Forskjell mellom versjoner av «I knebukser, Odd Dahl»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Utdrag av kapittelet "I knebukser)
(Referanser)
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{sitat|'''Det skinte rundt på tre og skrent når dag var ved å svinne og stjernen kom da det blev kveld og månen stod sånn halvt på hell. Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne.'''|[[Carl Søyland]], fra speidersangen [[Ja, vi er fjellets sønner, vi!]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}}
+
{{Om Oslo}}
 +
{{sitat|'''Det var ikke alltid jeg kunne notere meg for en slik suksess. For å gjøre slutt på klusset med fyrstikker og småkvist hver gang leirbålet skulle tennes laget jeg en liten «biltennero, en kule fylt med nokså brennbare salter og utstyrt med lunte. En forventningsfull skare sto rundt bålet de jeg la båltenneren innerst i ildstedet og tente . En kort fresende lyd ble etterfulgt av et realt smell - og plutselig sto vi der, "nedsnødd" av kvist og pinner og gammel aske. .'''|[[Odd Dahl]], fra utdraget [[I knebukser, Odd Dahl|I knebukser]], i boken [["Trollmann og Rundbrenner"]], se flere '''[[Speidersitater|speidersitater her]]''' –}}
 
==Trollmann og rundbrenner==
 
==Trollmann og rundbrenner==
  
[[Fil:Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg|right|110px|"Trollmann og Rundbrenner", av [[Odd Dahl]], [[1981]] kan du lese [http://www.nb.no/nbsok/nb/78e744bbd4193bd8785da129721e358f?index=10 her]...]]
+
[[Fil:Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg|right|110px|thumb|""]]
 
[[Fil:Kanobæring i Nordmarka - Karl Søyland foran, Odd Dahl bak.jpg|right|thumb|200px||Kanobæring i Nordmarka - [[Carl Søyland]] foran, [[Odd Dahl]] bak.]]
 
[[Fil:Kanobæring i Nordmarka - Karl Søyland foran, Odd Dahl bak.jpg|right|thumb|200px||Kanobæring i Nordmarka - [[Carl Søyland]] foran, [[Odd Dahl]] bak.]]
 
[[Fil:1914 Søyland og Odd Dahl.jpg|200px|thumb|right|Fra en padletur i Nordmarka, Oslo i [[1914]]. [[Carl Søyland]] og [[Odd Dahl]] i sistnevntes seildukskonstruerte båt. Fotoet er i fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]]]]
 
[[Fil:1914 Søyland og Odd Dahl.jpg|200px|thumb|right|Fra en padletur i Nordmarka, Oslo i [[1914]]. [[Carl Søyland]] og [[Odd Dahl]] i sistnevntes seildukskonstruerte båt. Fotoet er i fra [[Femti år for norske gutter]], [[1961]]]]
  
[[Odd Dahl]] skrev dette kapittelet om sin barndom.
+
[[Odd Dahl]] skrev dette kapittelet om sin barndom, boken kan du lese [http://www.nb.no/nbsok/nb/78e744bbd4193bd8785da129721e358f?index=10 her]....
  
 
==Utdrag av kapittelet "I knebukser ==
 
==Utdrag av kapittelet "I knebukser ==
Linje 22: Linje 23:
 
voksen mens jeg akkurat var begynt å finne min form. Belest som han var lærte han meg å forstå ting - naturen, kunst, musikk og sang. Det bodde nok en eventyrer i meg, og fordi han selv huset de samme lengsler kom han til å styre min utvikling i den retning. Ofte tenkte og mente vi det samme, men han beveget seg på et høyere plan og hadde alltid mye i lære meg.
 
voksen mens jeg akkurat var begynt å finne min form. Belest som han var lærte han meg å forstå ting - naturen, kunst, musikk og sang. Det bodde nok en eventyrer i meg, og fordi han selv huset de samme lengsler kom han til å styre min utvikling i den retning. Ofte tenkte og mente vi det samme, men han beveget seg på et høyere plan og hadde alltid mye i lære meg.
  
