Forskjell mellom versjoner av «Lisbeth Bergh»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Eksterne lenker: la inn lenker til folketellingen 1910, artikkel på wikipedia, samt bilde av henne fra digitalt museum)
 
(8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Undervisningsplansje med speidere - Christiania 1912 utsn speidere OU.jpg|thumb|right|250px|Utsnitt: To speidere i Kristiania 1912]]
+
[[Fil:Undervisningsplansje med speidere - Christiania 1912 utsn speidere OU.jpg|thumb|right|200px|Utsnitt: To speidere i Kristiania 1912]]
'''Lisbeth Bergh''' (1861-1927) utgav omkring 1912/1913 en serie med "Norske Anskuelsesbilleder". Disse var sannsynligvis tenkt til bruk i klasserom i norske skoler, knyttet til samfunnslære, skriving m.v. Ett av disse bildene er fra Kristiania og er datert 1912. Der ser vi et bryggemiljø med dampskip, gatefeier, avisgutt, togvogn, en liten lastebil, ei varetralle og en politimann.  
+
[[Fil:Undervisningsplansje med speidere - Christiania 1912 OU.jpg|thumb|right|200px|Undervisningsplansje med speidere - Christiania 1912.<br>(Fra [[Ole Ugland]]s samling)]]
 +
'''Lisbeth Bergh''' (1861-1927) utgav omkring 1912/1913 en serie med "Norske Anskuelsesbilleder". Disse var tenkt til bruk i klasserom i norske skoler, knyttet til samfunnslære, skriving m.v. Ett av disse bildene er fra Kristiania og er datert 1912. Der ser vi et bryggemiljø med dampskip, gatefeier, avisgutt, togvogn, en liten lastebil, ei varetralle og en politimann.  
  
 
Sentralt i tegningen finner vi to speidergutter med kortbukse, bredbremmet hatt og uniform. Dette regner vi som en svært tidlig offentlig illustrasjon av norske speidere.
 
Sentralt i tegningen finner vi to speidergutter med kortbukse, bredbremmet hatt og uniform. Dette regner vi som en svært tidlig offentlig illustrasjon av norske speidere.
  
 
Plansjen er fra [[Ole Ugland]]s samling.
 
Plansjen er fra [[Ole Ugland]]s samling.
 
[[Fil:Undervisningsplansje med speidere - Christiania 1912 OU.jpg|thumb|right|800px]]
 
  
 
== Om Lisbeth Bergh ==
 
== Om Lisbeth Bergh ==
Linje 16: Linje 15:
 
Lisbeth Bergh hadde så å si arvede anlegg for å lage barnebøker. Faren, oberstløytnant Anton Bergh, var produktiv maler og populær tegnelærer og barnebok-forfatter, og Lisbeth var ikke gammel før hun røpet tilbøyeligheter som fikk rikelig næring av det frie landsens liv i Nes pa Romerike. I unge år gikk hun og malte hos Erik Werenskiold, hos Eilif Peterssen, hos Christian Krohg og hos Hans Heyerdahl, vinteren 1889—90 hos Puvis de Chavannes i Paris, og meningen var nok opprinnelig at hun skulle bli ordentlig, alvorlig landskapsmalerinne, men først da hun la alvorspaletten vekk og gikk inn for den muntre og barnlige genre, følte hun seg på den rette hylle. Bøkene hennes ble suksesser, ikke bare her hjemme, også i Holland, Sverige, Finnland, England, Østerrike, Italia og Tyskland hadde hun et stort og takknemlig publikum."
 
Lisbeth Bergh hadde så å si arvede anlegg for å lage barnebøker. Faren, oberstløytnant Anton Bergh, var produktiv maler og populær tegnelærer og barnebok-forfatter, og Lisbeth var ikke gammel før hun røpet tilbøyeligheter som fikk rikelig næring av det frie landsens liv i Nes pa Romerike. I unge år gikk hun og malte hos Erik Werenskiold, hos Eilif Peterssen, hos Christian Krohg og hos Hans Heyerdahl, vinteren 1889—90 hos Puvis de Chavannes i Paris, og meningen var nok opprinnelig at hun skulle bli ordentlig, alvorlig landskapsmalerinne, men først da hun la alvorspaletten vekk og gikk inn for den muntre og barnlige genre, følte hun seg på den rette hylle. Bøkene hennes ble suksesser, ikke bare her hjemme, også i Holland, Sverige, Finnland, England, Østerrike, Italia og Tyskland hadde hun et stort og takknemlig publikum."
 
