Forskjell mellom versjoner av «Men vi er fortsatt speidere!»
(→Utklipp og minner) |
|||
(5 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Fil:1941 - Laksevåg KFUK - A7 - Kjøttmeis-Flokkene 10.sept. (3).jpg|right|thumb|250px|[[Laksevåg KFUK-KFUM - Lederliste|Aslaug Haagensen]] med Kjøttmeis, en av de fire patruljer i [[Laksevåg 1 M (KFUK)|Laksevåg 1 M]] i [[1941]]. <br/>Bildet er tatt [[10. september]], bare noen dager senere ble [[Speidingen blir forbudt i 1941|speiderarbeidet forbudt]]. <ref> [[Laksevåg KFUK-KFUM-speidere]] sitt arkiv hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref>]] | [[Fil:1941 - Laksevåg KFUK - A7 - Kjøttmeis-Flokkene 10.sept. (3).jpg|right|thumb|250px|[[Laksevåg KFUK-KFUM - Lederliste|Aslaug Haagensen]] med Kjøttmeis, en av de fire patruljer i [[Laksevåg 1 M (KFUK)|Laksevåg 1 M]] i [[1941]]. <br/>Bildet er tatt [[10. september]], bare noen dager senere ble [[Speidingen blir forbudt i 1941|speiderarbeidet forbudt]]. <ref> [[Laksevåg KFUK-KFUM-speidere]] sitt arkiv hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref>]] | ||
[[Fil:1943 1 Heistad 001.jpg|right|thumb|250px|[[1. Heistad]], på vei til sin første sommerleir til Lifjell, [[juli]] [[1943]], da [[Men vi er fortsatt speidere!|speiderarbeidet var forbudt]], fra venstre: [[Knut Lunde]], [[Finn Gossner]], [[Kristen Kristensen]], [[Egil Y. Hansen]] og [[Jacob Grava]], <small> foto fra [[Speiderhistorisk skrift]], nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]] </small> <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]]">[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]], [[Speidermuseet]].</ref>]] | [[Fil:1943 1 Heistad 001.jpg|right|thumb|250px|[[1. Heistad]], på vei til sin første sommerleir til Lifjell, [[juli]] [[1943]], da [[Men vi er fortsatt speidere!|speiderarbeidet var forbudt]], fra venstre: [[Knut Lunde]], [[Finn Gossner]], [[Kristen Kristensen]], [[Egil Y. Hansen]] og [[Jacob Grava]], <small> foto fra [[Speiderhistorisk skrift]], nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]] </small> <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]]">[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]], [[Speidermuseet]].</ref>]] | ||
− | [[Fil:1942 - Laksevåg KFUK - A4 - Trekanten på Soltun (2).jpg|right|thumb|250px|'''Trekanten''' ble dannet som en klubb for ledere og de eldste speiderne i [[Laksevåg 1 M (KFUK)|Laksevåg 1 M]], [[Laksevåg | + | [[Fil:1942 - Laksevåg KFUK - A4 - Trekanten på Soltun (2).jpg|right|thumb|250px|'''Trekanten''' ble dannet som en klubb for ledere og de eldste speiderne i [[Laksevåg 1 M (KFUK)|Laksevåg 1 M]], [[Laksevåg KFUK-KFUM-speidere|Laksevåg 1]] og [[Laksevåg 2 (KFUK)|Laksevåg 2]]. <br>Her er de samlet julen [[1942]]. <ref>[[Laksevåg KFUK-KFUM-speidere]] sitt arkiv hos [[Speidermuseet på Laksevåg]]</ref>]] |
[[Fil:Drumtoch.jpg|right|thumb|250px|Slottet Drumtochty Castle, [[Skottland]], som den norske regjering kjøpte under krigen, blant annet med en kostskole for norske barn. "[[Landsleir Skottland 1943|Landsleiren]]" ble avholdt her i [[1943]]. <small> foto fra www.scotlandsplaces.gov.uk [http://www.scotlandsplaces.gov.uk/record/rcahms/70779/drumtochty-castle/rcahms?item=1054879#carousel] </small>.]] | [[Fil:Drumtoch.jpg|right|thumb|250px|Slottet Drumtochty Castle, [[Skottland]], som den norske regjering kjøpte under krigen, blant annet med en kostskole for norske barn. "[[Landsleir Skottland 1943|Landsleiren]]" ble avholdt her i [[1943]]. <small> foto fra www.scotlandsplaces.gov.uk [http://www.scotlandsplaces.gov.uk/record/rcahms/70779/drumtochty-castle/rcahms?item=1054879#carousel] </small>.]] | ||
[[Fil:2 Norge tropp 001.jpg|250px|right|thumb|[[Banner]] fra [[2. Norge]] tropp, [[Norsk Speiderklubb i Storbritannia]], [[banner]]et finnes på Speidermuseet <small> foto fra [[Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år]], [[1999]] </small> <ref name="Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999">[[Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år]], [[1999]].</ref>]] | [[Fil:2 Norge tropp 001.jpg|250px|right|thumb|[[Banner]] fra [[2. Norge]] tropp, [[Norsk Speiderklubb i Storbritannia]], [[banner]]et finnes på Speidermuseet <small> foto fra [[Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år]], [[1999]] </small> <ref name="Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999">[[Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år]], [[1999]].</ref>]] | ||
== {{PAGENAME}} == | == {{PAGENAME}} == | ||
− | + | {| style="color: black; background-color: #B0E0E6;" | |
− | {| style="color: black; background-color: # | + | |- style="font-style: italic; color: darkblue;" |
− | |- style="font-style: italic; color: | ||
| | | | ||
− | :''Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om [[den andre verdenskrig]] må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over [[:Kategori:Tidligere nasjoner|tidligere nasjoner]].'' | + | [[Fil:Hånd stopp.jpg|link=Kildekritikk|15px]] ''Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om [[den andre verdenskrig]] må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over [[:Kategori:Tidligere nasjoner|tidligere nasjoner]]. Vær også ytterst forsiktig med hvilke opplysninger du legger ut om personer, det er ikke alltid årene har tilgitt alt og allment kjent.'' |
|} | |} | ||
Linje 239: | Linje 238: | ||
[[Hans Møller Gasmann]] skriver i [[Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund]] i avsnittet "Speiderarbeidet fortsetter - i England": | [[Hans Møller Gasmann]] skriver i [[Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund]] i avsnittet "Speiderarbeidet fortsetter - i England": | ||
