Kjølberg 1 MS

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 13. jan. 2022 kl. 22:48 av ThorP (diskusjon | bidrag)
Hopp til:navigasjon, søk
Kjølberg 1 MS speidergruppe
og Kjølberg 1 KFUK
Ms.jpg
Stiftet: 1927 [1] og 30. juni 1945 (jenter) [2]
Krets: Østfold krets (KFUK)
og Vestre Østfold krets (KFUK)
Korps: Epworth-ligaens Pikespeiderkorps
Metodistkirkens speiderkorps jenter
Forbund: Norges KFUK-speidere
Kommune: [3] Fredrikstad kommunevåpen.png Fredrikstad
Fylke: [3] Viken fylkesvåpen.png Viken
Dette er en fusjonert og ikke aktiv speidergruppe. [4]
Se også dagens Kjølberg.

Område

Kjølberg, Borge, tidl. egen kommune, nå innunder Fredrikstad.

Glimt fra historien

Når en skal sette seg inn i Kjølberg MS`s historie, dukker det opp flere historiske navn:

1. Kjølberg MS (guttene) for årene 19?? - 19??
Kjølberg 1 (KFUK) (jentene) i årene 1927 - 19??
Kjølberg MS (fellestropp) i årene 19?? - i dag

Her følger noen artikler som forteller om Kjølberg 1 (KFUK)`s historie ganske dekkende...

KFUK-speidernes blad nr 2 i 1928 forteller at Kjølberg 1 (Metodistkirken), er stiftet med frk Margit Pedersen som troppsfører for 8 patruljeførere og -assistenter samt 22 rekrutter.

Årene før 1940

Mary Gustavsen Vi avlegger Mary Gustavsen, for gamle speidere og kirkefolk best kjent som Mary på Lur, et besøk før hun drar av gårde til 4-måneders opphold på Gran Canari. Hun har virkelig mye å fortelle fra sine lange tid som aktiv speiderleder. Det ble startet speiderarbeide for jenter her på Kjølberg i 1927, og de holdt det gående til 1929. Da flyttet pådriveren Margit Dines til Kongsberg. Men etter krigen ville vi i gang igjen. Guttene hadde også ligget nede noen år , delvis på grunn av krigen og ledermangel før det. 24. mai 1945 samlet vi gutter og jenter til et kontaktmøte i kirken, og så la vi i vei. Mary sier hun kontaktet Ragnhild Simonsen og fikk adresser til andre ledere. Dermed kunne vi invitere til fest 30. juni 1945. Den datoen blir regnet som jentetroppens stiftelsesdato. ”Jeg ble opptatt som speider den dagen.”, forteller Mary - En morsom episode fra opptagelsen var at vi måtte låne flagg fra Fredrikstad 1 MS. Guttene hadde nemlig dratt på tur, og de tok med seg flagget til jentene fra 1927. Det var Borghild Gunnufsen som skaffet og holdt flagget. Hun var jo med i Fredrikstad 1 MS på den tiden. - Vi satte våre foreldre i sving. Blant annet laget min far både flaggstang og spir. Noen laget patruljekasser, noen hjalp til med å lage patruljerom. En av kassene var faktisk i bruk etter 25 år. - Patruljemøtene var mest rundt hos lederne, mens troppsmøtene var i lillesalen. - Vi hadde egen troppssang og alle patruljene hadde patruljesang og rop, og selvsagt sine små eller store hemmeligheter. Mary forteller videre at mange av de som var med fra starten er mer eller mindre kjente i kirken vår i dag. Hun nevner navn som: Ruth Nilsen, Ingrid Hansen (Løvvold), Ingrid Hansen (Bekken), Bodil Johansen, Lillemor Thorkildsen, Gudrun Brenna, Gunnhild Andersen, Anne Marie Olsen, Berit Svendsen og Bjørg Hermstad. - Jentetroppen var heldige for vi hadde gode førere i alle patruljene, men vi savnet noen som kunne hjelpe oss av og til. På den tiden dukket det opp foreninger rundt i landet som kalte seg KFUK-Speidernes Venner. Vi bestemte oss derfor til å danne en mødreforening. Vi innbød mødrene til et samvær, og der var bl.a. Maria Froberg. Hun sa seg villig til å stå i spissen for en forening. - Noen av mødrene hadde jo gutter også., så det ble en felles forening. Men noen i foreningen hadde ikke barn, de ville allikevel støtte arbeidet vårt. Etter hvert ble foreningen kalt ”Speidernes Venner”. Disse damene har hjulpet oss på mange måter opp gjennom årene. Mary presiserer at ”Speidernes Venner” var en fin støtteforening, og at de opp gjennom tidene har gjort mye godt for speiderjentene og speiderguttene. I troppsprotokollen til jentetroppen finner vi følgende: ”Før 1-års jubileet må jentene snarest levere 2 spiseskjeer hvitt hvetemel, da det skal brukes til saus på ett-års festen.” - I 1947 fikk vi vår første Første-grads-speider i troppen, og i 1947 kom også meisene til. Vi skjønte at skulle arbeidet gå slik vi mente så burde jentene kunne begynne før de var 10 år. Dermed måtte vi sette oss inn i den arbeidsgrenen også. De første meisene som begynte i ’47: Marit Froberg og Lisbeth Froberg, Ruth Lillian Kristiansen, Anne– Lise Andreassen, Lillian Jensen, Linnea Hansen og Torunn Andreassen. Etterpå gikk de over i egen tropp. - Vi hadde ikke drakter den første tiden, men vi hadde blå skjørt og vindjakker. Vi fikk heller ikke ha ringer. En ring hvor det stod ”Gud med deg” måtte av. - Samarbeidet dere mye med guttene på den tiden? - Nei, det ble aldri noe vellykket samarbeide med guttene. Jentene hadde eldre peffer enn guttene, og da sier det seg selv at det var vanskelig. - Jeg var forresten med på begynnelsen av fellesarbeidet med guttekorpset i slutten av 60-åra. Selve forløpet til ett felles speiderkorps i 1978.

