen Jarl Vidar Erichsen Heidi Brynhildsen Yngve Håvard Brosstad Bente Skram Pedersen Knut Olaf Lindtveit
Torgeir Neset Stein Erik Nyli Kristian W. Thaysen John Øyvind Livden Line Haugnes Anita Dencker Isaksen Helene M. Gundersen

Speiderbakgrunn

Ledergjerning

Hederstegn og utmerkelser

Intervju med Hans-Jacob Frøen (1980)

Omkring 1980 ble Hans-Jacob Frøen intervjuet om sin tid som fakkelsekretær.

- Da jeg begynte i NMU i 1942 om sommeren, var det svært få som drev det vi den gangen kalte fakkelarbeid. Såvidt jeg husker var det Larvik, Drammen og Betlehem, Oslo. Hvor skillet mellom tradisjonelt gutte-/jente-klubb-arbeid og det vi i dag kaller speiderarbeid går, er vanskelig å si. Men i alle fall ble det i Larvik drevet et meget bra fakkelarbeid med Einar Islann som leder. Larvik tror jeg forresten er vår eldste gruppe. Den ble startet i 1937 så vidt jeg husker.

Hva var dine oppgaver da du begynte som fakkelsekretær?

- Ungdomssekretær Thorleif Holm-Glad hadde hatt kontakt med bl.a. Einar Islann i Larvik og var virkelig fanget av ideen. Resultatet var at jeg ble kalt av NMUs styre for å virke som fakkelsekretær. Nå var det slik at jeg også måtte delta i vanlige møter og kampanjer. Dermed kunne ikke hele mitt arbeid vies fakkel-arbeide. Hadde det dét kunnet, ville vi kanhende ytterligere forsterket dette arbeidet.

- Ellers bestod det selvfølgelig i å reise rundt, hjelpe til å starte og besøke allerede eksisterende fakkelforeninger. Av konkrete ting jeg kan huske, vil jeg nevne «Fakkelboka» og «Håndbok for ledere» som jeg skrev og som begge ble utgitt i 1943.

Hvordan ble fakkelarbeidet mottatt i Det Norske Misjonsforbund?

- Det var nok både óg. På den ene siden så man det positive i gutte- og jentearbeidet. På den andre siden var man - ut i fra dårlig erfaring med vanlig speiderarbeid - redd for et speiderarbeid der hovedvekten ble lagt på det praktiske plan. Derfor fikk vi med benevnelsen «fakler» en god inngang i de fleste menigheter. Dette betyr også at noen tilknytning til Norsk speiderguttforbund eller Norsk speiderpikeforbund aldri ble aktuell. Det ble forøvrig tatt opp rett etter krigen, også da med negativt resultat.

Hvor hentet du dine kunnskaper om speider/fakkel-arbeid?

- Jeg har jo selv vært speider. Det var i 21. Oslo tropp en gang i 20’årene. Jeg husker forresten jeg var på verdensspeiderleir eller jamboree i Liverpool, England i 1929. En gigantisk leir med bortimot 50 000 speidere.

- Flest kunnskaper hentet jeg likevel fra Sverige og SMU der de drev et arbeide kalt «Våra pojkar» og «Våra Flickor», VP og VF. Sentralt i dette arbeidet stor John Sjøgren. Der hadde de bl.a. utgitt noen bøker som jeg hadde stor nytte av. Jeg husker også at jeg var i Sverige for å treffe noen av disse pionerene. Det var virkelig interessant.

- Her i Norge hadde jeg ingen kontakt med noe annet speiderarbeid. En av årsakene til det er at i den krigssituasjonen vi var i, var det uniformerte speiderarbeidet gått under jorden. Hva betydde det for Fakkelarbeidet at Norge var i krig?

- Først og fremst at vi ikke kunne benytte drakter. Etter krigen var det jo også problemer med å skaffe disse draktene. Men så vidt jeg husker fikk vi et antall drakter fra Sverige.

Frøen forteller videre at etterhvert ble det mer og mer vanlig med drakter. Den bestod av skjorte, lue, skjerf og distinksjoner. Alt etter hvor langt fakkelen var kommet på veien.

- Vi hadde også en underavdeling av fakkelarbeidet. Det var gnisten. Gnisten kan vel nå sammenlignes med det vi kaller ulvunger, dvs. de yngste. Ellers kallte vi de små enhetene med gutter og jenter for «stammer», og ikke som nå «patruljer».

Hvordan var det med leirlivet disse første årene?

- Vi hadde flere leirer. Noen med gutte og jenteforenings-preg, andre mer som ren fakkelleir. Spesielt husker jeg én leir. Det må vel ha vært i et av de siste krigsårene. Den ble lagt et sted i nærheten av Langesund. Det var en fin leir. Det var en fin leir, en typisk teltleir. Vi hadde også flere leirer på Darbu.

Og arbeidet vokste?

- Ja! Etterhvert fikk vi avdelinger rundt om i hele landet. Jeg husker jeg hadde et stort kart på veggen på kontoret. Der plottet jeg inn alle troppene, og snart var vi spredd rundt i landet fra nord til sør. For eksempel fikk vi avdelinger i Tromsø og Narvik. Det var også i denne tiden vårt kontaktorgan, «Fakkelposten», begynte å komme ut. Det begynte med en side i «Vi juniorer» og fortsatte som eget blad. Det var forøvrig jeg som redigerte det. En annen artig sak var at vi på den tiden utgav en «Kokebok for fakler», der vi gav enkle råd og ideer til enkel kokekunst. For eksempel hvordan vi skulle lage hvit saus og liknende.

Hvordan var fakkelarbeidet organisert? I dag har vi jo Korpsstyre, speiderkonsulent m.m.

- Den gangen var det nok anderledes, ja. Det var bare meg, som fakkelsekretær. Og jeg var underlagt Landsstyret.

Du fortalte tidligere at du var på Jamboree’en i England i 1929. Var det ikke da speiderbevegelsens grunnlegger, Baden-Powell, ble adlet?

- Jo, det stemmer. Jeg husker han kom ridende rundt i leiren sammen med sitt følge. En artig opplevelse. Ellers husker jeg at vi gutter fra Oslo ble «drillet» i folkedans før vi dro. Denne ble så oppført på scenen i en av underleirene. En munnspillkonsert var jeg også med på der.

Har du noengang hatt bruk for det du lærte som speider senere i livet?

- Ja, det vil jeg si. Jeg lærte mye praktisk som har vært til nytte siden. For eksempel lærte vi mange knuter. Det har bl.a. ført til at det skjærer seg i meg hver gang jeg ser noen knytte en kjerringknute, vanskelig som den er å få opp og så så lite pen som den er.

Hva mener du nå om speiderarbeidet som metode i vårt kristne ungdomsarbeid?

- Jeg mener for det første at det er en selvfølge at vi holder en klar kristen kurs. Det er alltid en fare for at det praktiske tar overhånd, og at vi får det jeg vil kalle en «klubb-mentalitet». Våre ledere må ha intensjonen klar. Vårt mål er «Speiderne for Kristus». Det må understrekes igjen og igjen. Satan har ingenting imot en utvanning. alt dette praktiske, som er nyttig, må betraktes som en sneplog for det saken egentlig gjelder. For å sitere Paulus: «Den legemlige øvelsen er nyttig til lite» ( - dvs. den er nyttig til noe), mens Gudsfrykten er nyttig til alt. Den har evighets betydning. (jve)


Utklipp og minner

Om Misjonskirkens speiderarbeid

Msk.jpg Misjonskirkens speiderarbeid

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  • Håvald Slåtten: "Hans-Jacob Frøen - plogspiss og opprører", Frihet forlag 2000


  1. Gravstein Sem - via Dis Norge/Gravminne
  2. Lofotposten 15/4/1944
Vet du mer om "Hans-Jakob Frøen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!