Forskjell mellom versjoner av «Hans Møller Gasmann»
(→Hederstegn og utmerkelser) |
(→Referanser) |
||
(31 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks person | {{Infoboks person | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
− | | navn = | + | | navn = {{PAGENAME}} |
| bilde = moller_gasmann_crop.jpg | | bilde = moller_gasmann_crop.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
| forbund = [[Norges Speidergutt-Forbund]] | | forbund = [[Norges Speidergutt-Forbund]] | ||
| grupper = | | grupper = | ||
− | | verv = [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef]] [[1920]] | + | | verv = [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef]] [[1920]]–[[1945]] |
− | + | }} | |
− | + | {| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | |
− | + | |- style="font-style: italic; color: green;" | |
+ | | | ||
+ | :'''{{PAGENAME}} var en av stifterene av [[Norges Speidergutt-Forbund]] og dets [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef]] [[1920]]–[[1945]]. Teolog og lærer.''' | ||
+ | |} | ||
+ | {{Om Oslo}} | ||
+ | [[Fil:Lesverdig stempel.jpg|right|thumb|160px|Les flere [[speiderhistoriske lesverdige artikler]]!]] | ||
==Verv== | ==Verv== | ||
<!--Skriv inn de enkelte vervene personen har hatt. Kronologisk. Hvis mange, sorter på forbund, krets/korps og gruppe--> | <!--Skriv inn de enkelte vervene personen har hatt. Kronologisk. Hvis mange, sorter på forbund, krets/korps og gruppe--> | ||
− | * [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Visespeidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund]] [[1911]] | + | * [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Visespeidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund]] [[1911]]–[[1920]] |
− | * [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund]] [[1920]] | + | * [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund]] [[1920]]–[[1945]] |
− | * Medlem av [[WOSM]]s internasjonale komite [[1937]] | + | * Medlem av [[WOSM]]s internasjonale komite [[1937]]–[[1947]] <ref>[[Lederen]] nr. 7/8, [[1961]]</ref> |
− | * Medlem av [[WOSM]]s verdenskomite [[1933]] | + | * Medlem av [[WOSM]]s verdenskomite [[1933]]–[[1947]] |
* Kretsleder i [[Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund)]] frem til [[1920]] | * Kretsleder i [[Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund)]] frem til [[1920]] | ||
− | * Troppsfører i [[2. Kristiania]], [[1911]] | + | * Troppsfører i [[2. Kristiania]], [[1911]]–[[1933]] |
− | {{sitat|'''Like his Chief`s, his heart remained the heart of a boy, and this is the secret which enables men to be the real scouts up to the end. He was a real scout and for that we are proud and thankful and do not bedrugde him his rest.'''|[[Fil:Signatur wilson 001.jpg|middle| | + | {{sitat|'''Like his Chief`s, his heart remained the heart of a boy, and this is the secret which enables men to be the real scouts up to the end. He was a real scout and for that we are proud and thankful and do not bedrugde him his rest.'''|[[Fil:Signatur wilson 001.jpg|middle|70px]] – [[John Skinner Wilson]]s minneord om {{PAGENAME}} i [[1961]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
== Ledergjerning == | == Ledergjerning == | ||
Linje 32: | Linje 37: | ||
* I løpet av våren [[1911]] kom han i prat med [[Christian Dons]]. Deres samtaler førte til at [[Norsk Speidergutt-Forbund]] ble opprettet med stiftelsesdato 25. mars [[1911]]. | * I løpet av våren [[1911]] kom han i prat med [[Christian Dons]]. Deres samtaler førte til at [[Norsk Speidergutt-Forbund]] ble opprettet med stiftelsesdato 25. mars [[1911]]. | ||
*{{PAGENAME}} var delegat på [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSGFs]] første ordinære [[Speiderting/landsmøter i Norsk Speidergutt-Forbund|generalforsamling]], [[1913]]. <ref> [[Speideren]] nr. 9 [[1913]] </ref> | *{{PAGENAME}} var delegat på [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSGFs]] første ordinære [[Speiderting/landsmøter i Norsk Speidergutt-Forbund|generalforsamling]], [[1913]]. <ref> [[Speideren]] nr. 9 [[1913]] </ref> | ||
− | * [[ | + | * Viceleirsjef for [[Kretsleir 1922 Hurdal Akershus krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Kretsleir Berger Bruk, Hurdal, Akershus krets, 1922]] <small> ([[Norsk Speidergutt-Forbund]]) </small> <ref> [[Oslo Speiderkrets 1911 - 1936]], [[1936]] </ref> |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
* Medlem i hyttekomiteen for [[KRAKOS|Speiderhytten i Nittedal]], [[1916]] | * Medlem i hyttekomiteen for [[KRAKOS|Speiderhytten i Nittedal]], [[1916]] | ||
+ | * Med som en av forbundets representanter under [[3rd World Scout Jamboree ]], i England [[1929]]. | ||
* Har [[Trekløver Gilwell|Gilwell]]-kurset med deltagernr. 47 i Norge, [[1935]], men han var med som observatør og motivator på det første kurset i [[1929]] på [[Goplerud]] gård. | * Har [[Trekløver Gilwell|Gilwell]]-kurset med deltagernr. 47 i Norge, [[1935]], men han var med som observatør og motivator på det første kurset i [[1929]] på [[Goplerud]] gård. | ||
− | {{sitat|'''Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var [[Hans Møller Gasmann]]. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var høvdingen for, — «[[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|speiderchefen]]», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.!'''|[[Fil:HalvdanKoht.jpg|middle|50px]] – [[Halvdan Koht]] i boken "Minne frå unge år" om | + | {{sitat|'''Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var [[Hans Møller Gasmann]]. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var høvdingen for, — «[[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|speiderchefen]]», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.!'''|[[Fil:HalvdanKoht.jpg|middle|50px]] – [[Halvdan Koht]] i boken "Minne frå unge år" om {{PAGENAME}}, se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
== Gasmann og 2. Oslo == | == Gasmann og 2. Oslo == | ||
− | + | {{PAGENAME}} stiftet vinteren [[1911]] troppen som skulle få navnet [[2. Oslo|2. Kristiania]] - senere [[2. Oslo]]. | |
− | {{sitat|'''Til å begynne med var jeg virkelig i tvil om speidersaken var noe for oss. Men etterhvert fikk jeg jo øynene opp for hvilke muligheter den innebar.'''| | + | {{sitat|'''Til å begynne med var jeg virkelig i tvil om speidersaken var noe for oss. Men etterhvert fikk jeg jo øynene opp for hvilke muligheter den innebar.'''|{{PAGENAME}}, i [[Speideren]], [[1936]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
'''Starten på speiderledergjerningen''' | '''Starten på speiderledergjerningen''' | ||
− | I [[2. Oslo]]s jubileumsbok [[Østenfor sol og vestenfor måne]] forteller | + | I [[2. Oslo]]s jubileumsbok [[Østenfor sol og vestenfor måne]] forteller {{PAGENAME}} om oppstarten av gruppen: |
:"Høsten [[1910]] hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] hadde startet og som han kalte "[[Scouting for boys|speiding for gutter]]". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. [[Lord Baden-Powell|B-P]] organiserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge. | :"Høsten [[1910]] hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] hadde startet og som han kalte "[[Scouting for boys|speiding for gutter]]". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. [[Lord Baden-Powell|B-P]] organiserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge. | ||
Linje 61: | Linje 63: | ||
:Fra [[Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913]] av [[Sondre Ljoså]], våren [[2007]] leser vi: | :Fra [[Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913]] av [[Sondre Ljoså]], våren [[2007]] leser vi: | ||
[[Fil:Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG|right|60px]] | [[Fil:Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG|right|60px]] | ||
− | :''[[Norsk Speidergutt-Forbund]]s første tropper i [[1911]]/[[1911|11]] var [[1. Oslo|1. Kristiania]] med troppsfører [[Christian Dons|Dons]], [[2. Oslo|2. Kristiania]] med troppsfører | + | :''[[Norsk Speidergutt-Forbund]]s første tropper i [[1911]]/[[1911|11]] var [[1. Oslo|1. Kristiania]] med troppsfører [[Christian Dons|Dons]], [[2. Oslo|2. Kristiania]] med troppsfører {{PAGENAME}}, [[3. Oslo|3. Kristiania]] med troppsfører [[Arne Godal|Godal]], [[5. Oslo|5. Kristiania]] med [[Edvard Eckhoff|Eckhoff]] og [[1. Bygdøy]] med troppsfører [[Atle Angell|Angell]]. [[4. Oslo|4. Kristiania]] var reservert {{PAGENAME}}, som ønsket å dele troppen sin i to. [[6. Oslo|6. Kristiania]] ble senere dannet i {{PAGENAME}}s gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i [[1911]] med troppsfører [[Ellef Ramnæs|Ramnæs]].'' <ref> Se [[Fredrik W. Rieber-Mohn]], [[1921]] - [[Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913]], [[Sondre Ljoså]], Universitetet i Oslo, våren [[2007]] </ref> |
|} | |} | ||
'''Troppsleder frem til 1933''' | '''Troppsleder frem til 1933''' | ||
− | [[Hans Møller Gasmann]] var troppsleder i [[2. Oslo]] helt frem til [[1933]]. [[Gunnar Trier]] etterfulgte | + | [[Hans Møller Gasmann]] var troppsleder i [[2. Oslo]] helt frem til [[1933]]. [[Gunnar Trier]] etterfulgte {{PAGENAME}} som troppsleder i 2. Oslo, og forteller i [[Østenfor sol og vestenfor måne]]: |
− | :"Helt til jeg overtok troppen som troppsleder i [[1933]], var | + | :"Helt til jeg overtok troppen som troppsleder i [[1933]], var {{PAGENAME}} med på hvert eneste troppsmøte og på alle troppsturene våre selv om han jo som speidersjef hadde mange andre jern i ilden. Troppsturene planla han i minste detaljer og aldre sviktet noe." |
