Merker med dyr som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 22. okt. 2019 kl. 23:17 av Blå Elg (diskusjon | bidrag)
Hopp til:navigasjon, søk

Se også Spormerket, Husdyrmerket, og Merker med jordbruk som tema.

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

SitatA scout is a friend to animals.Sitat
Sign b-p.pngLord Baden-Powell, fra den første "The Scout Law", se flere speidersitater her
Frosk er et artig kjennskap i vårhalvåret, fra 4. Fredrikstads vårmøte, 2015, foto av Kai Edvard Rønning.

Innhold

Merkekrav til dagens merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Dyr, oppdagere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [1] [2] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kjenne 3 forskjellige dyrespor (fotavtrykk), og finne minst 2 av dem på tur.
  2. Kjenne 5 forskjellige ville dyrearter som finnes i Norge.
  3. Finne 3 forskjellige ting i naturen som er dyremerket (avspiste kongler, bark, fjær, ekskrementet og lignende.)

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Besøk en dyregrav/fangstgrav, og vit hva den ble brukt til.
  • Lær mer om et av dyrenen dere har funnet spor fra.
  • Lag en gipsavstøpning av et dyrespor.
  • Lag en samling med andre speidere av det dere har funnet av dyrespor og dyremerket materiale.
  • Kunne et eventyr eller en sang om dyr.


Dyr, stifinnere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [1] [2] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne kjenne igjen 5 forskjellige spor etter dyr som finnes i Norge, og finne minst tre av dem på tur.
  2. Kjenne igjen 8 forskjellige dyrearter som finnes i Norge.
  3. Kjenne igjen 3 forskjellige ekskrementer etter dyr.
  4. Lag en samling med minst 8 funn av spor, ekskrementer eller annet dyremerket materiale (dokumentasjon kan også skje med foto eller gipsavstøpning).

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Lær forskjellen på utseendet mellom hann og hunn et hjortedyr i ditt nærområde.
  • Ha funnet et dyrespor om vinteren, vite hvilket dyr det er og ha fulgt sporet ca. 200m.
  • Lær om et fredet dyr (Lære om mat, bosted, planteeter eller kjøtteter, om den går i dvale og så videre.)
  • Lær et eventyr eller et sagn om et dyr, f.eks hvordan dyret fikk navnet sitt, utseendet og lignende.
  • Lag en modell av et dyr i ditt nærmiljø (naturmateriale, trolldeig, plastelina).


Dyr, vandrere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [1] [2] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kjenne 8 forskjellige dyrespor, og funnet 3 av dem på en tur.
  2. Kjenne 12 forskjellige dyrearter som finnes i Norge.
  3. Lære mer om patruljedyret deres, eller et annet dyr, og presenter det gjennom en YouTube-video, veggavis, blogginnlegg, troppenns nettisede, facebook og lignende.
  4. Finne ut om det er rødlistede arter (utryddningstruet) i deres nærmiljø.
  5. Finne 5 forskjellige ekskrementer og eller dyremerket materiale.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 2 av disse kravene:
  • Ha funnet to ulike dyrespor om vinteren, vite hvilke dyr som har gått der og fulgt sporene minst 250m.
  • Ta avtrykk av et dyrespor ved hjelp av gips.
  • Lese et eventyr om et dyr og dramatisere det for en andre speidere.
  • Lage en samling i patruljen med minst 10 funn av spor, ekskrementer eller annet dyremerket materiale (dokumentasjon kan også skje med foto eller gipsavstøpning).
  • Ha lagd en rett av et vilt dyr.
  • Ha lagd en post for dyretitting og brukt denne minst 2 timer på en tur.