Speidersaken betydde alt for Mary! Mary er i dag 76 år, og fremdeles betyr speidersaken mye for henne. Det er ikke få ting den damen har oppnådd. I 1949 ble hun valgt inn i korpsstyret i Metodistkirkens speiderkorps. Hun satt da en periode som visekorpssjef og kasserer. Siden var hun Korpssjef i 10 år - frem til 1969. Hun satt også i landsstyret i KFUK og var uttatt til distriksstyret i MU (metodistkirkens ungdomsforbund). Mary var også ansvarlig for den første leiren korpsjentene hadde på Solløkka. Det var den første leiren på Solløkka overhodet. På korpsleiren på Strandheim ved Mjøsa i 1969 ble Mary kåret til ”Smilets dronning”. Her var Mary leirsjef, og temaet for denne leiren var ”smil og si ja”. Mary hadde der en leirbålskappe dekket av Smil-papir. Videre var hun hovedintendant på KFUK-landsleiren på Staurum Gård i 1970. Hun var også ivrig etter å lære, og fikk således den høyeste speidergraden til jentene — Trekløver. Det tilsvarer guttenes Gillwell.

Fått mye igjen av speidertiden! Vi vet at Mary har gitt mye av livet sitt til speiderbevegelsen, men hun sier at hun har fått ti-fold igjen. - Jeg ville ikke vært det forruten. - Vil ikke si at jeg var lei, men i perioder ble det litt mye. Jeg hadde jo også andre ting —kor og musikklag. - Jeg tror at speidersaken er så viktig fordi den favner alt hva unge jenter og gutter trenger: vennskap, friluftsliv, livskvalitet og praktisk viten . Det er ingen annen frivillig organisasjon som favner så vidt! - Det at vi har tilhold i kirken, og har det nettverket, er også viktig for bevegelsen vår, mener jeg.