'''Les også om en av troppens speidere fortelle om minner i fra [[2. Oslo|2. Kristiania]], i [[Sverre Dahls speiderfortellinger]].''' | '''Les også om en av troppens speidere fortelle om minner i fra [[2. Oslo|2. Kristiania]], i [[Sverre Dahls speiderfortellinger]].''' | ||
− | == Om | + | == Om {{PAGENAME}}== |
− | + | {{PAGENAME}} ble født i Oslo [[28. januar]] [[1872]]. Hans foreldre var marinekaptein Hans Møller Gasmann og Gustava Jenny Octavia Garben. | |
'''KFUM-tiden på Vålerengen''' | '''KFUM-tiden på Vålerengen''' | ||
− | Etter examen artium i [[1890]] studerte han teologi og ble cand.theol i [[1896]]. Da var han først “filialbestyrer” i Vålerengen KFUM, hvor han var medlem og delvis formann resten av livet. | + | Etter examen artium i [[1890]] studerte han teologi og ble cand.theol i [[1896]]. Da var han først “filialbestyrer” i Vålerengen KFUM, hvor han var medlem og delvis formann resten av livet. {{PAGENAME}} var med å starte forløperen til Vålerenga IF, ved at "Fotballpartiet Spark" ble stiftet i [[1898]]. [[Hans Møller Gasmann]] ledet klubben en stund og deltok også selv i spillet. |
'''Prest og lærer''' | '''Prest og lærer''' | ||
I [[1898]] ble han vikarprest og senere fungerende res.kap. i Trefoldighet menighet samtidig som han fra [[1901]] var lærer ved Christies skole. I [[1904]] kom han som lektor til Frogner skole, hvor han fra [[1919]] også var sekretær og fra [[1933]] inspektør inntil han gikk av med pensjon i [[1942]]. | I [[1898]] ble han vikarprest og senere fungerende res.kap. i Trefoldighet menighet samtidig som han fra [[1901]] var lærer ved Christies skole. I [[1904]] kom han som lektor til Frogner skole, hvor han fra [[1919]] også var sekretær og fra [[1933]] inspektør inntil han gikk av med pensjon i [[1942]]. | ||
− | Som lærer viste | + | Som lærer viste {{PAGENAME}} fort sin enestående evne til å få kontakt med de unge guttene, og engasjementet hans begrenset seg ikke til skoletimene. Han tok elevene med på turer i skog og mark og begynte også med skolegudstjenester for dem. Han var den første som startet med skolehager, ved Bondejordet i Oslo. |
− | + | {{PAGENAME}} var en institusjon innen speiderbevegelsen i Norge gjennom over 50 år. {{PAGENAME}} forble ugift. Han var aktivt med i Frimurerlosjen, hvor han hadde en mange ledende tillitsverv gjennom årene. | |
− | {{sitat|'''Den siste hyllest speiderne bragte | + | {{sitat|'''Den siste hyllest speiderne bragte {{PAGENAME}}, var under jubileumsmatineen [[18. mars]] ved Det nye teater, hvor han reiste seg møysommelig opp for å holde sin tale. Han avfeiet imidlertid forsøkene på å bringe ham en mikrofon og lot sin sterke stemme gjalle utover lokalet slik at ingen kunne gå glipp av at ord. Det var en tale som vil bli husket. Klart og konsist, uten konsept, bar han sitt budskap frem og gav speiderne sitt åndelige testamente. Temaet var speiderløfte, speiderlov og speiderliv. Senere fortalte han at han visste at det var hans siste tale.'''|[[Fil:Signatur bernhard muller 002.jpg|middle|70px]] – [[Bernhard Müller]] om {{PAGENAME}}, [[Lederen]], [[1961]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | + | {{PAGENAME}} døde [[6. desember]] [[1961]], og ble bisatt [[11. desember]], da speiderledere fra fjern og nær var møtt frem. Han hadde klart gitt uttrykk for at han ikke ville ha noen omtale av sin person, men at det skulle tales ved båren om Guds uendelige kjærlighet. Det var nok også uttrykk for det innerste i speidersjefens rike personlighet.<ref>[[Lederen]] nr. 7/8, [[1961]]</ref> | |
Til [[Norsk Speidergutt-Forbund]] ga han en testamentarisk gave, som de gjorde om til '''HMG Minnefond'''. | Til [[Norsk Speidergutt-Forbund]] ga han en testamentarisk gave, som de gjorde om til '''HMG Minnefond'''. | ||
Linje 94: | Linje 96: | ||
| | | | ||
:''I [[Speiderhistorisk skrift]] Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, [[1996]], kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:'' | :''I [[Speiderhistorisk skrift]] Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, [[1996]], kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:'' | ||
− | :''[[Margrethe Parm|Frk. Parm]] ringte til | + | :''[[Margrethe Parm|Frk. Parm]] ringte til {{PAGENAME}} for høfligst å spørre om de kunne få lov til å komme opp å snakke med ham som hadde så stor erfaring i speiderarbeidet for å få noen gode råd. Til det svarte {{PAGENAME}}: "Speiderarbeidet for piker er noe tull og Dem vil jeg helst ha i den annen ende av tråden - og den tråden bør være lang.'' <ref> [[Speiderhistorisk skrift]] Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i [[1920-årene|20-åra]], [[1996]] </ref> |
|} | |} | ||
Linje 103: | Linje 105: | ||
[[Fil:1960 header Lederen 001.jpg|right|100px]] | [[Fil:1960 header Lederen 001.jpg|right|100px]] | ||
[[Fil:1961 Lederen nr. 3 Ørnulf Henriksen portrett.jpg|right|100px]] | [[Fil:1961 Lederen nr. 3 Ørnulf Henriksen portrett.jpg|right|100px]] | ||
− | + | {{PAGENAME}} var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i [[Speidersangboka|sangboka]], og det tapte de visst ikke noe på. {{PAGENAME}} er jo kjent blant annet som mannen som opptrådte med buksekanten over knærne til alle årstider. Det var ikke slik til å begynne med. På de større paradene i den første tiden opptrådte han med floss og sjakett, og jeg kan ennå se ham for meg når [[flagg]]et skulle hilses. Da løftet han elegant på flossen og slo den ut i en fin bue mens speidersignalet lød. Sangen «[[En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne]]» fikk et ekstra tillegg: | |
− | :Det skulle more meg å | + | :Det skulle more meg å {{PAGENAME}} se med buksekanten over knærne, i skolegården gå opp og ned med buksekanten over knærne. |
:Det ville hurtig spre seg over by'n at sjefen bød et sådant herlig syn: blankpusset hatt og diplomat og buksekanten over knærne. | :Det ville hurtig spre seg over by'n at sjefen bød et sådant herlig syn: blankpusset hatt og diplomat og buksekanten over knærne. | ||
− | Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var [[Carl Søyland]] selv. [[Carl Søyland|Søyland]] var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «[[En speiderpatrulje på turer skal dra]]» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i [[1919]]. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. | + | Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var [[Carl Søyland]] selv. [[Carl Søyland|Søyland]] var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «[[En speiderpatrulje på turer skal dra]]» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i [[1919]]. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. {{PAGENAME}} ledet møtet, og bad om å få manuskriptet til teksten og melodien, men dette nølte [[Carl Søyland|Søyland]] med å gi ham. Kretsens muntrasjonsråd - [[Ragnvald Martens|Martens]] stod oppe på podiet, og så sitt snitt til å nappe mappen med manuskriptet. Om det var dette eller noe annet som gjorde at [[Carl Søyland|Søyland]] tillot videre kunngjøring, vet ikke jeg, men godt er det at sangen og melodien er reddet for speiderne. En gang i [[1920-årene]] tror jeg det var, lyste [[Speideren]] ut en konkurranse,. Den som skrev en prima Forbundssang skulle få premie. Mange sanger ble da skrevet og havnet i [[Speidersangboka|sangboken]], men ingen ble godkjent som Forbundssang før {{PAGENAME}} i [[1922]] kom med sin «[[I fra Lindesnes til Varanger]]», som forresten hadde vanskelig for å slå igjennom. Det skjedde vel først da den fikk den fine melodien som den har nå. |
:[[Ørnulf Henriksen]] <ref name="[[Lederen]] nr. 3 [[1962]]">[[Lederen]], nr. 3 [[1962]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | :[[Ørnulf Henriksen]] <ref name="[[Lederen]] nr. 3 [[1962]]">[[Lederen]], nr. 3 [[1962]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | ||
|} | |} | ||
Linje 115: | Linje 117: | ||
|- style="font-style: italic; color: green;" | |- style="font-style: italic; color: green;" | ||
| | | | ||
− | I [[1981]] har [[Odd Dahl]] en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom | + | I [[1981]] har [[Odd Dahl]] en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom {{PAGENAME}} og [[Jacob Pedersen Grøtum]]s tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f: |
[[Fil:Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg|right|110px]] | [[Fil:Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg|right|110px]] | ||
<blockquote> "Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] tror jeg var den første som søkte å samle gutter om [[B-P|Baden-Powells]] idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale. | <blockquote> "Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester [[Jacob Pedersen Grøtum|Grøttum]] tror jeg var den første som søkte å samle gutter om [[B-P|Baden-Powells]] idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale. | ||
Linje 121: | Linje 123: | ||
Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under [[Jacob Pedersen Grøttum|Grøttum]], mens mange andre havnet i troppen til [[Hans Møller Gasmann|pastor Gasmann]], en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av [[speiderdrakten|uniformen]] og var i så måte bedre utstyret enn noen annen [[troppsleder|troppsjef]] jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt [[Speiderløftet|speiderløfte]] ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på. | Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under [[Jacob Pedersen Grøttum|Grøttum]], mens mange andre havnet i troppen til [[Hans Møller Gasmann|pastor Gasmann]], en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av [[speiderdrakten|uniformen]] og var i så måte bedre utstyret enn noen annen [[troppsleder|troppsjef]] jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt [[Speiderløftet|speiderløfte]] ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på. | ||