Dyrekjennskap, speidermerke i tropp, (1984) - er i dag, Norges speiderforbund

(2007) [13] - er i dag [14], merket er et speidermerke i gruppen Friluftsliv:

Hvorfor: Tilegne seg kunnskap om dyr og dyrehold.
Fremgangsmåte:
1. Skaff deg kunnskap om tre ville dyr der du bor. Finn ut mest mulig om atferden og levesettet deres.
2. Velg en av disse oppgavene:
- Fortell om et fritt valgt viltlevende, norsk dyr på et patruljemøte eller troppsmøte
- Ha ansvar for et husdyr. Vis at du kan holde det rent, og at du kan holde omgivelsene til dyret i orden. Vis at du vet hvilket kosthold som er riktig for dyret.
- Hold en presentasjon om et fritt valgt viltlevende, norsk dyr for patruljen eller troppen eller skriv en artikkel til gruppeavisen/gruppens nettside.
3. Vær med på en tur. Lær deg å kjenne de vanligste dyresporene i terrenget. Lag en samling som viser minst fem dyremerkede materialer. Forklar hvordan de har blitt til.

For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "Merkekrav til tidligere merker".


Jakt, vandrere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [1] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Vite hvor gammel man må være for å jakte og reglene man må følge ved angitt alder.
  2. Vite når det er lov til å jakte og hva slags dyr det er lov til å jakte på innen de ulike datoene.
  3. Forklare forskjell på småvilt og storviltjakt.
  4. Kjenne til reglene for oppbevaring av våpen.
  5. Kjenne til Naturmangfoldloven og viltloven.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Delta på jegerkurs (hvis du er gammel nok).
  • Være observatør eller delta på en skytebane.
  • Være observatør på jakt.
  • Være med på å gjøre opp/partere et dødt dyr.
  • Få en erfaren jeger til å fortelle hva slags utstyr det er nødvendig å ha med seg på jakt.


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Dyrebeskyttelsesmerket, speidere i tropp, (1921) - 1978 , Norsk Speidergutt-Forbund

1921 [3] :

  1. Ha godt kjendskap til den gjældende norske dyrebeskyttelseslov og hvilke dyrearter som gjennom den skal vernes om.
  2. Gjøre rede for de almindelig forekommende former av dyreplageri, og hvorledes man bør optræ mot dem.
  3. Gjøre rede for de hos hesten forekommende ytre skader ved vanrøkt, feil i paasæling, kjøring etc.
  4. Redegjøre for de viktigste regler for hvorledes de almindelige husdyr (deriblandt høns, duer og kaniner) bør behandles.
  5. Redegjøre for de fordringer, som bør stilles til stald, fjøs, hønsehus, ueslag og kaningaard.
  6. Kjende nøie til de maater paa hvilke de forskjellige slags dyr (ogsaa fisker) smertefrit kan avlives.
  7. Ha oversiktlig kjendskap til de almindelige vilde dyr, nyttige og skadelige, og vort forhold til dem, samt redegjøre for loven om jakt og fagst.
  8. Ha brakt en anden gut kundskap om de under punkt 1, 2 og 4 nævnte betingelser.

1946 [21], OH, § 234, dyktighetsmerke av lavere klasse:

1. Ha godt kjennskap til den gjeldende norske dyrebeskyttelseslov og hvilke dyrearter som gjennom den skal vernes om.
2. Gjøre rede for de alminnelige forekommende former av dyrplageri, og hvorledes man bør opptre mot dem.
3. Redegjøre for de hos hesten forekommende ytre skader ved vanrøkt, feil i påseling, kjøring, etc.
4. Redegjøre for de viktigste regler for hvorledes de alminnelige husdyr (deriblant høns, duer og kaniner) bør behandles.
5. Redegjøre for de fordringer som bør stilles til stall, fjøs, hønsehus, dueslag og kaningârd.
6. Kjenne nøye til de måter på hvilke de forskjellige slags dyr (også fisker) smertefritt kan avlives.
7. Ha oversiktlig kjennskap til de alminnelige ville og skadeligedyr, og vårt forhold til dem, samt redegjøre for loven om jakt og fangst.
8. Ha brakt en annen gutt kunnskap om de under punkt 1, 2 og 4 nevnte betingelser.

1971 [22] - 1978 [4] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Gjøre rede for gjeldende norske dyrebeskyttelseslov, og hvilke dyrearter som gjennom denne skal vernes.
  2. Gjøre rede for de alminnelige forekommende former for dyrplageri og hvorledes man bør opptre mot dem.
  3. Gjøre rede for forekommende ytre skader hos hesten på grunn av vanrøkt, feil i påseiling, kjøring etc.
  4. Gjøre rede for de viktigste regler for hvorledes de alminnelige husdyr (deriblant høns, duer, og kaniner) bør behandles.
  5. Gjøre rede for de fordringer som bør stilles til stall, fjøs, hønsehus, dueslag og kaningård.
  6. Forklare nøye hvorledes de forskjellige slags dyr (også fisker) kan avlives.
  7. Gi en oversikt over de alminnelige ville dyr, nyttige og skadelige, og vårt forhold til dem. Gjøre rede for loven om jakt og fangst.


Dyrebeskyttelsesmerket, speidere i tropp, (1933) - (1959), Norges KFUK-speidere

1933 [5] og 1939 [6], merket var av 1.klasse i gruppen Naturkjennskapsmerker:

  • Speiderpiken må ha godt kjennskap til den gjeldende norske dyrebeskyttelseslov og hvilke dyrearter som gjennem den skal vernes om.
  • Må gjøre rede for de almindelige former for dyrplageri, og vite hvorledes man bør optre mot dem.
  • Må vite hvilke fordringer bør stilles til stall, fjøs, hønsehus, dueslag og kaningård for at dyr kan trives der.
  • Må kjenne de smertefri slaktemåter for forskjellige slags dyr.
  • Må kunne fortelle en historie om dyrs takknemlighet for god behandling.

1955 [7] og 1959 [8], merket var i gruppen Naturkjennskapsmerker :

  1. Ha godt kjennskap til den gjeldende norske dyrebeskyttelseslov og hvilke dyrearter som gjennem den særlig beskytter.
  2. Gjøre rede for de alminnelige forekommende former for dyrplageri, og hvordan en i slike tilfelle bør forholde seg.
  3. Gjøre rede for de fordringer bør stilles til stall, fjøs, grisehus, hønsehus, dueslag og kaningård for at dyr kan trives der.
  4. Vite hvordan forskjellige slags dyr (også fisk) avlives smertefritt.


Dyrebeskyttelsesmerket, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1937) - (1947), mangler bilde av merket. Var et merke av høyere klasse i 1947. [23] [24] [25] :

  1. Ha godt kjennskap til den norske gjeldende dyrebeskyttelseslov og hvilke dyrearter som gjennom den særlig skal vernes om.
  2. Gjøre rede for de alminnelig forekommende former av dyrplageri, og hvorledes man i et slikt tilfelle bør foholde seg.
  3. Redegjøre for de fordringer som bør stilles til stall, fjøs og hønsehus, dueslag og kaningård for et dyr kan trives der.
  4. Kjenne nøye til de måter på hvilke de forskjellige slags dyr (også fisk) smertefritt kan avlives.
  • Instruksjonshefte fåes kjøpt i Speiderpikeutstyr a/s.


(1965) [9], var i gruppen Naturkjennskapsmerker :

  1. Ha godt kjennskap til den gjeldende norske dyrebeskyttelseslov og hvilke dyrearter som gjennem den særlig beskytter.
  2. Gjøre rede for de alminnelige forekommende former for dyrplageri, og hvordan en i slike tilfelle bør forholde seg.
  3. Gjøre rede for de fordringer bør stilles til stall, fjøs, grisehus, hønsehus, dueslag og kaningård for at dyr kan trives der.
  4. Vite hvordan forskjellige slags dyr (også fisk) avlives smertefritt.


Dyrekjennskapssmerket, speidere i tropp, (1971) - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1971 [22] - 1978 [4] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Ha tatt naturforskermerket.
  2. Ha godt kjennskap til patruljedyret.
  3. Redegjøre for de viktigste dyrespor og sportegn (dyremerket materiale medregnet).
  4. Følge et dyrespor (helst patruljedyrets) minst to km og etterpå levere en kort skriftlig rapport med skisser og andre bilag.