Jeg kan vel ha vært i l4-årsalderen da ryktet om [[10. Oslo|Søylands speidertropp]] med friluftsliv og strabasiøse turer nådde meg. Dette var noe for «Jokko». som jeg ble kalt i kameratflokken. La oss ta en "krølletur", var min stadige oppfordring til Søyland. Jo mer «krøllet» og utenom det vanlige, desto bedre.
+
Jeg kan vel ha vært i 14-årsalderen da ryktet om [[10. Oslo|Søylands speidertropp]] med friluftsliv og strabasiøse turer nådde meg. Dette var noe for «Jokko». som jeg ble kalt i kameratflokken. La oss ta en "krølletur", var min stadige oppfordring til [[Carl Søyland|Søyland]]. Jo mer «krøllet» og utenom det vanlige, desto bedre.
  
Og var det noe denne troppsforeren kunne så var det nettopp det. Søyland hadde virkelig tak på guttene. Han ledet og formet oss i overensstemmelse med sitt jordnære syn på speiderbevegelsens innhold og fikk frem alt det som tiltalte guttesinnet - hele tiden med friluftsliv og kameratskap som ledemotiv. Han kunne så meget om alt det vi nesten ikke visne noe om. han fortalte om bøker og om mennesker han mente sto for noe, om å være seg selv, om de store oppdagelsesreiser. Alt på en ganske annen måte enn vi hadde fått det banket inn på skolen.
+
Og var det noe denne troppsføreren kunne så var det nettopp det. [[Carl Søyland|Søyland]] hadde virkelig tak på guttene. Han ledet og formet oss i overensstemmelse med sitt jordnære syn på speiderbevegelsens innhold og fikk frem alt det som tiltalte guttesinnet - hele tiden med friluftsliv og kameratskap som ledemotiv. Han kunne så meget om alt det vi nesten ikke visne noe om. han fortalte om bøker og om mennesker han mente sto for noe, om å være seg selv, om de store oppdagelsesreiser. Alt på en ganske annen måte enn vi hadde fått det banket inn på skolen.
  
Sommer som vinter vanket vi i Nordmarka. Det landet tilhørte oss og ingen bestred vår tett. Sommerens høydepunkter var tropps-
+
Sommer som vinter vanket vi i Nordmarka. Det landet tilhørte oss og ingen bestred vår tett. Sommerens høydepunkter var troppsturene med 80-100 gutter. Da marsjerte vi gjerne fra Vestre Aker kirke med tromme og pikkolofløyte oppover Sognsveien til Sognsvannet og videre frem til f.eks. nordenden av Skjærsjøen. hvor vi slo leir. Utpå aftenen tente vi stort leirbål og sang våre egne [[speidersanger]], til tekst og melodi av [[Carl Søyland]]. Min første kontakt med stor musikk skriver seg fra den gang da han foredro sine operautdrag ved leirbålet i Nordmarka.
 +
 
 +
Med årene hadde jeg utviklet en spesiell evne til å «spikke til» ting, den kom ofte til nytte på våre mange ekspedisjoner. Noe av det første jeg laget for [[10. Oslo|10. Kristiania Tropp]] var en felttelegraf til bruk ved lek i skogen og til kommunikasjon mellom teltleirene. Lyskastere på høye staker. beregnet på rask oppdagelse av «fienden» under nattmanøvre, fikk jeg også rigget til.
 +
 
 +
[[Speiderloven]] tok vi vel ikke altfor høytidelig. men der var disiplin og rettskaffen oppførsel blant guttene. Forseelser forekom jo. og
 +
de skulle straffes - som regel med et kryss på rullebladet. Det slo meg at "delinkventene" heller burde straffes på en måte vi kunne ha nytte av. Jeg satte en sykkel opp i et stativ. koblet en dynamo til hjulet med ledninger til de forskjellige teltene. Straffen ble så utmålt i halvtimer med sykling på stedet hvil. Dermed fikk vi lys i teltene. riktig nok litt ujevnt etter som styrken på sykkelpedalene skiftet - men den ulempen ble mer enn kompensert av vår skadefryd!
 +
 
