Julehefter i Norges KFUM-speidere
Norsk Speidergutt-Forbund 1922 - 1977 –
Norsk Speiderpikeforbund 1927 - 1977 –
Norges KFUK-speidere 1927 - (1985)
Norges KFUM-speidere 1945 - 1969 –
Norges speiderforbund 1978 - 2004
Juleheftene var viktige bidragsytere til å gjøre speidersaken kjent og en god mulighet for speidergrupper og forbund å tjene litt penger.
Flotte illustrasjoner, fotografier, artikler og oppgaver, ble dette en kilde til underholdning i julen for folk flest, som mange av datidens julehefter.
Julehefter i Norges KFUM-speidere | |
---|---|
Utgitt: | 1945 ? |
Forbund: | Norges KFUM-speidere |
Innhold
- 1 Julehefter i Norges KFUM-speidere
- 2 Innhold i juleheftene
- 3 Forsider på juleheftene
- 4 Om de enkelte utgavene
- 5 Utklipp og minner
- 6 Om julehefter
- 7 Om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding
- 8 Om medlemsblader i Norges KFUM-speidere
- 9 Om Norges KFUK-speidere
- 10 Eksterne lenker
- 11 Referanser
Julehefter i Norges KFUM-speidere
Medlemsbladet Norsk Gutteblad kom ut første gang i 1927 med Finn Hov som redaktør. Da var det medlemsblad for barne- og ungdomsarbeidet Triangelguttene i Norges KFUM. [1]
I nr 1 i 1945 er det for første gang en spalte for speidere. Bladet blir da et organ for Triangelguttene i Norges KFUM og i Norges KFUM-speidere. [2]
Usikkert når første julenummer som var inkludert i abonnementet av Norsk Gutteblad eller rene julehefte for salg kom ut. Det kom i hvert fall ut julenummer i 1936 da kanskje uten speiderstoff. Kanskje første med speiderstoff kom ut i 1945 ?. Kom fortsatt ut julehefte i 1967 men usikkert når siste kom ut.
Det siste nummeret av Norsk Gutteblad som er felles for Triangelguttene i Norges KFUM og Norges KFUM-speidere er nr 5 i 1969. Fra 1. juli 1969 sendes ikke bladet ut til KFUM-speiderne mer og blir da et blad kun for Triangelguttene. [3]
Innhold i juleheftene
Noe av innholdet i juleheftene: |
Forsider på juleheftene
Hvis du skulle ha et hefte som ikke er her i oversikten, ta gjerne et foto av forsiden og send det til til Redaksjonen - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk! Her er også tatt med noen fra tiden før 1945, er usikkert om det er speiderstoff i disse heftene. |
Om de enkelte utgavene
Årstall | Redaktør | Pris | Opplag | Forsideillustrasjon | Bidragsytere (tekst og bilder) | Trykkeri | Referanser |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1953 | Tor R. Larsen | Alf Haugland | Ellef Kolberg, Olaf Hillestad, T. Langvand-Nilssen, Ole Nordhaug, OLHI, Oddvar Folkestad og Grå Ugle | Thronsen & co, Oslo | [4] | ||
1954 | [[]] | ||||||
1955 | [[]] | ||||||
1956 | [[]] | ||||||
1957 | [[]] | [4] | |||||
1958 | [[]] | ||||||
1959 | [[]] | ||||||
1960 | [[]] | ||||||
1961 | [[]] | ||||||
1962 | [[]] | ||||||
1963 | [[]] | ||||||
1964 | [[]] | ||||||
1965 | [[]] | ||||||
1966 | [[]] | ||||||
1967 | [[]] | 2,50 kroner | [4] |
Utklipp og minner
Om julehefter
Fra artikkelen om julehefter i Store norske leksikon Julehefter, spesielle publikasjoner utgitt hver jul, opprinnelig uavhengig av de vanlige ukebladene. Nå hovedsakelig tegneseriehefter. Det første norske juleheftet, "Julegave" eller en "liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere", utkom i Drammen 1817. Det første juleheftet for barn kom 1845, og hadde tittelen "Julegaven for barnlige sind". I 1880-årene kom de første «moderne» juleheftene, som i motsetning til de tidligste hadde fint utstyr, flere bilder, og ikke bare religiøst, men også folkeopplysende og nasjonalromantisk innhold, med nisser, juletrær, gaver til barna osv. De norske juleheftene på slutten av 1800-tallet var inspirert av tilsvarende danske, særlig "Juleroser" utgitt av Ernst Bojesen i København fra 1881, dette var igjen inspirert av et fransk, som het Paris-Mucie. Disse bladene hadde litterære bidrag og illustrasjoner av kjente kunstnere. Også mange norske bidrog til "Juleroser". Det første norske bladet av denne typen, "Juleaften", kom ut 1883. Juleheftenes store tid var første halvdel av 1900-tallet. Da utkom blader med titler som "Jul i Norge", "Jul" og det nynorske "Joletre". Også de periodiske bladene begynte etter hvert med egne julenummer, gjerne med ekstra påkostet utstyr. Etter hvert kom også lokale hefter og hefter for diverse yrkesgrupper som "Jul i Trøndelag", "Jul i Finnmark", "Fiskarens Jul", "Bondens Jul" og "Husmorens Jul". Denne typen julehefter er nå omtrent helt forsvunnet, bare noen ganske få eksisterer ennå. En del religiøse og andre organisasjoner har imidlertid fortsatt tradisjonen med julehefter, likeledes en del lokale historielag. Nåværende julehefter av denne typen er bl.a. "LHLs julehefte" og Rudolf Steinerskolens "Jul med barna". |
Om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding
Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter
Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag
Om medlemsblader i Norges KFUM-speidere
Mal:Ulike temasider for medlemsblader i Norges KFUM-speidere
Om Norges KFUK-speidere
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Norsk Gutteblad nr 5 i 1969
- ↑ Norsk Gutteblad nr 5 i 1969
- ↑ Norsk Gutteblad nr 5 i 1969
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg