Forskjell mellom versjoner av «Kildekritikk»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Kildekritikk)
(Kildekritikk)
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 13: Linje 13:
  
 
* Kan den som forteller ha '''egeninteresse''' i å få fram spesielle sider ved saken?  
 
* Kan den som forteller ha '''egeninteresse''' i å få fram spesielle sider ved saken?  
** ''Eksempel: I sterke fellesskap vil gyldne fortellinger gå fra person til person, fra generasjon til generasjon. Har noen lagt på litt? Forgylt noe? Misforstått noe?''
+
** [[Fil:Hånd stopp.jpg|10px]] ''Eksempel: I sterke fellesskap vil gyldne fortellinger gå fra person til person, fra generasjon til generasjon. Har noen lagt på litt? Forgylt noe? Misforstått noe?''
** ''Eksempel: De fleste kjenner på at det ofte er mer fristende å fortelle om det jeg lyktes med enn det som gikk skeis....''
+
** [[Fil:Hånd stopp.jpg|10px]] ''Eksempel: De fleste kjenner på at det ofte er mer fristende å fortelle om det jeg lyktes med enn det som gikk skeis....''
  
 
* Hvis ulike kilder har '''ulike versjoner''', - så er det lurt å gjengi begge, med kildehenvisning.
 
* Hvis ulike kilder har '''ulike versjoner''', - så er det lurt å gjengi begge, med kildehenvisning.
 +
** [[Fil:Hånd stopp.jpg|10px]] ''Eksempel: Se for eksempel historien om [[1. Kristiansand]] der vi har mange ulike biter som bidrar til (eller forvirrer) opplysningen om når troppen ble startet, om den var en videreføring av tidligere speiderarbeid eller en uavhengig og ny start.''
 +
** [[Fil:Hånd stopp.jpg|10px]] ''Eksempel: Noen ganger skaper nye initiativ uro eller strid. Hvordan beskrives eksempelvis forholdet mellom Norsk speiderguttforbund og KFUM-speiderne for perioder med endring? Se [[Norges KFUM-speidernes historie]].''
  
 
* Er kilden '''primær''', dvs nær og bygger den på noe selvopplevd? Eller bygger den på andres fortelling?
 
* Er kilden '''primær''', dvs nær og bygger den på noe selvopplevd? Eller bygger den på andres fortelling?
  
 
* Ofte, når en går i dybden i historien, er noe bevisst valgt utelatt. Noen ganger med '''respekt og varsomhet''', andre ganger av forglemmelse. Husk at det ikke er alt som bør fortelles om personer og hendelser. Se [[Vær varsom]].
 
* Ofte, når en går i dybden i historien, er noe bevisst valgt utelatt. Noen ganger med '''respekt og varsomhet''', andre ganger av forglemmelse. Husk at det ikke er alt som bør fortelles om personer og hendelser. Se [[Vær varsom]].
 +
** [[Fil:Hånd stopp.jpg|10px]] ''Eksempel: Hvordan kan vi fortelle om speiderarbeidets gjenreisning etter krigen 1940-45 uten å navngi for eksempel ledere som ikke ble med videre på bakgrunn av veivalg under krigen? Se [[Gjenoppbygging]].''
  
 
* '''Innenfra/Utenfra''': Mange - kanskje de fleste? - av oss som skriver på Speiderhistorisk leksikon er selv speidere eller har vært det. Dermed har vi et nært og begeistret syn på speiderarbeidet. Det gir muligheter for mye kunnskap og aktiv formidling. Men det kan kanskje føre til manglende kritisk distanse til stoffet; at vi ikke undrer oss over ting som utenforstående kunne gjøre. Det kan kanskje også være at vi bruker interne begreper (stammespråk), eller at vi glemmer å forklare og beskrive forhold som speidere tar som en selvfølge. Kan dette innenfra-perspektivet påvirke vår bruk av kilder?
 