 +
Det var ikke alltid jeg kunne notere meg for en slik suksess. For å gjøre slutt på klusset med fyrstikker og småkvist hver gang leirbålet skulle tennes laget jeg en liten «biltennero, en kule fylt med nokså brennbare salter og utstyrt med lunte. En forventningsfull skare sto rundt bålet de jeg la båltenneren innerst i ildstedet og tente på. En kort fresende lyd ble etterfulgt av et realt smell - og plutselig sto
 +
vi der, "nedsnødd" av kvist og pinner og gammel aske.
 +
 
 +
Bedre gikk det da jeg tegnet og laget en sammenleggbar seildukskano. Med den krysset [[Carl Søyland]] og jeg et førtitall vann i Nordmarka og hadde dessuten en og annen tur på fjorden. En skikkelig «krølletur» ble det da hele Lillestrøm sto under vann og vi kunne padle rundt i byens gater. Alt det guttefantasien hungret etter ga Søyland oss. I lyset fra nordmarksbålet leste han høyt [[Jungelboka]] og fortalte om Stanley og Nansen og om Svartfjellsønnene som kjempet for sin frihet. Han hadde vår fulle oppmerksomhet.
 +
 
 +
[[Rudyard Kipling|Kipling]] tilfredsstilte min romantiske dragning mot det ukjente. Vi overførte [[Jungelboka]] til Nordmarka. Appelsinhaugene var Garokollene hvor Mowgli drepte Sherekhan i ravinen på Nordsiden, ned mot utløpet av Bjørnsjøen, Rådsklippen lokaliserte vi til et bratt
 +
fremspring i et lite vann øst for Helgeren. navnet har jeg glemt.
 +
 
 +
Etter en tid ble jeg troppsassistent, og vi større guttene kunne legge opp til ganske tøffe turer av flere dagers varighet. En slik tur gikk ut på i følge Peter Chr. Asbjørnsens vandring fra stemmen nede ved Skjærsjøen, over Krokskogen og frem til Holleia og Kjerraten i Åsa. Inspirasjonen hadde vi selvsagt hentet fra «En sommernatt på Krokskogns.
 +
 
 +
Om høsten og vinteren overnattet vi i tømmerkoiene. Der var mange av dem innover i Nordmarka. små tømrede hytter med jordgulv. en gammel vedovn og felles sovebrisk. I bærtiden kunne det bli trangt om saligheten i kaiene. men de mange voksne vi delte soveplass med hadde ofte underholdende historier å fortelle om sine vandringer i Nordmarka Skiturene innover i marka vinterstid kunne bli både strabasiøse og kalde. En gang orket jeg ikke mer og lot meg bare falle ned i sneen hvor alt syntes så behagelig varmt og godt. Kameratene kom og hjalp meg, og jeg innså hvor lett det er å gi seg over til den visse død.
 +
 
 +
[[Carl Søyland]] og jeg hadde mye omgang også utenfor speideren.
 +
 
 +
==Ukens artikkel==
 +
[[I knebukser, Odd Dahl ]] er presentert slik i ukens artikkel, uke 21, [[2016]] i [[Speiderhistorisk leksikon:Prosjektportal|Speiderhistorisk leksikon]]:
 +
{{Ukens artikkel-arkiv|21|2016}}
  
 
==Lenker==
 
==Lenker==
Linje 34: Linje 58:
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==
<references>
+
{{Reflist|2}}
[[Kategori:Litteratur]]
 
[[Kategori:Norsk Speidergutt-Forbund]]
 
  
 
[[Kategori:Speiderfortellinger]]
 
[[Kategori:Speiderfortellinger]]
 +
[[Kategori:Memoarer]]
 +
[[Kategori:Litteratur i Norsk Speidergutt-Forbund]]
 +
[[Kategori:Oslo]]

