Forskjell mellom versjoner av «Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(NSPF vs. KFUK)
Linje 114: Linje 114:
  
 
==NSPF vs. KFUK==
 
==NSPF vs. KFUK==
*I [[1921]] var [[Gunvor Lykken]] troppsleder og med på KFUKs landsleir på [[Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)|Sand i Ryfylke]]. Der fant hun og andre ut at de ville starte et pikespeiderforbund utenom [[Norges KFUK-speidere]] - det som ble til [[Norsk Speiderpikeforbund]].  
+
*I [[1921]] var [[Gunvor Lykken]] troppsleder og med på [[Norges KFUK-speidere|KFUKs]] landsleir på [[Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)|Sand i Ryfylke]]. Der fant hun og andre ut at de ville starte et pikespeiderforbund utenom [[Norges KFUK-speidere]] - det som ble til [[Norsk Speiderpikeforbund]].  
  
 
''I [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], kan vi lese [[Gunvor Lykken]]s ord om  leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til [[Norges KFUK-speidere]]:''
 
''I [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år]], [[1946]], kan vi lese [[Gunvor Lykken]]s ord om  leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til [[Norges KFUK-speidere]]:''
Linje 120: Linje 120:
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|
 
|
[[Fil:Nspf 25aar 2.jpg|right|40px]]
+
[[Fil:Nspf 25aar 2.jpg|right|50px]]
 +
[[Fil:Gunvor Lykken.jpg|right|50px]]
 
[[Gunvor Lykken|Gunvor]] forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor [[Norges KFUK-speidere|K.F.U.K.]] hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av [[Norsk Speiderpikeforbund]] har [[Gunvor Lykken|Gunvor]] skrevet i [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år|boken til 25-årsjubileet]]:
 
[[Gunvor Lykken|Gunvor]] forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor [[Norges KFUK-speidere|K.F.U.K.]] hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av [[Norsk Speiderpikeforbund]] har [[Gunvor Lykken|Gunvor]] skrevet i [[Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år|boken til 25-årsjubileet]]:
«Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K., mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdoms Forbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.»
+
«Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for [[Norges KFUK-speidere|K.F.U.K,]], mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. [[Norges KFUK-speidere|K.F.U.K.]] hadde at konstituert seg som [[Norges KFUK-speidere|Norges K.F.U.K-speidere]] og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av [[NKUF|Norges Kristelige Ungdomsforbund]], deriblant forandringer av selve [[speiderloven]] og [[speiderløftet|løftet]]. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av [[NKUF|Norges Kristelige Ungdomsforbund]] idet vi også fullt ut ville følge de linjer som [[Lord Baden-Poell|Baden-Powell]] hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, [[Norsk Speiderpikeforbund]]s første hovedstyre.»
  
 
'''[[Gunvor Lykken]]'''  
 
'''[[Gunvor Lykken]]'''  

Revisjonen fra 28. jun. 2013 kl. 21:17

Disse sidene er under utarbeidelse!, kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [3]

Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)
KFUK-gammel logo.jpg
Landsleir for: Norges KFUK-speidere
År: 1921
Dato: juli [1]
Kommune/sted: [2] Sand i Ryfylke, Rogaland fylke


SitatMen kjenner du lukten av tare og tang, og hører du klingende toner og sang, ser sjøen som glitrer ved Ryfylkes strand hvor speiderne samles til landsleir på Sand? Teknikk og rutine i leirlivets knep var ennå et tåket og ukjent begrep, men sjarmen var slett ikke mindre for det og ned gjennom tiden alt større den ble.Sitat
Den første landsleiren blir til, fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970, se flere speidersitater her
Sand og Sandsfjorden, foto fra Wikipedia [1].

Sted

Sand i Ryfylke, Rogaland fylke

Båttur med "MS Vindafjord", les om båtens senere skjebne her: [2]. foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]
Deltakerne fyller halmmadrassene, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]
Sandnesspeidere på landsleiren, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]
Alle leirens deltakerne samlet, foto fra Speiderhistorisk skrift nr. 11 [1]
Fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970.

Om leirens program og gjennomføring

Program for leiren:

Hovedtema/-aktivitet:

NOEN AV ARTIKLENE OM LANDSLEIREN SOM STOD I KFUK-speiderbladet FØR OG ETTER LEIREN:

Deltagere

Det var 250 speiderpiker som deltok på leiren. Av disse var det 50 stk. KFUK-speidere fra Danmark.

Tropper som deltok: Haugesund 1,

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, kan en lese om det besøket av de femti danske speiderpiker:

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

De vakte atskillig oppmerksomhet og beundring ved sin freidige sang og kjekke opptreden!

