|
|
| Linje 5: |
Linje 5: |
| | | | |
| | | | |
| − | Spillet om Ingelsrud
| |
| − | Norges speiderforbund kjøpte Ingelsrud gård i 1996. Kjøpet av Ingelsrud gård er en av forbundets mest omstridte saker. Hvordan kan noen mål med grass og skog i Hedmark skape en slik debatt?
| |
| | | | |
| | + | == Sentrale arrangementer på Ingelsrud Speidersenter == |
| | + | *[[Landsleir Ingelsrud 1993 (NSF)|Landsleir 1993]] |
| | + | *[[Landsleir fri:05 (NSF)|fri:05]] |
| | | | |
| | | | |
| | | | |
| − | -På slutten av 70 og begynnelsen av 80-tallet endret det norske samfunnet seg mye, sier Jens Døvik. Jens var generalsekretær i NSF fra 1979 til 2002.
| + | == Bakgrunn == |
| | | | |
| − | -Vi så at en kraftig utbygging av nye boligområder og endrede familievaner ga friluftslivet dårligere vilkår. For speideren førte dette til at det var vanskeligere å finne egnede turområder samt at barn- og ungdom ikke var vant til et aktivt friluftsliv. | + | På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var man i [[Norges speiderforbund]]bekymret for at friluftslivet fikk dårligere kår på grunn av samfunnutviklingen. Det ble sponset en analyse som konkluderte med at NSF burde starte arbeidet med å utvikle større faste leirsteder for å imøtegå denne nye samfunnsutviklingen. NSF så også til andre europeiske land, som hadde stor nytte av nasjonale speidersentre. Sentrene var blitt viktige kraftsentre i speidingen. |
| − | Norges speiderforbund (NSF) var bekymret for denne utviklingen og fikk sponset en analyse som konkluderte med at NSF burde starte arbeidet med å utvikle større faste leirsteder for å imøtegå denne nye samfunnsutviklingen. NSF så også til andre europeiske land, som hadde stor nytte av nasjonale speidersentre. Sentrene var blitt viktige kraftsentre i speidingen. | |
| − | Etter landsleiren på Notodden i 1985 startet man arbeidet med å vurdere aktuelle steder. Dette arbeidet ble formelt startet av speidertinget i 1987. Speidertinget utformet en rekke retningslinjer til speiderstyret. Retningslinjene ga speiderstyret fullmakt til å bruke inntil 250.000 kroner på et slikt prosjekt. I tillegg ga det føringer for leirstedets plassering, kvaliteten på jordsmonnet og bygninger, samt hvilke programmuligheter området hadde.
| |
| | | | |
| | + | Etter landsleiren på Notodden i 1985 startet arbeidet med å vurdere aktuelle steder. Dette arbeidet ble formelt startet av speidertinget i 1987. Speidertinget utformet en rekke retningslinjer til speiderstyret. Retningslinjene ga speiderstyret fullmakt til å bruke inntil 250.000 kroner på et slikt prosjekt. I tillegg ga det føringer for leirstedets plassering, kvaliteten på jordsmonnet og bygninger, samt hvilke programmuligheter området hadde. |
| | | | |
| | + | 15 områder meldte seg, og fire områder ble plukket ut av Speiderstyret. En prosjektgruppe skulle utrede disse områdene og levere innstilling til Speidertinget i 1989. Prosjektgruppen ble ledet av [[Sverre Bringeland]]. Under behandlingen dukket det opp to områder til. Prosjektgruppen behandlet da: |
| | | | |
| | + | *Ingelsrud gård - Eidskog, Hedmark |
| | + | *Evenstad gård -Stor-Elvdal, Hedmark |
| | + | *Jørstadmoen - Lillehammer, Oppland |
| | + | *Moen/Haugmoen - Notodden, Telemark |
| | + | *Bjørnsmoen - Tynset, Hedmark |
| | + | *Sønsterud - Åsnes, Hedmark |
| | | | |
| − | Flere kandidater
