Forskjell mellom versjoner av «Kina»
(→{{PAGENAME}}) |
|||
Linje 14: | Linje 14: | ||
{{PAGENAME}}, offisielt [[Folkerepublikken Kina]], er det største landet i Øst-[[Asia]] og verdens mest folkerike land og utgjør ca. 20 % av verdens befolkning. {{PAGENAME}} er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt {{PAGENAME}} som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-[[Asia]]s dominerende kulturelle sentrum. På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake [[Europa|europeisk]] kolonialisme og [[Japan|japansk]] invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. {{PAGENAME}} tapte på [[1800-tallet]] flere kriger mot [[Europa|europeere]] og naboland, slik som opiumkrigene i 1839–1842 og 1856–1860, den [[Frankrike|fransk]]-kinesiske krig i 1883–1885 og den første kinesisk-[[Japan|japanske]] krig i 1894–1895. [[Folkerepublikken Kina]] ble opprettet [[1. oktober]] [[1949]] av kommunistpartiet etter at partiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref> | {{PAGENAME}}, offisielt [[Folkerepublikken Kina]], er det største landet i Øst-[[Asia]] og verdens mest folkerike land og utgjør ca. 20 % av verdens befolkning. {{PAGENAME}} er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt {{PAGENAME}} som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-[[Asia]]s dominerende kulturelle sentrum. På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake [[Europa|europeisk]] kolonialisme og [[Japan|japansk]] invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. {{PAGENAME}} tapte på [[1800-tallet]] flere kriger mot [[Europa|europeere]] og naboland, slik som opiumkrigene i 1839–1842 og 1856–1860, den [[Frankrike|fransk]]-kinesiske krig i 1883–1885 og den første kinesisk-[[Japan|japanske]] krig i 1894–1895. [[Folkerepublikken Kina]] ble opprettet [[1. oktober]] [[1949]] av kommunistpartiet etter at partiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref> | ||
|} | |} | ||
− | |||
− | |||
==Glimt fra historien== | ==Glimt fra historien== | ||
Linje 31: | Linje 29: | ||
:[[Knut Korsvold]]. <ref> Teksten er hentet ut med hjelp av [http://www.newocr.com/ Free Online OCR] </ref> <ref> [[Lederen]], nr. 5 [[1939]] </ref> | :[[Knut Korsvold]]. <ref> Teksten er hentet ut med hjelp av [http://www.newocr.com/ Free Online OCR] </ref> <ref> [[Lederen]], nr. 5 [[1939]] </ref> | ||
|} | |} | ||
+ | |||
+ | '''[[2019]]:''' {{PAGENAME}} har speiderarbeid blant annet i [[Hongkong]] og [[Taiwan]]. | ||
== Forbund i {{PAGENAME}} == | == Forbund i {{PAGENAME}} == |
Revisjonen fra 3. jul. 2019 kl. 00:53
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
- Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Kina og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.
Innhold
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og verdens mest folkerike land og utgjør ca. 20 % av verdens befolkning. Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum. På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk kolonialisme og japansk invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. Kina tapte på 1800-tallet flere kriger mot europeere og naboland, slik som opiumkrigene i 1839–1842 og 1856–1860, den fransk-kinesiske krig i 1883–1885 og den første kinesisk-japanske krig i 1894–1895. Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober 1949 av kommunistpartiet etter at partiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. [1] |
Glimt fra historien
1924: Kina hadde totalt 40.250 speidergutter. [2]
1928: Kina hadde totalt 40.250 speidergutter og ledere. [3]
Knut Korsvold skriver i Lederen: Den 10. internasjonale speiderkonferanse, Rainey Hall i Edinburgh, 26. - 28. juli 1939. (…) Antall speidere i verden oppgis til 3.305.149, hvilket vil si en stigning på ca. 500.000 siden 1937. I to-års perioden er godkjent tre nye organisasjoner, nemlig Kina, Syd-Afrika og India. (…) |
2019: Kina har speiderarbeid blant annet i Hongkong og Taiwan.
Forbund i Kina
Leirsteder i Kina
Arrangementer i Kina
Årstall | Arrangementer i Kina | Land / sted | Antall deltakere | Referanser |
---|---|---|---|---|
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] |
Om norske forbindelser til Kina
Fra artikkelsiden om Landsleir Skottland, 1943 (Norsk Speiderklubb i Storbritannia) under den andre verdenskrig kan vi lese om Kina:
- En liten speider helt fra Kina ga sitt innslag med sang og tale på kinesisk, og spiste med pinner som om han aldri skulle ha brukt annet skaffetøy i sitt liv. Hans opplevelser i krigens Kina og beretningen om dem var rent gysende og gripende, fortalt ut fra denne unge guttens egne hendinger. Siste leirbålet ble på grunn av ruskevær arrangert i spisesalen på skolen i Drumtochty Castle. Her deltok alle skolens elever, jentespeidere, skolens-personale samt en mengde foreldre. Programmet gikk som på løpende bånd, og tiden ble bare så_ altfor kort. Her kom da det siste «Vær beredt» som en avslutning på denne «landsleiren», i landflyktighet. [6]
- Den kjente utstyrsprodusenten Ajungliak A/S flyttet sin produksjon i sin helhet til Kina i 1999.
2007: Bjarne Aasum nevner Kina i sin historie Glimt fra en jamboree om 21st World Scout Jamboree, Storbrittania, Hylands Park (WOSM) :
|
Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Kina
Hederstegn og utmerkelser i Kina til norske personer
Utklipp og minner
1924: Kina blir omtalt med foto av amerikanske og kinesiske speidere under 2nd World Scout Jamboree, Ermelunden, Danmark, 1924 (International Bureau) , i Medlemsbladet Jamboree november 1946 [7]
Den speiderinspirerte romanboken Ned Nestor på havets bunn handlet om en reise til Kina.
2019: Språkmerket for kinesisk språk, (Norges speiderforbund)
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Opplysninger fra wikipedia.org [1]
- ↑ Lederen nr. 3 1926, Norsk Speidergutt-Forbund
- ↑ Lederen nr. 4 1928.
- ↑ Teksten er hentet ut med hjelp av Free Online OCR
- ↑ Lederen, nr. 5 1939
- ↑ Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Medlemsbladet Jamboree november 1946, International Bureau.
- ↑ Speideren, nr. 1 1939, Norsk Speidergutt-Forbund.