Forskjell mellom versjoner av «Kilde: NMU-speidernes vei inn i speiderforbundene fram mot 1974»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Ny side: I denne teksten forteller Frank Robert Hübenbecker, mangeårig korpssjef i NMU-speiderne hvordan han opplevde prosessen fram til tilslutning til speiderbevegelsen i 1974: "Fakkelar…)
 
 
(31 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
I denne teksten forteller [[Frank Robert Hübenbecker]], mangeårig korpssjef i NMU-speiderne hvordan han opplevde prosessen fram til tilslutning til speiderbevegelsen i 1974:
+
{{Mal:Kilde}}
 +
{{Mal:MSK-kilder}}
  
"Fakkelarbeidet i Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NmU) startet i 1937, som en utvidelse av juniorarbeidet, med ildsjeler som var tent av speiderarbeidet. Einar Island var en av de og startet opp i Larvik. Det var stor motstand mot å knytte fakkelarbeidet til speiderforbundene, og motstanden skulle vare i mange år. Ordet speider ble først i 1948 tatt inn som betegnelse i det ordet fakkeIspeider ble lansert, men først i 1960 ble Fakkelspeidere benevnelsen på NmU's fakkelarbeide. Hele tiden gikk diskusjonen om tilknytning til speiderforbundene. Først midt på 60-tallet startet diskusjonen om speiderarbeidet i NmU opp for fullt. Vi var mange som ønsket tilknytning til speiderforbundene, men tiden var ikke moden for et slikt vedtak på NmU's årsmøte. Th. Gran-Nielsen var ungdomssekretær og var skeptisk til en tilslutning til speiderforbundene. Utover i andre halvdel av 60-tallet gikk diskusjonene, noen ganger ganske heftig, samtidig som NmU fokuserte mye på lederutdannelse. Sven Otto Brechan ble ansatt som riksinstruktør 1967-1972. Ulla Wickmann og Ellen Bom var fakkelsekretærer fra 1964. Ellen til 1967. De kom fra Det danske Missionsforbud hvor de drev et mer aktivt speiderarbeide. De tilførte fakkelspeiderarbeidet viktige speiderimpulser. Herløw Kolstad var redaktør av Fakkelposten, som kom ut fra 1963 til 1967, og gjennom Fakkelposten fikk vi servert speiderferdigheter. Disse fire var positive til en økt fokus på speiderarbeidet i retning av speiderforbundene. I Misjonsbladet i 1965 ble det startet en debatt om speiderarbeidet vårt. På fakkelspeiderleiren på Vegårshei i 1966 og på NmU Fakkelspeideres landsleir på Tromøya i 1967 var veldig mange av lederne klar for et skikkelig speiderarbeid og mente det var tid for store endringer i organiseringen. På årskonferansen til NmU i 1968 ble det debattert. Tilslutning til speiderforbundene var ennå ikke modent. Selv styret i Skiensfjordens krets av NmU-speidere var i tvil. Mange ledere rundt omkring snakket høyere og høyere om tilslutning til speiderforbundene. Det skulle likevel gå flere år og mange årsmøter i NmU før tiden for tilknytning til speiderforbundene var moden. Ulla fikk med seg noen ildsjeler i kampen for et skikkelig speiderarbeide. Olaf Rønningen, Mia og Robert Gundersen med flere fra Skiensfjorden, Tore Grestad fra Drammen. Jan Jansen i Grimstad. Pilprosjektet ble gjennomført, under ledelse av Ulla og Olaf Rønningen, for å gi fakkelspeiderarbeidet mer preg av speiderarbeide, men mottagelsen var lunken. Prosjektet ble lagt på is. Ulla hadde hatt kontakt med Odd Hopp og speiderforbundene og KFUK-speiderne, men kom ikke i mål med med en tilnærming til speiderforbundene. Høsten 1971 tok Fridtjof Sandring over som speiderkonsulent. Han var stor tilhenger av å melde speiderarbeidet inn i speiderforbundene, og sammen med mange av de nevnte lederne og flere, overbeviste han tvilende fakkelspeiderledere og ledelsen i NmU. Tiden var endelig moden og på NmUs årsmøte i 1973 ble tilslutning vedtatt. Tar forbehold om at dette er fra min begrensede hukommelse og mitt lille arkiv. I Misjonskirken Norges historiske arkiv finnes lydbåndopptak fra en utvidet ledersamling i Skien i 1987 med mange av de som hadde vært engasjert i fakkel- og speider arbeidet i NmU, i anledning NmU-speidernes 50 års jubileum."
+
[[Fil:1974 enger sandring hübenbecker.jpg|280px|thumb|right|'''[[1974]]:''' [[Knut Enger]] (t.v.) på besøk på [[Korpsleir (MSK) Aremark 1974]] i anledning av at NMU-speiderne ble medlem i [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]] og [[NSPF]]. I midten [[Fridtjof Sandring]] og til høyre [[Frank Robert Hübenbecker]]. I forgrunnen speidere.]]
 +
[[Fil:1974 Frank Robert Hubenbecker, Fridtjof Sandring og Ellen Grestad - fra Pustet 1974-02.jpg|280px|thumb|right|'''[[1974]]:''' NMU-speidernes ledelse; [[Frank Robert Hübenbecker]], [[Fridtjof Sandring]] og [[Ellen Grestad]].]]
 +
[[Fil:181810099 10208521113701199 151610227938269394 n.jpg|thumb|right|200px|1973/74: [[Frank Robert Hübenbecker]] intervjues i anledning av at NMU-speiderne får inn i [[Norsk Speidergutt-Forbund]]]]
 +
[[Fil:Hübenbecker - om forholdet til NSF - NMU-lederen 1978-04.jpg|thumb|right|280px|1978: [[Frank Robert Hübenbecker]] deler vurderinger av NMUs forhold til og i [[Norges speiderforbund]].<br>(NMU-lederen 4/1978)]]
 +
 