| + | Under vurderingen la prosjektgruppen en rekke kriterier til grunn. Gruppen mente det var viktig at leirstedet hadde et kjerneområde med kapasitet for opptil 1500 personer. Stedet måtte bestå av relativt flat dyrket mark, og det måtte ikke være flomutsatt. Det måtte være tilrettelagt for vann, strøm, telefon og renovasjon. Det burde også være god offentlig kommunikasjon. I nærheten burde det være en del offentlige servicetilbud som lege og butikk. Området rundt leirplassen måtte egne seg for aktivt friluftsliv med gode haikemuligheter, muligheter for vannaktivteter og pionerarbeid. Leirområdet burde kunne kjøpes fra få grunneiere og nærområdet måtte akseptere speideraktivtet i området. Gruppen la også stor vekt på kommunens samarbeidsvilje. |
| − | Etter behandlingen på speidertinget var det 15 områder som meldte seg. Speiderstyret valgte ut fire områder og opprettet en prosjektgruppe som skulle utrede de ulike alternativene og levere en innstilling til Speidertinget i 1989. Under behandlingen dukket det opp to områder til, slik at prosjektgruppen ledet av Sverre Bringeland vurderte Ingelsrud gård i Eidskog kommune, Evenstad gård i Stor-Elvdal kommune, Jørstadmoen i Lillehammer kommune, Moen/Haugmoen på Notodden, Bjørnsmoen i Tynset og Sønsterud gård i Åsnes kommune.
| |
| − | | |
| − | Under vurderingen la prosjektgruppen en rekke kriterier til grunn. Gruppen mente det var viktig at leirstedet hadde et kjerneområde med kapasitet for opptil 1500 personer. Stedet måtte bestå av relativt flat dyrket mark, og det måtte ikke være flomutsatt. Det måtte være tilrettelagt for vann, strøm, telefon og renovasjon. Det burde også være god offentlig kommunikasjon. I nærheten burde det være en del offentlige servicetilbud som lege og butikk. Området rundt leirplassen måtte egne seg for aktivt friluftsliv med gode haikemuligheter, muligheter for vannaktivteter og pionerarbeid. Leirområdet burde kunne kjøpes fra få grunneiere og nærområdet måtte akseptere speideraktivtet i området. | |
| − | | |
| − | -Vi la også stor vekt på kommunens samarbeidsvilje. Prosjektgruppen gjorde et grundig arbeid. Et arbeid som blant annet inneholdt besøk på de ulike områdene, dialog med aktulle grunneiere og kommunene, sier Sverre Bringeland.
| |
| | Gruppen foreslo Ingelsrud og Evenstad gård, med Ingelsrud som førstevalg. | | Gruppen foreslo Ingelsrud og Evenstad gård, med Ingelsrud som førstevalg. |
| | | | |
| − | -De øvrige områdene var ikke gode nok. Ingelsrud og Evenstad skilte seg ut, med få minuser. Det eneste negative på Ingelsrud var manglen på fjell, samt at kommunene hadde forpaktet bort eiendommen. Evenstad hadde dårlig offentlig kommunikasjon og stor flomfare, noe jeg anså som veldig ugunstig, forteller Sverre Bringeland.
| + | Prosjektgruppens arbeid og konklusjoner ble fremlagt for speiderstyret våren 1989. Basert på prosjektgruppens arbeid fremmet speiderstyret et forslag til Speidertinget om etablering av fast leirsted, speiderstyret skulle gis fullmakt til å forhandle og inngå avtale om kjøp eller leie. Styret skulle også kunne bruke inntil 300.000 kroner til etablering av leirplassen. Forslaget ble enstemig vedtatt. |
| − | | |
| − | | |
| − | | |
| − | | |
| − | | |
| − | | |
| − | Enstemmig vedtatt
| |
| − | Prosjektgruppens arbeid og konklusjoner ble fremlagt for speiderstyret våren 1989. Basert på prosjektgruppens arbeid fremmet speiderstyret et forslag til speidertinget om etablering av fast leirsted, speiderstyret skulle gis fullmakt til å forhandle og inngå avtale om kjøp eller leie. Styret skulle også kunne bruke inntil 300.000 kroner til etablering av leirplassen. Forslaget ble enstemig vedtatt. | |
| − | | |
| − | Valgte Ingelsrud
| |
| − | -Vi inngikk avtale om leie av Ingelsrud gård fram til 1992, sier Jens Døvik. Samtidig ble det inngått avtale med kommunen og grunneiere om leie av Ingelsrud til landsleir i 1993. Eidskog kommune var imdlertid interesert i å selge Ingelsrud gård.
| |
| − | | |
| − | -Det var viktig å få en riktig eier av Ingelsrud gård, sier Ivar Skulstad, ordfører i Eidskog kommune. Kommunen brukte tidligere gården som aldershjem.
| |
| − | - Vi ville at den skulle utvikle seg til noe mer enn den var, sier han.
| |
| − | | |
| − | | |
| − | | |
| − | | |
| − | Stor uenighet
| |
| − | På speidertinget i Fredrikstad i 1992 fremmet speiderstyret et forslag som ville gitt dem fullmakt til å vurdere og eventuelt kjøpe Ingelsrud gård. Speiderstyret ønsket å gjøre Ingelsrud til et kompetansesenter for norsk speiding med spesiell fokus på friluftsliv, leirliv og som et senter for opplæring i NSF. Kjøpet skulle gjøres ”innenfor en forsvarlig økonomisk ramme”.
| |
| − | På Speidertinget var meningene om kjøp mange. Speiderstyret la frem forslaget før man åpnet for diskusjon.
| |
| − | | |
| − | -Jeg og mange med meg, syntes ikke, og synes vel heller ikke i dag at NSF burde eie så store eiendommer, sier Henning Marcussen. Henning var en av flere som mente det var feil å bruke mye penger på et sted få kom til å benytte. Han synes også at Ingelsrud ligger kronglete til for besøkende som kommer med offentlig kommunikasjon: - Jeg ville heller at vi hadde utviklet ett eller flere av de mindre stedene NSF eier.
| |
| − | | |
| − | Mot slutten av debatten fremmet Oslo Nordmarka og Oslo Lillomarka et forslag som ga speiderstyret fullmakt til en videre utredning av økonomi og drift. De to kretsene mente ikke arbeidet frem mot tinget var grundig nok og syntes ikke prognosene for kjøp var gode. Dette forslaget fikk ikke flertall. Speiderstyrets forslag fikk heller ikke flertall. Derfor fremmet Aust-Agder krets et forslag som lignet på speiderstyrets forslag, men dette forslaget ville kun gi speiderstyret rett til å vurdere et kjøp, ikke gjennomføre kjøpet slik styret ønsket. Forslaget fra Aust-Agder fikk overveldende flertall. Ingelsrud skulle fremdeles leies og brukes til landsleir året etter, men noe kjøp ble det ikke gitt fullmakt til.