[[Fil:Moller gasmann crop.jpg|right|50px]] | [[Fil:Moller gasmann crop.jpg|right|50px]] | ||
− | <blockquote>Den [[30. august]] [[1941]] ble det første styre i «[[Norsk Speiderklubb i Storbritannia]]» valgt, og hadde som sin oppgave å skaffe kontakt mellom tidligere speiderbrødre og ivareta [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F.s]] interesser i alliert og internasjonalt samarbeid. Etter at [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F.]] var blitt forbudt av tyskerne, antok klubben navnet [[Norsk Speiderklubb i Storbritannia|N.S.F. i England]]. I løpet av [[1942]] var to tropper i sving, foruten at [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundet]] ble forøket med en hel tropp, nemlig [[1. Svalbard]] som kom over sammen med alle nordmennene fra [[Speiding på Svalbard|Svalbard]]. I løpet av [[1943]] ble den første «[[Landsleir Skottland 1943|landsleir]]» avholdt. Etter tilbud fra de [[Canada|kanadiske]] speidere ble formidlet et nytrykk av «[[Speiderguttboka]]», som etter frigjøringen er overrakt [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F]]. som gave. Som medlemmer av forbundsstyret i [[England]] har fungert: [[Victor Carlsen]], [[Einar Bakke]], [[B. Mund Hopen]], [[Viggo Krag-Rønne|V. Krag-Rønne]], [[L. Grimelund Kjelsen]], og som representant for [[WOSM|det internasjonale kontor]] [[Lord Ventry]]. Disse menn har utført et godt arbeid og bidratt til å holde speideridéen levende blant norske gutter i landflyktighet, og vi er dem stor takk skyldig for at de fortsatte [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F.s]] virke i en tid da [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundets]] vanlige organer ikke kunne greie det.<ref name="Årsmelding for 1940 - 1944/45 NSF">[[Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund]], gjengitt i Lederen nr. 4 [[1945]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> </blockquote> | + | <blockquote>Den [[30. august]] [[1941]] ble det første styre i «[[Norsk Speiderklubb i Storbritannia]]» valgt, og hadde som sin oppgave å skaffe kontakt mellom tidligere speiderbrødre og ivareta [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F.s]] interesser i alliert og internasjonalt samarbeid. Etter at [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F.]] var blitt forbudt av tyskerne, antok klubben navnet [[Norsk Speiderklubb i Storbritannia|N.S.F. i England]]. I løpet av [[1942]] var to tropper i sving, foruten at [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundet]] ble forøket med en hel tropp, nemlig [[1. Svalbard]] som kom over sammen med alle nordmennene fra [[Speiding på Svalbard|Svalbard]]. I løpet av [[1943]] ble den første «[[Landsleir Skottland 1943|landsleir]]» avholdt. Etter tilbud fra de [[Canada|kanadiske]] speidere ble formidlet et nytrykk av «[[Speiderguttboka]]», som etter frigjøringen er overrakt [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F]]. som gave. Som medlemmer av forbundsstyret i [[England]] har fungert: [[Victor Carlsen]], [[Einar Bakke]], [[Bjarne Mund Hopen|B. Mund Hopen]], [[Viggo Krag-Rønne|V. Krag-Rønne]], [[L. Grimelund Kjelsen]], og som representant for [[WOSM|det internasjonale kontor]] [[Lord Ventry]]. Disse menn har utført et godt arbeid og bidratt til å holde speideridéen levende blant norske gutter i landflyktighet, og vi er dem stor takk skyldig for at de fortsatte [[Norsk Speidergutt-Forbund|N.S.F.s]] virke i en tid da [[Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundets]] vanlige organer ikke kunne greie det.<ref name="Årsmelding for 1940 - 1944/45 NSF">[[Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund]], gjengitt i Lederen nr. 4 [[1945]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> </blockquote> |
|} | |} | ||
Linje 249: | Linje 248: | ||
[[Fil:Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg|right|50px]] | [[Fil:Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg|right|50px]] | ||
<blockquote>Norsk Speidergutt-»Forbunds utlendighetsperiode i Storbritannia under krigen er en særpreget og i seg selv tidsbegrenset periode som fortjener å bli bevart for ettertiden. Etter tyskernes overfall av Norge 9. april 1940 kjempet det norske folk tappert mot overmakten. I kampene deltok mange speidere, og flere av dem mistet livet. Vi kjenner ikke alle av navn, men vi vet at det var mange. I den første tiden etter kamphandlingenes avslutning, ble det ikke fra tyskernes side lagt noen hindringer i veien for speiderarbeidet, bortsett fra det alminnelige forbudet mot å bære uniform, før i september 1941 da speiderarbeidet ble forbudt og eiendelene beslaglagt. Etterhvert hadde imidlertid en del speidere - dels frivillig og dels nødtvunget - søkt over til England, Noen av disse speiderne kom sammen med en engelsk speiderbror og ivrig norgesvenn - Lord Ventry. Han fremkastet tanken om å starte en norsk speiderklubb i Storbritannia. Det var enighet om å danne en speidergruppe, men på grunn av forskjellige forhold ble det forberedende møtet først holdt den 3. mai 1941 og den 30. august ble det | <blockquote>Norsk Speidergutt-»Forbunds utlendighetsperiode i Storbritannia under krigen er en særpreget og i seg selv tidsbegrenset periode som fortjener å bli bevart for ettertiden. Etter tyskernes overfall av Norge 9. april 1940 kjempet det norske folk tappert mot overmakten. I kampene deltok mange speidere, og flere av dem mistet livet. Vi kjenner ikke alle av navn, men vi vet at det var mange. I den første tiden etter kamphandlingenes avslutning, ble det ikke fra tyskernes side lagt noen hindringer i veien for speiderarbeidet, bortsett fra det alminnelige forbudet mot å bære uniform, før i september 1941 da speiderarbeidet ble forbudt og eiendelene beslaglagt. Etterhvert hadde imidlertid en del speidere - dels frivillig og dels nødtvunget - søkt over til England, Noen av disse speiderne kom sammen med en engelsk speiderbror og ivrig norgesvenn - Lord Ventry. Han fremkastet tanken om å starte en norsk speiderklubb i Storbritannia. Det var enighet om å danne en speidergruppe, men på grunn av forskjellige forhold ble det forberedende møtet først holdt den 3. mai 1941 og den 30. august ble det | ||