 +
I denne teksten forteller [[Frank Robert Hübenbecker]], mangeårig korpssjef i [[MSK - NMU-speidere]], hvordan han opplevde prosessen fram til tilslutning til speiderbevegelsen i 1974:
 +
 
 +
 
 +
== Fra fakler til NMU-speidere ==
 +
<blockquote>
 +
"Fakkelarbeidet i Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NmU) startet i 1937, som en utvidelse av juniorarbeidet, med ildsjeler som var tent av speiderarbeidet. Einar Island var en av de og startet opp i Larvik.  
 +
 
 +
Det var stor motstand mot å knytte fakkelarbeidet til speiderforbundene, og motstanden skulle vare i mange år. Ordet speider ble først i 1948 tatt inn som betegnelse i det ordet fakkelspeider ble lansert, men først i 1960 ble Fakkelspeidere benevnelsen på NmU's fakkelarbeide. Hele tiden gikk diskusjonen om tilknytning til speiderforbundene.  
 +
 
 +
Først midt på 60-tallet startet diskusjonen om speiderarbeidet i NmU opp for fullt. Vi var mange som ønsket tilknytning til speiderforbundene, men tiden var ikke moden for et slikt vedtak på NmU's årsmøte. Th. Gran-Nielsen var ungdomssekretær og var skeptisk til en tilslutning til speiderforbundene. Utover i andre halvdel av 60-tallet gikk diskusjonene, noen ganger ganske heftig, samtidig som NmU fokuserte mye på lederutdannelse. Sven Otto Brechan ble ansatt som riksinstruktør 1967-1972. Ulla Wickmann og Ellen Bom var fakkelsekretærer fra 1964. Ellen til 1967. De kom fra Det danske Missionsforbud hvor de drev et mer aktivt speiderarbeide. De tilførte fakkelspeiderarbeidet viktige speiderimpulser. Herløw Kolstad var redaktør av Fakkelposten, som kom ut fra 1963 til 1967, og gjennom Fakkelposten fikk vi servert speiderferdigheter. Disse fire var positive til en økt fokus på speiderarbeidet i retning av speiderforbundene.  
 +
 
 +
I Misjonsbladet i 1965 ble det startet en debatt om speiderarbeidet vårt. På fakkelspeiderleiren på Vegårshei i 1966 og på NmU Fakkelspeideres landsleir på Tromøya i 1967 var veldig mange av lederne klar for et skikkelig speiderarbeid og mente det var tid for store endringer i organiseringen.  
 +
 
 +
På årskonferansen til NmU i 1968 ble det debattert. Tilslutning til speiderforbundene var ennå ikke modent. Selv styret i Skiensfjordens krets av NmU-speidere var i tvil. Mange ledere rundt omkring snakket høyere og høyere om tilslutning til speiderforbundene. Det skulle likevel gå flere år og mange årsmøter i NmU før tiden for tilknytning til speiderforbundene var moden.  
 +
 
 +
Ulla fikk med seg noen ildsjeler i kampen for et skikkelig speiderarbeide. Olaf Rønningen, Mia og Robert Gundersen med flere fra Skiensfjorden, Tore Grestad fra Drammen. Jan Jansen i Grimstad. Pilprosjektet ble gjennomført, under ledelse av Ulla og Olaf Rønningen, for å gi fakkelspeiderarbeidet mer preg av speiderarbeide, men mottagelsen var lunken. Prosjektet ble lagt på is.  
 +
 
 +
Ulla hadde hatt kontakt med Odd Hopp og speiderforbundene og KFUK-speiderne, men kom ikke i mål med med en tilnærming til speiderforbundene.  
 +
 
 +
Høsten 1971 tok Fridtjof Sandring over som speiderkonsulent. Han var stor tilhenger av å melde speiderarbeidet inn i speiderforbundene, og sammen med mange av de nevnte lederne og flere, overbeviste han tvilende fakkelspeiderledere og ledelsen i NmU. Tiden var endelig moden og på NmUs årsmøte i 1973 ble tilslutning vedtatt.  
 +
 
 +
<ref>I Misjonskirken Norges historiske arkiv finnes lydbåndopptak fra en utvidet ledersamling i Skien i 1987 med mange av de som hadde vært engasjert i fakkel- og speider arbeidet i NmU, i anledning NmU-speidernes 50 års jubileum.</ref>"
 +
</blockquote>
 +
 
 +
== Om organisering i NMU-korps, fra omkring 1973 ==
 +
<blockquote>
 +
5. november 1973 ble det avholdt et korpsledermøte for NmU-speiderne på Skifjellhytta i Skien. Det var vedtatt på NmUs årsmøte 1973 at det skulle søkes om tilslutning til Norges speidergutt-forbund og Norsk Speiderpikeforbund, og det var klart at opptakene i de to forbundende kunne skje på speidertingene i henholdsvis 1974 og 1975.
 +
 
 +
Fos oss NmU-speidere var det ikke skille i speiderarbeidet mellom gutter og jenter. Også Fakkelspeiderarbeidet og Juniorenarbeidet hadde vært felles fra starten. Sammenslåing av speiderforbundene til et forbund var i 1973 ikke et aktuelt tema, og det skulle gå 5 år før de ble slått sammen. Som følge av dette måtte NmU-speiderne også ha to speiderkorps på papiret og formelt sett. Ett speiderpike korps og et speidergutt korps.
 +
 
 +
På korpsledermøtet i Skien i 1973 diskuterte man hvordan dette kunne løses. De praktiske spørsmål i forbindelse med tilknytningen til speiderforbindene. Korpslover. Økonomi, og det ble valgt et interimsstyre for de to korpsene. Korpsstyret for speiderjentene ble Korpssjef Karin Pettersen, Moflata NmU-speider, Ellen Grestad, Drammen NmU-speidere og Torunn Reme, Kristiansand NmU-speidere. For guttene ble [[Fridtjof Sandring]] valgt til korpssjef, og korpsstyremedlemmer ble Roar A. Hoff, Vestfossen NmU-speidere, [[Frank Robert Hübenbecker]], Bøle NmU-speidere og [[Jan S. Jansen|Jan Jansen]], Grimstad Nmu-speidere.
 +
 
 +
Interimsstyret skulle arbeide frem til NmU-speidernes 1. ordinære korpsting på Kvermoen i Aremark 4. juli 1974 i forbindelse med korpsleir der, og fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til lover for NmU-speidernes speiderkorps, til kontingent og et prosjekt med Misjon i fokus. Utkastet til lover ble lagt frem og vedtatt på NmUs årsmøte i 1974.
 +
 
 +
På det første ordinære korpstinget ble følgende valgt til korpsstyremedlemmer: For pikekorpset: Korpssjef [[Lillian Nyland]], Arendal NmU-speidere, Wenche Fjeld, Skien NmU-speidere, Ellen Grestad, Drammen NmU-speidere og Anne-Beate Oraug, Askim NmU-speidere. Som varamedlemmer ble valgt Mia Gundersen Skien NmU-speidere og Ingeborg Rasmussen, Haugesund NmU-speidere. For guttekorpset ble valgt: Korpssjef [[Fridtjof Sandring]], Thorleif Klovland, Skien NmU-speidere, [[Jan S. Jansen|Jan Jansen]], Grimstad NmU-speidere og Per Johannessen, Bergen NmU-speidere. Som varamenn ble valgt Sofus Rasmussen, Haugesund NmU-speidere og Jan Bjerk, Skien NmU-speidere.
 +
 
 +
I arbeidsåret 1974-1975 ble korpsstrukturen utviklet med også mange utenom korpsstyremedlemmene. [[Fridtjof Sandring]] var ansatt som speiderkonsulent fra 1973, og i tillegg var han korpssjef for guttene og ble selvfølgelig den som trakk i trådene. Som en slags ordfører for begge korpsene. Korpssjef for jentene [[Lillian Nyland]] bidro også sterk til å forme det nye speiderkorpset. NmU-speider arbeidet var i en god driv.
 +
 
 +
[[Fridtjof Sandring]] sluttet som speiderkonsulent sommeren 1975 da han og familien flyttet til Meistervik i Troms. Fridtjof ble takket av for sitt store arbeide på korpstinget på Hamresanden i Kristiansand 26.-27. april 1975. Nytt korpsstyre, fortsatt med to korpssjefer, ble valgt på NmU-speidernes 2. korpstinget på Hamresanden.
 +
 
 +
----
 +
 
 +
Det var to korpssjefer i NmU-speiderarbeidet fra det ble valgt et interimkorpsstyre etter at NmUs årsmøte i 1973 vedtok tilslutning til Norges speiderpikeforbund og Norges speidergutt-forbund. Karin Pettersen og Fridtjof Sandring ble valg som korpssjefer. På det første ordnære korpstinget i 1974 ble Lillian Nyland og Fridtjof Sandring valgt til korpssjefer. På korpstinget i 1975 overtok Frank Robert Hübenbecker etter Fridtjof Sandring. Lillian Nyland og Frank Robert Hübenbecker var korpssjefer frem til 1978 da speiderforbundene slo seg sammen. Fra 1978 har NmU-speiderne hatt ett korps og en korpssjef. Frank Robert Hübenbecker ble den første korpssjefen for et samlet NmU-speider korps.
 +
Samarbeidet mellom meg og Lillian Nyland var uproblematisk. Vi hadde greie arbeidsfordelinger. Lillian hadde hovedansvaret for kontakten med jentetroppene i menighetene og jeg for guttetroppene. I menighetene hadde troppene et nært samarbeide, så når korpssjefene var på besøk var det til begge troppene. Noen menigheter opprettet også tidlig NmU-speidergrupper med en jentetropp og en guttetropp. Man gjorde mye felles og hadde felles ledermøter.
 +
 
