Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)
Hovedøen, Oslo 1914 –
Sverresborg, Bergen 1916 –
Trondheim 1920 –
Hamar 1924 –
Åndalsnes, Rauma 1928 –
Mandal 1932 –
Jeløy, Moss 1936 –
Tromsø 1940 (Avlyst)
Skottland 1943 –
Mandal 1948 –
Verdal 1952 –
Voss 1956 –
Brunlanes, Larvik 1960 –
Bodø 1964 –
Jørstadmoen, Lillehammer 1968 –
Røros 1972 –
Åndalsnes, Rauma 1976
Åndalsnes 1928 | |
---|---|
Landsleir for: | Norsk Speidergutt-Forbund |
År: | 1928 |
Dato: | 6.-15. juli |
Kommune/sted: [1] | Åndalsnes, Møre og Romsdal |
Mot toppen! | ||
– Mottoet for NSFs landsleir i 1928, se flere speidersitater her – |
|
Innhold
Sted
Kamsodden, Åndalsnes, Møre og Romsdal fylke.
Fra Romsdal.com: Kammen har no stige opp av havet som ei langstrakt øy. Vinterstormane vaskar i grus- og morenemateriale, og i ein periode med stillstand i havnivåendringa vart det danna markerte utflatingar/strandterrasser i lausmassane. Desse utflatingane kan me sjå som to nivå på Kammen, på omtrent 8 meter og 18 meter over havet. Tilsvarande strandterrasse på 18 meter over havet finn me på den andre sida av Rauma.
Om leirens program og gjennomføring
Været: Vel kunne været vært bedre.Det regnet og blåste ikke så rent lite - siste natten røk det opp til en veritabel liten storm, så teltene veltet om kapp, og en enkel natt måtte en stor del av Oslo krets bryte sin leir og flytte litt opp i dalen. [4]
Fredag 6. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Seikaker og rabarbrasuppe. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Lørdag 7. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Risengrynsgrøt med saft. Pølsepind. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Søndag 8. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Røket skinke med grønne erter. Fruktsuppe. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Mandag 9. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Pølser og fruktsuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: . Landsmøtet ble avholdt denne dagen. [3]
Tirsdag 10. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Lettsaltet torsk. Sagosuppe med rosiner. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Onsdag 11. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Lapskaus. Sviskesuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Torsdag 12. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Pølser. Fruktsuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Fredag 13. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Lettsaltet torsk. Rabarbrasuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Lørdag 14. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Kjøttkaker. Fruktsuppe eller grøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
I Femti år for norske gutter kan vi lese om det siste døgnet: [2]
Speiderne fikk føle hva det vil si å kunne greie seg i dårlig vær. Det er ingen kunst å ligge i leir - i solskinn, det er i regnvær man får prøve seg! Siste natten bød på en veritabel storm som tok med seg adskillige telt. Men guttene viste hva speiderhumør vil si, og tok det hele som en utfordring og en lek. [2]
Søndag 15. juli
Menyen: Frokost: Havregrøt med sukker og melk. Smørbrød med forskjellig pålegg. Middag: Laks. Aprikosegrøt. Aftens: Smørbrød og te/kakao. [5]
- Hovedtema/-aktivitet: .
Dagsorden
Deltagere
Landsleiren hadde 5200 deltagere. [2] [6] [7]
310 av landets 400 tropper deltok på leiren, og 18 av 20 kretssjefer deltok. [8]
86 fra Fredrikstad avdeling. [9]
(…) foruten fra de nordiske land, også en sterk skotsk tropp. En hel del tyskere lå i leir utenfor leirområdet, da de ikke stod tilsluttet internasjonale forbund. (…) [10]
|
|
Kretser og tropper : [11]
Krets | Antall speidere og ledere |
Tropper |
---|---|---|
8. Drammen, 1. Hokksund, 1. Hønefoss, 1. Kongsberg, 1. Lier og 1. Vikersund. | ||
1. Skien, 2. Skien, 3. Skien, 4. Skien, 5. Skien, 1. Skotfoss, 1. Stathelle og 1. Ulefoss. | ||
Besøkende
- Sjefen for det internasjonale speiderrbyrået Hubert Martin var på leiren og fikk tildelt Sølvulven. På en seanse ved et leirbål, ble han kledd opp med nisselue, grøt og spekemat. Han fortalte at nisselua ville han ta var på som et godt minne fra Norge, men håpet at hjemreisen og "Nordsjøeffekten" ville hjelpe til med grøten og spekematen.
Leirens motto
Mottoet for leiren var Mot toppen!
Leirbålinnvielse
- Hans Møller Gasmann innviet leirbålet med disse versene:
- Må bålet som i aften brenner i midten av vår broderkjede, bli tegn på speiderlivets gleder som samler oss som gode venner.
- Må varmen som sig, sprer fra bålet få varme hjerte, sjel og tanker og gløde oss til å nå målet for hvilket speidersinnet banker.
- Må lyset som fra bålet stiger mot lyset opp, mot himlens riker, oss minne at den tid vi får her, skal vi som lysets stridsmenn trofast stride.
- Så være bålet viet inn til alt som lyser, varmer, gløder opp vårt sinn!
Pris
Leiravis
Leirsang
Leirorkester
- På landsleirene i Åndalsnes, Mandal og Jeløya på 30-tallet var Hans Knutsen leder av landsleirorkesteret. [12]
Minner og omtaler fra leiren
På nettstedet www.romsdal.com står det følgende om landsleiren: Speiderleir (følgjande informasjon står også på kommunale skilt på Kammen): Norges Speiderguttsforbunds Landsleir vart i juli 1928 arrangert på Åndalsnes. Leiren låg på Kammen. Norsk Speiderguttforbund ble stiftet 1911. Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet 1921. Norsk Speiderforbund ble stiftet i 1978, for gutar og jenter. Åndalsnes speidartropp ble stiftet i 1920, truleg av unge guter sjølv, med inspirasjon frå Molde. Fyrste leiar var Harald Jacobsen, frå Molde. Den 5. landsleiren i 1928 fyllte opp heile Kamsodden på Åndalsnes med 98 kvite spisstelt, hotell, messe, adminstrasjon, oppstillingsplass, leirbålplass og 2 latriner. Det var kort veg til badeplass og jernbanestasjon. Truleg var dette den største speidarleiren den gongen med nær 6000 deltakere. 7 utanlandske troppar fann vegen til Åndalsnes. Til samanlikning samla den 4. landsleien på Hamar i 1924 vel 3000 deltakarar og Verdssjamboréen i København, som vart arragert same år, samla 4000 frå heile verda. Landsleiren på Åndalsnes fann stad samstundes som verdspressa var oppteken av Roald Amundsen si leiting etter Nobile sitt luftskip «Italia», som hadde forsvunne i isødet ved Svalbard. Likevel var denne begivenheita stor nok til at NRK radio gjorde si fyrste direktesending frå Åndalsnes nettopp i anledning Landsspeidarleiren. Noko av grunnen for at ein valde Åndalsnes som arrangørstad for den 5. landsspeidarleiren kan nok vere at det var speidarførarleir på Setnesmoen to år tidlegare. I strålande sumarver. Raumabana hadde opna i 1924, og gjorde kommunikasjon sør- og nordfrå lettare. Speidarane sitt musikk-korps var stort, og deltok i opningsseremonien. Natur, omgjevnader og kommunikasjon talde for valet av Åndalsnes, sjølv om den lokale speidarrørsla var i ferd med å gå i oppløysing. Då leiren fann stad med sine nær 6000 deltakarar, var berre ei handfull av deltakarane frå Rauma. Om veret under leiren vert det fortald at det skifta frå full storm til sol og klår himmel. Storm så sterk at 2 av dei største turistbåtane i hamna heldt på å havarere, og regn så piskande at nokre deltakarar måtte søkje ly i militærbrakkene på Setnesmoen. Speidarane fekk bruk for ferdigheitene sine. |
I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937, kan vi lese: Og så kom sommeren og med den landsleiren. Det var hele 86 gutter som drog avsted, et imponerende tall, den lange reise tatt i betraktning. Åndalsnes-leiren som talte over 5000 speidere, var den største leir som inntil da var avholdt her i landet, en mektig samling fra Hammerfest i nord til Mandal i syd, men også med start utenlandsk innrykk, idet det møtte speidere foruten fra de nordiske land, også en sterk skotsk tropp. En hel del tyskere lå i leir utenfor leirområdet, da de ikke stod tilsluttet internasjonale forbund. Leiren blev en stor suksess, særlig vil utflukten til fjells, turen med «Ulabrand» til Molde, og sist men ikke minst, leirbålene på skråningen ut mot fjorden sent glemmes, ja, og så regnet da, og orkanen, men det er ikke så hyggelige minner. [13] |