− | første styret valgt. Styret ble den ll. desember godkjent av The Boy Scouts Association og av det internasjonale organ Boy Scouts International Bureau. Navnet på denne første norske speideravdelingen i Storbritannia gir et begrep om stifternes oppfatning av de oppgaver som forelå på dette tidspunkt. Navnet var [[Norsk Speiderklubb i Storbritannia]] (Norwegian Scout Club in Great Britain) tilsluttet [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. Den viktigste oppgaven var å formidle kontakt mellom tidligere speiderbrødre, samt å ivareta NSFs interesser i alliert og internasjonalt samarbeid. Ved stiftelsen eksisterte ennå forbundet hjemme. Det var derfor naturlig at klubben søkte å holde seg ajour med speiderarbeidet der. Et utbredt rykte på den tiden fortalte blant annet at speidersjef [[Hans Møller Gasmann|H. Møller Gasmann]] var død. Ryktet kunne dementeres og det kunne opplyses "at han etter omstendighetene hadde det bra". Av hensyn til dem som var hjemme, ble arbeidet drevet i det stille og uten noen offentliggjørelse eller propaganda. Ved utgangen av det første året (1941) hadde man kontakt med bare 51 speiderbrødre. Et bilde gir også regnskapet, som viste en utgift på 4 pund, 19 Shilling og l pence - og ingen inntekter. Det neste år (1942) ble et utviklingens og utvidelsens år. Da meldingen om forbudet av speiderarbeidet kom, innkalte oberst [[John Skinner Wilson|J. S. Wilson]], som ved siden av sin militære oppgave også var direktør for International Bureau, formannen i styret [[Victor Carlsen]] (tidl. kretssjef i Vesterlen) og sa til ham: "Fra idag er du speidersjef for NSF og du og ditt styre har fullmakt til å representere forbundet inntil normale tilstander igjen inntreffer". Dette medførte at NSF offisielt eksisterte uten avbrudd. Det praktiske arbeidet ble utvidet, to patruljer vokste til to tropper; en i London og en ved den norske skolen på Drumtoehty Castle i Skottland. [[1. Svalbard]] tropp kom i sin helhet over til England, men måtte oppløses da guttene ble spredt utover. Ved årets utgang var medlemstallet 99. På grunn av de nye forhold vokste oppgavene. Det praktiske arbeidet i England skulle ivaretas, kontakten holdes med speiderne hjemme og forberedelser gjøres for å kunne hjelpe til ved starten av arbeidet igjen etter krigen. God hjelp fikk man av det engelske speiderforbundet og kontakten med speiderenheter fra andre land var god. Ikke minst var den engelske representanten i styret, [[Lord Ventry]], av uvurdelig betydning. Det første årsmøtet ble holdt 6. februar 1943. Styret ble utvidet til fire medlemmer: [[Victor Carlsen]], formann (kretssjef Vesterlen krets), [[Einar Bakke]], nestformann (tidl. [[7. Oslo]]), B. Mund Hopen (tidl. [[2. Bergen]]), [[L. Grimelund Kjeksen]], sekretær, [[Lord Ventry]] (repr. for lmperial Headquarter, æresmedlem av [[7. Oslo]]). Forbundet arrangerte sin første landsleir ved Drumtoehty Castle i Skottland 24. juli - med 29 deltakere. Som følge av krigen var det en delvis arbeidsleir. Chief Commissioner for de skotske speiderne, Lord Glentannar, besøkte leiren. [[Norges kongelige|H.K.H. Kronprins Olav]] var deltaker og hovedtaler på en speiderkonferanse ved det skotske speiderforbunds årsmøte og vakte begeistring ved sitt personlige innlegg om speidersaken og dens betydning. Det kanadiske speiderforbnndet tilbød seg som en honnør til Norge, å trykke et nytt opplag av Speiderguttboka på 7000 eksemplarer. Disse lå ferdig da krigen sluttet. Oberst Reistad ved den norske flystasjonen i Canada, "Little Norway", trykket Sangboka finansiert ved bidrag fra forskjellige kanter, blant annet fra Sonja Henie, som [[Oluf Reed Olsen]] oppsøkte etter oppdrag av Reistad og fikk et betydelig bidrag. Da krigen var slutt, møttes NSFs opprinnelige styre og det som hadde fungert i Storbritannia under krigen. Sistnevnte overga sine fullmakter til det gamle styret hjemme og dermed var forbundets offisielle utlendighetsperiode avsluttet. <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]]">[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]], [[Speidermuseet]].</ref> </blockquote> | + | første styret valgt. Styret ble den ll. desember godkjent av The Boy Scouts Association og av det internasjonale organ Boy Scouts International Bureau. Navnet på denne første norske speideravdelingen i Storbritannia gir et begrep om stifternes oppfatning av de oppgaver som forelå på dette tidspunkt. Navnet var [[Norsk Speiderklubb i Storbritannia]] (Norwegian Scout Club in Great Britain) tilsluttet [[Norsk Speidergutt-Forbund]]. Den viktigste oppgaven var å formidle kontakt mellom tidligere speiderbrødre, samt å ivareta NSFs interesser i alliert og internasjonalt samarbeid. Ved stiftelsen eksisterte ennå forbundet hjemme. Det var derfor naturlig at klubben søkte å holde seg ajour med speiderarbeidet der. Et utbredt rykte på den tiden fortalte blant annet at speidersjef [[Hans Møller Gasmann|H. Møller Gasmann]] var død. Ryktet kunne dementeres og det kunne opplyses "at han etter omstendighetene hadde det bra". Av