 +
I tillegg til korpssjefenes ledelse av korpsene. Hadde vi ombud og utvalg. I 1975 var Wenche Fjeld småspeiderombud. Lillian Nyland var stifinner- og vandrerombud. Ellen Grestad rangerombud. Frank Robert Hübenbecker var ulveombud. Fridjof Sandring, Finn Ivar Knudsen og Tore Ingemund Larsen speiderombud. Thorleif Klovland roverombud. Anne Åkre Olsen, Wenche Fjeld, Simon Oterholt og Karl Fredrik Kittilsen dannet utvalg for misjon. Finn Ivar Knudsen utvalg for PR. Roar A. Hoff utvalg for radiospeiding. Frank Robert Hübenbecker utvalg for særstilte (funksjonshemmede) speidere.
 +
Da korpsstyret besto av 8 medlemmer og 4 varamedlemmer ble det på korpstinget i 1975 valgt et arbeidsutvalg som besto av Lillian Nyland, Wenche Fjeld, Thorleif Klovland og Frank Robert Hübenbecker. Finn Ivar Knudsen var ansatt som speiderkonsulent etter Fridtjof Sandring og deltok på korpsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter. Han hadde også ansvaret for lederbladet Falk og informasjonsheftet Falk-info, kurser, weekends og leirer sammen med korpssjefene og ansvarlige for hvert enkelt arrangement. Med en slik god arbeidsfordelingen var det ingen som tenke på det med to korpssjefer som et problem. Vi jobbet som et team, hvor fokus var på de arbeidsoppgavene hver enkelt hadde.
 +
 
 +
Frank R
 +
</blockquote>
 +
 
 +
== Om NMU-korpset omkring 1974 ==
 +
<blockquote>
 +
[[Fridtjof Sandring]] og jeg var tilstede på Norges Speidergutt-forbunds Speiderting på Lillehammer I 1974. Året etter ble jentene opptatt I Norsk Speiderpikeforbundet. Og i 1978 ble forbundene slått sammen. Vi i NmU var egentlig slått sammen fra starten. Speiderarbeide vårt var for både gutter og jenter. Og vi hadde ett korpsstyre med to korpsjefer fra 1975 til 1978.
 +
</blockquote>
 +
 
 +
Se [[MSK - NMU-speidere]].
 +
 
 +
==Mer om==
 +
{{Om Misjonsforbundets speiderarbeid}} {{Om litteratur og visuelle kilder}} {{Om kildedokumenter}}
 +
 
 +
==Eksterne lenker==
 +
 
 +
==Referanser==
 +
{{Reflist|2}}
 +
{{stubb gen}}
 +
 
 +
[[Kategori:MSK]]
 +
[[Kategori:Kildedokument]]
 +
 
 +
[[Kategori:MSK - Gjennom tidene]]
 +
[[Kategori:MSK - NMU-speidere]]

Nåværende revisjon fra 10. mar. 2024 kl. 19:40


Ikon kilde.jpg

Kilde: Siden dette er en kilde bør ikke sitert tekst redigeres.



MSK.jpg

Enkelte notater og intervjuer kan danne bakgrunn for videre gransking, diskusjon og formidling. Noen slike tekster knyttet til Misjonskirken Speiderkorps (MSK) publiseres her som kildedokumenter.

| Kilde: Fakkelsekretær Hans-Jacob Frøen | Kilde: John Larsen forteller om tidlig fakkelarbeid i Larvik | Kilde: Fakkelsekretær Ulla Wichmann 1964-1972 | Kilde: Fakkeldebatt 1965 | Kilde: Fridtjof Sandring forteller om NMU-speidingen på 60- og 70-tallet | Kilde: NMU-speidernes vei inn i speiderforbundene fram mot 1974 |


1974: Knut Enger (t.v.) på besøk på Korpsleir (MSK) Aremark 1974 i anledning av at NMU-speiderne ble medlem i NSF og NSPF. I midten Fridtjof Sandring og til høyre Frank Robert Hübenbecker. I forgrunnen speidere.
1973/74: Frank Robert Hübenbecker intervjues i anledning av at NMU-speiderne får inn i Norsk Speidergutt-Forbund
1978: Frank Robert Hübenbecker deler vurderinger av NMUs forhold til og i Norges speiderforbund.
(NMU-lederen 4/1978)

I denne teksten forteller Frank Robert Hübenbecker, mangeårig korpssjef i MSK - NMU-speidere, hvordan han opplevde prosessen fram til tilslutning til speiderbevegelsen i 1974:


Fra fakler til NMU-speidere

"Fakkelarbeidet i Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NmU) startet i 1937, som en utvidelse av juniorarbeidet, med ildsjeler som var tent av speiderarbeidet. Einar Island var en av de og startet opp i Larvik.

Det var stor motstand mot å knytte fakkelarbeidet til speiderforbundene, og motstanden skulle vare i mange år. Ordet speider ble først i 1948 tatt inn som betegnelse i det ordet fakkelspeider ble lansert, men først i 1960 ble Fakkelspeidere benevnelsen på NmU's fakkelarbeide. Hele tiden gikk diskusjonen om tilknytning til speiderforbundene.

Først midt på 60-tallet startet diskusjonen om speiderarbeidet i NmU opp for fullt. Vi var mange som ønsket tilknytning til speiderforbundene, men tiden var ikke moden for et slikt vedtak på NmU's årsmøte. Th. Gran-Nielsen var ungdomssekretær og var skeptisk til en tilslutning til speiderforbundene. Utover i andre halvdel av 60-tallet gikk diskusjonene, noen ganger ganske heftig, samtidig som NmU fokuserte mye på lederutdannelse. Sven Otto Brechan ble ansatt som riksinstruktør 1967-1972. Ulla Wickmann og Ellen Bom var fakkelsekretærer fra 1964. Ellen til 1967. De kom fra Det danske Missionsforbud hvor de drev et mer aktivt speiderarbeide. De tilførte fakkelspeiderarbeidet viktige speiderimpulser. Herløw Kolstad var redaktør av Fakkelposten, som kom ut fra 1963 til 1967, og gjennom Fakkelposten fikk vi servert speiderferdigheter. Disse fire var positive til en økt fokus på speiderarbeidet i retning av speiderforbundene.

I Misjonsbladet i 1965 ble det startet en debatt om speiderarbeidet vårt. På fakkelspeiderleiren på Vegårshei i 1966 og på NmU Fakkelspeideres landsleir på Tromøya i 1967 var veldig mange av lederne klar for et skikkelig speiderarbeid og mente det var tid for store endringer i organiseringen.

På årskonferansen til NmU i 1968 ble det debattert. Tilslutning til speiderforbundene var ennå ikke modent. Selv styret i Skiensfjordens krets av NmU-speidere var i tvil. Mange ledere rundt omkring snakket høyere og høyere om tilslutning til speiderforbundene. Det skulle likevel gå flere år og mange årsmøter i NmU før tiden for tilknytning til speiderforbundene var moden.

Ulla fikk med seg noen ildsjeler i kampen for et skikkelig speiderarbeide. Olaf Rønningen, Mia og Robert Gundersen med flere fra Skiensfjorden, Tore Grestad fra Drammen. Jan Jansen i Grimstad. Pilprosjektet ble gjennomført, under ledelse av Ulla og Olaf Rønningen, for å gi fakkelspeiderarbeidet mer preg av speiderarbeide, men mottagelsen var lunken. Prosjektet ble lagt på is.

Ulla hadde hatt kontakt med Odd Hopp og speiderforbundene og KFUK-speiderne, men kom ikke i mål med med en tilnærming til speiderforbundene.

Høsten 1971 tok Fridtjof Sandring over som speiderkonsulent. Han var stor tilhenger av å melde speiderarbeidet inn i speiderforbundene, og sammen med mange av de nevnte lederne og flere, overbeviste han tvilende fakkelspeiderledere og ledelsen i NmU. Tiden var endelig moden og på NmUs årsmøte i 1973 ble tilslutning vedtatt.