| |
| − | | |
| − | | |
| | | | |
| | + | Det ble inngått avtale om leie av Ingelsrud gård frem til 1992, og avtale med Eidskog kommune og grunneiere om å få leie Ingelsrud til speiderforbundets [[Landsleir Ingelsrud 1993 (NSF)|landsleir]] i 1993. |
| | | | |
| | + | På speidertinget i Fredrikstad i 1992 fremmet speiderstyret et forslag som ville gitt dem fullmakt til å vurdere og eventuelt kjøpe Ingelsrud gård. Speiderstyret ønsket å gjøre Ingelsrud til et kompetansesenter for norsk speiding med spesiell fokus på friluftsliv, leirliv og som et senter for opplæring i NSF. Kjøpet skulle gjøres ”innenfor en forsvarlig økonomisk ramme”. Debatten viste at det var uenigheter i forbundet, og man endte opp med et forslag som ga speiderstyret rett til å vurdere - men ikke gjenomføre - kjøpt. |
| | | | |
| | + | På speidertinget i Kopervik i 1994 fremmet Speiderstyret forslag om kjøp av Ingelsrud gård og etablering av et speidersenter. Debatten var kraftig med 38 innlegg. Speiderstyrets forslag ble vedtatt med 58 mot 45 stemmer. |
| | | | |
| − | Knapt flertall
| + | Etter tinget i 1994 gikk speiderstyret i forhandlinger med Eidskog kommune om kjøp. Det tok noe tid å få avtalen i orden i alle detaljer. Til slutt kjøpte Norges speiderforbund kjøpte Ingelsrud gård for 2,2 millioner kroner. NSF satt med 400 mål innmark og 400 mål skog. NSF overtok nøkkelen til stedet i september 1996. |
| − | På speidertinget i 1994 var Ingelsrud igjen tema. Året før hadde det vært 15.000 på landsleir på Ingelsrud, og nå fremmet Speiderstyret forslag om kjøp av Ingelsrud gård og etablering av et speidersenter. Debaten var kraftig. 38 ulike innlegg og redusert taletid viser at kjøp av Ingelsrud gård engasjerte. Oslo Lillomarka, Vesterlen og Frelsesarmeens speiderkorps fremmet alle forslag som gikk i mot kjøp.
| |
| | | | |
| − | -Vi vil gjerne utvikle et speidersenter, men mener ikke Ingelsrud er riktig og synes prisen er for høy, sa Øyvind Berg Larsen fra Oslo Lillomarka under debatten. Han ville heller bruke en av de eksisterende eiendommene og mer penger på programutvikling. Speiderstyret forslag om kjøp og utvikling av et speidersenter på Ingelsrud ble vedtatt med 58 stemmer for og 45 stemmer imot.
| |
| | | | |
| − | Nøkkeloverrekelse
| + | == De første årene == |
| − | Etter tinget i 1994 gikk speiderstyret i forhandlinger med Eidskog kommune om kjøp.
| |
| − | -Det tok litt tid å få avtalen i orden, sier Jens Døvik. Ingelsrud gård var en stor gård med 400 mål innmark og 12.000 mål utmark. Kommunen brukte tid på å dele opp skogen. NSF måtte også søke om konsesjon til å drive en landbrukseiendom, siden Ingelsrud hadde bo- og driveplilkt. Norges speiderforbund kjøpte til slutt Ingelsrud gård for 2,2 millioner kroner. Da var skogen delt opp og solgt til naboer, slik at NSF satt igjen med rundt 400 mål innmark og 400 mål utmark. NSF overtok nøkkelen til stedet i september 96. Ordføreren, speidersjef Stein Løvold og Jens Døvik deltok på en enkel sermoni.
| |
| | | | |
| − | Treg start
| |
| | Etter kjøpet ble det opprettet en teknisk komité, som skulle pusse opp og utvikle bygninsmassen, en program-komité, som skulle fylle leirstedet med innhold og en Ingelsrud-komite, som skulle lede og koordinere arbeidet, samt drive markedsføring. | | Etter kjøpet ble det opprettet en teknisk komité, som skulle pusse opp og utvikle bygninsmassen, en program-komité, som skulle fylle leirstedet med innhold og en Ingelsrud-komite, som skulle lede og koordinere arbeidet, samt drive markedsføring. |
| − |
| |
| − | -Fra første stund har vi satset på frivillige for å utvikle stedet, sier Jens Døvik. Han innrømmer at det har vært en treg utvikling av leirstedet. Han tror det er flere forhold som spiller inn, blant annet at det er blitt vanskeligere å få folk til å arbeide dugnad. NSF forpliktet seg i konsesjonsbetingelsene å ha en stedlig representant boende på Ingelsrud i 5 år. Han har fungert som en vaktmester og bistått håndverkerne.
| |
| − |
| |
| − | En stedlig representant med større ansvar ville gitt en raskere utvikling, hevdes det fra flere hold. Flere så for seg en daglig leder med ansvar for utvikling av leirstedet, program og markedsførings.
