Josefine Barman

Josefine Barman
Personalia
Født:	14. september 1881
Bortgang:	1962
Speiderbakgrunn
Forbund:	Norges KFUK-speidere
Verv:	Landssjef 1927 - 1948

Josefine Barman, ofte kalt Joss var Norges KFUK-speideres andre landssjef.

Verv

• Landssjef i Norges KFUK-speidere 1927 - 1948

Ledergjerning

Josefine Barman var en kort periode i 1921 sekretær for Norges KFUK-speidere. Måtte fratre stillingen på grunn av sykdom. Ble i ved årsskiftet 1926/27 valgt til landssjef. (Daværende tittel var Speiderchef, Norges KFUK-speidere endret tittelen i 1930. Satt som landssjef helt frem til 1948. Fikk da Kongens Fortjenstmedalje.

	Vi husker ledersamlinger - mange ledere. Vi kunne i all stillhet mønstre flokken og feste oss ved kjente ansikter. Der satt landssjefen, Joss Barmann, liten og tynn, stille og beskjeden, sammen med alle de andre. - Så kunne hun reise seg og tale. Vi ble sittende å undre oss. hele atmosfæren ble forandret - vi følte det som en stor stund.
– Maria Graf om Josefine Barmann, ved Norges KFUK-speideres 50-årsjubileum i 1970, se flere speidersitater her –

Hederstegn og utmerkelser

• Kongens Fortjenstmedalje i Gull 1. juli 1948

• widths="70px"
• 

  Kongens Fortjenstmedalje

Utklipp og minner

• widths="180px"
• 

  Josefine Barman sammen med HM Kong Haakon, sannsynligvis fra en landsleir på 1930-årene.

• 

  Om førerleir i Gudbrandsdalen og Fellesrådet for speiderpiker, Aftenposten, 1937

• 

  Josefine Barman og Margrethe Parm

• 

  Anne Katrine Bredvei og Josefine Barman, ukjent år. bilde fra KFUK-speiderbladet nr 3 i 1970

• 

  Fredscruiset på S/S Caligaric besøker Oslo 1933, fra venstre: Kari Aas, (NSPF), Lord Baden-Powell, Lady Baden-Powell, Hans Møller Gasmann (NSF), Josefine Barman, (KFUK)

Om Norges KFUK-speidere

	Norges KFUK-speidere, forkortet til KFUK – ble stiftet 3. november 1920. Det første styret besto av Landssjef Margrethe Parm, Josefine Barman og Anne Katrine Bredvei. Den første landsleir ble holdt i Sand i Ryfylke i 1921 med 100 deltakere. KFUK utga Blåboka fra våren 1921 og medlemsbladet KFUK-speiderbladet kom ut første gang året derpå. KFUK hadde særegne brune speiderdrakter og ble på folkemunne kalt for "brunspeidere", i motsetning til Norsk Speiderpikeforbunds "blåspeidere". Med sine etterhvert 40 kretser og 20.000 medlemmer var dette et sterkt innslag i norsk speiding, også ved sine gode publikasjoner, peff- og ledertrening. I 2003, etter 83 års forbundshistorie, slo KFUK seg sammen med Norges KFUM-speidere og dannet dagens forbund Norges KFUK-KFUM-speidere, hvor kretser og grupper ble sammenslått til enheter med både jenter og gutter.
– Opplysninger bl.a. fra Guri Sjøvolds jubileumsbok for KFUK, Ja, jeg vil, 1990 –

Kretser i Norges KFUK-speidere 1920 - 2003

Asker og Bærum – Aust-Agder – Bergen – Bjørgvin – Bunnefjord – Buskerud – Drammen – Finnmark – Fjordane – Glåmdal – Grenland – Haugaland – Helgeland –
Hordaland – Lofoten – Nordfjord – Nordmøre – Nordmøre og Romsdal – Nordre Vestfold – Nord-Troms – Ofoten – Opland – Oslo – Oslo 1. – Oslo 2. – Oslo 3. –
Oslo 4. – Oslo 5. – Oslo 6. – Oslo - Akershus – Rogaland – Romerike – Salten – Sogn – Sunnfjord – Sunnmøre – Søndre Vestfold – Sør-Troms – Telemark – Troms –
Trondheim – Trøndelag – Vest-Agder – Vest-Finnmark – Vest-Oppland – Vesterålen – Vestfold – Vestre Aker – Vestre Akershus – Vestre Oslo – Vestre Østfold –
Øst-Finnmark – Øst-Oppland – Østerdalen – Østfold – Østre Aker / Østre Akershus – Østre Oslomarka – Østre Østfold

Landsleirer i Norges KFUK-speidere

(Holmestrand 1917) – Sand 1921 – Horten 1928 – Elverum 1932 – Ringerike 1935 – Eidskog 1947 – Verdal 1953 – Stange 1958 –
Stokke 1962 – Tromøy 1966 – Starum 1970 – Seljord 1974 – Øysand 1978 – Jørstadmoen 1982 – Tromøy 1986 – Noresund 1990 –
Solør 1994 med (KFUM) – Jæren 1998 med (KFUM) – Valebø 2002 med (KFUM)

Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund - Norges KFUK-speidere - Norsk Speiderpikeforbund - Norges KFUM-speidere - Norges speiderforbund - Norges KFUK-KFUM-speidere

Landssjefer i Norges KFUK-speidere 1920 - 2003

Margrethe Parm (1920 - 1927) Josefine Barman (1927 - 1948) Inger-Johanne Ameln (1948 - 1957) Maria Graf (1957 - 1966) Hanna Romfo (1966 - 1972) Bjørg Thorkildsen (1972 - 1980) Elise Bulie (1980 - 1986) Bjørg Simonsen (1986 - 1988) Grete Mugaas (1988 - 1992) Gunn Bjørg Wisløff (1992 - 1995) Sidsel Grønlund (1995 - 2001) Mary Anne Vestre (2001 - 2003)

Eksterne lenker

Digitalarkivet: [1]

Referanser

<references>