</blockquote>
 
</blockquote>
 +
 +
== Utklipp og minner ==
 +
<gallery>
 +
Fil:1924 Lisbeth Berghs plansjer - Fortegnelse over undervisaningsmateriell.jpg|1924: H. Aschehoug & Co reklamerer for Lisbeth Berghs plansjeserie. Plansjen med speidere er nok omtalt som "Fra Kristiania havn".
 +
</gallery>
 +
 +
==Mer om==
 +
{{Om litteratur og visuelle kilder}}
 +
 +
== Eksterne lenker ==
 +
* Digitalarkivet, folketellingen 1910:[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392100074]
 +
* Wikipedia, om {{PAGENAME}}:[https://no.wikipedia.org/wiki/Lisbeth_Bergh]
 +
* Digitalt museum, bilde av {{PAGENAME}}:[https://digitaltmuseum.org/021036620122/bergh-lisbeth-1861-1927]
  
 
[[Kategori:Illustratører]]
 
[[Kategori:Illustratører]]

Nåværende revisjon fra 6. mar. 2023 kl. 13:03

Utsnitt: To speidere i Kristiania 1912
Undervisningsplansje med speidere - Christiania 1912.
(Fra Ole Uglands samling)

Lisbeth Bergh (1861-1927) utgav omkring 1912/1913 en serie med "Norske Anskuelsesbilleder". Disse var tenkt til bruk i klasserom i norske skoler, knyttet til samfunnslære, skriving m.v. Ett av disse bildene er fra Kristiania og er datert 1912. Der ser vi et bryggemiljø med dampskip, gatefeier, avisgutt, togvogn, en liten lastebil, ei varetralle og en politimann.

Sentralt i tegningen finner vi to speidergutter med kortbukse, bredbremmet hatt og uniform. Dette regner vi som en svært tidlig offentlig illustrasjon av norske speidere.

Plansjen er fra Ole Uglands samling.

Om Lisbeth Bergh

Ulla Meyer skrev i 1943 denne omtalen av Lisbeth Bergh:

"Lisbeth Bergh (1861—1927) er ikke av de merkelige og banebrytende kvinner i norgeshistorien, og like fullt har hun vært kjent så vidt og elsket så høyt som få. Når de tynne billedheftene med hennes navn utenpå lå i bokhandlernes vinduer, da gledet seg små og store i by og bygd. Skjønt store? Alle ble barn igjen over disse henrivende bøkene: «Fra sæteren», «Om sommeren», «Kan du tælle?», «En lappefamilie» og hva de nå kunne hete.

Lisbeth Bergh hadde så å si arvede anlegg for å lage barnebøker. Faren, oberstløytnant Anton Bergh, var produktiv maler og populær tegnelærer og barnebok-forfatter, og Lisbeth var ikke gammel før hun røpet tilbøyeligheter som fikk rikelig næring av det frie landsens liv i Nes pa Romerike. I unge år gikk hun og malte hos Erik Werenskiold, hos Eilif Peterssen, hos Christian Krohg og hos Hans Heyerdahl, vinteren 1889—90 hos Puvis de Chavannes i Paris, og meningen var nok opprinnelig at hun skulle bli ordentlig, alvorlig landskapsmalerinne, men først da hun la alvorspaletten vekk og gikk inn for den muntre og barnlige genre, følte hun seg på den rette hylle. Bøkene hennes ble suksesser, ikke bare her hjemme, også i Holland, Sverige, Finnland, England, Østerrike, Italia og Tyskland hadde hun et stort og takknemlig publikum."

Utklipp og minner

Mer om

Dikter-aktivitetsmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speidingens skrevne og visuelle kilder

Eksterne lenker

  • Digitalarkivet, folketellingen 1910:[1]
  • Wikipedia, om Lisbeth Bergh:[2]
  • Digitalt museum, bilde av Lisbeth Bergh:[3]