Forskjell mellom versjoner av «Josefine Barman»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Ledergjerning)
Linje 32: Linje 32:
 
== Ledergjerning ==
 
== Ledergjerning ==
 
<!--Om leder- og tillitsverv-->
 
<!--Om leder- og tillitsverv-->
Josefine Barman var en kort periode i [[1921]] sekretær for [[Norges KFUK-speidere]]. Måtte fratre stillingen på grunn av sykdom. Ble i ved årsskiftet 1926/27 valgt til landssjef. (Daværende tittel var Speiderchef, [[Norges KFUK-speidere]] endret tittelen i 1930]]. Satt som landssjef helt frem til [[1948]]. Fikk da Kongens Fortjenstmedalje.
+
Josefine Barman var en kort periode i [[1921]] sekretær for [[Norges KFUK-speidere]]. Måtte fratre stillingen på grunn av sykdom. Ble i ved årsskiftet [[1926]]/[[1927|27]] valgt til landssjef. (Daværende tittel var Speiderchef, [[Norges KFUK-speidere]] endret tittelen i [[1930]]. Satt som landssjef helt frem til [[1948]]. Fikk da Kongens Fortjenstmedalje.
  
 
[[Maria Graf]] skrev ved KFUK-speidernes 50-årsjubileum i 1970 om [[Josefine Barmann]]:
 
[[Maria Graf]] skrev ved KFUK-speidernes 50-årsjubileum i 1970 om [[Josefine Barmann]]:

Revisjonen fra 8. apr. 2012 kl. 12:29

Josefine Barman
Personalia
Margrethe Parm.JPG
Født: 1881
Bortgang: 1962
Speiderbakgrunn
Forbund: Norges KFUK-speidere
Verv: Landssjef 1927 - 1948

Josefine Barman, ofte kalt Joss var Norges KFUK-speideres andre landssjef.


Verv

Ledergjerning

Josefine Barman var en kort periode i 1921 sekretær for Norges KFUK-speidere. Måtte fratre stillingen på grunn av sykdom. Ble i ved årsskiftet 1926/27 valgt til landssjef. (Daværende tittel var Speiderchef, Norges KFUK-speidere endret tittelen i 1930. Satt som landssjef helt frem til 1948. Fikk da Kongens Fortjenstmedalje.

Maria Graf skrev ved KFUK-speidernes 50-årsjubileum i 1970 om Josefine Barmann:

«Vi husker ledersamlinger - mange ledere. Vi kunne i all stillhet mønstre flokken og feste oss ved kjente ansikter. Der satt landssjefen, Joss Barmann, liten og tynn, stille og beskjeden, sammen med alle de andre. - Så kunne hun reise seg og tale. Vi ble sittende å undre oss. hele atmosfæren ble forandret - vi følte det som en stor stund.»[1]

Utenfor speidingen

Hederstegn og utmerkelser

Forfatterskap

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

<references>

  1. Ja, jeg vil Norges KFUK-speidere 1920-1990, s 57.