Mary presiserer, helt på slutten av samtalen vår, at hun ikke ga seg fordi hun var lei speiderarbeidet, men på grunn av syke foreldre. Hun følte at hun også hadde et ansvar for dem på deres eldre dager. Vi takker for intervjuet, og jeg tenker at jeg var heldig som opplevde Mary på Lur i min tidlige speidertid. Takk for det du gjorde for bevegelsen, Mary,- både på Kjølberg og på landsplan. Når dette leses er Mary på plass i Gran Canaria. Der vil hun være sammen med sin Ragnar i ca. 4 måneder.

Herdis Hollung, datter av Baker Hansen

Herdis Hollung

Herdis var ”bare” 5 år da hennes far, Karl Josef Hansen, startet speidergruppa vår. Men hun sier at visse inntrykk fra den første tiden satt seg fast i, det da, lille barnesinnet. - Pappa var veldig opptatt av speider’n og kirken. Han hadde nesten ikke tid til å være i bakeriet en gang, for mye av tiden hans gikk med til å legge forholdene til rette. Puter på gulvet. - Vi bodde jo på Selbak, vegg i vegg med bakeriet, og speidermøtene var hjemme hos oss. Det ble lagt puter utover gulvet. I midten var det ”leirbål” med rød lampe. Jeg husker at pappa samlet på spøkelseshistorier. Jeg lå i rommet ved siden av og hørte at guttene hyla og skrek. I glassdøra mellom rommene kunne de se skyggen min.

Mamma sydde skjorter. - Guttene strømmet til, og jeg husker det kom mødre på døra og spurte om gutten kunne begynne — ”men vi har ikke råd til noe drakt”, sa de gråtende. Martha (mor) sa at hun kunne sy, for pengemangel skulle ikke være noe hinder for å bli speider. Pappa ville også gjerne hjelpe alle. - Jeg fikk ofte være med på små turer, og det er spesielt en tur jeg husker godt. Vi hadde jo en stor bakerbil, og det skulle være speiderleir i Indre Østfold. Pappa tømte bilen for bakerutstyr og lasta inn gutter. Guttene tøt ut da vi kom fram. Det vakte oppsikt. Jeg kan huske at Morris Olsen, Kristian Løken og Lindberg-guttene var speidere.

Positivt Mamma syntes at det i perioder kunne bli litt mye speiding. Vi hadde jo tross alt et bakeri som også krevde sitt, men for pappa gikk speidern foran alt. Men jeg husker alt som bare positivt i dag. - Pappa var jo en spesiell person. Han var også organist i kirken, søn dagsskolelærer og dirigent. Mamma var flink til å lese, - særlig poesi. Hun var faktisk etterspurt. Stolt av meg. - Pappa var stolt av meg, - var jo hans eneste datter. Han ville ofte at jeg skulle spille piano på speidermøtene. Vi hadde både orgel og piano hjemme. Jeg hadde to brødre, eller kanskje det er riktigere å si ”tre pappaer”, Ragnar og Willy. De var riktignok litt eldre enn meg Ville ikke bli speider. Herdis forteller at hun ikke hadde lyst til å bli speider i kirken. - Jeg ville ikke gå med et slikt stort 17. mai flagg. Jeg ville heller bli blåspeider, men da satte pappa bukkebein. Jeg måtte vær så god å være med i brunspeidern. - Ellers så ble jeg aldri tvunget til å gå i kirken, fikk lov til å gå dit jeg ville. Herdis Hollung var 17 år da hennes far døde, og selv om det er 63 år siden, får vi en levende beskrivelse av en meget spesiell speiderleder og grunnlegger av Kjølberg MS. Takk skal du ha Herdis!

Ken. Starten på sammenslåingen av gutter og jenter sakset fra ”speiderreveljen i Fredriksstad Blad 26.9.1968

Utvidet samarbeide på Kjølberg - Vellykket fellestur til ”Oddarheim”

På Kjølberg har en tatt et viktig skritt videre i samarbeidet mellom jente- og guttespeiderne. Sist helg, 21. – 22.september var nemlig førerpatruljene i de to troppene samlet til felles hyttetur på ”Oddarheim” i Ullerøy. Deltagelsen var tilfredsstillende både fra jentenes og guttenes side. Til sammen deltok det 20 ledere, patruljeførere og assistenter på turen. Etter at en hadde ønsket velkommen og Oddvar Hansen hadde innledet med andakt lørdag ettermiddag, spiste vi aftens. Neste programpost var en diskusjon der en tok for seg det aktuelle tema jentespeiding/guttespeiding. Selv om det var delte meninger om et utvidet samarbeid, var det full enighet om at en om noen uker skulle forsøke felles patruljemøter. Dette vil foreløpig bli en engangsforeteelse, men det skal bli interessant å se hvordan det hele forløper. Ved halv ni-tiden ble det holdt kveldsløp. Det var ganske populært at det på de fleste lag ble plassert en gutt og en jente. På noen av lagene var det imidlertid 2 gutter og 1 jente. Det var bekmørkt i skogen, men stort sett bød det ikke på noen problemer å finne postene der det var oppgaver i livline, morse, avstandsbedømmelse, sy i en knapp og tauhopping. Resultatene fra denne morsomme konkurransen, som var laget av Svein Roald Hansen, er følgende (6 lag deltok): 1. Thorstein Øverby, Jytte Brenna og Arnfred Marthinsen, 84 poeng 2. Hilde Johannessen og Svein Jacobsen, 71 poeng 3. Liv Kari Jørgensen og Finn-Erik Johannessen, 65 poeng Så samlet vi oss rundt peisen til en kosestund med mye sang og moro. Spesielt vil vi framheve de morsomme sketsjene som ble fremført av Kjell Sverre Jensen og Per-Olav Gretland. Etter et hyggelig måltid nattmat, avsluttet jentenes troppsfører Bjørg ranum dagen med andakt. Vi vil ikke akkurat påstå at det var ro med en gang vi la oss, men det var nesten ingen som hadde problemer med å stå opp til frokost ved 9-tiden søndag. Etter frokost slappet vi av litt ute før vi hadde dagens Scouts Own ved Erik A. Hansen. Til slutt sang vi speiderbønnen og takket hverandre for en vellykket tur. Etter denne fellesturen tror vi at forholdet mellom jente- og guttetroppen i Petrikiren på Kjølberg er blitt styrket vesentlig. Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden fremover.

Stabbur blir speider- og ungdomshus Sakset fra ”speiderreveljen i Fredriksstad Blad 13. november 1957

Stabbur på Grorud ble til speider- og ungdomshus i Borge

Fantastisk dugnad ved Petrikirken har gitt bygg til 120 000 kroner. Etter tusener av dugnadstimer har Petrikirken på Elverhøy i Borge fått en meget verdifull tilvekst; et ruvende speider- og ungdomshus. Foruten disse lokalene, har man også fått plass til stor vaktmesterbolig samt hybelleilighet for en menighetssøster. Huset vil trolig få en takst på omkring 120 000 kroner. Halvparten av dette beregnes å være dugnad. Av de 60 000 i rene byggeomkostninger er allerede 30 000 betalt. Man må tenke litt tilbake i tiden, når man hører om denne offerviljen i en ellers kravstor tid: Da Petrikirken ble bygget engang i slutten av forrige århundre ble det nemlig gått mann av huse. Etter 12 timers arbeidsdag gikk arbeidere og bar plankebører fra brukene, og fra mange hold ble det vist en enestående beredvillighet for å tømre opp gudshuset. Bygget som skal feires med en fest i Petrikirken kommende lørdag er beretningen om et gammelt stabbur som ble ungdommens hus. Stabburet sto på en storgård ved Grorud. Det ble i sin tid ominnredet til bolig og dernest til metodist-barnehjem. Men da et nytt barnehjem ble reist, fikk Elverhøy-menigheten med apostelnavnet tilbud om materialene i det gamle stabbur. Det var ingen mangel på villige hender. Sterke karer dro innover, og i tre uker holdt man på å rive, 10-12 mann i slengen. Det ble en veldig stabel med tømmer. Også transporten gikk strykende. Biler fra en rekke store og små bedrifter i Fredrikstad og Borge og en del private lastebilførere tok tømmeret som returlast fra Oslo, og de gjorde det for liten eller ingen betaling slik at hele materialhaugen, da den lå stablet i Borge kostet 1000 kroner. Dette skjedde i 1954. At byggearbeidet har tatt tid forstår man, når det opplyses at praktist talt alt håndverksmessig arbeide, og andre tunge tak, er tatt av menighetens egne. Det er gravet 40 meter kloakk til opptil tre meters dyp for hånd. Så ble det fundamentert og bygget, innredet og malt, lagt rør og elektriske kabler. Penger strømmet inn fra medlemmer, det ble gitt utstyr i lange baner og også mange utenfor menighetens krets viste sitt hjertelag. Tre tusen kroner fikk man også fra Borge kommune fordi menighetssøsteren skal virke blant alle som har behov for hennes hjelp.

Det er stort behov for ungdomslokaler på Kjølberg. Petrikirken har en stor menighet og det har ofte vært møtekollisjoner når det gjelder kirken. Speiderne har for stor del måttet holde til privat eller i en hytte. I nybygget blir det i kjelleren speidergutt-rom og sanitæranlegg. I 1. etasje peisestue og rom for speiderpikene og i 2.etasje leilighet for vaktmesteren og en menighetssøster.

1945: 24. mai 1945 er nevnt som innmeldingsdato for Kjølberg 1 MS i Epworth-ligaens Pikespeiderkorps / Metodistkirkens speiderkorps jenter. [2]

1951: Kjølberg 1 MS er nevnt som en gruppe i Metodistkirkens speiderkorps 25 år - Jenter 1951. [5]

Ledere

Se artikkelsiden om ledere gjennom tidene

Pinse- og sommerleirer

Se artikkelsiden om sommerleirer gjennom tidene

Hytter og hus gjennom tidene

Gjennom årene har Kjølberg 1 (KFUK) hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter. Her er en liten oversikt:

  • Oddarheim Ullerøy, tidligere speiderhytte i Skjeberg fra 1965 - 2000
Møtelokaler
  • Petrikirken, [1]
Se også artikkelsidene om andre Speiderhus , -hytter og -leirsteder .

Utklipp og minner

Om speiderarbeidet i Petrikirken, Kjølberg

Speidingen i Metodistkirken i Kjølberg har en lang og tradisjonsrik historie. Her er forsøkt og samle en del av den!
Kjølberg speidergruppe (1978–i dag) 1. Kjølberg MS gutter (1925–1978) Kjølberg 1 MS jenter (1927–1978) Kjølberg 1 Meisetropp MS jenter (1947–?)
Fortellinger Fotoalbum Oddarheim Ingerhaug Petrikirken Merker og bannere Kretsbanner`n

Om Viken

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Om Metodistkirkens speiderarbeid

Metodistkirken logo fra 1968.png Metodistkirkens speiderarbeid

Om Norges KFUK-speidere

KFUKlogo.jpg Norges KFUK-Speidere

Eksterne lenker

Referanser

  1. KFUK-speidernes blad nr 2 1928
  2. 2,0 2,1 Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
  3. 3,0 3,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  4. Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  5. Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 25 år - Jenter, 1951
  6. KFUK-speiderbladet nr. 2 1928
  7. KFUK-Speiderbladet nr. 1 1969