Hyttemerket

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Se også Merker med friluftsliv som tema, Haikemerket, Merker med leir som tema og Turmerket.

For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".
I forbindelse med Hans Møller Gasmanns 60-årsdag i 1932, fikk han denne raderingen av KRAKOS i gave av Oslo krets
Felles ledersamling på Bergensspeidernes Guldstølen i 1934 for ledere i Bergen krets NSPF og Bergen krets KFUK.
Tredalen, her sett i fugleperspektiv. Tredalen har siden stedet ble innkjøpt, vært eid som et forbundsssted og er i fortsatt populær, både som speiderhytte og leirsted!
4. Fredrikstad fikk Vesleheim i 1931 og ga den videre til Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) i 1933, postkort, Stordammen med Vesleheim, 1946 (Mitt Forlag/Svein Skahjem)
Mange speidergrupper som eier en egen hytte, opplever dynamikk og kontinuitet ved at mange tidligere medlemmer, forblir i tjeneste for stedet og speiderhytta. Perneshytta er et slikt sted for 4. Fredrikstad, i dets eie siden 1965.

Merkekrav til dagens merker

For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".

Hyttemerket, patruljemerke i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund

(2007) [7] - (2020) [8], merket er et patruljemerke i programområdet Friluftsliv:

Hvorfor: Lære å ta vare på og bruke hytta på forsvarlig måte.
Fremgangsmåte:
1. Lær dere hyttereglementet for speiderhytta eller den aktuelle hytta dere skal besøke.
2. Organiser avsluttende arbeid etter en helgetur på en hytte (rydding, vask, vedhugging, vedbæring, osv.).
3. Fortell hvilke forsiktighetsregler dere bør følge ved bruk av peis, parafinlamper, ovner, primus og propananlegg, gasslamper og levende lys. Fortell om andre vanlige brannårsaker.
4. Forklar forskjellen på hovedsikringer og kurssikringer. Vis at dere kan skifte sikring og at dere kjenner faremomentene ved elektriske anlegg.
5. Vis at du kan betjene et solcellepanel eller et aggregat (hvis hytta har dette).
6. Vis at dere kan bruke et brannslukningsapparat, kjenner rømningsveiene og vet hva dere skal gjøre dersom det bryter ut brann.
7. Planlegg og gjennomfør en overnattingstur til speiderhytta (en hytte) uten en voksen leder.
For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Merkekrav til tidligere merker

For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "tidligere merker".

Hyttemerket, speidere i tropp, (1967) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1967 [1] - 1978 [2] , var ett tjenestemerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Sette opp en oversikt over hva som kreves av vedlikehold og stell av ei hytte i løpet av et år. Gjøre rede for årlige utgiftsposter for ei hytte, (eventuelt troppshytta).
  2. Organisere og lede avsluttende arbeider etter weekend (vask, rydding og eventuelt vedhogging og bæring).
  3. Delta og gjøre god innsats ved dugnad i gjennom et halvt år på ei hytte.
  4. Gjøre rede for i hvilken stand du vil finne ei hytte når du kommer dit (utstyr og hjelpemidler).
  5. I praksis (under troppstur) vise at ordensregler og hytteinstruks følges.
  6. Ta mål, stifte og kitte en vindusrute.
  7. Gjøre rede for forsiktighetsregler ved bruk av peis, parafinlamper og ovner, primus og propananlegg, og levende lys samt andre vanlige brannårsaker. For speidere i grupper ved hytter der det er elektrisk anlegg: Kjenne til hovedbryterens plassering, kunne skifte sikringer og kjenne faremomentene ved elektriske anlegg.


Hyttemerket, spesialistmerke i tropp, (1986) - ?, Norges KFUM-speidere

1986 [3] merket var et spesialistmerke med gult motiv som kunne taes når 2. graden var ferdig og tilsvarende hovedpunkt på 1. graden var tatt:

  1. Sette opp en oversikt over hva som kreves av vedlikehold og stell av ei hytte i løpet av et år.
  2. Organisere og lede avsluttende arbeider etter en helgetur på hytte (vask, rydding og eventuelt vedhogging og bæring).
  3. Delta og gjøre god innsats ved dugnad igjennom et halvår på ei hytte.
  4. Forklare i hvilken stand du vil finne ei hytte.
  5. I praksis (under troppstur/patruljetur) vise at ordensregler og hytteinstruks følges.
  6. Ta mål, skifte og kitte ei vindusrute.
  7. Gjøre rede for vanlige brannårsaker og for forsiktighetsregler ved bruk av peis, parafinlamper, ovner, primus, propangassanlegg og levende lys.
    • For speidere i grupper med hytter der det er elektrisk anlegg: Kjenne til hovedbryterens plassering, kunne skifte sikringer og kjenne faremomentene ved elektriske anlegg.
    • For speidere i grupper med hytte med innlagt vann: Vite hvor stoppekranen eller hovedkran er.


