Forskjell mellom versjoner av «International Patrol Camp - Gilwell Park 1955»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Norsk deltakelse)
(Utklipp og minner)
Linje 81: Linje 81:
 
Med speiderhilsen. '''O. H. Wøllestad'''."
 
Med speiderhilsen. '''O. H. Wøllestad'''."
 
</blockquote>
 
</blockquote>
 +
 +
===Glåmdalsminner ===
 +
  
 
== Utklipp og minner ==
 
== Utklipp og minner ==

Revisjonen fra 16. jan. 2023 kl. 20:35

I 1955 ble det arrangert en International Patrol Camp - Gilwell Park 1955 i England med deltakere fra svært mange ulike land. Det deltok omkring 40 speidergutter fra Norge.

Om Patrol Camp

I avisomtale het det at "Gutter fra allverdens lande er i disse dager samlet i den internasjonale speiderleir i Gilwell Park i Essex."[1] Leiren ble omtalt som "en samlingsleir for patruljeførere".[2] Det var totalt omkring 600 speidergutter fra 21 land.[3] I en annen avis het det at der var over 1000 speidere.[4]

Under leiren ble det spilt en fotballkamp der speiderne satte sammen et lag med deltakere fra åtte ulike nasjoner. Så spilte man kamp mot Arsenal (!). Arsenal vant 7 - 1, men speidernes "trøstemål" ble scoret av "Oddemann", Odd Steinar Barflo fra Brumunddal.[5]

Norsk deltakelse

De norske deltakerne på denne leiren var i 15-16-årsalderen. Deltakerne betalte reisen selv, men oppholdet ble bekostet av det britiske speiderguttforbundet. Speiderne fra Brumunddal betalte 425.- kroner hver, og regnet det som svært rimelig.[6]

Speiderne reiste 13. juli 1955 med "Bremar" til Newcastle. I England var det ikke skoleferie før 22. juli, og de første ti dagene hadde de norske speiderne et særskilt program. Først var de norske samlet på felles overnattingssted i syv dager, men nærmere leiren var de norske deltakerne innlosjert hos private i Londonområdet før de møtte øvrige deltakere på Gilwell Park. Som gjester i London ble det planlagt besøk i Madame Tossauds vokskabinett, Scotland Yards fingeravtrykksavdeling, båttur i London-dokkene, Windsor castle, The Whispering Gallery i St. Paul, den zoologiske hage m.m.

Hjemturen for de norske, etter leiren, gikk med båt til Nederland og siden buss gjennom Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige. Etter planen skulle guttene være hjemme 8. august.

De norske deltakerne

Vi samler navn fra ulike kilder og listen kan ikke regnes som komplett.

  • Erling Mælum (Sør-Odal) Reiseleder for den norske kontingenten.
  • Per Morken (Sør-Odal)
  • Jan Holtet (Sør-Odal)
  • Ola Løken (Sør-Odal)
  • Helge Sæthre (Sør-Odal)
  • Lars Krogh (Sør-Odal)
  • Sigvart Pran jr (Sør-Odal)
  • Hans Sørum (Brumunddal)
  • Odd Steinar Barflo (Brumunddal)
  • Jan Erik Gudahl (Brumunddal)
  • Odd Grøndahl (Brumunddal)
  • O. H. Wøllestad (Rjukan)

Det var fire deltakere fra Skarnes.

Speidernes egne minner

O. H. Wøllestad

En av Rjukanspeiderne, O. H. Wøllestad, sendte disse artige tekstene hjem under leiren og fikk den trykket i lokalavisa[7]:

"Rjukanspeidere "ser" på slaget ved Trafalgar
Strabasiøs tur i robåt på Themsen

Det første dere kanskje vil spørre om er om hvordan det står til med oss. Alle som en av oss er enige om at vi aldri har hatt det bedre i vårt liv. Våre verter er fremdeles med oss i Gihvell Park. Men først vil jeg fortelle dere litt om de siste dagene i London. En dag ble vi invitert til en tur på Themsen av noen engelske sjøspeidere. Om morgenen var det flott bris og vi trodde at nå skulle vi få en herlig seiltur. Men jeg skal si vi ble skuffet. Turen skulle gå nedover Themsen til det berømte Greenwich observatorium. Vi skulle benytte oss av tidevannet, så det skulle gå i en fei. Da vi kom ned til Thomsen lå den blikk stille slik at vi nesten kunne speile oss i vannet.

Vann og vann. fru Blom. Vannet i Themsen kan ikke en gang sammenliknes med Akerselva, og de som har sett Akerselva i all sin deilighet, kan kanskje så noenlunde forestille seg det hele.

Så var det bare å ta årene fatt. De 10 første minuttene gikk i ganske bra tempo, men så begynte guttene å skjære ansikter og da sto ikke æren til å redde. Men som nordmenn prøvde vi da å gjøre vårt beste. Vi hadde aldri trodd at det var så langt til Greenwich i vårt liv. — Jeg skal bare fortelle dere at vi aldri har vært så glade i vårt liv da vi så det hvite observatoriet. Men dessverre var vi for sent ute til å komme inn. I stedet gikk vi til det kongelige marinemuseum. Her ble sorgene fort glemt. Her var det litt av hvert som kunne få et guttehjerte til å banke fortere. Der var skipsmodeller i haugevis. Guttene fant også fram til noen gamle norske livbøyer, som var museets stolthet. Inne i et stort glass-skap var hele slaget omkring Trafalgar i 1815 virkeliggjort. Men herligheten varte dessverre alt for kort. Snart satt vi atter i båtene og rodde — og skar ansikter alt i ett. Vannblemmene begynte å bli større og større og vi skiftet årer i ett sett. Særlig plaget var Asland og jeg. På toppen av alt det vonde fikk vi tidevannet i mot oss. Vi måtte sno oss frem mellom alle de store båtene som benyttet seg av tidevannet til å komme ut. Da vi endelig kom til bryggen, klarte vi nesten ikke å forlate båtene. På en eller annen måte kom vi oss hjem og den natten la ikke guttene lenge våkne, skal jeg fortelle dere. (Jeg skal fortelle mer om turen i lørdagsavisen).

Beste hilsen fra O. H. Wøllestad."

Og denne[8]:

Rjukanspeidere defilerer for erkebiskopen av Canterbury ved speiderleir i England
De norske speiderne fikk størst applaus av alle.

Hele neste formiddag og ettermiddag hadde vi fri og jeg tror at 100 prosent av guttene benyttet tiden til å sove. Om kvelden måtte vi mote opp med opp-pakning til overnatting. Vi skulle være med på en ekte engelsk «natt-haik». Den haiken vil stå som en skrekk og advarsel til dem som drar på haik uten kompass. Vi tok en buss til en av Londons forsteder. Derfra måtte vi bruke «apostlenes hester». Underveis ble vi plutselig invitert til å delta ved en engelsk tropps leirbål.

Her fikk vi servert ekte engelsk te og hot dogs. Klokken ble dessverre glemt og til slutt gikk vi i en bekmørk skog. De engelske speiderne som førte an mistet stien, og til slutt vasset vi gjennom bregnegress og sumper. Jeg skal si dere at engelskmennene fikk høre hvor David kjøpte ølet, da de fortalte at de ikke hadde rede på hvor vi var. —

Men vi snakket naturligvis på norsk så jeg tror ikke at engelskmennene fikk inntrykk av at vi var sinte. — Tiden gikk og vi ble trettere og trettere. Til slutt ble vi enige om å slå oss til hvor vi var. Vi rullet ut soveposene og la oss rett ned. Søvn ble det lite av, men en hvil fikk vi.

Neste morgen viste det seg at vi hadde kampert bare noen få meter fra det stedet vi skulle ha vært. — Noen speidere hadde ventet på oss med varm te og bacon. Jeg skal si at vi var sinte på oss selv da vi oppdaget det.

De siste dagene hadde vi fri — og benyttet anledningen til å slappe av.

Så kom endelig dagen da avreisen skulle gå av stabelen. Vi guttene fra Rjukan ble kjørt ut til Gilwell Park i private biler. Jeg skal si at de andre speiderne kikket langt etter oss da vi kom kjørende. Den offisielle åpningen skulle foregå neste dag, så vi arbeidet som helter med å få satt leiren i stand. Neste morgen trenet vi på å marsjere og under defileringen foran erkebiskopen av Canterbury ble vi presentert som beste land. Jeg skal si vi vokste et par tommer da vi hørte det.

Om kvelden var det først stort leirbål. Kveldens hedersgjest var Sir John Hunt, kjent som leder av den britiske ekspedisjon til Mount Everest i fjor. Han holdt en lengere interessant tale om de ting vi unge bør legge oss etter her i livet. Leirbålene var noe annerledes enn det vi er vant til hjemme i Norge. Store lyskastere lyste opp hele plassen og fjernsynskameraer fra BBC og den amerikanske kringkasting var på plass. Til slutt hadde vi en stille andakt som betegnet slutten på en begivenhetsrik dag. På vegne av alle Rjukan-speidere i Gilwell Park, sender vi vår beste hilsen hjem til Tinn.

Med speiderhilsen. O. H. Wøllestad."

Glåmdalsminner

Utklipp og minner


Se film fra leiren her: [1].


Referanser

  1. Sarpsborg arbeiderblad 2/8/1955
  2. Ringsaker blad 27/8/1955
  3. Kongsberg dagblad 4/8/1955
  4. Halden arbeiderblad 16/8/1955
  5. Ringsaker blad 27/8/1955
  6. Ringsaker blad 27/8/1955
  7. Telen 5/8/1955
  8. Telen 6/8/1955