hensyn til dem som var hjemme, ble arbeidet drevet i det stille og uten noen offentliggjørelse eller propaganda. Ved utgangen av det første året (1941) hadde man kontakt med bare 51 speiderbrødre. Et bilde gir også regnskapet, som viste en utgift på 4 pund, 19 Shilling og l pence - og ingen inntekter. Det neste år (1942) ble et utviklingens og utvidelsens år. Da meldingen om forbudet av speiderarbeidet kom, innkalte oberst [[John Skinner Wilson|J. S. Wilson]], som ved siden av sin militære oppgave også var direktør for International Bureau, formannen i styret [[Victor Carlsen]] (tidl. kretssjef i Vesterlen) og sa til ham: "Fra idag er du speidersjef for NSF og du og ditt styre har fullmakt til å representere forbundet inntil normale tilstander igjen inntreffer". Dette medførte at NSF offisielt eksisterte uten avbrudd. Det praktiske arbeidet ble utvidet, to patruljer vokste til to tropper; en i London og en ved den norske skolen på Drumtoehty Castle i Skottland. [[1. Svalbard]] tropp kom i sin helhet over til England, men måtte oppløses da guttene ble spredt utover. Ved årets utgang var medlemstallet 99. På grunn av de nye forhold vokste oppgavene. Det praktiske arbeidet i England skulle ivaretas, kontakten holdes med speiderne hjemme og forberedelser gjøres for å kunne hjelpe til ved starten av arbeidet igjen etter krigen. God hjelp fikk man av det engelske speiderforbundet og kontakten med speiderenheter fra andre land var god. Ikke minst var den engelske representanten i styret, [[Lord Ventry]], av uvurdelig betydning. Det første årsmøtet ble holdt 6. februar 1943. Styret ble utvidet til fire medlemmer: [[Victor Carlsen]], formann (kretssjef Vesterlen krets), [[Einar Bakke]], nestformann (tidl. [[7. Oslo]]), [[Bjarne Mund Hopen|B. Mund Hopen]] (tidl. [[2. Bergen]]), [[L. Grimelund Kjeksen]], sekretær, [[Lord Ventry]] (repr. for lmperial Headquarter, æresmedlem av [[7. Oslo]]). Forbundet arrangerte sin første landsleir ved Drumtoehty Castle i Skottland 24. juli - med 29 deltakere. Som følge av krigen var det en delvis arbeidsleir. Chief Commissioner for de skotske speiderne, Lord Glentannar, besøkte leiren. [[Norges kongelige|H.K.H. Kronprins Olav]] var deltaker og hovedtaler på en speiderkonferanse ved det skotske speiderforbunds årsmøte og vakte begeistring ved sitt personlige innlegg om speidersaken og dens betydning. Det kanadiske speiderforbnndet tilbød seg som en honnør til Norge, å trykke et nytt opplag av Speiderguttboka på 7000 eksemplarer. Disse lå ferdig da krigen sluttet. Oberst Reistad ved den norske flystasjonen i Canada, "Little Norway", trykket Sangboka finansiert ved bidrag fra forskjellige kanter, blant annet fra Sonja Henie, som [[Oluf Reed Olsen]] oppsøkte etter oppdrag av Reistad og fikk et betydelig bidrag. Da krigen var slutt, møttes NSFs opprinnelige styre og det som hadde fungert i Storbritannia under krigen. Sistnevnte overga sine fullmakter til det gamle styret hjemme og dermed var forbundets offisielle utlendighetsperiode avsluttet. <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]]">[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 2, [[Speiderhistorisk skrift nr. 2|Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945]], [[1994]], [[Odd Hopp]], [[Speidermuseet]].</ref> </blockquote> |
|} | |} | ||
Linje 265: | Linje 264: | ||
''Hemmelig utsending til England. Etter konferanse med speidersjefen ([[Hans Møller Gasmann]], red.anm) og kretssjefen ([[Ragnvald H. Knudsen]], red.anm), sendte utvalget en representant, [[Sverre Røring]] til England via Sverige, for å søke kontakt med Norsk Speidergutt-Forbund der og [[WOSM|Det internationale Bureau]] (WOSMs forløper, red.anm). Han samarbeidet med [[Lord Ventry]] og NSF's mann [[Victor Carlsen]]. </blockquote> | ''Hemmelig utsending til England. Etter konferanse med speidersjefen ([[Hans Møller Gasmann]], red.anm) og kretssjefen ([[Ragnvald H. Knudsen]], red.anm), sendte utvalget en representant, [[Sverre Røring]] til England via Sverige, for å søke kontakt med Norsk Speidergutt-Forbund der og [[WOSM|Det internationale Bureau]] (WOSMs forløper, red.anm). Han samarbeidet med [[Lord Ventry]] og NSF's mann [[Victor Carlsen]]. </blockquote> | ||
− | [[Sverre Røring]] var fra [[41. Oslo]]. Under hans opphold i England kom han i | + | [[Sverre Røring]] var fra [[41. Oslo]]. Under hans opphold i England kom han i kontakt med A.D. Prince og 9th Wallington speidergruppe sør for London. Samarbeidet resulterte i mange fellesleirer frem til 9th Wallington og 41. Oslo i 1973 slo seg sammen til [[Longship Group 41. Oslo Ullevål|Longship Group]]. |
{| style="color: black; background-color: #F5F5DC;" | {| style="color: black; background-color: #F5F5DC;" | ||
Linje 276: | Linje 275: | ||
− | [[Henry Krantz]] i [[3. Laksevåg]] var troppsleder frem til speiderarbeidet ble forbudt. Han forteller i boken [[3. Laksevåg - 50 år]]: | + | [[Henry Krantz]] i [[3. Laksevåg]] var [[troppsleder]] frem til speiderarbeidet ble forbudt. Han forteller i boken [[3. Laksevåg - 50 år]]: |
