Forskjell mellom versjoner av «Ingeborg Strøm»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Verv)
 
Linje 16: Linje 16:
 
==Verv==
 
==Verv==
 
<!--Skriv inn de enkelte vervene personen har hatt. Kronologisk. Hvis mange, sorter på forbund, krets/korps og gruppe-->
 
<!--Skriv inn de enkelte vervene personen har hatt. Kronologisk. Hvis mange, sorter på forbund, krets/korps og gruppe-->
* [[Landssjefer i Norsk Speiderpikeforbund|Viselandssjef]]
+
* [[1925]] - [[1927]] Sekretær i [[Hovedstyret i Norsk Speiderpikeforbund|hovedstyret]] for [[Norsk Speiderpikeforbund]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref>
 +
* [[1927]] - [[1929]] Viselandssjef i [[Hovedstyret i Norsk Speiderpikeforbund|hovedstyret]] for [[Norsk Speiderpikeforbund]] <ref name="Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]">Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: [[Dagfrid Anderssen]]</Ref>
  
 
== Speiderbakgrunn ==
 
== Speiderbakgrunn ==

Nåværende revisjon fra 12. sep. 2019 kl. 00:18

Ingeborg Strøm
Personalia
Bosted: Oslo
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speiderpikeforbund
Grupper: Oslo 1 (NSPF)
Viktige verv: Viselandssjef
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png
Les mer om speidingen i England Flagg England.png

Verv

Speiderbakgrunn

Hadde erfaring fra speiding i England og var med å starte den første NSPF-troppen i Oslo i 1923.

Ledergjerning

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Ingeborg Strøm:

Nspf 25aar 2.jpg

«Vi behøver ikke lenger «ape» etter guttene», erklærte Gunvor Lykken stolt i et intervju ved Norsk Speiderpikeforbunds tiårs-jubileum i 1931. Men veien dit hadde iblant vært tung og slett ikke fri for torner. De første modige som våget opptre offentlig som «speiderguttpiker», hadde nok måttet tåle både det ene og det andre her i Oslo så vel som andre steder. I begynnelsen av tyveårene var jo speiderarbeidet alt i meget god gjenge over i England, og to Kristiania-damer (fru Ingeborg Strøm og fru Else Lind) som begge hadde vært speidere i England, stiftet høsten 1923 hovedstadens første speiderpiketropp.

Jeg har dessverre mistet alle notater fra speiderarbeidet, skriver Ingeborg Strøm, da tyskerne helt ribbet hjemmet vårt. Hva jeg nå forteller, er derfor bare hva jeg husker. Min svigerinne fru Else Lind og jeg hadde vært med i speiderarbeidet i England ett år. Vi hadde også deltatt i førerkurser, da det var vår hensikt å gå inn for speiderpikebevegelsen i Oslo. Jeg fikk være med på møter i en K.F.U.K.-tropp i Oslo for å sette meg inn i hvorledes speiderarbeidet var lagt an i Norge. I 1923 begynte vi så med blåspeidere. Ved elskverdig tillatelse fra bestyrerinne frk. Dannevig fikk vi lokaler på Vestheim Pikeskole. Frk. Dannevig var meget interessert i arbeidet vårt. Hun valgte ut om lag 8 piker i alderen 12 —14 år som vi først ville utdanne til patruljeførere. Der meldte seg mange som ville være med, og allerede etter ett år hadde vi to tropper med i alt 80-90 speiderpiker. Vi fikk hjelp av frk. Haldis Poppe og av min søster, fru Solveig Sissener, som også begge hadde vært speidere over i England. Den gangen hadde vi ingen kontakt med andre blåspeidere i Norge, og vi arbeidet helt etter de retningslinjene som var trukket opp i de engelske bøkene cm „Girl Guiding". Jeg oversatte den engelske speiderpikeboken til norsk, men manuskriptet ble ikke trykt. Det ble senere sendt inn til Norsk Speiderpikeforbund i Trondheim. Vi underviste selv pikene i grader og dyktighetsmerker og fikk sensorer til å kontrollere prøvene. En søndag i måneden arrangerte vi troppsturer, Ellers gikk patruljene selv på treningsturer, som vi satte opp forslag til. Alle pikene var meget interesserte og gikk med liv og sjel opp i arbeidet. Sommeren 1924 hadde vi en troppsleir i en privat hytte ved Krøderen, hvor vi trente i speiderferdigheter og svømming og hadde leirbål ved peisen hver aften. Dessverre hadde vi regn nesten hver dag, men leiren var vellykket likevel. Det var om lag 20 piker med på leiren, og en av dem sa hjemme at »vi hadde det så festlig at jeg merket ikke at det regnet". Alle møtene våre ble arrangert som troppsmøter, men hver patrulje hadde sitt patruljehjørne i den store gymnastikksalen. Sommeren 1925 var vi med på landsleiren på Stabekk, og der lærte vi speiderpiker å kjenne fra alle kanter av landet. På den leiren ble jeg valgt til viselandssjef. Fru Hildur Ulleberg fra Fredrikstad ble landssjef. Den gang vi begynte speiderarbeidet i Oslo, hadde vi ingen særskilt norsk speiderdrakt. Draktene fikk vi fra Steen og Strøm, og de var sydd etter engelsk modell. Hattene ble bestilt helt fra England. Vi var alltid meget nøye med inspeksjon av drakt og utstyr før alle møter, og arbeidet i dette som i alt annet etter det engelske systemet. [2] [3]

Utenom speidingen

Søster til Solveig Sissener og svigerinne til Else Lind

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp og minner

Om Norsk Speiderpikeforbund

Les mer om Norsk Speiderpikeforbund NSPF-Logo-1946 (1).jpg

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 Norsk Speiderpikeforbund: Historie og Administrasjon. Av: Dagfrid Anderssen
  2. Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  3. Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg