Forskjell mellom versjoner av «Mary Gustavsen»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Linje 15: Linje 15:
 
| verv          =  
 
| verv          =  
 
}}
 
}}
{{Mal:Alfabetisk oversikt for artikler om Fredrikstad-speidingen gjennom tidene}}
 
 
{{Om Fredrikstad}}
 
{{Om Fredrikstad}}
 
==Verv==
 
==Verv==
Linje 95: Linje 94:
 
[[Kategori:Trekløver-treningen]]
 
[[Kategori:Trekløver-treningen]]
 
[[Kategori:Korpssjefer i Epwort-Ligaen-Metodistkirkens speiderkorps]]
 
[[Kategori:Korpssjefer i Epwort-Ligaen-Metodistkirkens speiderkorps]]
[[Kategori:Alfabetisk oversikt for artikler om Fredrikstad-speidingen gjennom tidene G]]
+
[[Kategori:Viken]]
[[Kategori:Alfabetisk oversikt for artikler om Fredrikstad-speidingen gjennom tidene M]]
 
[[Kategori:Alfabetisk oversikt for artikler om Fredrikstad-speidingen gjennom tidene K]]
 

Revisjonen fra 16. apr. 2021 kl. 19:10

Mary Kristiansen, gift Gustavsen
Personalia
Mary Kristiansen MS - korpset 75 år.jpg
Speiderbakgrunn
Forbund: Norges KFUK-speidere
Korps: Epworth-ligaens Pikespeiderkorps
Grupper: Kjølberg 1 MS
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Verv

Speiderbakgrunn

Ledergjerning

Intervju med Mary Gustavsen i gruppeavisen

Vi avlegger Mary Gustavsen, for gamle speidere og kirkefolk best kjent som Mary på Lur, et besøk før hun drar av gårde til 4-måneders opphold på Gran Canari. Hun har virkelig mye å fortelle fra sine lange tid som aktiv speiderleder. Det ble startet speiderarbeide for jenter her på Kjølberg i 1927, og de holdt det gående til ’29. Da flyttet pådriveren Margit Dines til Kongsberg.
Men etter krigen ville vi i gang igjen. Guttene hadde også ligget nede noen år , delvis på grunn av krigen og ledermangel før det. 24. mai 1945 samlet vi gutter og jenter til et kontaktmøte i kirken, og så la vi i vei. Mary sier hun kontaktet Ragnhild Simonsen og fikk adresser til andre ledere. Dermed kunne vi invitere til fest 30. juni 1945. Den datoen blir regnet som jentetroppens stiftelsesdato.
”Jeg ble opptatt som speider den dagen.”, forteller Mary. - En morsom episode fra opptagelsen var at vi måtte låne flagg fra Fredrikstad. Guttene hadde nemlig dratt på tur, og de tok med seg flagget til jentene fra 1927. Det var Borghild Gunnufsen som skaffet og holdt flagget. Hun var jo med i Fredrikstad på den tiden. - Vi satte våre foreldre i sving. Blant annet laget min far både flaggstang og spir. Noen laget patruljekasser, noen hjalp til med å lage patruljerom. En av kassene var faktisk i bruk etter 25 år. - Patruljemøtene var mest rundt hos lederne, mens troppsmøtene var i lillesalen. - Vi hadde egen troppssang og alle patruljene hadde patruljesang og rop, og selvsagt sine små eller store hemmeligheter.
Mary forteller videre at mange av de som var med fra starten er mer eller mindre kjente i kirken vår i dag. Hun nevner navn som: Ruth Nilsen, Ingrid Hansen (Løvvold), Ingrid Hansen (Bekken), Bodil Johansen, Lillemor Thorkildsen, Gudrun Brenna, Gunnhild Andersen, Anne Marie Olsen, Berit Svendsen og Bjørg Hermstad. - Jentetroppen var heldige for vi hadde gode førere i alle patruljene, men vi savnet noen som kunne hjelpe oss av og til. På den tiden dukket det opp foreninger rundt i landet som kalte seg KFUK-Speidernes Venner. Vi bestemte oss derfor til å danne en mødreforening. Vi innbød mødrene til et samvær, og der var bl.a. Maria Froberg. Hun sa seg villig til å stå i spissen for en forening.
- Noen av mødrene hadde jo gutter også., så det ble en felles forening. Men noen i foreningen hadde ikke barn, de ville allikevel støtte arbeidet vårt. Etter hvert ble foreningen kalt ”Speidernes Venner”. Disse damene har hjulpet oss på mange måter opp gjennom årene. Mary presiserer at ”Speidernes Venner” var en fin støtteforening, og at de opp gjennom tidene har gjort mye godt for speiderjentene og speiderguttene. I troppsprotokollen til jentetroppen finner vi følgende: ”Før 1-års jubileet må jentene snarest levere 2 spiseskjeer hvitt hvetemel, da det skal brukes til saus på ett-års festen.” - I 1947 fikk vi vår første Første-grads-speider i troppen, og i 1947 kom også meisene til. Vi skjønte at skulle arbeidet gå slik vi mente så burde jentene kunne begynne før de var 10 år. Dermed måtte vi sette oss inn i den arbeidsgrenen også. De første meisene som begynte i ’47: Marit Froberg og Lisbeth Froberg, Ruth Lillian Kristiansen, Anne– Lise Andreassen, Lillian Jensen, Linnea Hansen og Torunn Andreassen. Etterpå gikk de over i egen tropp. - Vi hadde ikke drakter den første tiden, men vi hadde blå skjørt og vindjakker. Vi fikk heller ikke ha ringer. En ring hvor det stod ”Gud med deg” måtte av. - Samarbeidet dere mye med guttene på den tiden? - Nei, det ble aldri noe vellykket samarbeide med guttene. Jentene hadde eldre peffer enn guttene, og da sier det seg selv at det var vanskelig. - Jeg var forresten med på begynnelsen av fellesarbeidet med guttekorpset i slutten av 60-åra. Selve forløpet til ett felles speiderkorps i 1978.
Speidersaken betydde alt for Mary!
Mary er i dag 76 år, og fremdeles betyr speidersaken mye for henne. Det er ikke få ting den damen har oppnådd. I 1949 ble hun valgt inn i korpsstyret i Metodistkirkens speiderkorps. Hun satt da en periode som visekorpssjef og kasserer. Siden var hun Korpssjef i 10 år - frem til 1969. Hun satt også i landsstyret i KFUK og var uttatt til distriksstyret i MU (metodistkirkens ungdomsforbund). Mary var også ansvarlig for den første korpsleiren korpsjentene hadde på Solløkka. Det var den første leiren på Solløkka overhodet. På korpsleiren på Strandheim ved Mjøsa i 1969 ble Mary kåret til ”Smilets dronning”. Her var Mary leirsjef, og temaet for denne leiren var ”smil og si ja”. Mary hadde der en leirbålskappe dekket av Smil-papir. Videre var hun hovedintendant på KFUK-landsleiren på Staurum Gård i 1970. Hun var også ivrig etter å lære, og fikk således den høyeste speidergraden til jentene — Trekløver. Det tilsvarer guttenes Gilwell.
Fått mye igjen av speidertiden!
Vi vet at Mary har gitt mye av livet sitt til speiderbevegelsen, men hun sier at hun har fått ti-fold igjen. - Jeg ville ikke vært det forruten. - Vil ikke si at jeg var lei, men i perioder ble det litt mye. Jeg hadde jo også andre ting —kor og musikklag. - Jeg tror at speidersaken er så viktig fordi den favner alt hva unge jenter og gutter trenger: vennskap, friluftsliv, livskvalitet og praktisk viten. Det er ingen annen frivillig organisasjon som favner så vidt! - Det at vi har tilhold i kirken, og har det nettverket, er også viktig for bevegelsen vår, mener jeg. Mary presiserer, helt på slutten av samtalen vår, at hun ikke ga seg fordi hun var lei speiderarbeidet, men på grunn av syke foreldre. Hun følte at hun også hadde et ansvar for dem på deres eldre dager. Vi takker for intervjuet, og jeg tenker at jeg var heldig som opplevde Mary på lur i min tidlige speidertid. Takk for det du gjorde for bevegelsen, Mary,- både på Kjølberg og på landsplan. Når dette leses er Mary på plass i Gran Canaria. Der vil hun være sammen med sin Ragnar i ca. 4 måneder.

Utenfor speidingen

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp opg minner

Om speiderarbeidet i Petrikirken, Kjølberg

Speidingen i Metodistkirken i Kjølberg har en lang og tradisjonsrik historie. Her er forsøkt og samle en del av den!
Kjølberg speidergruppe (1978–i dag) 1. Kjølberg MS gutter (1925–1978) Kjølberg 1 MS jenter (1927–1978) Kjølberg 1 Meisetropp MS jenter (1947–?)
Fortellinger Fotoalbum Oddarheim Ingerhaug Petrikirken Merker og bannere Kretsbanner`n

Om Metodistkirkens speiderarbeid

Metodistkirken logo fra 1968.png Metodistkirkens speiderarbeid

Om Norges KFUK-speidere

KFUKlogo.jpg Norges KFUK-Speidere

Eksterne lenker

Referanser