Margrethe Parm [1]

Minner og omtale fra leiren

Fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970 kan en lese "Den første landsleiren blir til!":

- Men kjenner du lukten av tare og tang, og hører du klingende toner og sang, ser sjøen som glitrer ved Ryfylkes strand hvor speiderne samles til landsleir på Sand? Teknikk og rutine i leirlivets knep var ennå et tåket og ukjent begrep, men sjarmen var slett ikke mindre for det og ned gjennom tiden alt større den ble. 100 speidere kom sammen på Sand i Ryfylke. De sov i hus og stelte maten ute. De marsjerte med flagg og trommer og praktiserte alle speiderferdighetene. [3]

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, uttaler Margrethe Parm om landsleiren:

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

Det hele var som et eventyr! Tur over fjellet i strålende sol, sjøturen fra Bergen med "MS Vindafjord", liten plass og lite søvn og herlig morgenkaffe i Haugesund. Fest i Stavanger og fest gjennom hele leiren. Ca. 250 speidere og 1 WC - inntil vi lærte å innrette oss! Det var sol og regn, lyng og revebjeller - og sauebjeller! Det siste glemmer vi ikke, men festlig var det tross slit! Margrethe Parm [1]

Leirens bakgrunn og planlegging

Det var Rogaland krets (KFUK) som påtok seg arrangementet og innbydelsene ble sendt ut i mars 1921. [1]

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, kan vi lese Margrethe Parms ord om leirlivet i på Heistadmoen i 1922:

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

Har du først prøvet hva det vil si å tilbringe en ferie i leir sammen med gode kamerater, vil du med lengsel se din neste leirtur i møte. En frisk og livsglad speider vil ikke kunne tenke seg noe mer storartet enn dette friluftsliv. Du våkner om morgenen, formelig struttende av sunnhet, energi og livslyst. Du hører reveljen, er i en fart oppe av teppene, kaster ditt nattøy, griper håndkleet, får deg så kanskje et friskt bad eller nøyer deg med vaskevannsfatet.

Margrethe Parm [1]

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra fortelles dette rundt landsleirene:

Norges KFUK en landsomfattende leir i 1917, før Norges KFUK-speidere ble stiftet. Dette er referert i Stavanger Aftenblad august 1917. Fra denne leiren/sommermøtet i Holmestrand skrev 12 år gamle Liv et brev til sin mor. Der sier hun blant annet: "Her er speidere fra alle verdens kanter - fra Kragerø, Sandefjord, Sarpsborg og Arendal!" Hun glemte faktisk at det også var tre danske speiderledere med. Når denne leiren ikke regnes med på listen over landsleirer i vårt forbund, er det fordi den ble holdt før forbundet var offisielt stiftet. [1]

Denne landsleiren var beregnet på de eldre speiderne, som en "førerskole", som her fikk trening i alle slags speiderferdigheter. Diskusjonen om landsleirer gikk blant annet i KFUK-speiderbladet, 1925: "Det ville nok bli en veldig historie for oss å ha landsleir nå som vi har 3600 speidere. Vi får heller dele oss opp og ha kretsleirer." Men landsleirene var ikke ute for godt. Tvert imot - landsleiren i Horten i 1928 ble den egentlige innledningen til den lange rekken av store landsleirer i vårt forbund. [1]

Leirmerket

Det ble ikke laget noe leirmerke til denne landsleir som er kjent eller gjengitt noe sted.

Organisering

NSPF vs. KFUK

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:

Nspf 25aar 2.jpg
Gunvor Lykken.jpg

Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet: «Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.»

Gunvor Lykken

Foto og minner

Om Norges KFUK-speidere

SitatNorges KFUK-speidere, forkortet til KFUK – ble stiftet 3. november 1920. Det første styret besto av Landssjef Margrethe Parm, Josefine Barman og Anne Katrine Bredvei. Den første landsleir ble holdt i Sand i Ryfylke i 1921 med 100 deltakere. KFUK utga Blåboka fra våren 1921 og medlemsbladet KFUK-speiderbladet kom ut første gang året derpå. KFUK hadde særegne brune speiderdrakter og ble på folkemunne kalt for "brunspeidere", i motsetning til Norsk Speiderpikeforbunds "blåspeidere". Med sine etterhvert 40 kretser og 20.000 medlemmer var dette et sterkt innslag i norsk speiding, også ved sine gode publikasjoner, peff- og ledertrening. I 2003, etter 83 års forbundshistorie, slo KFUK seg sammen med Norges KFUM-speidere og dannet dagens forbund Norges KFUK-KFUM-speidere, hvor kretser og grupper ble sammenslått til enheter med både jenter og gutter.Sitat
KFUK-gammel logo.jpgOpplysninger bl.a. fra Guri Sjøvolds jubileumsbok for KFUK, Ja, jeg vil, 1990
KFUKlogo.jpg


Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Kilder

Eksterne lenker

Referanser

<references>

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 Marit Hammer og Kari Juul Stensrud, Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
  2. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  3. KFUK-speidere 1920 - 1970