:: | :: | ||
− | + | {{PAGENAME}} vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i [[Oslo|Kristiania]], hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner. | |
:: | :: | ||
Så hørte jeg om en [[troppsfører]] ved navn [[Carl Søyland]] og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "[[10. Oslo|10. Kristiania Tropp]]". (Teksten fortsetter....) [http://www.nb.no/nbsok/nb/78e744bbd4193bd8785da129721e358f?index=10 Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981] | Så hørte jeg om en [[troppsfører]] ved navn [[Carl Søyland]] og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "[[10. Oslo|10. Kristiania Tropp]]". (Teksten fortsetter....) [http://www.nb.no/nbsok/nb/78e744bbd4193bd8785da129721e358f?index=10 Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981] | ||
Linje 150: | Linje 152: | ||
* Har hatt en ærespris oppkalt etter seg. På [[Tredalen]] henger det en bronseplakett for [[Hans Møller Gasmanns ærespris]] for året [[1967]]. | * Har hatt en ærespris oppkalt etter seg. På [[Tredalen]] henger det en bronseplakett for [[Hans Møller Gasmanns ærespris]] for året [[1967]]. | ||
− | <gallery | + | <gallery captions widths=110px heights=110px> |
Fil:Den hvite lilje.JPG|[[Den hvite lilje]], tildelt før [[1915]] | Fil:Den hvite lilje.JPG|[[Den hvite lilje]], tildelt før [[1915]] | ||
Bilde:Sølvulv nsf før.jpg|[[Sølvulven]] tildelt [[1917]] | Bilde:Sølvulv nsf før.jpg|[[Sølvulven]] tildelt [[1917]] | ||
Linje 160: | Linje 162: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
− | {{sitat|'''I fra Lindesnes til Varanger i fra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sangen med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer som rundt landet så vide er spredt, men som hvor som helst de enn farer i vårt forbund er samlet til ett.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''I fra Lindesnes til Varanger i fra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sangen med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer som rundt landet så vide er spredt, men som hvor som helst de enn farer i vårt forbund er samlet til ett.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i sin speidersang [[I fra Lindesnes til Varanger]] rød [[Speidersangboka]] nr. 262, se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
==[[Gasmannsuppe]]== | ==[[Gasmannsuppe]]== | ||
− | Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. I [[1950-årene]] var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. | + | Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. I [[1950-årene]] var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. {{PAGENAME}} hadde innført denne som mer eller mindre obligatorisk rett på store speiderleire. [http://no.wikipedia.org/wiki/Saftsuppe] |
==Utklipp og minner== | ==Utklipp og minner== | ||
− | |||
− | Fil:1913 2 Oslo med britiske speidere 001.jpg|'''[[1912]]:''' [[2. Oslo|2. Kristiania]], med [[England|britiske]] speidere på besøk i [[Norge]]. Blant de som er gjenkjent fra fotografiet er: Stående nr. 5 fra venstre, senere h.r. advokat [[Wilhelm Heiberg]], og senere sousjef [[Bjørn Stephansen-Smith]], Moss (overtok [[1. Oslo]] etter [[Christian Dons]]) til høyre for | + | {| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" |
+ | |- style="font-style:normal; color: green;" | ||
+ | | | ||
+ | <gallery captions widths=210px heights=210px> | ||
+ | |||
+ | Fil:Norsk speiding 40 år-2.jpg|'''[[1911]]:''' <br /> [[Hans Møller Gasmann]] og hans tropp, [[2. Oslo]]. <small> Foto fra [[Speiderlysbildeserier|lysbildeserien]] [[Norsk speiding 40 år]], [[1951]] </small> {{Ref Lysbildeserien Norsk speiding 40 år}} {{Ref Arkiv Trøndelag (NSF)}} | ||
+ | |||
+ | Fil:1913 2 Oslo med britiske speidere 001.jpg|'''[[1912]]:''' <br />[[2. Oslo|2. Kristiania]], med [[England|britiske]] speidere på besøk i [[Norge]]. Blant de som er gjenkjent fra fotografiet er: Stående nr. 5 fra venstre, senere h.r. advokat [[Wilhelm Heiberg]], og senere sousjef [[Bjørn Stephansen-Smith]], Moss (overtok [[1. Oslo]] etter [[Christian Dons]]) til høyre for {{PAGENAME}}. <small> Foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]]. <ref> [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] </ref> </small> | ||
− | Fil:1936 speideren HMG og CD.jpg|[[ | + | Fil:1936 speideren HMG og CD.jpg|'''[[1910-årene]]:''' <br />{{PAGENAME}} og [[Christian Dons]] på tur en gang i [[1910-årene]], fra [[Speideren]], [[1936]] |
− | Fil:20120528 ou 011 1913 NSFs første generalforsamlingi Kristiania - Fra speideren.jpg|'''[[1913]]:''' [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSGFs]] første [[Speiderting/landsmøter i Norsk Speidergutt-Forbund|generalforsamling]]. På bildet sees fra venstre [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef]] [[Christian Dons]], [[Thorolf Martens]], [[Ragnvald Martens]], ukjent, [[Thoralf Pryser]], ukjent ([[Henrik Strømholm]])?, [[Karl Johan Haagensen]], ukjent, ukjent, [[Sverre A. Westeng]] - [[1. Hvalstad]], [[Brynjulf Pedersen]], Bergen, [[Carl Søyland]], [[Gerhard J. Lilletvedt]], [[Edvard Eckhoff]], [[Einar M. Jensen]], ukjent, [[Erik Rasmussen]]. <small> Foto fra [[Speideren]], [[1913]], [http://www.speidermuseet.no/speiderting/gjennom%20historien www.speidermuseet.no] <ref> [[Speideren]] [[1913]] </ref> </small> | + | Fil:20120528 ou 011 1913 NSFs første generalforsamlingi Kristiania - Fra speideren.jpg|'''[[1913]]:''' <br />[[Norsk Speidergutt-Forbund|NSGFs]] første [[Speiderting/landsmøter i Norsk Speidergutt-Forbund|generalforsamling]]. På bildet sees fra venstre [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speidersjef]] [[Christian Dons]], [[Thorolf Martens]], [[Ragnvald Martens]], ukjent, [[Thoralf Pryser]], ukjent ([[Henrik Strømholm]])?, [[Karl Johan Haagensen]], ukjent, ukjent, [[Sverre A. Westeng]] - [[1. Hvalstad]], [[Brynjulf Pedersen]], Bergen, [[Carl Søyland]], [[Gerhard J. Lilletvedt]], [[Edvard Eckhoff]], [[Einar M. Jensen]], ukjent, [[Erik Rasmussen]]. <small> Foto fra [[Speideren]], [[1913]], [http://www.speidermuseet.no/speiderting/gjennom%20historien www.speidermuseet.no] <ref> [[Speideren]] [[1913]] </ref> </small> |
− | Fil: | + | Fil:Norsk speiding 40 år-7.jpg|'''[[1914]]:''' <br />Oppvisning på Frogner stadion, [[Oslo]]. Herren i flosshatt er speidersjefen, [[Christian Dons|Chr. Dons]], "Visen" [[Hans Møller Gasmann|Møller Gasmann]] sees i speiderdrakt. <small> Foto fra [[Speiderlysbildeserier|lysbildeserien]] [[Norsk speiding 40 år]], [[1951]] </small> {{Ref Lysbildeserien Norsk speiding 40 år}} {{Ref Arkiv Trøndelag (NSF)}} |
− | Fil: | + | Fil:1915 generalforsamling 001.jpg|'''[[1915]]:''' <br />[[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1915|Generalforsamling]] i Bergen, [[1915]], i annen rekke, sittende fra venstre: [[Fredrik W. Rieber-Mohn]], [[Erik Rasmussen]], [[Sverre Vigander]], [[Christian Dons]], {{PAGENAME}}, [[Edvard Eckhoff]], [[Ragnvald Martens]], stående i tredje rekke, ytterst til venstre [[Wilhelm Retz]] og nest ytterst til høyre [[Einar M. Jensen]], <small> foto fra [[Norske speidere]], [[1936]] </small> <ref> [[Norske speidere]], [[1936]] </ref> |
− | Fil: | + | Fil:HMG og WR.png|'''[[1915]]:''' <br />{{PAGENAME}} og [[Wilhelm Retz]] en tur på Fløyen under [[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1915|Generalforsamling]] i [[Bergen]], [[1915]], <small> foto fra [[Speideren]], nr. 3 [[1951]] </small> <ref name="[[Speideren]] nr. 3 [[1951]]">[[Speideren]], nr. 3 [[1951]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> |
− | Fil: | + | Fil:1919-HMG i Åstvedtskogen-Landsmøte i Bergen (1).jpg|'''[[1919]]:''' <br />{{PAGENAME}} i Åstvedtskogen under [[Speiderting/landsmøter i Norsk Speidergutt-Forbund|landsmøtet]] i Bergen i [[1919]], med demonstrasjon av [[Carl Søyland|Søylands]] [[telt]] (?). |
− | Fil: | + | Fil:Norske speidere Nordisk mai 1918.png|'''[[1918]]:''' <br />Fra det [[Norden|nordiske]] [[Speidersjef|speiderchef]]møtet [[mai]] [[1918]] under [[den første verdenskrig]], på [[KRAKOS|speiderhytten i Nittedal]]. Første rekke fra venstre: [[Eyvind Knutsen]], [[Carl Søyland]], [[Rolf Lykken]], [[Finn Mehlum]] og [[Erling Willoch]]. Annen rekke: [[Paul S. Røed]], [[E. M. Jensen]], [[Erik Rasmussen]], [[Em. Olsen]] og [[Arne H. Lae]]. Tredje rekke: [[Erling Johannesgård]], [[Willy Seth]], {{PAGENAME}}, [[Birger Brekke]], [[Sv. Eriksen]]. Fjerde rekke: [[Cay Lembcke]], [[Ebbe Lieberath]], [[Christian Dons]]. På verandaen til venstre [[Fredrik W. Rieber-Mohn]]. <ref name="Norske speidere-1936">[[Norske speidere]], [[1936]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> |
− | Fil: | + | Fil:Bp og hmg.jpg|<br />[[Lord Baden-Powell]] og {{PAGENAME}} |
− | Fil: | + | Fil:Norsk speiding 40 år-11.jpg|'''[[1920]]:''' <br /> [[Christian Dons|Dons]] fratrer som speidersjef. [[Hans Møller Gasmann|Møller Gasmann]] overtar. <small> Foto fra [[Speiderlysbildeserier|lysbildeserien]] [[Norsk speiding 40 år]], [[1951]] </small> {{Ref Lysbildeserien Norsk speiding 40 år}} {{Ref Arkiv Trøndelag (NSF)}} |
− | Fil: | + | Fil:Speideren 6 1920 om jamboreen og CDs avgang.png|'''[[1920]]:''' [[Christian Dons]] avgang og den påtroppende [[Speidersjefer i Norsk Speidergutt-Forbund|Speiderchef]] [[Hans Møller Gasmann]] i [[Speideren]] nr. 6 [[1920]]. <ref name="[[Speideren]] nr. 6 [[1920]]">[[Speideren]], nr. 6 [[1920]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> |