I Femti år for norske gutter kan vi lese om leiren: [2] Landsleiren i Åndalsnes i 1928 under mottoet «Mot toppen» - lå riktignok like under «Toppen» (Romsdalshorn), men den var det få som så, da hele leiren nærmest druknet i regn. Men det ble en god speiderleir likevel. Speiderne fikk føle hva det vil si å kunne greie seg i dårlig vær. Det er ingen kunst å ligge i leir - i solskinn, det er i regnvær man får prøve seg! Siste natten bød på en veritabel storm som tok med seg adskillige telt. Men guttene viste hva speiderhumør vil si, og tok det hele som en utfordring og en lek. 5200 gutter opplevet leireventyret i Romsdalen, i en storslagen natur, og med et flott opplagt program. [2] |
- 1. Bryne hadde med på Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund) det eneste banneret med teksten "Vær budd!". Dette ble korrigert i neste nummer av Speideren, da også 1. Voss hadde med et "Vær budd!"-banner.
I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 kan vi lese om Glåmdal krets og leiren: (...) 39 speidere og 2 ledere fra kretsen deltok i den våte landsleiren på Åndelsnes i 1928 med O. Vangerud som leder. En stor del av Oslo krets måtte flytte leiren sin lenger opp i dalen, og en veritabel syklon reiv teltene overende over hele leiren. (...) [14] |
I jubileumsberetningen Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935 kan vi lese om leiren: (...) 39 speidere med 2 ledere fra kretsen kan berette om den våte landsleiren på Åndalsnes 1928. De .kan også fortelle om cyklonen, som den siste dag klokken 5 om morgenen fôr innover leiren og tok med sig det meste. (...) [15] |
Organisering
- Leirens pressekomiteen besto av Fritjof Groth, Erling Hauger og Johan Saastad. Foruten en masse forhåndsstoff i Speideren, kom det ut tre nummer av leiravisen "Mot toppen". under leiren. [16]
- Leder for leirorkesteret Hans Knutsen, 1. Kolbotn / Follo krets [12]
Leirens bakgrunn og planlegging
|
Minneprodukter fra leiren
Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk! |
Metallmerke for å feste på belte eller troppens flaggstang. [18]
Poststemplel ble laget til denne leiren, [6]
Utklipp og minner
1928: Hilsen fra HKH kronprins Olav i forbindelse med landsleiren, foto fra Norske speidere, 1936 [4]
Speiderhistorisk skrift nr. 11, 2002 omtaler blant annet Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund). [19]
1928: Et foto av John Skinner Wilson på Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund). Til venstre en dansk speidersjef, til høyre Hans Møller Gasmann. (Foto: Rolv Selmer-Olsen)
Se også Landsleir på Åndalsnes i 1928 (Selmer-Olsen).
Om Møre og Romsdal
|
Om Norsk Speidergutt-Forbund
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 3,0 3,1 Lederen nr. 4 1928.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 Lederen nr. 3 1928.
- ↑ 6,0 6,1 Hallvard Slettebøs filiatisamling.
- ↑ Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Årsberetning for 1928, Lederen, nr. 2 1929
- ↑ jubileumsberetningen Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959, 1959
- ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
- ↑ Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
- ↑ 12,0 12,1 Knut Mæhlum, Om historiene om Folloskretsenes historie Hjemmesiden til Follo krets
- ↑ Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
- ↑ Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940, 1940, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speidersakens historie i Kongsvinger og omliggende bygder i et kvart århundre, 1935, Glåmdal krets, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Stor bildereportasje fra leiren i Speideren, nr. 7 1928
- ↑ "Forhandlingsprotokoll for Agder krets av Norsk Speidergutforbund" for årene 1918-1926
- ↑ 18,0 18,1 18,2 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
- Vet du mer om "Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!