[1]"

Om organisering i NMU-korps, fra omkring 1973

5. november 1973 ble det avholdt et korpsledermøte for NmU-speiderne på Skifjellhytta i Skien. Det var vedtatt på NmUs årsmøte 1973 at det skulle søkes om tilslutning til Norges speidergutt-forbund og Norsk Speiderpikeforbund, og det var klart at opptakene i de to forbundende kunne skje på speidertingene i henholdsvis 1974 og 1975.

Fos oss NmU-speidere var det ikke skille i speiderarbeidet mellom gutter og jenter. Også Fakkelspeiderarbeidet og Juniorenarbeidet hadde vært felles fra starten. Sammenslåing av speiderforbundene til et forbund var i 1973 ikke et aktuelt tema, og det skulle gå 5 år før de ble slått sammen. Som følge av dette måtte NmU-speiderne også ha to speiderkorps på papiret og formelt sett. Ett speiderpike korps og et speidergutt korps.

På korpsledermøtet i Skien i 1973 diskuterte man hvordan dette kunne løses. De praktiske spørsmål i forbindelse med tilknytningen til speiderforbindene. Korpslover. Økonomi, og det ble valgt et interimsstyre for de to korpsene. Korpsstyret for speiderjentene ble Korpssjef Karin Pettersen, Moflata NmU-speider, Ellen Grestad, Drammen NmU-speidere og Torunn Reme, Kristiansand NmU-speidere. For guttene ble Fridtjof Sandring valgt til korpssjef, og korpsstyremedlemmer ble Roar A. Hoff, Vestfossen NmU-speidere, Frank Robert Hübenbecker, Bøle NmU-speidere og Jan Jansen, Grimstad Nmu-speidere.

Interimsstyret skulle arbeide frem til NmU-speidernes 1. ordinære korpsting på Kvermoen i Aremark 4. juli 1974 i forbindelse med korpsleir der, og fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til lover for NmU-speidernes speiderkorps, til kontingent og et prosjekt med Misjon i fokus. Utkastet til lover ble lagt frem og vedtatt på NmUs årsmøte i 1974.

På det første ordinære korpstinget ble følgende valgt til korpsstyremedlemmer: For pikekorpset: Korpssjef Lillian Nyland, Arendal NmU-speidere, Wenche Fjeld, Skien NmU-speidere, Ellen Grestad, Drammen NmU-speidere og Anne-Beate Oraug, Askim NmU-speidere. Som varamedlemmer ble valgt Mia Gundersen Skien NmU-speidere og Ingeborg Rasmussen, Haugesund NmU-speidere. For guttekorpset ble valgt: Korpssjef Fridtjof Sandring, Thorleif Klovland, Skien NmU-speidere, Jan Jansen, Grimstad NmU-speidere og Per Johannessen, Bergen NmU-speidere. Som varamenn ble valgt Sofus Rasmussen, Haugesund NmU-speidere og Jan Bjerk, Skien NmU-speidere.

I arbeidsåret 1974-1975 ble korpsstrukturen utviklet med også mange utenom korpsstyremedlemmene. Fridtjof Sandring var ansatt som speiderkonsulent fra 1973, og i tillegg var han korpssjef for guttene og ble selvfølgelig den som trakk i trådene. Som en slags ordfører for begge korpsene. Korpssjef for jentene Lillian Nyland bidro også sterk til å forme det nye speiderkorpset. NmU-speider arbeidet var i en god driv.

Fridtjof Sandring sluttet som speiderkonsulent sommeren 1975 da han og familien flyttet til Meistervik i Troms. Fridtjof ble takket av for sitt store arbeide på korpstinget på Hamresanden i Kristiansand 26.-27. april 1975. Nytt korpsstyre, fortsatt med to korpssjefer, ble valgt på NmU-speidernes 2. korpstinget på Hamresanden.