* '''Innenfra/Utenfra''': Mange - kanskje de fleste? - av oss som skriver på Speiderhistorisk leksikon er selv speidere eller har vært det. Dermed har vi et nært og begeistret syn på speiderarbeidet. Det gir muligheter for mye kunnskap og aktiv formidling. Men det kan kanskje føre til manglende kritisk distanse til stoffet; at vi ikke undrer oss over ting som utenforstående kunne gjøre. Det kan kanskje også være at vi bruker interne begreper (stammespråk), eller at vi glemmer å forklare og beskrive forhold som speidere tar som en selvfølge. Kan dette innenfra-perspektivet påvirke vår bruk av kilder?

Revisjonen fra 28. apr. 2021 kl. 11:33

Kildekritikk

Innsamling og publisering av historisk stoff krever håndtering av kilder. I denne enkle teksten får du noen tips og innspill til refleksjon om vurdering av kilder.

Speiderhistorisk leksikon og wiki-teknologien er ypperlig til å fortelle åpent om hvilke kilder en opplysning bygger på. Noen ganger er kilden "eget minne" eller "samtale med en eldre speider", andre ganger bruker du en troppsprotokoll eller en avisartikkel. Erfaring viser at vi husker og oppfatter ting litt ulikt og at erindring om ting langt tilbake i tid ikke alltid er helt presist.

Derfor kan du for eksempel vurdere disse rådene eller spørsmålene:

  • Kan opplysningen bekreftes fra flere kilder?
  • Kan vi finne en kilde som er samtidig med hendelsen/tett på i tid?
  • Kan den som forteller ha egeninteresse i å få fram spesielle sider ved saken?
    • Hånd stopp.jpg Eksempel: I sterke fellesskap vil gyldne fortellinger gå fra person til person, fra generasjon til generasjon. Har noen lagt på litt? Forgylt noe? Misforstått noe?
    • Hånd stopp.jpg Eksempel: De fleste kjenner på at det ofte er mer fristende å fortelle om det jeg lyktes med enn det som gikk skeis....
  • Hvis ulike kilder har ulike versjoner, - så er det lurt å gjengi begge, med kildehenvisning.
    • Hånd stopp.jpg Eksempel: Se for eksempel historien om 1. Kristiansand der vi har mange ulike biter som bidrar til (eller forvirrer) opplysningen om når troppen ble startet, om den var en videreføring av tidligere speiderarbeid eller en uavhengig og ny start.
    • Hånd stopp.jpg Eksempel: Noen ganger skaper nye initiativ uro eller strid. Hvordan beskrives eksempelvis forholdet mellom Norsk speiderguttforbund og KFUM-speiderne for perioder med endring? Se Norges KFUM-speidernes historie.
  • Er kilden primær, dvs nær og bygger den på noe selvopplevd? Eller bygger den på andres fortelling?
  • Ofte, når en går i dybden i historien, er noe bevisst valgt utelatt. Noen ganger med respekt og varsomhet, andre ganger av forglemmelse. Husk at det ikke er alt som bør fortelles om personer og hendelser. Se Vær varsom.
    • Hånd stopp.jpg Eksempel: Hvordan kan vi fortelle om speiderarbeidets gjenreisning etter krigen 1940-45 uten å navngi for eksempel ledere som ikke ble med videre på bakgrunn av veivalg under krigen? Se Gjenoppbygging.
  • Innenfra/Utenfra: Mange - kanskje de fleste? - av oss som skriver på Speiderhistorisk leksikon er selv speidere eller har vært det. Dermed har vi et nært og begeistret syn på speiderarbeidet. Det gir muligheter for mye kunnskap og aktiv formidling. Men det kan kanskje føre til manglende kritisk distanse til stoffet; at vi ikke undrer oss over ting som utenforstående kunne gjøre. Det kan kanskje også være at vi bruker interne begreper (stammespråk), eller at vi glemmer å forklare og beskrive forhold som speidere tar som en selvfølge. Kan dette innenfra-perspektivet påvirke vår bruk av kilder?
Denne teksten om kildekritikk må utvikles videre! Har du tips til oss?

Referanser

I Lokalhistoriewiki forklares kildekritikk slik: [[1]].