− | Fil: | + | Fil:HMG 1921 Gjøvik.JPG|'''[[1921]]:''' <br />{{PAGENAME}} avbildet under [[Generalforsamlingen i Norsk Speidergutt-Forbund 1921|generalforsamling]] i Lillehammer i [[1921]]. <ref name="Speiding på Gjøvik i 95 år">[[Speiding på Gjøvik i 95 år]], [[Terje Paulsberg]] og [[Brage Hammen Pedersen]], Årbok for Gjøvik historielag, [[2011]].</ref> |
− | Fil: | + | Fil:20120528 ou 013 Speiderstyret 1921-1924.jpg|'''[[1923]]:''' <br />[[Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund]], [[1923]], foran fra venste [[Ragnvald Iversen]], {{PAGENAME}}, [[Erik Rasmussen]], [[Wilhelm Retz]]. Bak fra venstre [[John Heidenstrøm]], [[M. Sellæg]] og [[Johannes J. Skjerve]]. |
− | Fil: | + | Fil:1924 ll.jpg|'''[[1924]]:''' <br />Her er fra venstre: [[Erik Rasmussen]], {{PAGENAME}}, [[Ragnvald Iversen]] og [[Rolf Lykken]], under [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Landsleiren på Hamar]], [[1924]]. |
− | Fil: | + | Fil:20120528 ou 014 Speiderstyret 1924-1927.jpg|'''[[1924]]:''' <br />[[Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundsstyret]] [[1924]] - [[1927]], ''sittende fra venstre:'' [[Ragnvald Iversen]], {{PAGENAME}}, [[Erik Rasmussen]], ''stående fra venstre:'' [[Wilhelm Retz]], [[Thorolf Martens]], [[Fredrik W. Rieber-Mohn]], [[Ole Eger]], [[Gunnar Høgsæt]] og [[Johannes J. Skjerve]], <small> foto fra [[Ole Ugland]]s fotosamling, også gjengitt i [[Femti år for norske gutter]] </small> <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> |
− | Fil: | + | Fil:1924 kong haakon.jpg|'''[[1924]]:''' <br />Det første [[Norges kongelige|kongelig]] besøk på en landsleir, [[Norges kongelige|HM Kong Haakon 7.]] og {{PAGENAME}} i front for flaggborgen på [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Landsleiren i 1924]]. |
− | Fil: | + | Fil:Norsk speiding 40 år-17.jpg|'''[[1924]]:''' <br /> [[Norges kongelige|H M. Kong Haakon VII]] besøkte [[Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)|leiren]] (Her i front av flaggborg sammen med [[Hans Møller Gasmann]]). <small> Foto fra [[Speiderlysbildeserier|lysbildeserien]] [[Norsk speiding 40 år]], [[1951]] </small> {{Ref Lysbildeserien Norsk speiding 40 år}} {{Ref Arkiv Trøndelag (NSF)}} |
− | Fil: | + | Fil:1928 Speidersjef HMG og speidere fra 2. Kristiansand, Åndalsnes 1928.jpg|'''[[1928]]:''' <br />Guttene fra [[2. Kristiansand]] møtte speidersjef {{PAGENAME}} med [[Luer og hatter|båtlue]] på [[Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren i Åndalsnes]] i [[1928]]. |
− | Fil: | + | Fil:1928 HMG buemerke 001.jpg|'''[[1928]]:''' <br />{{PAGENAME}}s buemerke, her fra [[Lederen]], [[1928]]. |
− | Fil: | + | Fil:Goplerud Gilwellkurs RL HMG HF.jpg|<br />Fra et av de første [[Gilwell]]-kursene på [[Goplerud]], [[Rolf Lykken]], {{PAGENAME}} og [[Holger Fangel]], fra [[Femti år med norske gutter]] |
− | Fil: | + | Fil:1929 Deltagere på Gilwell 001.jpg|'''[[1929]]:''' <br />Deltagerene på [[Det første Gilwell-kurset]], foruten [[Rolf Lykken]] og [[Holger Fangel]] som kursledere, var [[Birger Grønn]], Porsgrunn, [[Arvid Østby]], Hamar, [[Søren Henni]]. Elverum, [[Ole Borge-Hanssen]], Moss, [[Einar Simonsen]], Fredrikstad, [[Erling Willoch]], Oslo, [[J. H. Schøyen]], Notodden, [[Per Aarsland]], Oslo, [[Eyvind Knutsen]], Oslo, [[Henry Lund]], Oslo, [[Alf T. Nielsen]], Brønnøysund og [[Leif Hofland]], Froland med som deltagere. {{PAGENAME}} var med som medhjelper, fra [[Lederen]] nr. 3 [[1929]] |
− | Fil: | + | Fil:1929 HMG på Gilwell 001.jpg|'''[[1929]]:''' <br />{{PAGENAME}} som medhjelper på [[Det første Gilwell-kurset]], fra [[Lederen]] nr. 3 [[1929]] |
− | Fil: | + | Fil:Norsk speiding 40 år-23.jpg|'''[[1929]]:'''<br />[[Lord Baden-Powell|BP]] besøker leirområde til den norske kontigenten på [[3rd World Scout Jamboree|3. jamboree, Birkenhead, Engand]] og hilser her på [[Hans Møller Gasmann|speidersjefen]]. <small> Foto fra [[Speiderlysbildeserier|lysbildeserien]] [[Norsk speiding 40 år]], [[1951]] </small> {{Ref Lysbildeserien Norsk speiding 40 år}} {{Ref Arkiv Trøndelag (NSF)}} |
− | Fil: | + | Fil:1933 - Scout and Guide Chiefs Kari Aas, The Chief Scout, The Chief Guide, Moller Gasmann, Fröken Barman 1.jpg|'''[[1933]]:''' <br />[[Fredscruiset på S/S Caligaric besøker Oslo 1933]], fra venstre: [[Kari Aas]], (NSPF), [[Lord Baden-Powell]], [[Lady Baden-Powell]], {{PAGENAME}} (NSF), [[Josefine Barman]] (KFUK). |
− | Fil: | + | Fil:1936 LL H7 og HMG.jpg|'''[[1936]]:''' <br />[[Norges kongelige|HM Kong Haakon 7.]] og [[Hans Møller Gasmann]] fra åpningen av [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)]], <small> fotograf ukjent, fra [http://www.arkivinordland.no www.arkiv.nordland, Arkiv etter Bodø speidergruppe/Arkiv i Nordland]. </small> |
− | Fil: | + | Fil:NSGF SST 1936 001.jpg|'''[[1936]]:''' <br />[[Speiderstyret i Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundsstyret]], [[1936]], i første rekke fra venstre [[Thoralf Bentzen]], {{PAGENAME}}, [[Ragnvald Iversen]] og [[Wilhelm Retz]]. I annen rekke fra venstre [[Johannes J. Skjerve]], [[Erik Rasmussen]], [[Gunnar Høgsæt]], [[Ole Eger]], [[Fredrik W. Rieber-Mohn]] og [[Birger Grønn]], <small> foto fra [[Norske speidere]], [[1936]], <ref> [[Norske speidere]] [[1936]] </ref> </small> |
− | Fil: | + | Fil:1936 Jeløy radioreportasje.png|'''[[1936]]:''' <br />[[Speiderlydopptak|Radiosendt reportasje]] fra [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Jubileumsleiren på Jeløya]]. Her taler blant annet {{PAGENAME}} til speiderne. <br />Reportasje av Einar Schibbye, NRK. <br />''Fra [[Nasjonalbiblioteket]]'' <br />'''[http://www.nb.no/nbsok/nb/c7b39767727d0635bd12218c86f05843?index=0 Last den ned og lytt her!]''' |
− | Fil: | + | Fil:1936 hmg og rl på ll 001.jpg|'''[[1936]]:''' <br />{{PAGENAME}} og [[Rolf Lykken]] åpner leiruniversitetet under [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)]] |
− | Fil:19240118 Nordre Bergenhus amtstidene - intervju om pikespeidere, sjøspeider mv - m HMG 2av2.jpg| | + | Fil:1914 leirdeltagere 001.jpg|'''[[1952]]''': Noen av [[Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Hovedøen]]s deltakere i [[1914]], på gjensynstreff ved en langt senere landsleir, [[Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Verdal i 1952]], fra venstre ukjent, [[Rolf Lykken]], [[Arne Stein Mellegård]], [[Paul S. Røed]], [[Birger Grønn]] og [[Carl L. Godske]], stående bak: [[Hans Møller Gasmann]], <small> foto fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]].</small> <ref> Opplysninger fra Knut B. Lykken, [[2021]] </ref> <ref name="Femti år for norske gutter-1961">[[Femti år for norske gutter]], [[1961]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> |
+ | |||
+ | Fil:HMG ærespris 1967.jpg|'''[[1967]]:''' <br />Bilde av [[Hans Møller Gasmanns ærespris]]for [[1967]], hengende på [[Tredalen]]. Foto: [[Jon Anders Karlsen]], [[Rolvsøyspeiderne]] | ||
+ | |||
+ | Fil:1970 HMGs vei 001.jpg|'''[[1970]]:''' <br />Fra [[1970]] kunne en se dette gateskiltet, Hans Møller Gasmannsvei ligger på Vollebekk i Oslo [http://goo.gl/maps/S06m Se kart] <ref> [[Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971]] - 60 års jubileumsberetning </ref> | ||
+ | |||
+ | Fil:2. Arendals arkiv 0667 - HMG om speidergutboken - 1 av 2.jpg|Omkring 1916: <br />{{PAGENAME}} skriver til [[Johannes Leewy]] i Arendal om ny utgave av speiderguttboka - og om manglende oppgjør fra en lokal bokhandler. 1/2 | ||
+ | |||
+ | Fil:2. Arendals arkiv 0668 - HMG om speiderguttboken - 2 av 2.jpg|Omkring 1916: <br />{{PAGENAME}} skriver til [[Johannes Leewy]] i Arendal om ny utgave av speiderguttboka - og om manglende oppgjør fra en lokal bokhandler. 2/2 | ||
+ | |||
+ | Fil:19240116 Nordre Bergenhus amtstidende - intervju HMG del 1.jpg|'''[[1924]]:''' <br />{{PAGENAME}} intervjues av Nordre bergenhus amtstidende 16/1/1924 - og omtaler speiderbevegelsens utvikling i Norge, ledersituasjon og vekst, økonomi m.m. | ||
+ | |||
+ | Fil:19240118 Nordre Bergenhus amtstidene - intervju om pikespeidere, sjøspeider mv m HMG 1av2.jpg|'''[[1924]]:''' <br />{{PAGENAME}} intervjues av Nordre Bergenhus amtstidende 18/1/1924, og uttaler seg om speiderbevegelsen - og relativt skeptisk til [[tidlige speiderpiker|pikespeidere]] og [[sjøspeiding|sjøspeidere]]. (1 av 2) | ||
+ | |||
+ | Fil:19240118 Nordre Bergenhus amtstidene - intervju om pikespeidere, sjøspeider mv - m HMG 2av2.jpg|'''[[1924]]:''' <br />{{PAGENAME}} intervjues av Nordre Bergenhus amtstidende 18/1/1924, og uttaler seg om speiderbevegelsen - og relativt skeptisk til [[tidlige speiderpiker|pikespeidere]] og [[sjøspeiding|sjøspeidere]]. (2 av 2) | ||
+ | |||
+ | Fil:Trygtihavn.jpg|'''[[1942]]:''' <br />På [[Tredalen]] henger det et [[Sjøspeiderarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund|sjøspeiderinspirert]] maleri av [[Bjarne Moe]], [[1942]], med teksten "Trygt i havn". På baksiden er det skrevet "Til vår kjære speidersjef ({{PAGENAME}}) på hans 70-årsdag, fra [[5. Trondheim|5. Trondheims tropp]] på dens 20-årsdag". Husk at dette var en tid hvor [[Speidingen blir forbudt i 1941|speidingen var forbudt]] under [[den andre verdenskrig]]. <small> foto av [[Gunnar Stromness-Andresen]], [[2015]]. </small> | ||
</gallery> | </gallery> | ||
+ | |} | ||
== Forfatterskap == | == Forfatterskap == | ||
− | |||
