Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK)
Disse sidene er under utarbeidelse!, kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [3]
Landsleir Sand i Ryfylke 1921 (KFUK) | |
---|---|
Landsleir for: | Norges KFUK-speidere |
År: | 1921 |
Dato: | juli [1] |
Kommune/sted: [2] | Sand i Ryfylke, Rogaland fylke |
Men kjenner du lukten av tare og tang, og hører du klingende toner og sang, ser sjøen som glitrer ved Ryfylkes strand hvor speiderne samles til landsleir på Sand? Teknikk og rutine i leirlivets knep var ennå et tåket og ukjent begrep, men sjarmen var slett ikke mindre for det og ned gjennom tiden alt større den ble. | ||
– Den første landsleiren blir til, fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970, se flere speidersitater her – |
Innhold
- 1 Sted
- 2 Om leirens program og gjennomføring
- 3 Deltagere
- 4 Minner og omtale fra leiren
- 5 Leirens bakgrunn og planlegging
- 6 Leirmerket
- 7 Organisering
- 8 NSPF vs. KFUK
- 9 Foto og minner
- 10 Om Norges KFUK-speidere
- 11 Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
- 12 Kilder
- 13 Eksterne lenker
- 14 Referanser
Sted
Sand i Ryfylke, Rogaland fylke
Om leirens program og gjennomføring
Program for leiren:
- Hovedtema/-aktivitet:
NOEN AV ARTIKLENE OM LANDSLEIREN SOM STOD I KFUK-speiderbladet FØR OG ETTER LEIREN:
Deltagere
Det var 250 speiderpiker som deltok på leiren. Av disse var det 50 stk. KFUK-speidere fra Danmark.
Tropper som deltok: Haugesund 1,
I Speiderhistorisk skrift nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, kan en lese om det besøket av de femti danske speiderpiker:
De vakte atskillig oppmerksomhet og beundring ved sin freidige sang og kjekke opptreden! |
Minner og omtale fra leiren
Fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970 kan en lese "Den første landsleiren blir til!":
- Men kjenner du lukten av tare og tang, og hører du klingende toner og sang, ser sjøen som glitrer ved Ryfylkes strand hvor speiderne samles til landsleir på Sand? Teknikk og rutine i leirlivets knep var ennå et tåket og ukjent begrep, men sjarmen var slett ikke mindre for det og ned gjennom tiden alt større den ble. 100 speidere kom sammen på Sand i Ryfylke. De sov i hus og stelte maten ute. De marsjerte med flagg og trommer og praktiserte alle speiderferdighetene. [3] |
I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, uttaler Margrethe Parm om landsleiren:
Det hele var som et eventyr! Tur over fjellet i strålende sol, sjøturen fra Bergen med "MS Vindafjord", liten plass og lite søvn og herlig morgenkaffe i Haugesund. Fest i Stavanger og fest gjennom hele leiren. Ca. 250 speidere og 1 WC - inntil vi lærte å innrette oss! Det var sol og regn, lyng og revebjeller - og sauebjeller! Det siste glemmer vi ikke, men festlig var det tross slit! Margrethe Parm [1] |
Leirens bakgrunn og planlegging
Det var Rogaland krets (KFUK) som påtok seg arrangementet og innbydelsene ble sendt ut i mars 1921. [1]
I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, kan vi lese Margrethe Parms ord om leirlivet i på Heistadmoen i 1922:
Har du først prøvet hva det vil si å tilbringe en ferie i leir sammen med gode kamerater, vil du med lengsel se din neste leirtur i møte. En frisk og livsglad speider vil ikke kunne tenke seg noe mer storartet enn dette friluftsliv. Du våkner om morgenen, formelig struttende av sunnhet, energi og livslyst. Du hører reveljen, er i en fart oppe av teppene, kaster ditt nattøy, griper håndkleet, får deg så kanskje et friskt bad eller nøyer deg med vaskevannsfatet. |
I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra fortelles dette rundt landsleirene:
NKUF hadde en landsomfattende leir i 1917, før Norges KFUK-speidere ble stiftet. Dette er referert i Stavanger Aftenblad august 1917. Fra denne leiren/sommermøtet i Holmestrand skrev 12 år gamle Liv et brev til sin mor. Der sier hun blant annet: "Her er speidere fra alle verdens kanter - fra Kragerø, Sandefjord, Sarpsborg og Arendal!" Hun glemte faktisk at det også var tre danske speiderledere med. Når denne leiren ikke regnes med på listen over landsleirer i vårt forbund, er det fordi den ble holdt før forbundet var offisielt stiftet. [1]
Denne landsleiren var beregnet på de eldre speiderne, som en "førerskole", som her fikk trening i alle slags speiderferdigheter. Diskusjonen om landsleirer gikk blant annet i KFUK-speiderbladet, 1925: "Det ville nok bli en veldig historie for oss å ha landsleir nå som vi har 3600 speidere. Vi får heller dele oss opp og ha kretsleirer." Men landsleirene var ikke ute for godt. Tvert imot - landsleiren i Horten i 1928 ble den egentlige innledningen til den lange rekken av store landsleirer i vårt forbund. [1]
Leirmerket
Det ble ikke laget noe leirmerke til denne landsleir som er kjent eller gjengitt noe sted.
Organisering
NSPF vs. KFUK
- I 1921 var Gunvor Lykken troppsleder og med på KFUKs landsleir på Sand i Ryfylke. Der fant hun og andre ut at de ville starte et pikespeiderforbund utenom Norges KFUK-speidere - det som ble til Norsk Speiderpikeforbund.
I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese Gunvor Lykkens ord om leiren og bakgrunnen for et alternativt forbund til Norges KFUK-speidere:
Gunvor forteller om forberedelsene til forbund - om den begivenhet det var i de dager å reise fra Trondheim om Oslo for å komme til Sand i Ryfylke, hvor K.F.U.K. hadde innbudt alle speiderpiker til leir. Om bakgrunnen for stiftelsen av Norsk Speiderpikeforbund har Gunvor skrevet i boken til 25-årsjubileet: «Under leiren hadde vi flere sammenkomster med lederne for K.F.U.K,, mer efterhvert ble det klart for oss at det ikke var muligheter tilstede for et felles nasjonalt forbund. K.F.U.K. hadde at konstituert seg som Norges K.F.U.K-speidere og ville fortsatt bli der. De hadde formet slike bestemmelser som høvet en organisasjon som er ledd av Norges Kristelige Ungdomsforbund, deriblant forandringer av selve speiderloven og løftet. Vi mente derfor at det var nødvendig å lage et speiderpikeforbund som kunne omfatte piker som ikke var medlemmer av Norges Kristelige Ungdomsforbund idet vi også fullt ut ville følge de linjer som Baden-Powell hadde trukket opp for speiderarbeidet. Etter livlig korrespondanse mellom Bergen, Trondhjem og de andre frie tropper, dannet så Bergen etter inntrengende oppfordring, Norsk Speiderpikeforbunds første hovedstyre.» |
Foto og minner
Fra jubileumsheftet KFUK-speidere 1920 - 1970
Om Norges KFUK-speidere
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Skjorta | Skjerfet | Skjørt, bukser, strømper og benklær | Luer og hatter | Jakker og gensere | Belter og kniver | Fløyter og snorer | Leder og patruljeførerdistinksjoner | Andre speiderdrakteffekter | Forbunds- og korpsmerker | Kretsmerker | Gruppebånd | Gradsmarkeringer | Dyktighetsmerker | Merkesnorer | Patruljemerker | Hederstegn | Speiderdraktens samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Kilder
Eksterne lenker
- Leiren er også omtalt i Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, red. Eivind Strømman [1]
Referanser
<references>
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 Marit Hammer og Kari Juul Stensrud, Speiderhistorisk skrift nr. 11, De to første landsleirene, 2001, red. Eivind Strømman, Speidermuseet.
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ KFUK-speidere 1920 - 1970
- ↑ Gunvor Lykken i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946,