− | <blockquote>"I [[1943]] måtte [[Leif I. Olsen]], [[Arne Corneliussen]] og jeg flykte til England, da vi var etterlyst av Gestapo. Men for meg var ikke speiderarbeidet slutt, selv om jeg ikke kunne ha kontakt med troppen. Jeg arbeidet den første tid i London og ble opptatt i en internasjonal rovergruppe, hvor jeg gjennom foredrag og møtevirksomhet fortalte om forholdene i Norge, og om speiderarbeidet i særdeleshet. Der var medlemmer fra England, Holland, Danmark, Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike og USA, som på sin side fortalte om hvorledes de arbeidet. Jeg fikk på denne måte en sterk følelse av at speiderarbeidet er en mektig international faktor, noe vi ikke hadde reflektert så mye på før krigen. Et bemerkelsesverdig stort antall av lederne for de | + | <blockquote>"I [[1943]] måtte [[Leif I. Olsen]], [[Arne Corneliussen]] og jeg flykte til [[England]], da vi var etterlyst av Gestapo. Men for meg var ikke speiderarbeidet slutt, selv om jeg ikke kunne ha kontakt med troppen. Jeg arbeidet den første tid i [[London]] og ble opptatt i en internasjonal rovergruppe, hvor jeg gjennom foredrag og møtevirksomhet fortalte om forholdene i [[Norge]], og om speiderarbeidet i særdeleshet. Der var medlemmer fra [[England]], [[Holland]], [[Danmark]], [[Polen]], [[Tsjekkoslovakia]], [[Frankrike]] og [[USA]], som på sin side fortalte om hvorledes de arbeidet. Jeg fikk på denne måte en sterk følelse av at speiderarbeidet er en mektig international faktor, noe vi ikke hadde reflektert så mye på før krigen. Et bemerkelsesverdig stort antall av lederne for de allierte styrker hadde vært tidligere speidere, såvel blandt nordmenn som i andre nasjoner."</blockquote> |
=== Norske speidere i Sverige === | === Norske speidere i Sverige === | ||
Linje 333: | Linje 332: | ||
Fil:Trygtihavn.jpg|På [[Tredalen]] henger det et [[Sjøspeiderarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund|sjøspeiderinspirert]] maleri av [[Bjarne Moe]], [[1942]], med teksten "Trygt i havn". På baksiden er det skrevet "Til vår kjære speidersjef ([[Hans Møller Gasmann]]) på hans 70-årsdag, fra [[5. Trondheim|5. Trondheims tropp]] på dens 20-årsdag". Husk at dette var en tid hvor [[Speidingen blir forbudt i 1941|speidingen var forbudt]] under [[den andre verdenskrig]]. <small> foto av [[Gunnar Stromness-Andresen]], [[2015]]. </small> | Fil:Trygtihavn.jpg|På [[Tredalen]] henger det et [[Sjøspeiderarbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund|sjøspeiderinspirert]] maleri av [[Bjarne Moe]], [[1942]], med teksten "Trygt i havn". På baksiden er det skrevet "Til vår kjære speidersjef ([[Hans Møller Gasmann]]) på hans 70-årsdag, fra [[5. Trondheim|5. Trondheims tropp]] på dens 20-årsdag". Husk at dette var en tid hvor [[Speidingen blir forbudt i 1941|speidingen var forbudt]] under [[den andre verdenskrig]]. <small> foto av [[Gunnar Stromness-Andresen]], [[2015]]. </small> | ||
+ | |||
+ | Fil:Speiderhistorisk skrift nr. 29 Fortellinger og fortielser fra krigsårene forside.png|'''[[2022]]:''' [[Speiderhistorisk skrift nr. 29|Speiderhistorisk skrift nr. 29 - "Fortellinger og fortielser fra krigsårene"]], [[Ingrid Loise Hauge]], [[Norsk Speidermuseum]], [[2022]] omtaler blant annet {{PAGENAME}} med vekt på jentespeidingen. <ref name="[[Speiderhistorisk skrift]] nr. 29, [[Fortellinger og fortielser fra krigsårene]], [[2022]], [[Ingrid Loise Hauge]]">[[Fil:Norsk Speidermuseum-Stoffmerke 1 1.JPG|link=Speidermuseet|20px]] [[Speiderhistorisk skrift]] nr. 29, [[Fortellinger og fortielser fra krigsårene]], [[2022]], [[Ingrid Loise Hauge]], [[Speidermuseet]].</ref> | ||
</gallery> | </gallery> |
Nåværende revisjon fra 5. jan. 2023 kl. 18:47
Hovedside 1939-1945 Mellomkrigstiden 1918-1939 I skyggen av verdenskrigen 1939-1940 Krigsutbruddet i Norge våren 1940 Speiding under okkupasjonen 1940-1941
Speiding blir forbudt september 1940 Men vi er fortsatt speidere! 1941-1945 NS og speidingen 1940-1945 Speidere i illegal virksomhet 1940-1945 Speidere i militære oppdrag 1940-1945
Fred! 8. mai 1945 Gjenoppbygging 1945-1946 Beslaglagte midler skaffes tilbake 1945-1948 Gaver og innsamlinger 1945-1948 Forsoning (?) 1945-i dag Speidingens fredsarbeid
Speider-forbudet ble praktisert på ulikt vis og fikk ulike konsekvenser rundt om i landet. Norske speidere hadde sterk tro på sitt arbeid og ville gjerne fortsette. |
Innhold
Men vi er fortsatt speidere!
Nasjoner og tidl. stater som er nevnt med navn i artiklene om den andre verdenskrig må sees i en historisk sammenheng og ikke dagens sammenfallende navn, se gjerne oversikten over tidligere nasjoner. Vær også ytterst forsiktig med hvilke opplysninger du legger ut om personer, det er ikke alltid årene har tilgitt alt og allment kjent. |
Speiderarbeid ble forbudt i Nazi-Tyskland allerede i 1933-34. Det er også nevnt at Hitler-Jugend forsøkte å knytte seg til speiderbevegelsen uten å lykkes. Speiderforbudet i Norge i 1941 kan nok sees på som en bekreftelse på at norsk speiding lyktes med å holde nazi-styret på avstand. Og sammen med mange andre organisasjoner betød denne klare holdningen svært mye for å holde motstandskraften oppe i det okkuperte Norge.
Guri Sjøvold skriver i boken Ja, jeg vil!: [5]
|
Hans Møller Gasmann skriver i Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund i avsnittet "Speiderarbeidet fortsetter":
|
I "Griniboken" [7] står det - i et avsnitt om samhold og kulturelle aktiviteter blant de innsatte på Grini under okkupasjonen:
"Speiderne fant hverandre og møttes det siste året til regelmessige møter etter initiativ av Birger Grønn."
Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:
|
Ingulf Diesen, som senere fikk sentrale lederoppgaver i Misjonsforbundet, deltok i KFUM's arbeid under krigen:
"Under verdenskrigen ble alt speiderarbeid forbudt, også triangelarbeidet. Men det forbudet omgikk vi lett ved å omorganisere det hele til et sivilt arbeid, kalt YAG (Yngres Avdeling Gutter)." [8]
I jubileumsboken 1. Glemmen KFUM Speidergruppe 1945 - 2003 kan vi lese:
|
Aust-Agder
Under krigen sørget kretsleder Magnus Berg i Agder krets av Norsk Speidergutt-Forbund for at kretsens arkiv og utstyr ble sikret, slik at dette var intakt da speiderbevegelsen igjen kunne arbeide fritt.