− | + | * En av flere bidragsytere til [[Andagtsbok for speidere]], utgitt av [[Bergen krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Bergens Kreds av Norsk Speidergutforbund]], [[april]] [[1919]]. <ref name="Speidermuseet på Laksevåg">Boken finnes hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref> | |
− | + | * {{PAGENAME}} skrev en rekke andakter, i medlemsbladene [[Speideren]] og [[Lederen]], i tillegg til egen hefter. | |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
* [[Speiderguttboken]], [[1912]] (og senere utgaver) | * [[Speiderguttboken]], [[1912]] (og senere utgaver) | ||
* [[Lommebok for speidergutter]], utgitt sannsynligvis [[1913]]. | * [[Lommebok for speidergutter]], utgitt sannsynligvis [[1913]]. | ||
Linje 247: | Linje 267: | ||
* Skrev kapittelet '''[[Tilbakeblikk og fremover]]''' i [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSFs]] jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] <ref> [[Femti år for norske gutter]] s.70 [[1961]]</ref> | * Skrev kapittelet '''[[Tilbakeblikk og fremover]]''' i [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSFs]] jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], [[1961]] <ref> [[Femti år for norske gutter]] s.70 [[1961]]</ref> | ||
− | <gallery | + | <gallery captions widths=110px heights=110px> |
− | |||
Fil:1913 Forside Lommebok for speidergutter.JPG|[[1913]]: [[Lommebok for speidergutter]], [[1913]] [http://issuu.com/speidermuseet/docs/lommebok_for_speidergutter_nsgf_191?e=1907535/5656290 Last den opp / les den på nettstedet '''issuu.com/speidermuseet'''] | Fil:1913 Forside Lommebok for speidergutter.JPG|[[1913]]: [[Lommebok for speidergutter]], [[1913]] [http://issuu.com/speidermuseet/docs/lommebok_for_speidergutter_nsgf_191?e=1907535/5656290 Last den opp / les den på nettstedet '''issuu.com/speidermuseet'''] | ||
Linje 254: | Linje 273: | ||
Fil:Speidergutboken-NSF-1915 1.jpg|[[Speiderguttboken]], [[1915]] - 2. utgave | Fil:Speidergutboken-NSF-1915 1.jpg|[[Speiderguttboken]], [[1915]] - 2. utgave | ||
− | Fil:1924 Friluftsliv Ebbe Lieberath 001.jpg|Norsk utgave av [[Ebbe Lieberath]]s '''[[Friluftsliv]]''', oversatt av | + | Fil:1924 Friluftsliv Ebbe Lieberath 001.jpg|Norsk utgave av [[Ebbe Lieberath]]s '''[[Friluftsliv]]''', oversatt av {{PAGENAME}} i [[1924]]. |
− | Fil:Gutter-Ebbe Lieberath-forside 1.jpg|Norsk utgave av [[Ebbe Lieberath]]s '''[[Gutter]]''', oversatt av | + | Fil:Gutter-Ebbe Lieberath-forside 1.jpg|Norsk utgave av [[Ebbe Lieberath]]s '''[[Gutter]]''', oversatt av {{PAGENAME}} i [[1924]]. |
− | Fil:H.Møller Gasmanns andakter.png| | + | Fil:H.Møller Gasmanns andakter.png|{{PAGENAME}}s andakter, selges fortsatt i [[Speider-Sport AS]]. |
+ | </gallery> | ||
+ | |||
+ | == Speidersanger == | ||
+ | * {{PAGENAME}} skrev en rekke [[:Kategori:Speidersanger|speidersanger]]. Noen av disse er: | ||
+ | :''Årstall sangen er laget, årstall i parantes er første året vi så langt har funnet sangen.'' | ||
+ | |||
+ | :* [[Når dagen begynner en knute jeg gjør]], [[1911]], Norges første speidersang | ||
+ | :* [[Speiderbønnen]], [[1911]], med melodi av [[Carl Søyland]] | ||
+ | :* [[Og nå vil vi rope hurra]], [[1917]] | ||
+ | :* [[Så snart en gutt har fått]], [[1917]] | ||
+ | :* [[I tro på deg vår kjære far]], ([[1925]]), bordvers <ref name="Sangbok for NSF-1925">[[Speidersangboka|Sangbok for Norsk Speidergut-Forbund]] utgitt i [[1925]] av [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]</ref> | ||
+ | :* [[For mat og drikke du oss gav]], ([[1925]]), bordvers <ref name="Sangbok for NSF-1925"/> | ||
+ | :* [[Bli du hos meg]], ([[1925]]), oversatt fra engelsk <ref name="Sangbok for NSF-1925"/> | ||
+ | :* [[Himmelens tusen stjerner er tendt]], ([[1929]]) <ref name="Sangbok for NSF-1929">[[Speidersangboka|Sangbok for Norsk Speidergutt-Forbund]] utgitt i [[1929]] av [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]]</ref> | ||
+ | :* [[Gjør noe for noen ethvert sted]], ([[1929]]), oversatt | ||
+ | :* [[Kjære Far jeg være vil]], ([[1947]]), ulvebønnen/meisebønnen | ||
+ | :* [[I fra Lindesnes til Varanger]], Forbundssangen. | ||
+ | :* [[Vær hilset vakreste flagg]], Flaggsang | ||
+ | :* [[Løft deg vårt flagg]], Flaggsang | ||
+ | :* [[En speider vil gjerne se]] | ||
+ | :* [[Store Gud vi lover deg]] | ||
+ | :* [[Heller nød, enn uten Jesus]], oversatt fra tysk | ||
+ | :* [[Ja vi er brødre vi]], oversatt | ||
+ | |||
+ | <gallery captions widths=110px heights=110px> | ||
+ | Fil:1911 Speiderbønnen i Speideren november 1911.jpg|[[Speiderbønnen]] presentert i [[1911]] <ref>[[Speideren]], [[1911]] </ref> | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Sitater== | ==Sitater== | ||
− | {{sitat|'''Når dagen begynner, en knute jeg gjør, hurra, på slips eller tørkle, den løses ei før, hurra, en liten god tørn jeg mot en har fått gjort, først da regnes dagen som ei kastet bort. Hurra , hurra, en god tørn å ta, er bra!'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Når dagen begynner, en knute jeg gjør, hurra, på slips eller tørkle, den løses ei før, hurra, en liten god tørn jeg mot en har fått gjort, først da regnes dagen som ei kastet bort. Hurra , hurra, en god tørn å ta, er bra!'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}}, i [[Når dagen begynner en knute jeg gjør]], Norges første speidersang, [[1911]] <ref> [[Speidersangboka]] side 142 [[1955]], "Norges første speidersang, MB, s 54" </ref>, se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Vi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt [[Speiderdiplomer|diplomer]].'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Vi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt [[Speiderdiplomer|diplomer]].'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}}, i [[Lederen]], [[1926]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Jeg skulde i [[1912]] om sommeren dra på sommertur, den første sommertur som er foretatt i Norge med gutter. Min tidligere barnepike bodde i Ramnes i Jarlsberg, og til henne og hennes mann skulde vi reise. Det hadde ryktedes at en flokk bygutter som til og med kaltes for speidere skulde gjeste trakten, og mange var meget opskaket av den fryktelige nyhet. Bygutter stod ikke høit i kurs, og når de så atpåtil kom for å speide ut stedet, så var det nok all grunn til å være på vakt. ... Men når vi nærmet oss, så vi at de smekket døren igjen og låste vel til. På eiendommen hvor vi holdt til, hadde vi det hyggelig for oss selv, ikke én kom, og hilste på oss. Det var tydelig å merke hvad de mente om oss..'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Jeg skulde i [[1912]] om sommeren dra på sommertur, den første sommertur som er foretatt i Norge med gutter. Min tidligere barnepike bodde i Ramnes i Jarlsberg, og til henne og hennes mann skulde vi reise. Det hadde ryktedes at en flokk bygutter som til og med kaltes for speidere skulde gjeste trakten, og mange var meget opskaket av den fryktelige nyhet. Bygutter stod ikke høit i kurs, og når de så atpåtil kom for å speide ut stedet, så var det nok all grunn til å være på vakt. ... Men når vi nærmet oss, så vi at de smekket døren igjen og låste vel til. På eiendommen hvor vi holdt til, hadde vi det hyggelig for oss selv, ikke én kom, og hilste på oss. Det var tydelig å merke hvad de mente om oss..'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}}, i [[Den første sommertur med gutter]], [[1936]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''De aller fleste gutterer hissige og svært tilbøielige til å se en uvennlighet i ethvertlitt hardere støt, og så begynner uvennskap. Gå alltid først ut fra at alt er ment i god vilje, har ikke du fornærmet ham, hvorfor skulde da han ha lyst til å gjøre dig ondt? Møt en knyttneve med et elskverdig smil, opta den som spøk, og det hele opløser sig lett i spøk.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''De aller fleste gutterer hissige og svært tilbøielige til å se en uvennlighet i ethvertlitt hardere støt, og så begynner uvennskap. Gå alltid først ut fra at alt er ment i god vilje, har ikke du fornærmet ham, hvorfor skulde da han ha lyst til å gjøre dig ondt? Møt en knyttneve med et elskverdig smil, opta den som spøk, og det hele opløser sig lett i spøk.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Jeg vil ønske at samværet her i Sørlandets blide trakter må bli så herlig at det det blir et uforglemmelig minne og at det må styrke de bånd som binder oss sammen til ett.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Jeg vil ønske at samværet her i Sørlandets blide trakter må bli så herlig at det det blir et uforglemmelig minne og at det må styrke de bånd som binder oss sammen til ett.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}}, i sin hilsningstale til deltakerne på [[Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren i Mandal]], [[1932]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Når du skal på tur, så bruk minst mulig av penger. Turens hygge og utbytte er ikke avhengig av, hvor meget du bruker, men av hvorledes du bruker dine penger.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Når du skal på tur, så bruk minst mulig av penger. Turens hygge og utbytte er ikke avhengig av, hvor meget du bruker, men av hvorledes du bruker dine penger.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Dette med den daglige [[God tørn|gode tørn]] må gå en speider slik i blodet at han ikke får ro før han i alle fall har fått utført én [[God tørn|god tørn]] før han legger sig. Men en rett speider slår sig ikke tilro med at nu har han gjort sin [[God tørn|gode tørn]]. Han vil skaffe sig selv mest mulig glede ved å gjøre flest mulig. Han vil formelig «gå på jakt efter [[God tørn|gode tørner]]». God jakt!'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Dette med den daglige [[God tørn|gode tørn]] må gå en speider slik i blodet at han ikke får ro før han i alle fall har fått utført én [[God tørn|god tørn]] før han legger sig. Men en rett speider slår sig ikke tilro med at nu har han gjort sin [[God tørn|gode tørn]]. Han vil skaffe sig selv mest mulig glede ved å gjøre flest mulig. Han vil formelig «gå på jakt efter [[God tørn|gode tørner]]». God jakt!'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''En speider rabler ikke på vegger eller skriver og skjærer ut sitt navn på rekkverk, utkikstårn eller lignende steder. «Dompapenes navn finnes overalt!».'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''En speider rabler ikke på vegger eller skriver og skjærer ut sitt navn på rekkverk, utkikstårn eller lignende steder. «Dompapenes navn finnes overalt!».'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''En speider ser aldri på «klærne», det er bare snobber som ikke vil være sammen med dem som er «fattigslig klædd». Det er ikke drakten det kommer an på men mannen som bærer drakten. Lær ham å kjenne og er han et godt menneske, så glemmer du snart lappene på klærne. Og er dine egne klær lappet, så skam dig ikke over det. Fattigdom og tarvelighet er ingen skam.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''En speider ser aldri på «klærne», det er bare snobber som ikke vil være sammen med dem som er «fattigslig klædd». Det er ikke drakten det kommer an på men mannen som bærer drakten. Lær ham å kjenne og er han et godt menneske, så glemmer du snart lappene på klærne. Og er dine egne klær lappet, så skam dig ikke over det. Fattigdom og tarvelighet er ingen skam.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Hold dig mest mulig på høire side av gaten, og går du sammen med en dame eller en som er eldre enn du, da la denne gå på din høire side. Når du skal vike av veien for nogen, så vik av til høire.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Hold dig mest mulig på høire side av gaten, og går du sammen med en dame eller en som er eldre enn du, da la denne gå på din høire side. Når du skal vike av veien for nogen, så vik av til høire.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Ja det er det vi skal: vi skal bli til heder for landet vårt og til heder for far og mor. Men det krever igjen arbeide av oss. En speidergutts arbeide består først og fremst i arbeidet hjemme. Dernæst består det vel oftest i skolearbeide. La det merkes på ditt arbeide at du er speider, at du har lovet å gjøre din plikt. og gjør den villig og glad. Og husk at folk venter det av dig siden du er speider.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Ja det er det vi skal: vi skal bli til heder for landet vårt og til heder for far og mor. Men det krever igjen arbeide av oss. En speidergutts arbeide består først og fremst i arbeidet hjemme. Dernæst består det vel oftest i skolearbeide. La det merkes på ditt arbeide at du er speider, at du har lovet å gjøre din plikt. og gjør den villig og glad. Og husk at folk venter det av dig siden du er speider.'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''[[Lord Baden-Powell|B-P]] hadde tatt guttenes gamle «bande-system i det godes tjeneste. Kjære speidere - husk at nå, som dengang hos de første speidere, er det patruljen som er det grunnleggende element i speiderarbeidet, og i all lek og moro er det å være aktiv i å gjøre godt, som er den veien, vi skal holde oss til..'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''[[Lord Baden-Powell|B-P]] hadde tatt guttenes gamle «bande-system i det godes tjeneste. Kjære speidere - husk at nå, som dengang hos de første speidere, er det patruljen som er det grunnleggende element i speiderarbeidet, og i all lek og moro er det å være aktiv i å gjøre godt, som er den veien, vi skal holde oss til..'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}}, i kapittelet '''[[Tilbakeblikk og fremover]]''' i [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSFs]] jubileumsbok [[Femti år for norske gutter]], [[1961]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Er du på tur og vil plukke en bukett blomster med hjem, så begynn ikke å plukke tidlig om morgenen, for da blir du som regel lei av å bære på dem og kaster dem, og så har du plukket dem av til ingen nytte'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Er du på tur og vil plukke en bukett blomster med hjem, så begynn ikke å plukke tidlig om morgenen, for da blir du som regel lei av å bære på dem og kaster dem, og så har du plukket dem av til ingen nytte'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
− | {{sitat|'''Nu går det dessverre svært ofte slik at vi blir trette når det stilles store krav til oss. Det er kanskje en tid siden du avla ditt [[Speiderløftet|speiderløfte]]. Dengang du gav ditt løfte, da mente du det ærlig, og i den første tiden efterpå strevet du også ærlig, men så gikk ukene og kanskje årene, og så slappet du av. Og når du nu hører [[Speiderloven|lovens]] krav, så tenker du ikke meget på dem. Det må ikke skje med en speider..'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – | + | {{sitat|'''Nu går det dessverre svært ofte slik at vi blir trette når det stilles store krav til oss. Det er kanskje en tid siden du avla ditt [[Speiderløftet|speiderløfte]]. Dengang du gav ditt løfte, da mente du det ærlig, og i den første tiden efterpå strevet du også ærlig, men så gikk ukene og kanskje årene, og så slappet du av. Og når du nu hører [[Speiderloven|lovens]] krav, så tenker du ikke meget på dem. Det må ikke skje med en speider..'''|[[Fil:Hmg sign 01.gif|middle|250px]] – {{PAGENAME}} i [[Speiderguttboken]] [[1924]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}} |
==Fortalt og sagt om HMG== | ==Fortalt og sagt om HMG== | ||
===Halvdan Koht om HMG=== | ===Halvdan Koht om HMG=== | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
− | Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var | + | Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var {{PAGENAME}}. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var hovdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre. |
− | |||
− | skapa, og som han i mange år var hovdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre. | ||
:'''Halvdan Koht''' i "Minne frå unge år" | :'''Halvdan Koht''' i "Minne frå unge år" | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
− | == Om | + | == Om Norsk Speidergutt-Forbund == |
− | {{ | + | {{Om Norsk Speidergutt-Forbund}} |
==Redaktører av bladet "Speideren" == | ==Redaktører av bladet "Speideren" == | ||
Linje 309: | Linje 352: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
<!--Lenker til aktuelle sider som utbygger/underbygger artikkelen--> | <!--Lenker til aktuelle sider som utbygger/underbygger artikkelen--> | ||
− | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_M%C3%B8ller_Gasmann/utdypning Om Møller Gasmann i Store Norske Leksikon] | + | * [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_M%C3%B8ller_Gasmann/utdypning Om Møller Gasmann i Store Norske Leksikon] |
− | *[http://www.klanen.no/vi_mimrer/vif_historie/vaalerengens_idrettsforening_gjennom_50_aar/kapittel_1| Om stiftelsen av VIF] | + | * [http://www.klanen.no/vi_mimrer/vif_historie/vaalerengens_idrettsforening_gjennom_50_aar/kapittel_1| Om stiftelsen av VIF] |
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 318: | Linje 361: | ||
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Speidergutt-Forbund]] | [[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Speidergutt-Forbund]] | ||
− | + | [[Kategori:Personer tilknyttet speidingen i Oslo-distriktet]] | |
[[Kategori:Sølvulven]] | [[Kategori:Sølvulven]] | ||
[[Kategori:Gilwell]] | [[Kategori:Gilwell]] | ||
Linje 330: | Linje 373: | ||
[[Kategori:Den hvite lilje]] | [[Kategori:Den hvite lilje]] | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
+ | [[Kategori:Den hvite lilje]] | ||
+ | [[Kategori:Født i 1872]] | ||
+ | [[Kategori:Født i 1961]] |
Revisjonen fra 1. jun. 2021 kl. 01:03
Hans Møller Gasmann | |
---|---|
Personalia | |
Født: | 28. januar 1872 |
Bortgang: | 6. desember 1961 (89 år) |
Bosted: [1] | Oslo |
Speiderbakgrunn | |
Forbund: | Norges Speidergutt-Forbund |
Verv: | Speidersjef 1920–1945 |
|
|
Innhold
- 1 Verv
- 2 Ledergjerning
- 3 Gasmann og 2. Oslo
- 4 Om Hans Møller Gasmann
- 5 Hederstegn og utmerkelser
- 6 Gasmannsuppe
- 7 Utklipp og minner
- 8 Forfatterskap
- 9 Speidersanger
- 10 Sitater
- 11 Fortalt og sagt om HMG
- 12 Om Norsk Speidergutt-Forbund
- 13 Redaktører av bladet "Speideren"
- 14 Eksterne lenker
- 15 Referanser
Verv
- Visespeidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund 1911–1920
- Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund 1920–1945
- Medlem av WOSMs internasjonale komite 1937–1947 [2]
- Medlem av WOSMs verdenskomite 1933–1947
- Kretsleder i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) frem til 1920
- Troppsfører i 2. Kristiania, 1911–1933
Like his Chief`s, his heart remained the heart of a boy, and this is the secret which enables men to be the real scouts up to the end. He was a real scout and for that we are proud and thankful and do not bedrugde him his rest. | ||
– – John Skinner Wilsons minneord om Hans Møller Gasmann i 1961, se flere speidersitater her – |
Ledergjerning
- Stiftet 2. Kristiania speidertropp 19. januar 1911 og var troppsfører i denne.