| |
| − |
| |
| − | -Da kunne senteret ha blitt raskere utviklet, sier Stein Løvold. Han legger til at det er lett å være etterpåklok og mener dårlig økonomi i forbundet rett etter kjøpet gjorde utviklingsarbeidet på Ingelsrud enda vanskeligere. I dag er Stein Løvold leder av Ingelsrud-komiteen og vil arbeide hardt for at Ingelsrud skal bli et bra sted. Skogvokterne skal bidra til det. De er ansvarlige for programutvikling og praktisk arbeid på leirstedet. Dannelsen av Skogvokterne er inspirert av Houmann-gruppen ved det danske leirstedet Houens Odde.
| |
| − |
| |
| − | -Skogvokterne er aktive, og det er blitt utviklet mer enn 100 ulike programaktivteter. Jamboretten i 2002 og årets pinseleir viser at Ingelsrud fungerer, sier Stein. Disse leirene ble i stor grad arrangert av skogvoktere, og tilbakemeldingene fra deltakerne var veldig positive.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Fremdeles debatt
| |
| − | Ingelsrud skaper fremdeles debatt. På alle speiderting siden 1994, hvor kjøpet ble avgjort, har utviklingen på Ingelsrud vært diskutert. På speidetinget i 2000 ønsket Henning Marcussen en kost og nytte-beregning for Ingelsrud speidersenter.
| |
| − |
| |
| − | -Jeg ville at forbundet skulle vurdere utviklingskostandene opp mot bruksverdien på Ingelsrud, sier Henning. På speidertinget i 2002 la speiderstyret frem en slik vurdering. I vurderingen går det frem at speiderstyret mener Ingelsrud har bidratt positivt for Norges speiderforbund. Vurderingen viser at antall årlige bruksdøgn varierer fra rundt 100 noen år til 12.000 andre år. Når avskrivinger og et overskudd fra Jamboretten i 96 på cirka 600.000 kroner er tatt med i regnskapet, har Ingelsrud gått med cirka 100.000 kroner i årlige underskudd.
| |
| − |
| |
| − | -Jeg synes nok denne rapporten er farget av at speiderstyret vil satse på Ingelsrud, sier Henning. Han mener at en slik rapport blir som forfatterne selv vil at den skal bli. Henning synes ikke verdien av Ingelsrud er godt nok dokumentert og synes det er merkelig at det enkelte år har vært så lite som 100 overnattinger.
| |
| − | -Hvis de 100.000 kronene som årlig er brukt av forbundet på å utvikle Ingelsrud heller hadde blitt brukt på programutvikling, tror jeg kanskje NSF kunne stoppet noe av medlemsflukten. Vi hadde i allefall kunne skapt mye god speiding lokalt, mener Henning.
| |
| − | -Forbundet sentralt har ikke god nok peiling på eiendomsutvikling. Leikvinjar kurssted ved Hønefoss ble overtatt av kretsen, og der har man klart å skape et bra kurssted. Det har ikke forbundet greid med Ingelsrud, avslutter Henning Marcussen.
| |
| − |
| |
| − | Ordføreren ser framover
| |
| − | Eidskog-ordfører Ivar Skulstad synes utviklingen på Ingelsrud er blitt som forventet.
| |
| − |
| |
| − | -Bygninger er gjort godt i stand, og gården begynner å nærme seg å være i bruk hele året, sier Arbeiderparti-ordføreren. Når det ikke er leir, leies jorda bort til bøndene rundt. Ordføreren ser fram til 2005 og landsleiren på Ingelsrud.
| |
| − | - Det kan bli en ny start for ei tid med enda mer bruk, sier han. Han framholder spesielt sammenhengen mellom en stor speiderleir, med deltakere fra mange land, og Eidskogs rolle som fredskommune. Fredsmonumentet Morokulien står ved grensa til Sverige og markerer at en krig mellom de to landene skal være umulig. Fred er det også blitt når speidere har kommet til den lille kommunen, med 6.500 innbyggere.