Det var to korpssjefer i NmU-speiderarbeidet fra det ble valgt et interimkorpsstyre etter at NmUs årsmøte i 1973 vedtok tilslutning til Norges speiderpikeforbund og Norges speidergutt-forbund. Karin Pettersen og Fridtjof Sandring ble valg som korpssjefer. På det første ordnære korpstinget i 1974 ble Lillian Nyland og Fridtjof Sandring valgt til korpssjefer. På korpstinget i 1975 overtok Frank Robert Hübenbecker etter Fridtjof Sandring. Lillian Nyland og Frank Robert Hübenbecker var korpssjefer frem til 1978 da speiderforbundene slo seg sammen. Fra 1978 har NmU-speiderne hatt ett korps og en korpssjef. Frank Robert Hübenbecker ble den første korpssjefen for et samlet NmU-speider korps. Samarbeidet mellom meg og Lillian Nyland var uproblematisk. Vi hadde greie arbeidsfordelinger. Lillian hadde hovedansvaret for kontakten med jentetroppene i menighetene og jeg for guttetroppene. I menighetene hadde troppene et nært samarbeide, så når korpssjefene var på besøk var det til begge troppene. Noen menigheter opprettet også tidlig NmU-speidergrupper med en jentetropp og en guttetropp. Man gjorde mye felles og hadde felles ledermøter.

I tillegg til korpssjefenes ledelse av korpsene. Hadde vi ombud og utvalg. I 1975 var Wenche Fjeld småspeiderombud. Lillian Nyland var stifinner- og vandrerombud. Ellen Grestad rangerombud. Frank Robert Hübenbecker var ulveombud. Fridjof Sandring, Finn Ivar Knudsen og Tore Ingemund Larsen speiderombud. Thorleif Klovland roverombud. Anne Åkre Olsen, Wenche Fjeld, Simon Oterholt og Karl Fredrik Kittilsen dannet utvalg for misjon. Finn Ivar Knudsen utvalg for PR. Roar A. Hoff utvalg for radiospeiding. Frank Robert Hübenbecker utvalg for særstilte (funksjonshemmede) speidere. Da korpsstyret besto av 8 medlemmer og 4 varamedlemmer ble det på korpstinget i 1975 valgt et arbeidsutvalg som besto av Lillian Nyland, Wenche Fjeld, Thorleif Klovland og Frank Robert Hübenbecker. Finn Ivar Knudsen var ansatt som speiderkonsulent etter Fridtjof Sandring og deltok på korpsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter. Han hadde også ansvaret for lederbladet Falk og informasjonsheftet Falk-info, kurser, weekends og leirer sammen med korpssjefene og ansvarlige for hvert enkelt arrangement. Med en slik god arbeidsfordelingen var det ingen som tenke på det med to korpssjefer som et problem. Vi jobbet som et team, hvor fokus var på de arbeidsoppgavene hver enkelt hadde.

Frank R

Om NMU-korpset omkring 1974

Fridtjof Sandring og jeg var tilstede på Norges Speidergutt-forbunds Speiderting på Lillehammer I 1974. Året etter ble jentene opptatt I Norsk Speiderpikeforbundet. Og i 1978 ble forbundene slått sammen. Vi i NmU var egentlig slått sammen fra starten. Speiderarbeide vårt var for både gutter og jenter. Og vi hadde ett korpsstyre med to korpsjefer fra 1975 til 1978.

Se MSK - NMU-speidere.

Mer om

Msk.jpg Misjonskirkens speiderarbeid Dikter-aktivitetsmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speidingens skrevne og visuelle kilder Ikon kilde.jpg Kildedokumenter

Eksterne lenker

Referanser

  1. I Misjonskirken Norges historiske arkiv finnes lydbåndopptak fra en utvidet ledersamling i Skien i 1987 med mange av de som hadde vært engasjert i fakkel- og speider arbeidet i NmU, i anledning NmU-speidernes 50 års jubileum.
Vet du mer om "Kilde: NMU-speidernes vei inn i speiderforbundene fram mot 1974"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!