- I løpet av våren 1911 kom han i prat med Christian Dons. Deres samtaler førte til at Norsk Speidergutt-Forbund ble opprettet med stiftelsesdato 25. mars 1911.
- Hans Møller Gasmann var delegat på NSGFs første ordinære generalforsamling, 1913. [3]
- Viceleirsjef for Kretsleir Berger Bruk, Hurdal, Akershus krets, 1922 (Norsk Speidergutt-Forbund) [4]
- Medlem i hyttekomiteen for Speiderhytten i Nittedal, 1916
- Med som en av forbundets representanter under 3rd World Scout Jamboree , i England 1929.
- Har Gilwell-kurset med deltagernr. 47 i Norge, 1935, men han var med som observatør og motivator på det første kurset i 1929 på Goplerud gård.
Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var høvdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.! | ||
– – Halvdan Koht i boken "Minne frå unge år" om Hans Møller Gasmann, se flere speidersitater her – |
Gasmann og 2. Oslo
Hans Møller Gasmann stiftet vinteren 1911 troppen som skulle få navnet 2. Kristiania - senere 2. Oslo.
Til å begynne med var jeg virkelig i tvil om speidersaken var noe for oss. Men etterhvert fikk jeg jo øynene opp for hvilke muligheter den innebar. | ||
– Hans Møller Gasmann, i Speideren, 1936, se flere speidersitater her – |
Starten på speiderledergjerningen I 2. Oslos jubileumsbok Østenfor sol og vestenfor måne forteller Hans Møller Gasmann om oppstarten av gruppen:
- "Høsten 1910 hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general Baden-Powell hadde startet og som han kalte "speiding for gutter". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. B-P organiserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge.
- De nevnte gutter på Frogner skole hadde forsøkt å oppta speiderarbeidet, men forstod at de trengte litt voksen hjelp - og så kom de til meg som dengang var lærer på Frogner skole og ba om hjelp. Jeg kjente ikke meget til dette nye arbeidet, men visste at i Oslo var startet et slags speiderarbeide, men uten å ta med det som var grunnlaget for B-Ps arbeide, nemlig: 1) religionen og 2) patruljesystemet. Da jeg var uenig i denne arbeidsmåten, svarte jeg først at jeg foreløbig ikke ville ta opp arbeidet, en at jeg gjerne ville støtte dem hvis de kom og ba om hjelp.
- "Da jeg så etter juleferien spurte en av gutten om hvordan det gikk, svarte han at "det gikk ikke", når de ikke fikk hjelp. Jeg lovte da at jeg ville forsøke å hjelpe - men uten å slutte meg til speiderarbeidet i den form det var satt igang, og det var han enig i. 19. januar 1911 var 14 gutter oppe hos meg for å avtale nærmere, og 26. januar var de så samlet rundt bordet i min spisestue og med hendene - i speiderhilsenform - rakt mot midten av bordet, avla vi så vårt speiderløfte. Litt formløst var det jo, men det fikk greie seg, for det hastet med å komme igang. Jeg var jo forberedt på at det hele snart ville gå overstyr. Men et par uker etter kom noen av guttene og fortalte at "en herr Dons i Gamlebyen" drev speiderarbeide helt etter B-Ps ide - om vi ikke skulle arbeide sammen? Jeg traff Dons og vi bli enige - dermed vokste troen på at arbeidet skulle fortsette, så famlende det enn var; men da vi ikke gjorde noen propaganda gikk det svært smått med nye tropper, så 2nen tropp måtte ta imot mange flere enn den egentlig skulle - men arbeidet vokste da."
|
Troppsleder frem til 1933 Hans Møller Gasmann var troppsleder i 2. Oslo helt frem til 1933. Gunnar Trier etterfulgte Hans Møller Gasmann som troppsleder i 2. Oslo, og forteller i Østenfor sol og vestenfor måne:
- "Helt til jeg overtok troppen som troppsleder i 1933, var Hans Møller Gasmann med på hvert eneste troppsmøte og på alle troppsturene våre selv om han jo som speidersjef hadde mange andre jern i ilden. Troppsturene planla han i minste detaljer og aldre sviktet noe."
Les også om en av troppens speidere fortelle om minner i fra 2. Kristiania, i Sverre Dahls speiderfortellinger.
Om Hans Møller Gasmann
Hans Møller Gasmann ble født i Oslo 28. januar 1872. Hans foreldre var marinekaptein Hans Møller Gasmann og Gustava Jenny Octavia Garben.
KFUM-tiden på Vålerengen Etter examen artium i 1890 studerte han teologi og ble cand.theol i 1896. Da var han først “filialbestyrer” i Vålerengen KFUM, hvor han var medlem og delvis formann resten av livet. Hans Møller Gasmann var med å starte forløperen til Vålerenga IF, ved at "Fotballpartiet Spark" ble stiftet i 1898. Hans Møller Gasmann ledet klubben en stund og deltok også selv i spillet.
Prest og lærer I 1898 ble han vikarprest og senere fungerende res.kap. i Trefoldighet menighet samtidig som han fra 1901 var lærer ved Christies skole. I 1904 kom han som lektor til Frogner skole, hvor han fra 1919 også var sekretær og fra 1933 inspektør inntil han gikk av med pensjon i 1942.
Som lærer viste Hans Møller Gasmann fort sin enestående evne til å få kontakt med de unge guttene, og engasjementet hans begrenset seg ikke til skoletimene. Han tok elevene med på turer i skog og mark og begynte også med skolegudstjenester for dem. Han var den første som startet med skolehager, ved Bondejordet i Oslo.
Hans Møller Gasmann var en institusjon innen speiderbevegelsen i Norge gjennom over 50 år. Hans Møller Gasmann forble ugift. Han var aktivt med i Frimurerlosjen, hvor han hadde en mange ledende tillitsverv gjennom årene.
Den siste hyllest speiderne bragte Hans Møller Gasmann, var under jubileumsmatineen 18. mars ved Det nye teater, hvor han reiste seg møysommelig opp for å holde sin tale. Han avfeiet imidlertid forsøkene på å bringe ham en mikrofon og lot sin sterke stemme gjalle utover lokalet slik at ingen kunne gå glipp av at ord. Det var en tale som vil bli husket. Klart og konsist, uten konsept, bar han sitt budskap frem og gav speiderne sitt åndelige testamente. Temaet var speiderløfte, speiderlov og speiderliv. Senere fortalte han at han visste at det var hans siste tale. | ||
– – Bernhard Müller om Hans Møller Gasmann, Lederen, 1961, se flere speidersitater her – |
Hans Møller Gasmann døde 6. desember 1961, og ble bisatt 11. desember, da speiderledere fra fjern og nær var møtt frem. Han hadde klart gitt uttrykk for at han ikke ville ha noen omtale av sin person, men at det skulle tales ved båren om Guds uendelige kjærlighet. Det var nok også uttrykk for det innerste i speidersjefens rike personlighet.[6]
Til Norsk Speidergutt-Forbund ga han en testamentarisk gave, som de gjorde om til HMG Minnefond.
|
Ørnulf Henriksen forteller om Hans Møller Gasmann i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene Hans Møller Gasmann var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i sangboka, og det tapte de visst ikke noe på. Hans Møller Gasmann er jo kjent blant annet som mannen som opptrådte med buksekanten over knærne til alle årstider. Det var ikke slik til å begynne med. På de større paradene i den første tiden opptrådte han med floss og sjakett, og jeg kan ennå se ham for meg når flagget skulle hilses. Da løftet han elegant på flossen og slo den ut i en fin bue mens speidersignalet lød. Sangen «En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne» fikk et ekstra tillegg:
Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var Carl Søyland selv. Søyland var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «En speiderpatrulje på turer skal dra» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i 1919. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. Hans Møller Gasmann ledet møtet, og bad om å få manuskriptet til teksten og melodien, men dette nølte Søyland med å gi ham. Kretsens muntrasjonsråd - Martens stod oppe på podiet, og så sitt snitt til å nappe mappen med manuskriptet. Om det var dette eller noe annet som gjorde at Søyland tillot videre kunngjøring, vet ikke jeg, men godt er det at sangen og melodien er reddet for speiderne. En gang i 1920-årene tror jeg det var, lyste Speideren ut en konkurranse,. Den som skrev en prima Forbundssang skulle få premie. Mange sanger ble da skrevet og havnet i sangboken, men ingen ble godkjent som Forbundssang før Hans Møller Gasmann i 1922 kom med sin «I fra Lindesnes til Varanger», som forresten hadde vanskelig for å slå igjennom. Det skjedde vel først da den fikk den fine melodien som den har nå. |
I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Hans Møller Gasmann og Jacob Pedersen Grøtums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:
|
Hederstegn og utmerkelser
- Kongens Fortjenstmedalje i gull tildelt på 50 årsdagen 28. januar1922, for sitt arbeid for speidersaken
- Ridder av St. Olavsordenen, 1. klasse tildelt i 1947 [9]
Speider-hederstegn
- Tildelt Svastika før 1915
- Sølvulven tildelt i 1917
- I 1928, under landsleiren, fikk speidersjefen det svenske KFUM's "grå hederstegn". [10]
- Under landsleiren fikk han også "luren" fra "de gule" danske speidere og "det grønne hederstegn" fra "de grønne spejdere". [11]
- Den britiske The Silver Wolf tildelt i 1932 [12] (Ble delt ut til ikke-briter som en forløper til WOSMs Bronseulven) Medaljen ble delt ut under Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) av Hubert Martin, leder av speiderbevegelsens internasjonale hovedkvarter.
Æresmedlemsskap
- Æresmedlem av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) fra 1936
- Æres-speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1945
Annet
- Hans Møller Gasmannsvei ligger på Vollebekk i Oslo Se kart
- Har hatt en ærespris oppkalt etter seg. På Tredalen henger det en bronseplakett for Hans Møller Gasmanns ærespris for året 1967.
Den hvite lilje, tildelt før 1915
Æresmedlem av Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund) 1936
Æres-speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1945 til sin død i 1961
I fra Lindesnes til Varanger i fra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sangen med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer som rundt landet så vide er spredt, men som hvor som helst de enn farer i vårt forbund er samlet til ett. | ||
– – Hans Møller Gasmann i sin speidersang I fra Lindesnes til Varanger rød Speidersangboka nr. 262, se flere speidersitater her – |
Gasmannsuppe
Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. I 1950-årene var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. Hans Møller Gasmann hadde innført denne som mer eller mindre obligatorisk rett på store speiderleire. [1]
Utklipp og minner
|
Forfatterskap
- En av flere bidragsytere til Andagtsbok for speidere, utgitt av Bergens Kreds av Norsk Speidergutforbund, april 1919. [26]
- Hans Møller Gasmann skrev en rekke andakter, i medlemsbladene Speideren og Lederen, i tillegg til egen hefter.
- Speiderguttboken, 1912 (og senere utgaver)
- Lommebok for speidergutter, utgitt sannsynligvis 1913.
- Andakter for ungdom, 1942
- Redigerte Speideren i de første år fra 1911 til 1920.
- Redigerte magasinet "For vore Gutter" sammen med Kjeld Stub, i alle fall årene 1899-1900
- Oversatte "Mellem nye kamerater. En fortælling fra en engelsk kystby" 1901
- Oversatte en del av Ebbe Lieberaths guttefortellinger, under tittelen Gutter i 1924, og boken Friluftsliv i 1924, begge utgitt på Norsk Speidergut-Forbunds Forlag.
- Skrev kapittelene Den første sommertur med gutter og Minner fra min tid som kretschef i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936
- Skrev kapittelet Tilbakeblikk og fremover i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 [27]
Speiderguttboken, 1915 - 2. utgave
Norsk utgave av Ebbe Lieberaths Friluftsliv, oversatt av Hans Møller Gasmann i 1924.
Norsk utgave av Ebbe Lieberaths Gutter, oversatt av Hans Møller Gasmann i 1924.
Hans Møller Gasmanns andakter, selges fortsatt i Speider-Sport AS.
Speidersanger
- Hans Møller Gasmann skrev en rekke speidersanger. Noen av disse er:
- Årstall sangen er laget, årstall i parantes er første året vi så langt har funnet sangen.
- Når dagen begynner en knute jeg gjør, 1911, Norges første speidersang
- Speiderbønnen, 1911, med melodi av Carl Søyland
- Og nå vil vi rope hurra, 1917
- Så snart en gutt har fått, 1917
- I tro på deg vår kjære far, (1925), bordvers [28]
- For mat og drikke du oss gav, (1925), bordvers [28]
- Bli du hos meg, (1925), oversatt fra engelsk [28]
- Himmelens tusen stjerner er tendt, (1929) [29]
- Gjør noe for noen ethvert sted, (1929), oversatt
- Kjære Far jeg være vil, (1947), ulvebønnen/meisebønnen
- I fra Lindesnes til Varanger, Forbundssangen.
- Vær hilset vakreste flagg, Flaggsang
- Løft deg vårt flagg, Flaggsang
- En speider vil gjerne se
- Store Gud vi lover deg
- Heller nød, enn uten Jesus, oversatt fra tysk
- Ja vi er brødre vi, oversatt
Speiderbønnen presentert i 1911 [30]
Sitater
Når dagen begynner, en knute jeg gjør, hurra, på slips eller tørkle, den løses ei før, hurra, en liten god tørn jeg mot en har fått gjort, først da regnes dagen som ei kastet bort. Hurra , hurra, en god tørn å ta, er bra! | ||
– – Hans Møller Gasmann, i Når dagen begynner en knute jeg gjør, Norges første speidersang, 1911 [31], se flere speidersitater her – |
Vi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt diplomer. | ||
– – Hans Møller Gasmann, i Lederen, 1926, se flere speidersitater her – |
Jeg skulde i 1912 om sommeren dra på sommertur, den første sommertur som er foretatt i Norge med gutter. Min tidligere barnepike bodde i Ramnes i Jarlsberg, og til henne og hennes mann skulde vi reise. Det hadde ryktedes at en flokk bygutter som til og med kaltes for speidere skulde gjeste trakten, og mange var meget opskaket av den fryktelige nyhet. Bygutter stod ikke høit i kurs, og når de så atpåtil kom for å speide ut stedet, så var det nok all grunn til å være på vakt. ... Men når vi nærmet oss, så vi at de smekket døren igjen og låste vel til. På eiendommen hvor vi holdt til, hadde vi det hyggelig for oss selv, ikke én kom, og hilste på oss. Det var tydelig å merke hvad de mente om oss.. | ||
– – Hans Møller Gasmann, i Den første sommertur med gutter, 1936, se flere speidersitater her – |
De aller fleste gutterer hissige og svært tilbøielige til å se en uvennlighet i ethvertlitt hardere støt, og så begynner uvennskap. Gå alltid først ut fra at alt er ment i god vilje, har ikke du fornærmet ham, hvorfor skulde da han ha lyst til å gjøre dig ondt? Møt en knyttneve med et elskverdig smil, opta den som spøk, og det hele opløser sig lett i spøk. | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
Jeg vil ønske at samværet her i Sørlandets blide trakter må bli så herlig at det det blir et uforglemmelig minne og at det må styrke de bånd som binder oss sammen til ett. | ||
– – Hans Møller Gasmann, i sin hilsningstale til deltakerne på landsleiren i Mandal, 1932, se flere speidersitater her – |
Når du skal på tur, så bruk minst mulig av penger. Turens hygge og utbytte er ikke avhengig av, hvor meget du bruker, men av hvorledes du bruker dine penger. | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
Dette med den daglige gode tørn må gå en speider slik i blodet at han ikke får ro før han i alle fall har fått utført én god tørn før han legger sig. Men en rett speider slår sig ikke tilro med at nu har han gjort sin gode tørn. Han vil skaffe sig selv mest mulig glede ved å gjøre flest mulig. Han vil formelig «gå på jakt efter gode tørner». God jakt! | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
En speider rabler ikke på vegger eller skriver og skjærer ut sitt navn på rekkverk, utkikstårn eller lignende steder. «Dompapenes navn finnes overalt!». | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
En speider ser aldri på «klærne», det er bare snobber som ikke vil være sammen med dem som er «fattigslig klædd». Det er ikke drakten det kommer an på men mannen som bærer drakten. Lær ham å kjenne og er han et godt menneske, så glemmer du snart lappene på klærne. Og er dine egne klær lappet, så skam dig ikke over det. Fattigdom og tarvelighet er ingen skam. | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
Hold dig mest mulig på høire side av gaten, og går du sammen med en dame eller en som er eldre enn du, da la denne gå på din høire side. Når du skal vike av veien for nogen, så vik av til høire. | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
Ja det er det vi skal: vi skal bli til heder for landet vårt og til heder for far og mor. Men det krever igjen arbeide av oss. En speidergutts arbeide består først og fremst i arbeidet hjemme. Dernæst består det vel oftest i skolearbeide. La det merkes på ditt arbeide at du er speider, at du har lovet å gjøre din plikt. og gjør den villig og glad. Og husk at folk venter det av dig siden du er speider. | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
B-P hadde tatt guttenes gamle «bande-system i det godes tjeneste. Kjære speidere - husk at nå, som dengang hos de første speidere, er det patruljen som er det grunnleggende element i speiderarbeidet, og i all lek og moro er det å være aktiv i å gjøre godt, som er den veien, vi skal holde oss til.. | ||
– – Hans Møller Gasmann, i kapittelet Tilbakeblikk og fremover i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her – |
Er du på tur og vil plukke en bukett blomster med hjem, så begynn ikke å plukke tidlig om morgenen, for da blir du som regel lei av å bære på dem og kaster dem, og så har du plukket dem av til ingen nytte | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
Nu går det dessverre svært ofte slik at vi blir trette når det stilles store krav til oss. Det er kanskje en tid siden du avla ditt speiderløfte. Dengang du gav ditt løfte, da mente du det ærlig, og i den første tiden efterpå strevet du også ærlig, men så gikk ukene og kanskje årene, og så slappet du av. Og når du nu hører lovens krav, så tenker du ikke meget på dem. Det må ikke skje med en speider.. | ||
– – Hans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her – |
Fortalt og sagt om HMG
Halvdan Koht om HMG
Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var hovdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.
- Halvdan Koht i "Minne frå unge år"
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Redaktører av bladet "Speideren"
For Norsk Speidergutt-Forbund: Hans Møller Gasmann og Christian Dons 1911–1919 – Sverre Wendelbo 1919–1921 – Sverre Halbo 1921–1923 – Erling Hauger 1923–1941 – Johan Saastad 1941–1953
Tor Befring ?–1956 – Fredrik Schjander 1956–1957 – Svein Høidal 1958–1958 – Arthur Syversen 1959–1966 – Fredrik Schjander (1967) – Claus Sonberg (1967–1970) – Per-Olav Lie (1971–1972) –
For Norges speiderforbund: Karen Johanne Strømstad 1992–1998 – Morten Løwe (2003) – Nina Therese Blix ?–2011]] – Ragnhild Langeland 2011–? – Kirvil Kaasa ?–i dag
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Speideren nr. 9 1913
- ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
- ↑ Se Fredrik W. Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
- ↑ Lederen, nr. 3 1962, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 7/8, 1961
- ↑ Mot toppen nr 3/28
- ↑ Mot toppen nr 3/28
- ↑ Norske speidere, Erling Hauger 1936, s. 178
- ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961
- ↑ Speideren 1913
- ↑ Norske speidere, 1936
- ↑ Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speiding på Gjøvik i 95 år, Terje Paulsberg og Brage Hammen Pedersen, Årbok for Gjøvik historielag, 2011.
- ↑ 22,0 22,1 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Norske speidere 1936
- ↑ Opplysninger fra Knut B. Lykken, 2021
- ↑ Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
- ↑ Boken finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Femti år for norske gutter s.70 1961
- ↑ 28,0 28,1 28,2 Sangbok for Norsk Speidergut-Forbund utgitt i 1925 av NSF
- ↑ Sangbok for Norsk Speidergutt-Forbund utgitt i 1929 av NSF
- ↑ Speideren, 1911
- ↑ Speidersangboka side 142 1955, "Norges første speidersang, MB, s 54"
- Vet du mer om "Hans Møller Gasmann"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!