| |
| − |
| |
| − | -De som fryktet bråk, er blitt overrasket over at det ikke har skjedd, sier Ivar Skulstad. Han utfordrer speidere til å komme med en forretningsidé som både speideren og kommunen kan tjene penger på. Ordføreren forteller at en del lokale forretningsdrivende nok er blitt skuffet over at ikke leirstedet har ført til mer handel lokalt. Et unntak er kanskje innehaveren av en bensinstasjon. Det fortelles at han måtte få en ekstralevering av kondomer en kveld under landsleiren i 1993.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| | | | |
| | | | |
| − | Må lønne seg
| + | == Skogvokterne == |
| − | -Ingelsrud leirsted skal lønne seg, sier speidersjef Carsten HP Johansen. Stein Løvold har sagt at Ingelsrud skal utvikles i ti år til. Hvis det da ikke er større bruk og lønnsom drift, skal forbundet selge det. Carsten vil ikke binde seg til ti år, men støtter Stein på at bruken må ta seg opp og at Ingelsrud på sikt skal skape inntekter.
| |
| − | Carsten mener det er bra for utviklingen av leirstedet at landsleiren i 2005 er lagt til Ingelsrud.
| |
| | | | |
| − | -På de siste landsleirene har vi brukt mellom en halv og en million på infrastruktur som vi ikke har noen nytte av etter leiren. Når disse pengene brukes på Ingelsrud, vil vi ha glede av dem også etterpå, mener Carsten.
| |
| | | | |
| − | God speiding
| + | == Eksterne lenker == |
| − | Forbundet kjøpte Ingelsrud leirsted for å gjøre speidingen bedre. Forbundet ville legge forholdene til rette for aktivt friluftsliv. Allerede på 80-tallet var NSF bekymret for at mange speidere ikke fikk vært på leir og opplevde friluftslivet som en del av speidingen. En undersøkelse blant samtlige av landets speidergrupper i 2001 viste at en hver fjerde speider ikke hadde tilbud om sommerleir.
| + | *[http://www.speidermuseet.no/blog/16-%C3%A5r-med-ingelsrud Spillet om Ingelsrud], artikkel i [[Speideren]] 2003 |
| | | | |
| − | -Hvis speiderne ikke får tilbud om en skikkelig leir i løpet av året, er det ikke ordentlig speiding, mener speidersjef Carsten. Han synes derfor satsingen på Ingelsrud er viktig.
| |
| | | | |
| − | -Det er for få som bruker stedet i dag. Men hvis vi klarer å markedsføre det, tror jeg flere vil se på Ingelsrud som et godt sted å reise på leir. I tillegg er Skogvokterne i dag aktive og utgjør et av de mest spennende miljøene i forbundet. Stadig flere av Skogvokterne rekrutteres til andre oppgaver og tilfører speidermiljøet mye positivt. De kommende lederne av speidingen i Norge er i dag skogvoktere, avslutter Carsten.
| + | [[Kategori:Leirsteder]] |
| | + | [[Kategori:Norges speiderforbund]] |
<flickr>5115589724|thumb|left||Ingelsrud speidersenter, hovedbygget.</flickr>
Ingelsrud speidersenter ble kjøpt av Norges speiderforbund i 1994.
Sentrale arrangementer på Ingelsrud Speidersenter
Bakgrunn
På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var man i Norges speiderforbundbekymret for at friluftslivet fikk dårligere kår på grunn av samfunnutviklingen. Det ble sponset en analyse som konkluderte med at NSF burde starte arbeidet med å utvikle større faste leirsteder for å imøtegå denne nye samfunnsutviklingen. NSF så også til andre europeiske land, som hadde stor nytte av nasjonale speidersentre. Sentrene var blitt viktige kraftsentre i speidingen.
Etter landsleiren på Notodden i 1985 startet arbeidet med å vurdere aktuelle steder. Dette arbeidet ble formelt startet av speidertinget i 1987. Speidertinget utformet en rekke retningslinjer til speiderstyret. Retningslinjene ga speiderstyret fullmakt til å bruke inntil 250.000 kroner på et slikt prosjekt. I tillegg ga det føringer for leirstedets plassering, kvaliteten på jordsmonnet og bygninger, samt hvilke programmuligheter området hadde.
15 områder meldte seg, og fire områder ble plukket ut av Speiderstyret. En prosjektgruppe skulle utrede disse områdene og levere innstilling til Speidertinget i 1989. Prosjektgruppen ble ledet av Sverre Bringeland. Under behandlingen dukket det opp to områder til. Prosjektgruppen behandlet da:
- Ingelsrud gård - Eidskog, Hedmark
- Evenstad gård -Stor-Elvdal, Hedmark
- Jørstadmoen - Lillehammer, Oppland
- Moen/Haugmoen - Notodden, Telemark
- Bjørnsmoen - Tynset, Hedmark
- Sønsterud - Åsnes, Hedmark
Under vurderingen la prosjektgruppen en rekke kriterier til grunn. Gruppen mente det var viktig at leirstedet hadde et kjerneområde med kapasitet for opptil 1500 personer. Stedet måtte bestå av relativt flat dyrket mark, og det måtte ikke være flomutsatt. Det måtte være tilrettelagt for vann, strøm, telefon og renovasjon. Det burde også være god offentlig kommunikasjon. I nærheten burde det være en del offentlige servicetilbud som lege og butikk. Området rundt leirplassen måtte egne seg for aktivt friluftsliv med gode haikemuligheter, muligheter for vannaktivteter og pionerarbeid. Leirområdet burde kunne kjøpes fra få grunneiere og nærområdet måtte akseptere speideraktivtet i området. Gruppen la også stor vekt på kommunens samarbeidsvilje.
Gruppen foreslo Ingelsrud og Evenstad gård, med Ingelsrud som førstevalg.
Prosjektgruppens arbeid og konklusjoner ble fremlagt for speiderstyret våren 1989. Basert på prosjektgruppens arbeid fremmet speiderstyret et forslag til Speidertinget om etablering av fast leirsted, speiderstyret skulle gis fullmakt til å forhandle og inngå avtale om kjøp eller leie. Styret skulle også kunne bruke inntil 300.000 kroner til etablering av leirplassen. Forslaget ble enstemig vedtatt.
Det ble inngått avtale om leie av Ingelsrud gård frem til 1992, og avtale med Eidskog kommune og grunneiere om å få leie Ingelsrud til speiderforbundets landsleir i 1993.
På speidertinget i Fredrikstad i 1992 fremmet speiderstyret et forslag som ville gitt dem fullmakt til å vurdere og eventuelt kjøpe Ingelsrud gård. Speiderstyret ønsket å gjøre Ingelsrud til et kompetansesenter for norsk speiding med spesiell fokus på friluftsliv, leirliv og som et senter for opplæring i NSF. Kjøpet skulle gjøres ”innenfor en forsvarlig økonomisk ramme”. Debatten viste at det var uenigheter i forbundet, og man endte opp med et forslag som ga speiderstyret rett til å vurdere - men ikke gjenomføre - kjøpt.
På speidertinget i Kopervik i 1994 fremmet Speiderstyret forslag om kjøp av Ingelsrud gård og etablering av et speidersenter. Debatten var kraftig med 38 innlegg. Speiderstyrets forslag ble vedtatt med 58 mot 45 stemmer.
Etter tinget i 1994 gikk speiderstyret i forhandlinger med Eidskog kommune om kjøp. Det tok noe tid å få avtalen i orden i alle detaljer. Til slutt kjøpte Norges speiderforbund kjøpte Ingelsrud gård for 2,2 millioner kroner. NSF satt med 400 mål innmark og 400 mål skog. NSF overtok nøkkelen til stedet i september 1996.
De første årene
Etter kjøpet ble det opprettet en teknisk komité, som skulle pusse opp og utvikle bygninsmassen, en program-komité, som skulle fylle leirstedet med innhold og en Ingelsrud-komite, som skulle lede og koordinere arbeidet, samt drive markedsføring.
Skogvokterne
Eksterne lenker