Hyttemerket, vandrere og rangere, (1994) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1994) [6] - 2003 , Hyttemerket var et Spesialistmerke som var en fordypning i et emne og beregnet på vandrere, rangere og andre eldre speidere :

Du skal:
  1. Sette opp en oversikt over hva som kreves av vedlikehold og stell av ei hytte i løpet av et år. Gjøre rede for årlige utgiftsposter.
  2. Organisere og lede oppryddning etter en helgetur (vask, rydding og eventuelt vedhogging og bæring) slik at hytta er i den stand du ønsker å finne den.
  3. Delta og gjøre god innsats gjennom et halvt år på ei hytte.
  4. Vise at regler og hytteinstruks holdess i praksis under en tur med patrulje eller tropp.
  5. Ta mål, skifte og kitte ei vindusrute.
  6. Gjøre rede for vanlige brannårsaker og for forsiktighetsregler ved bruk av peis, parafinlamper, ovner, primus, propangassanlegg og levende lys.
  7. For hytter med innlagt vann/strøm:
    • Kjenne hovedbryterens plassering og kunne skifte sikringer.
    • Vite hvor stoppekran og hovedkran er og kunne stenge disse.


Hyttemerket, patruljemerke i tropp, (1988) - (2020), Norges speiderforbund

(1988) - 1995 [4] [5], merket var et "patruljemerke" i gruppen "Praktisk viten", merkenummer 5404 :

  1. Sett opp en oversikt over hva som kreves av stell og vedlikehold av en hytte i løpet av ett år.
  2. Lag et hyttereglementet.
  3. Sett opp et budsjett for driften av en hytte i ett år (årlige utgifter, vedlikeholdsutgifter og så videre).
  4. Organiser avsluttende arbeid etter en helgetur på en hytte (rydding, vask, vedhugging og vedbæring).
  5. Ta mål, skift, stift og kitt en vindusrute.
  6. Gjøre rede for forsiktighetsregler ved bruk av peis, parafinlamper og -ovner, primus og propananlegg, gasslamper og levende lys samt andre vanlige brannårsaker.
  7. Forklar forskjellen på hovedsikringer og kurssikringer. Kunne skifte sikring og kjenne faremomentene ved elektriske anlegg.

1995 - ? [5], merket var et "patruljemerke" i gruppen "Praktisk viten", merkenummer 5404 :

  1. Sett opp en oversikt over hva som kreves av stell og vedlikehold av en hytte i løpet av ett år.
  2. Lag et hyttereglementet.
  3. Sett opp et budsjett for driften av en hytte i ett år (årlige utgifter, vedlikeholdsutgifter og så videre).
  4. Organiser avsluttende arbeid etter en helgetur på en hytte (rydding, vask, vedhugging og vedbæring).
  5. Fortell hvilke forsiktighetsregler dere bør følge ved bruk av peis, parafinlamper, ovner, primus og propananlegg, gasslamper og levende lys. Fortell om andre vanlige brannårsaker.
  6. Forklar forskjellen på hovedsikringer og kurssikringer. Vis at dere kan skifte sikring og at dere kjenner faremomentene ved elektriske anlegg.
Merkekravet som gjelder i dag finnes lenger oppe på siden under "Merkekrav til dagens merker".


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Hyttemerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1967) 1978
Hyttemerket spesialistmerke i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Hyttemerket patruljemerke i tropp Norges speiderforbund (1988) (2020)
Hyttemerket spesialistmerke for vandrere og rangere Norges KFUK-speidere (1994) 2003

Noen av Norges speiderhytter

Noen er nedlagte, mens andre er i full drift! Se også Speiderhytter og Leirsteder. Her er noen som så langt har egne artikler i Speiderhistorisk leksikon:

Arendalsspeidernes hytte på Botne - Bjørkos - Borgelistua - Borgen - Guldstølen - Hattehytta - Heivannet, Skien - Ingerhaug - Kjellshus - Kløverrabben - KRAKOS - Leiret - Lundseter, Skien - Oddarheim - Perneshytta - Sandaa - Skogtunet - Slottet - Speiderhytta, Holm Varde - Titten - Trampen - Ulvesletta - Umaken - Vesleheim - Viggohytten

SitatI dag vi ved en milepæl staar som længe i kredsen vil mindes og dagen vil huskes fra aar til aar saalenge her speidere findes. Det høres jo rent ut som et eventyr at speiderne eier sin hytte at døren er aapen og gjæstfrihet byr velkommen til herind at titte.Sitat
– Fra Edvard Eckhoffs prolog ved åpningen av Speiderhytte i Nittedal, 1916

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser