Jublolägret ved Saltsjöbaden, Sverige 1927

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 20. nov. 2022 kl. 14:11 av Grenfinken (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk
Jublolägret (S)
Sveriges Scoutförbund.gif
Forbund: Sveriges scoutförbund
År: 1927
Kommune/sted: [1] Saltsjöbaden, Sverige
Denne leiren er omtalt, fordi den hadde mange norske deltakere og er omtalt i speiderlitteraturen.
Les mer om speidingen i Sverige Flagg Sverige.png
1927: Fra den norske troppen under leiren, foto fra Norske speidere. [2]
Speideren nr. 7 1927 har en stor reportasje fra leiren. [3]
Baden-Powells tale under leiren er gjengitt i Speideren nr. 7 1927 [3]

Sted

Saltsjöbaden, Sverige

Om leirens program og gjennomføring

Dagsorden

Deltakere

4000 deltakere [4]

167 norske speidere i leiren. [5]

Nordland, Glomdalen, Østopland og Sørlandet kretser representerte Norsk Speidergutt-Forbund, Gunnar Høgsæt ledet den offisielle tropp. [5]

Speiderchefen var med sin tropp, 2. Kristiania til leiren. [5]

Glåmdal krets hadde med 10 speidere, med Oscar Snare som sjef. [4]

Fra Sørlandet krets (Norsk Speidergutt-Forbund): Forbundsstyret inviterer - ref Lederen nr. 2 1927 - Sørlandet krets (Norsk Speidergutt-Forbund) til å delta med representanter på leir i Sverige sommeren 1927. Deltakelsen på leiren "Jublo" ved Stockholm bekreftes i Lederen nr. 6 1928. [6] [7]

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

Glåmdal krets 25.jpg

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren:

(...) :I 1927 sendte kretsen 10 speidere med 0. Snare som leder til Jublolägret ved Saltsjöbaden. Her var 4000 speidere av ymse, nasjonaliteter. Den norske kontingenten greide å komme midt på natta og slå leir uten at noen merkte det. Den største hendinga under leiren var vel møtet med Baden-Powell. (...) [4]

I Lederen nr. 4 1927 kan vi lese om leiren:

Lederen 4 1927 Om Jublo.jpg

Leiradministrasjon.

De som besøkte den svenske jubileumsleir i sommer, kunde ikke undgå å legge merke til hvor godt den var administrert. Hver mann hadde sin jobb. Alt i alt var der 14 «ledere» av leiren. De hadde hver for sig planlagt sin «avdeling» av programmet og i leirtiden hadde de hver sitt arbeide å skjøtte. Ansvaret for hvert departement falt på lederen av det, Selvfølgelig, det gikk godt. Gir man et fornuftig menneske ansvar, gjør det godt arbeide. Dette er en form for leiradministrasjon. En annen meget almindelig form er centralledelse; d.v.s. en eller to, tre mann har alt ansvar og vil ha alt arbeide. Her blir lite overlatt underledernes personlige initiativ, hver gang «noe er på ferde» må de først finne «chefen» og snakke med ham. Begge måter å lede en leir på kan være bra - eller det motsatte. Hvilke erfaring har du, kjære leser, gjort?

Master. [8]

I årsberetningen for Norsk Speidergutt-Forbund for året 1927 kan vi lese om leiren:

NSF logo.jpg

(...) Vårt forbund var innbudt til Sveriges Scoutförbunds store leir «Jublo» ved Stockholm i sommer. Nordland, Glomdalen, Østopland og Sørlandet kretser representerte vårt forbund ved denne leilighet. Vårt forbundsstyremedlem, kretschef i Nordlands krets, Gunnar Høgsæt ledet den offisielle tropp. Foruten de offisielle var der adgang for andre norske speidere til å delta. Speiderchefen var således med sin egen tropp til leiren i det hele deltok. 167 norske speidere i leiren. (...) [5]

Speideren nr. 7 1927: Med det norske hold i „Jublo"

Speideren 7 1927 om Jublo.jpg

Den svenske jubileumsleir blev en strålende oplevelse. «Jublo» — hvad er det? «Jublo» — så kalte svenskene sin 15 årsjubileumsleir, som de holdt i sommer, på godset Beatelund nær Saltsjøbaden, Det var en stilig leir. Svenskene hadde nedlagt et voldsomt arbeide, med det resultat at alt gikk fint, Der kunde gjøres et par små innvendinger, som vi like godt nevner med en gang: Der var litt for mange utlendinger (leiren var jo nasjonal), og rosignalene blev ikke helt punktlig overholdt av en god slump av de samme utlendinger, Men så begynner vi lovtalene: Akk, hvor herlig var det ikke å gå omkring og være fri hele dagen, bare kose sig, bade, gjøre bekjentskaper, ha det godt! Ingen knivskarpe konkurranser, som vi er vant til i norske storleire (huff!), Intet anstrengende program, Leiren var for guttene. Vi gir ordet videre til en korrespondent: Der var innbudt en hel rekke nasjoner, og da leiren blev åpnet, rummet den henved 3 800 speidergutter fra 15 forskjellige land, Der var skotter med brogede skjørt og gjallende sekkepiper, Der var tyskere som sang så det ljomet i skogen, snart om alvor, snart om skøi. Der var kjempekraftige lettlendere og estere, vevre franskmenn, muntre bengaler og stilige schweizere, Men selvsagt var der flest skandinaver, Svenskene selv mønstret 2700 mann, Danskene møtte med 800 glade drenge, og nordmennene hadde ca, 170 gutter i leiren, det norske hold blev ledet av G, Høgseth, Bodø, sammen med forbundssekretæren og speiderchefen, Det var satt sammen av gutter fra hele landet, og gjorde de norske farver ære. En iakttager kunde lett se at de norske guttene var populære.

Hvad gutter bestiller i slik en stor leir? Det er mangt og meget. De må jo selv stelle og bake, holde alt i ordem både i sitt telt og i sin ryggsekk. Dessuten trenges der hjelp til vakt og transport, Enhver må ha en villig neve ledig — og han har den, På denne måten lærer guttene mangt av praktisk betydning, ta vare på sig selv, føre sig stilig blanda kamerater, hjelpe til hvor det trenges, Men på samme tid har guttene det herlig, De bader og soler sig, de går omkring og skaffer sig venner, de ser nye ting og de har hver dag tusen morsomme oplevelser. De forskjellige tropper holder kaffeselskap for hverandre og synger og holder taler og øver sig i fremmede sprog. Ja, for i slik en leir summer de forskjellige sprog i ørene på en, fransk, tysk, engelsk, lettisk, polsk, ungarsk o.s.v. Det kan hende at to gutter i lett antrekk møter hverandre og prøver minst to utenlandske sprog, før de opdager at de begge er svensker. For et liv! Solen skinner og brenner de bare kropper. Der finnes ikke sorger eller tårer, så sant da gutten er frisk og sund. og leirbålene! Hvor øinene skinner og hjertene blir varme når ilden flammer, De som sitter der i krets, de er jo alle speidere. Alle skranker er vekk, Alle vil det samme, det godes vekst i verden, først og fremst i sig selv, De har alle gitt det samme løfte, de har hver og en av dem samme valgsprog: «Vær beredt!» Nu, ingen vil påstå at speiderbevegelsen skaper bare prakteksemplarer av mennesker. Det vilde være å overdrive, Men sikkert er det at den gir millioner av gutter jorden rundt impulser og retningslinjer for deres liv som venner, Og det er det den vil, Den vil skape et felles tenkesett hos alle unge og derved knytte landene sammen og arbeide for fred og forståelse mellem nasjonene, Der-ved er det speidersaken har sin store verdensbetydning, Fra enheten tar den sikte på det hele. Leiren var som sådan meget vellykket, Hertil bidrog ikke minst det konstante solskinnsvær. Men leirledelsen, med den svenske scoutchef major Ebbe Lieberath i spissen, hadde da også nedlagt et stort arbeide, Leiren rummet posthus, bank, intendantur, sykehus, hotell, redaksjonsfilialer, kafe, depot o.s.v. Det var en hel liten by som på få dager reiste sig under de gamle eker på Beatelund, Stort sett klikket intet, Maten var god, få alvorlige sykdomstilfeller, nok badning, meget fri, En dag var hele leiren i Stockholm og beså byen, En annen dag var der skjærgårdsferd, siden kappsvømninger og fotballkamper i det uendelige, Kronprinsen åpnet leiren, og der var stor stas. Men det største minne for guttene blir vel likevel Baden-Powells besøk, Tenk, å få se selveste speidersakens skaper på nært hold, høre ham snakke, se ham smile! Det blir vel noe å fortelle guttene hjemme, Og de mente det nok alvorlig de 3800 gutter som svarte ja, da deres forgudede chef ved leirbålet spurte dem om de vilde holde ut og stevne frem som gode speidere, Ti herlige solblanke dager varte leiren, Det var trist å reise hjem, Men minnene sitter jo der, og de fleste av guttene får det nok travelt med brevskrivning og tankeutveksling fremover, Og det er sannelig ikke det minste resultat av en slik leir, Finnes der noen som tviler på at der lever ungdom som vil noe, da bør han reise i en speiderleir, Den ungdom han der møter, vil fortelle ham i ord og i adferd at den har høie mål. [3]

Speideren nr. 7 1927: Vi gjengir nedenfor slutningen av den tale Baden-Powell holdt ved. leirbålet, da han besøkte den svenske storleir i år;

Speideren 7 1927 BP om Jublo.jpg

«Det som dere kan berede mig den største glede ved, er at dere i denne leiren prøver å knytte vennskapsbånd mellom landene. Og når dere har vunnet dere venner her, så reiser dere hjem igjen, men da skal dere fortsette vennskapet ved å skrive til hverandre. Hvis det er noen av dere som vil gjøre mig den tjenesten, så hold op hånden og si at dere vil (alle hender fôr til værs), Så skal jeg si dere hvorfor jeg vil at dere skal bli venner. Når dere vokser op og blir menn og har venner i andre land, så vokser dere op uten noen tanke på krig. De av oss som har sett hva krig er, ønsker aldri å se den igjen. Vi ønsker å se fred og brorskap mellom alle folk, og dere speidere som nå vokser op til menn, dere er det som skal føre dette frem. Dere skylder å gjøre dette, fordi dere tilhører vårt store speiderbrorskap; men dere skylder også å gjøre det av andre grunner. Dere er alle sønner av den samme far i himmelen og derfor oppfyller dere plikten mot Gud, når dere arbeider for fred og vennskap i verden, Derfor er det jeg ønsker at dere sammen skal arbeide for fred, vennskap og godvilje blant menneskene,»

Baden-Powell [3]
Kongsvinger og Omegn 1935 Kongsvinger forside.jpg

I jubileumsberetningen Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935 kan vi lese om leiren:

(...) I 1927 sendte kretsen 10 speidere til Jublolägret ved Saltsjöbaden. Der deltok 4000 speidere av mange nasjonaliteter. Den norske kontingent gjorde sig meget fordelaktig bemerket ved L ankomme og slå leir midt på natten uten at noen merket det. Den største begivenhet under leiren var vel møtet med verdensspeiderchefen Baden-Powell. (...) [9]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver leir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund WOSMlogo.jpg Verdensforbundet WOSM Verdensborger-KM-Vandrer-fra 2015.jpg Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Lederen nr. 7 1927, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. 4,0 4,1 4,2 Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940, 1940, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 Lederen nr. 2 1928, Norsk Speidergutt-Forbund.
  6. 6,0 6,1 Lederen nr. 2 1927, Norsk Speidergutt-Forbund.
  7. Lederen nr. 6 1928
  8. Lederen nr. 4 1927, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
Vet du mer om "Jublolägret ved Saltsjöbaden, Sverige 1927"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!