Nåværende revisjon fra 5. des. 2018 kl. 13:53

Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png
SitatDet var ikke alltid jeg kunne notere meg for en slik suksess. For å gjøre slutt på klusset med fyrstikker og småkvist hver gang leirbålet skulle tennes laget jeg en liten «biltennero, en kule fylt med nokså brennbare salter og utstyrt med lunte. En forventningsfull skare sto rundt bålet de jeg la båltenneren innerst i ildstedet og tente på. En kort fresende lyd ble etterfulgt av et realt smell - og plutselig sto vi der, "nedsnødd" av kvist og pinner og gammel aske. .Sitat
Odd Dahl, fra utdraget I knebukser, i boken "Trollmann og Rundbrenner", se flere speidersitater her

Trollmann og rundbrenner

""
Kanobæring i Nordmarka - Carl Søyland foran, Odd Dahl bak.
Fra en padletur i Nordmarka, Oslo i 1914. Carl Søyland og Odd Dahl i sistnevntes seildukskonstruerte båt. Fotoet er i fra Femti år for norske gutter, 1961

Odd Dahl skrev dette kapittelet om sin barndom, boken kan du lese her....

Utdrag av kapittelet "I knebukser

Dette tar for seg Odd Dahls kontakt og tid i speiderbevegelsen.

Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

Pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". Med min tidligere speidererfaring fikk jeg snart jobb som patruliefører. Det ble innledningen på vårt livslange vennskap og et forhold som fikk mye å si for mitt videre liv.

Carl Søyland var idealist og praktiker i en person. ærlig og skvær som få jeg har kjent. Han var 4 1/2 år eldre enn meg, praktisk talt voksen mens jeg akkurat var begynt å finne min form. Belest som han var lærte han meg å forstå ting - naturen, kunst, musikk og sang. Det bodde nok en eventyrer i meg, og fordi han selv huset de samme lengsler kom han til å styre min utvikling i den retning. Ofte tenkte og mente vi det samme, men han beveget seg på et høyere plan og hadde alltid mye i lære meg.

Jeg kan vel ha vært i 14-årsalderen da ryktet om Søylands speidertropp med friluftsliv og strabasiøse turer nådde meg. Dette var noe for «Jokko». som jeg ble kalt i kameratflokken. La oss ta en "krølletur", var min stadige oppfordring til Søyland. Jo mer «krøllet» og utenom det vanlige, desto bedre.

Og var det noe denne troppsføreren kunne så var det nettopp det. Søyland hadde virkelig tak på guttene. Han ledet og formet oss i overensstemmelse med sitt jordnære syn på speiderbevegelsens innhold og fikk frem alt det som tiltalte guttesinnet - hele tiden med friluftsliv og kameratskap som ledemotiv. Han kunne så meget om alt det vi nesten ikke visne noe om. han fortalte om bøker og om mennesker han mente sto for noe, om å være seg selv, om de store oppdagelsesreiser. Alt på en ganske annen måte enn vi hadde fått det banket inn på skolen.

Sommer som vinter vanket vi i Nordmarka. Det landet tilhørte oss og ingen bestred vår tett. Sommerens høydepunkter var troppsturene med 80-100 gutter. Da marsjerte vi gjerne fra Vestre Aker kirke med tromme og pikkolofløyte oppover Sognsveien til Sognsvannet og videre frem til f.eks. nordenden av Skjærsjøen. hvor vi slo leir. Utpå aftenen tente vi stort leirbål og sang våre egne speidersanger, til tekst og melodi av Carl Søyland. Min første kontakt med stor musikk skriver seg fra den gang da han foredro sine operautdrag ved leirbålet i Nordmarka.

Med årene hadde jeg utviklet en spesiell evne til å «spikke til» ting, den kom ofte til nytte på våre mange ekspedisjoner. Noe av det første jeg laget for 10. Kristiania Tropp var en felttelegraf til bruk ved lek i skogen og til kommunikasjon mellom teltleirene. Lyskastere på høye staker. beregnet på rask oppdagelse av «fienden» under nattmanøvre, fikk jeg også rigget til.

Speiderloven tok vi vel ikke altfor høytidelig. men der var disiplin og rettskaffen oppførsel blant guttene. Forseelser forekom jo. og de skulle straffes - som regel med et kryss på rullebladet. Det slo meg at "delinkventene" heller burde straffes på en måte vi kunne ha nytte av. Jeg satte en sykkel opp i et stativ. koblet en dynamo til hjulet med ledninger til de forskjellige teltene. Straffen ble så utmålt i halvtimer med sykling på stedet hvil. Dermed fikk vi lys i teltene. riktig nok litt ujevnt etter som styrken på sykkelpedalene skiftet - men den ulempen ble mer enn kompensert av vår skadefryd!

Det var ikke alltid jeg kunne notere meg for en slik suksess. For å gjøre slutt på klusset med fyrstikker og småkvist hver gang leirbålet skulle tennes laget jeg en liten «biltennero, en kule fylt med nokså brennbare salter og utstyrt med lunte. En forventningsfull skare sto rundt bålet de jeg la båltenneren innerst i ildstedet og tente på. En kort fresende lyd ble etterfulgt av et realt smell - og plutselig sto vi der, "nedsnødd" av kvist og pinner og gammel aske.

Bedre gikk det da jeg tegnet og laget en sammenleggbar seildukskano. Med den krysset Carl Søyland og jeg et førtitall vann i Nordmarka og hadde dessuten en og annen tur på fjorden. En skikkelig «krølletur» ble det da hele Lillestrøm sto under vann og vi kunne padle rundt i byens gater. Alt det guttefantasien hungret etter ga Søyland oss. I lyset fra nordmarksbålet leste han høyt Jungelboka og fortalte om Stanley og Nansen og om Svartfjellsønnene som kjempet for sin frihet. Han hadde vår fulle oppmerksomhet.

Kipling tilfredsstilte min romantiske dragning mot det ukjente. Vi overførte Jungelboka til Nordmarka. Appelsinhaugene var Garokollene hvor Mowgli drepte Sherekhan i ravinen på Nordsiden, ned mot utløpet av Bjørnsjøen, Rådsklippen lokaliserte vi til et bratt fremspring i et lite vann øst for Helgeren. navnet har jeg glemt.

Etter en tid ble jeg troppsassistent, og vi større guttene kunne legge opp til ganske tøffe turer av flere dagers varighet. En slik tur gikk ut på i følge Peter Chr. Asbjørnsens vandring fra stemmen nede ved Skjærsjøen, over Krokskogen og frem til Holleia og Kjerraten i Åsa. Inspirasjonen hadde vi selvsagt hentet fra «En sommernatt på Krokskogns.

Om høsten og vinteren overnattet vi i tømmerkoiene. Der var mange av dem innover i Nordmarka. små tømrede hytter med jordgulv. en gammel vedovn og felles sovebrisk. I bærtiden kunne det bli trangt om saligheten i kaiene. men de mange voksne vi delte soveplass med hadde ofte underholdende historier å fortelle om sine vandringer i Nordmarka Skiturene innover i marka vinterstid kunne bli både strabasiøse og kalde. En gang orket jeg ikke mer og lot meg bare falle ned i sneen hvor alt syntes så behagelig varmt og godt. Kameratene kom og hjalp meg, og jeg innså hvor lett det er å gi seg over til den visse død.

Carl Søyland og jeg hadde mye omgang også utenfor speideren.

Ukens artikkel

I knebukser, Odd Dahl er presentert slik i ukens artikkel, uke 21, 2016 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 21, 2016

Carl Søyland og Odd Dahl

For 100 år siden var Carl Søyland troppsfører og Odd Dahl patruljefører i 10. Kristiania.

I sin biografi "Trollmann og Rundbrenner" forteller Odd Dahl om sin speiderminner, vi har samlet utdraget av kapitlet i en egen artikkel.

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [1]

Les mer om Odd Dahls speiderminner her…

Lenker

  • Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [2]

Referanser