Arne Austad, troppsassistent i 1. Øyestad, forteller at okkupasjonsmakten la få begrensninger for speideraktiviteten, slik han husker det. De kalte seg fortsatt speidere og hadde de samme ledere og organisering. Etter hvert tok man av uniformen. "Jeg oppfatter det slik at myndighetene ikke ville provosere, ville unngå problemer. Og derfor lot de oss holde på her lokalt. Men jeg husker vi en gang var på leir oppe ved Mjåvatn. Der kom flere tyske fly over dalen. Da tok vi ned det norske flagget."
Harry Sannæs, Arendal, forteller om Arendalsspeidere "under jorden" - fra Blå kors til Røde kors
Harry Sannæs, Arendal, forteller om "spennende og tildels farlige tider for de unge under krigen. Han var 17 år da krigen startet [...] Harry Sannæs var i 1940 patruljefører i 4. Arendal speidergruppe og var det [...] da det ble forbudt å drive speiderarbeid i Norge. Speiderne fortsatte imidlertid sitt arbeid, men nå i det skjulte, draktene var på, men godt skjult under andre klesplagg, og kom først fram i lyset langt inne i skogen der de kunne føle seg ganske trygge. Etter en tid ble selv denne måten å arbeide på ikke lenger trygt, og man måtte fortsette virket under dekke av en annen "lovlig" organisasjon. Speiderne fortsatte så som en gruppe i Blå Kors, under dekknavnet "KK, kameratklubben". Men våren 1944 ble det vanskelig å drive under Blå Kors, myndighetene var blitt svært interessert i det aktive ungdomsarbeidet i organisasjonen, og dette gjorde at speiderne fant å måtte avslutte Kameratklubben.
Så kom ideen om rødt isteden for blått
Slik var situasjonen da en flokk unge gutter stod på et gatehjørne i Arendal sentrum og funderte. [...] Da er det at Hans Rynning kommer med den utløsende kommentaren: "Det finnes jo flere kors enn det blå, det er jo et rødt au...", og dermed var flokken i fyr og flamme. Røde Kors var en "tillatt" organisasjon og Arendal Røde Kors var blitt startet allerede i 1918. Dermed skjedde ting raskt... [...] Guttegjengen fikk midlertidig låne loftslokalet til Ungdomsforeningen i Vestregate. Der kunne de ha sine møter. [...] Etter første halvåret var medlemstallet oppe i vel 70 unge gutter." [10]
Akershus / Oslo
De større guttene holdt sammen patruljevis og på tvers av patruljene som gode venner på private møter og turer. Lederne og roverne hadde planmessige sammenkomster. I et årlig o-løp ble det kjempet om en vandrepokal: Stor-Ko-Fa-pokalen - Store Konge-Familiens pokal.
I Femti år for norske gutter i artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto om 25. Oslo og Men vi er fortsatt speidere! :
|
"Under krigen ble speiderarbeidet forbudt og det som da skjedde, var at alle medlemmene i troppen fortsatte i Ungdommens Røde Kors. Her ble det drevet mer med førstehjelp og blant annet hadde man fast patruljering av de beryktede "Slakterkleivene" som var så vanskelige at det til stadighet var noen som falt og brakk beinet." Under krigen kjøpte seks av de eldre medlemmene i troppen en tomt i Åsa på Ringerike. Her ble det satt opp en primitiv hytte. En del av speiderne var også involvert i illegalt arbeid, og i perioder ble hytta brukt som base for motstandsfolk som ventet på flyslipp i Nordmarka." [12]
I 1944 ble det holdt et begrenset hovedstyremøte i Oslo med tre deltagere: Landssjef Dagmar Maalstad, Gunvor Lykken og Karen Riise. En del forarbeid ble gjort for å sikre at speiderarbeidet kom inn i riktig spor med det samme krigen var slutt. Det ble også tatt kontakt med Norges KFUK-speidere for å prøve å få speiderpikearbeidet i Norge inn i et forbund fra starten av. Dette viste seg imidlertid å by på for mange praktiske vanskeligheter.[13]
Under andre verdenskrig holdt førerpatruljen sammen selv om speiderarbeidet var forbudt. Med førerpatruljemøter hver 14.dag ble Førstegraden gjennomført. KFUK-Speidernes blad nr 3 i 1945 melder at troppens fire Førstegrader er de første etter freden i mai 1945.
Finnmark
Kirkenes 1 begynte igjen etter okkupasjonen i mars 1944, men tok navnet Rundvann 1, da der i hyttebyen ved Rundvann bodde folk. [14]
Se også artikkel om frigjøringen av Sør-Finnmark på Wikipedia.org
Hordaland
11. september 1941 vart speidarrørsla forboden av den tyske rikskommisæren i Noreg, og også på Stord stoppa speidararbeidet opp. Carsten Andresen skriv: Ved den situasjon følte vi oss svært isolert på øya. Vi hadde ikke anledning til å konferere med andre tropper og høre hvorledes vi skulle stille oss til slik maktordre. Da vi bestilte alle våre rekvisita frå Bergen fant vi det rådeligst å levere sakene inn, selv om det var private eiendeler, dvs. speiderskjorter. Men vi tok helst det gamle hvis man hadde. Troppens eiendeler var så gamle at de fikk Arnold Markhus i oppdrag å gjemme bort. Vi fortsatte ikke regelmessig speiderarbeide efter forbudet. Vi følte forholdene alt for gjennemsiktige. Carsten Andresen, 1941 [15]
I 1942 danner lederne og de eldste speiderne hos KFUK troppene på Laksevåg klubben Trekanten. Der fortsetter speiderarbeidet med møter og turer. Hvert år er det påsketurer til Bergsdalen og sommerturer til Løkje på Hamlagrø. På sommerturene inviterer de med seg ledere de kjenner fra andre tropper i kretsen.
På sommerturen til Løkje i 1944 blir det etter turen brodert en bordduk som inneholder fornavnene på de 21 speiderne/lederne som deltar.
