Forskjell mellom versjoner av «Malaysia»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
({{PAGENAME}})
({{PAGENAME}})
Linje 6: Linje 6:
 
=={{PAGENAME}}==
 
=={{PAGENAME}}==
  
{{PAGENAME}} er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-[[Asia]] og består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller landet i to deler, [[Vest-Malaysia]] på den malayiske halvøy og [[Øst-Malaysia]] på øya Borneo. På fastlandet grenser {{PAGENAME}} til [[Thailand]] i nord og bystaten [[Singapore]] i sør. På Borneo grenser {{PAGENAME}} til [[Brunei]] i nord og [[Indonesia]] i sør. {{PAGENAME}}s største by og hovedstad [[Kuala Lumpur]] ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, [[Putrajaya]]. [[Malakka]] ble erobret av [[Portugal|portugiserne]] i 1511 og av [[Nederland|nederlenderne]] i 1641. De ønsket å etablere en base for sin krydderhandel. [[Storbritannia|Britene]] var til stede fra 1786, da sultanen av Kedah leide ut [[Penang]] til Østindiakompaniet. [[Storbritannia|Britene]] tok kontroll over [[Singapore]] i 1819 og [[Malakka]] i 1824, som følge av en avtale med [[Nederland|nederlenderne]]. I 1826 utøvet [[Storbritannia|Britene]] direkte kontroll over [[Penang]], [[Malakka]], [[Singapore]] og [[Labuan]], som i 1867 ble samlet til en kronkoloni.De malayiske kongedømmene kom gradvis under [[Storbritannia|britisk]] kontroll og ble gjort til protektorater med egne [[Storbritannia|britisk]] rådgivere. I [[1895]] ble en del av dem samlet i [[De fødererte malaystater]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>
+
{{PAGENAME}} er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-[[Asia]] og består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller landet i to deler, [[Vest-Malaysia]] på den malayiske halvøy og [[Øst-Malaysia]] på øya Borneo. På fastlandet grenser {{PAGENAME}} til [[Thailand]] i nord og bystaten [[Singapore]] i sør. På Borneo grenser {{PAGENAME}} til [[Brunei]] i nord og [[Indonesia]] i sør. {{PAGENAME}}s største by og hovedstad [[Kuala Lumpur]] ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, [[Putrajaya]]. [[Malakka]] ble erobret av [[Portugal|portugiserne]] i 1511 og av [[Nederland|nederlenderne]] i 1641. De ønsket å etablere en base for sin krydderhandel. [[Storbritannia|Britene]] var til stede fra 1786, da sultanen av [[Kedah]] leide ut [[Penang]] til Østindiakompaniet. [[Storbritannia|Britene]] tok kontroll over [[Singapore]] i 1819 og [[Malakka]] i 1824, som følge av en avtale med [[Nederland|nederlenderne]]. I 1826 utøvet [[Storbritannia|Britene]] direkte kontroll over [[Penang]], [[Malakka]], [[Singapore]] og [[Labuan]], som i 1867 ble samlet til en kronkoloni.De malayiske kongedømmene kom gradvis under [[Storbritannia|britisk]] kontroll og ble gjort til protektorater med egne [[Storbritannia|britisk]] rådgivere. I [[1895]] ble en del av dem samlet i [[De fødererte malaystater]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>
  
 
{{PAGENAME}} er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig [[Storbritannia]] og tidl. [[Storbritannia|britiske]] kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra [[Storbritannia|Det britiske imperiet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>
 
{{PAGENAME}} er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig [[Storbritannia]] og tidl. [[Storbritannia|britiske]] kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra [[Storbritannia|Det britiske imperiet]]. <ref> Opplysninger fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/] </ref>

Revisjonen fra 12. jun. 2019 kl. 21:03

Flagg Malaysia
Flagg Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations.
Kart over Asia, illustrasjon fra wikipedia.org [7].
Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom Malaysia og Norge, og / eller er tatt med grunnet internasjonale arrangementer i dette landet.

Malaysia

Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia og består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malakka ble erobret av portugiserne i 1511 og av nederlenderne i 1641. De ønsket å etablere en base for sin krydderhandel. Britene var til stede fra 1786, da sultanen av Kedah leide ut Penang til Østindiakompaniet. Britene tok kontroll over Singapore i 1819 og Malakka i 1824, som følge av en avtale med nederlenderne. I 1826 utøvet Britene direkte kontroll over Penang, Malakka, Singapore og Labuan, som i 1867 ble samlet til en kronkoloni.De malayiske kongedømmene kom gradvis under britisk kontroll og ble gjort til protektorater med egne britisk rådgivere. I 1895 ble en del av dem samlet i De fødererte malaystater. [1]

Malaysia er medlem av Samveldet av nasjoner, Commonwealth of Nations, som er en mellomstatlig organisasjon av 53 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidl. britiske kolonier, tidl. kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra Det britiske imperiet. [2]

Glimt fra historien

1909 / 1911: I artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013 nevnes Malaysia i oppstartsårene av speiderbevegelsen:

(…) Da Robert Baden-Powell utga Scouting for boys i 1908 hadde han på ingen måte tenkt å skape en internasjonal speiderbevegelse. Han ville oppdra britisk ungdom til å bli sunn, frisk og villig til å ofre seg for fedrelandet og bevare de britiske koloniene. Han anbefalte derfor sitt speider­opplegg til en rekke oppdragerinstanser: ledere av fritidsskoler, lærere og rektorer, prester, foreldre, jenteoppdragere, gutte­klubber, brigader, legionen for kolonialister, permitterte offiserer, godseiere, YMCA (norsk: KFUM) – i det hele tatt alle instanser som kom i befatning med ungdom. Poenget var å sørge for at ungdommen ikke henfalt til dagdriveri, kriminalitet og pøbelstreker, men utviklet kropp og sjel slik at de kunne stå til tjeneste for sitt land. Speiderbevegelsen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress, og på kort tid var det etablert speiderbevegelser i en rekke land, dels i det britiske imperiet (Irland, Canada, Australia, New Zealand, Zimbabwe, Sør-Afrika og India i 1909 og 1910), men også land som Chile, Danmark, USA og Russland (1909), Brasil, Frankrike, Finland, Tyskland, Hellas, Holland og Norge (1910), og Belgia, Estland, Sverige, Malaysia og Singapore (1911). Baden-Powells speiderbevegelse fikk en eventyrlig suksess og vokste seg til å bli verdens desidert største ungdomsbevegelse. Scouting for boys ble i løpet av 1920-tallet publisert i 26 land og var den fjerde mest solgte boken i det tyvende århundre. Antall speidere organisert i World Organization of the Scout Movement (WOSM) er pr. i dag 31 millioner i 161 land. (…) [3]

1957: Malaysia har vært medlem i WOSM siden 1957. [4]

1960: Malaysia har vært medlem i WAGGGS siden 1960. [5]

Forbund i Malaysia

2019: Malaysias forbund for både jenter og gutter er Persekutuan Pengakap Malaysia. [6]

2019: Malaysias forbund for jenter er Persatuan Pandu Puteri Malaysia. [7]

Leirsteder i Malaysia

Arrangementer i Malaysia

Årstall Arrangementer i Malaysia Land / sted Antall deltakere Referanser
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [8]

Om norske forbindelser til Malaysia

Norske hederstegn og utmerkelser til personer fra Malaysia

Hederstegn og utmerkelser i Malaysia til norske personer

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

  1. Opplysninger fra wikipedia.org [1]
  2. Opplysninger fra wikipedia.org [2]
  3. Artikkelen "Speiderbevegelsen sett innenfra" av Espen Schaanning i Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 1-2 2013, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
  4. Opplysninger fra wikipedia.org [3]
  5. Opplysninger fra wikipedia.org [4]
  6. Opplysninger fra wikipedia.org [5]
  7. Opplysninger fra wikipedia.org [6]