På Laksevåg mistet 193 sivile livet 4. oktober 1944 da tyskernes ubåt-base ved Nordrevågen ble bombet av britene. Mange bolighus og arbeidsplasser blir truffet. Holen skole blir truffet av flere bomber og 61 av de 350 barna på skolen omkommer. Av de 193 sivile som omkommer denne dagen er to av de mest aktive speiderlederne på Laksevåg: Hildebjørg Melvær og Gerd Wilhelmsen. Les mer om bombingen her
25. Bergen, dagens Ulriken speidergruppe, startet opp igjen allerede 8. mars 1945.
Rogaland
Selv om speiderarbeidet offisielt ble nedlagt i september 1941 kom mange seniorspeidere og ledere stadig sammen. På grunn av mørklegningen ble troppen hetende "I månenes skinn", da den særlig utviste en voldsom energi ved fullmåne. Flere av lederne meldte seg til tjeneste i det sivile luftvern, andre gikk inn for det illegale arbeidet, mens noen gikk inn i Mil.Org. [17]
Sogn og Fjordane
Då krigen kom i 1940, vart troppsarbeidet lagt ned. Året etter løyste tyskarane opp speidarrørsla i Noreg. Det var såleis strengt forbode å drive speidararbeid så lenge krigen varte. To av patruljane i Førde heldt likevel fram arbeidet i det stille. Det var «Hauk» og «Svale». Leon Slåtten var patruljeførar for «Hauk» og Johan Kristiansen for «Svale». Johan Kristiansen (bror til Arne Kristiansen og fetter til Otto Kristiansen) var den av dei som heldt ut lengst, til 1942, då Johan Kristiansen reiste frå Førde. Med det var det slutt på alt speidararbeid i Førde så lenge krigen varte. Fram til då hadde kontakten med krets og forbund vore broten, og patruljen hadde arbeidd heilt på eiga hand.
Svalbard
Høsten 1941: |
Svalbard ble evakuert høsten 1941. En av N.S.F.s gamle tropper kom fulltallig over til England. Det var 1. Svalbard tropp. Den måtte imidlertid oppløses på grunn av at guttene ble spredt over hele Storbritannia. Guttene gikk naturlig inn i nærmeste speideravdeling. [18]
Telemark
I boka "Under tysk okkupasjon. Krigsårene i Brevik 1940-1945" [19]finner vi:
"Speiderne på Heistad: 1. Heistad speidertropp ble stiftet under krigen. Torsdag 21. juli 1942 hadde de sitt første møte. Troppens første leder var Finn Gossner. Han var kontorsjef ved Heistad fabrikker og tilhørte Milorg O 1702".
I historien om Grenland krets 1918 - 2013 av Ragnhild og Arvid Hellstrøm forteller om speideraktivitet under krigen:
1943: På tross av forbudet mot speiderarbeidet stiftet Finn Gossner i hemmelighet 1. Heistad tropp.
1943: Kretsens 25 års jubileum ble feiret med en privat fest i Skien.
1944: St. Georgsdagen ble feiret på "Fjelly" en hytte i Skiensdistriktet. I og for seg var det ikke så merkelig, men stor var overraskelsen da forbundssekretær Erik Rasmussen kom fra Oslo. På toget hadde han reist i full speideruniform. Det var 60 ledere tilstede på feiringen."
Vestfold
Når speiderarbeidet ble drevet i regi av en menighet forteller det noe om hensikten med arbeidet. Da speiding ble forbudt var det viktig for menigheten at medlemmene fortsatte og at mål kunne oppnås på andre måter. I Sandefjord metodistmenighet drev de et speiderarbeid fra 1926. Da speiderarbeidet ble forbudt i 1941 forteller menighetshistorikken: "Troppen ble nedlagt og de fleste guttene overført til juniorarbeidet". [20]
Østfold
1942: |
I 4. Fredrikstads troppsavis Varden, 4. Fredrikstad kan vi lese om aktivitet etter september 1941, dette skjulte speiderarbeidet ebbet ut i 1942, da det var for risikabelt for medlemmene.
2. Fredrikstad MS drev speiderarbeid i det skjulte med blant annet turer til hytta på Enhus og sykkelturer til blant annet Oslo.
I Ragnar Axel Bruns 3. Fredrikstad 70 år: I 1941 ble speiderarbeidet forbudt og vi rasket med oss det som hadde betydning for oss, idet Speiderhuset i Ilaveien ble beslaglagt. Vi forsøker likevel og holde sammen, selv om dette er illegalt. Vi danner en studiesirkel og drar mye på tur. 3. Fredrikstad opptok en speider under slike omstendigheter.
Norske speidere i England
Hans Møller Gasmann skriver i Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund i avsnittet "Speiderarbeidet fortsetter - i England":
|
Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:
|
Norsk Speidergutt-Forbund etablerte seg i England med Victor Carlsen som leder, dette var Norsk Speiderklubb i Storbritannia.
I løpet av krigen ble det sendt en utsending fra Speiderguttforbundet i Oslo til England. Fra Med buksekanten over knærne[21]
Hemmelig utsending til England. Etter konferanse med speidersjefen (Hans Møller Gasmann, red.anm) og kretssjefen (Ragnvald H. Knudsen, red.anm), sendte utvalget en representant, Sverre Røring til England via Sverige, for å søke kontakt med Norsk Speidergutt-Forbund der og Det internationale Bureau (WOSMs forløper, red.anm). Han samarbeidet med Lord Ventry og NSF's mann Victor Carlsen.
Sverre Røring var fra 41. Oslo. Under hans opphold i England kom han i kontakt med A.D. Prince og 9th Wallington speidergruppe sør for London. Samarbeidet resulterte i mange fellesleirer frem til 9th Wallington og 41. Oslo i 1973 slo seg sammen til Longship Group.
Norsk Speiderklubb i Storbritannia arrangerte sin første "landsleir" ved Drumtochty Castle i Skottland.
Den varte fra 24. juli til 1. august, og der var 29 deltakere. Ingen av speiderne hadde deltatt i leir tidligere med unntakelse av lederne. Leiren lå i idylliske, nesten norske omgivelser. Leirbålstemningen var typisk norsk med sang og godt humør. Den betegnet en sammensmeltningsprosess mellom speiderbrødre som virkeliggjorde ordene "Speiderbror, her er min hånd”, enten hånden tilhørte en skolegutt, prest, matros, direktør eller en kaptein. Den skotske speiderleder, "Chief Commissioner" besøkte leiren og overvar opptakelsen av tre aspiranter som ble tatt inn i ringen av speiderbrødre. Som følge av krigen var leiren dels en arbeidsleir og dels en speiderleir. Guttene arbeidet i fire timer pr. dag på et av Det Kgl. Norske Landbruksdepartements skogfelter i nærheten av leiren og på den norske stats eiendom, Drumtochty-Castle. En fikk derfor tilskudd fra Regjeringen til avholdelsen av leiren. Lengselen mot Norge var sterk, men denne leiren ble for deltakerne et stykke av selve Norge flyttet over til et land hvor nordmenn også i tidligere tider har laget norsk historie. [18] [22]
Henry Krantz i 3. Laksevåg var troppsleder frem til speiderarbeidet ble forbudt. Han forteller i boken 3. Laksevåg - 50 år:
"I 1943 måtte Leif I. Olsen, Arne Corneliussen og jeg flykte til England, da vi var etterlyst av Gestapo. Men for meg var ikke speiderarbeidet slutt, selv om jeg ikke kunne ha kontakt med troppen. Jeg arbeidet den første tid i London og ble opptatt i en internasjonal rovergruppe, hvor jeg gjennom foredrag og møtevirksomhet fortalte om forholdene i Norge, og om speiderarbeidet i særdeleshet. Der var medlemmer fra England, Holland, Danmark, Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike og USA, som på sin side fortalte om hvorledes de arbeidet. Jeg fikk på denne måte en sterk følelse av at speiderarbeidet er en mektig international faktor, noe vi ikke hadde reflektert så mye på før krigen. Et bemerkelsesverdig stort antall av lederne for de allierte styrker hadde vært tidligere speidere, såvel blandt nordmenn som i andre nasjoner."
Norske speidere i Sverige
Hans Møller Gasmann skriver i Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund i avsnittet "Speiderarbeidet fortsetter - i Sverige":
|
Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:
|
Statsarkivet på Kongsberg deler 6/6/2013 følgende informasjon på sin Facebook-side:
Under okkupasjonstiden ble det nedlagt forbud mot speiderorganisasjonene i Norge. De ble dermed oppløst, og eiendommer og arkiver ble beslaglagt.
Mange holdt likevel møter i det skjulte, og enkelte flyktet til Sverige og fortsatte speideraktiviteten der. Denne virksomheten er dokumentert i arkivet etter Norges Speiderforbund avd. Kongsberg, blant annet kan vi se at det i mai 1944 ble arrangert "Björnkampen" med ulike speiderposter, som denne.
Utklipp og minner
1943:
Tyskerene klarte ikke å ta knekken på norsk speiding. Norske speidertropper grodde opp utenlands. Dette foto er fra "landsleiren" v/Drumtochty Castle, Skottland, 1943. Lederen i midten er mangeårige forbundsstyremedlem Victor Carlsen, Haugesund, foto fra Landsleir Skottland, 1943 (Norsk Speiderklubb i Storbritannia) / (Norsk Speidergutt-Forbund) [23] [24]Men også her hjemme var det liv i speiderarbeidet. Dette er fra en illegal opptagelse i Nordmarka ved Oslo. [23] [24]
Denne duken på 60x60cm ble laget etter sommerturen til Løkje i 1944 som KFUK-speiderne på Laksevåg arrangerte. Fornavnet til de 21 speiderne/lederne som deltok er brodert midt på duken. [25]
Av de 21 navnene som er på duken er følgende kjent så langt:
Fra Laksevåg: Gudrun Ludvigsen, Gerd Wilhelmsen (omkom 4. okt 1944), Hildebjørg Melvær (omkom 4. okt 1944), Durdei Voll, Ruth Karin Corneliussen og Aslaug Haagensen.
Andre tropper: Hildur Blindheim (Arna).[26]Oversikt over styret for Norsk Speidergutt-Forbund i England under den andre verdenskrig.
På Tredalen henger det et sjøspeiderinspirert maleri av Bjarne Moe, 1942, med teksten "Trygt i havn". På baksiden er det skrevet "Til vår kjære speidersjef (Hans Møller Gasmann) på hans 70-årsdag, fra 5. Trondheims tropp på dens 20-årsdag". Husk at dette var en tid hvor speidingen var forbudt under den andre verdenskrig. foto av Gunnar Stromness-Andresen, 2015.
2022: Speiderhistorisk skrift nr. 29 - "Fortellinger og fortielser fra krigsårene", Ingrid Loise Hauge, Norsk Speidermuseum, 2022 omtaler blant annet Men vi er fortsatt speidere! med vekt på jentespeidingen. [27]
Diskusjon
Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette. |
Eksterne lenker
- Om den andre verdenskrig, fra wikipedia.org [28]
- En del av teksten er hentet ut med Free Online OCR
Referanser
- ↑ Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994, Odd Hopp, Speidermuseet.
- ↑ Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999.
- ↑ Ja, jeg vil!, 1990, Norges KFUK-speidere
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund, gjengitt i Lederen nr. 4 1945, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Griniboken utg Gyldendal 1947
- ↑ Diesen, Ingulf: "Av bare nåde - en selvbiografi", Hermon 1996
- ↑ Fra jubileumsboken 1. Glemmen KFUM Speidergruppe 1945 - 2003
- ↑ Røde Kors - avisa, Aust-Agder
- ↑ Femti år for norske gutter, 1961
- ↑ Aspenberg, Nils Carl: "Røa kirke 60 år" 1999
- ↑ Lederbladet, 1971, Norsk Speiderpikeforbund
- ↑ Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
- ↑ Finnes hos Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år
- ↑ 18,0 18,1 Speiderguttboka, 1944, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Johnny Sørensen/Brevik historielag 1994
- ↑ Gaalaas-Hansen, P. O.: "Brennende hjerter : glimt fra Metodistkirkens arbeid i Sandefjord jennom 100 år", 1995
- ↑ Med buksekanten over knærne, s 147:
- ↑ Lederen nr. 4 1945
- ↑ 23,0 23,1 Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
- ↑ 24,0 24,1 Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
- ↑ Finnes hos Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Finnes hos Laksevåg KFUK-KFUM-speidere sitt arkiv hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Speiderhistorisk skrift nr. 29, Fortellinger og fortielser fra krigsårene, 2022, Ingrid Loise Hauge, Speidermuseet.
- ↑ Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
- Vet du mer om "Men vi er fortsatt speidere!"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!