Dyrekjennskap, speidere i tropp, (1984) - er i dag, Norges speiderforbund

(1984) - (1995) [26] [11] [12], merket var i gruppen "Friluftsliv", merkenummer 5351, og var beregnet på de yngste speiderne:

1. Ha kjennskap til de vanligste ville dyr på hjemstedet, og kjenne til disse dyrenes atferd og levesett.
2. Velg en av disse oppgavene:
- Hold et lite kåseri om patruljedyret eller et annet fritt valgt dyr på et patruljemøte eller troppsmøte
- Ha ansvar for et husdyr. Vis at du kan holde dyret rent og dets omgivelsere i orden. Vis at du vet hvilket kosthold som er riktig for dyret.
3. Delta på en tur. Lær deg å kjenne de vanligste dyrespor i terrenget. Lag en samling som viser minst fem dyremerkede materialer. Forklar hvordan de har blitt til.

Merkekravet som gjelder i dag finnes lenger oppe på siden under "Merkekrav til dagens merker".


Dyrekjennskapssmerket, patruljemerke i tropp, (1986) - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [10] merket var et patruljemerkemerke med grønt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig og selvfølgelig sammen med patruljen:

  1. Lage plansje over norske dyr som er fredet.
  2. Kjenne til de vanligste dyra på heimstedet.
  3. Samle stoff om tre ulike dyr på heimstedet:
    • hva lever de av?
    • hvor trives de best?
    • på hvilke måter trues de av mennesket?
    • hvilke spor/sportegn etterlater de seg?


Dyrestellmerket, stifinnere, (1971) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1971) [15] [27] - (1980) [28], merket var i gruppen Hjem-Samfunn:

Du skal:
  1. Ha ansvaret for et husdyr helt alene i minst 3 måneder.
  2. Kunne fortelle hvilket kosthold som er riktig for dyret.
  3. Vise at du kan holde dyret rent og dets omgivelser i orden.

(1994) [16] - 2003 :

Du skal:
  1. Ha ansvar for stell og foring av et dyr i minst 2 måneder.
  2. Forklare for andre (i patruljen) hva det kreves av hus/utstyr for å ha dette dyret.


Dyrestellmerket, vandrere, (1994) - 2003 , Norges KFUK-speidere

1994 [16] - 2003 :

Du skal:
  1. Ha ansvar for stell og foring av et dyr i minst 2 måneder.
  2. Forklare for andre (i patruljen) hva det kreves av hus/utstyr for å ha dette dyret.


Dyrevern, speidere i tropp, (1939) - ?, Frelsesarmeens Livredningsspeidere piker

(1939) [17] :

Skriftlig:
a. Gi en beskrivelse av symptomene og behandlingsmåten av de almindeligst forekommende sårlidelser hos trekkdyr; eller: gi en beskrivelse av hvorledes en fugl i bur skal pleies og beda handles.
Muntlig:
a. Redegjør for de hyppigst forekommende former for dyrplageri, og hvorledes man bør optre overfor dyrplagere.
b. Gi en oversikt over hovedinnholdet av den norske dyrebeskyttelseslov.
Praktisk:
a. Må i et tidsrum av 5 måneder ha hatt overopsyn av og pleiet enten en fugl i bur, kaniner, høns, gris eller annet husdyr; eller: fremlegge bevis for at hun kan stelle, före, sele på og kjøre en hest.
(Eksaminanden bør også kunne avlegge rapport om ett eller flere tilfelle da hun har grepet inn for å redde et dyr fra å lide overlast eller nød.)


Dyrevern, speidere i tropp, (1939) - ?, Frelsesarmeens Livredningsspeidere gutter

(1939) [17] :

Speideren må:

a. Ha kjennskap til den gjeldende norske dyrebeskyttelseslov.
b. Være vel bekjent med hvad den amindelige zoologi lærer om våre husdyr, så som hest, ku, får, geit, høns og hund.
c. Må kjenne symptomene til og den første behandlingsmåte av 1) sår, 2) benbrudd, 3) forstrekning og 4) lammelse hos dyr.
d. Kunne redegjøre for hvilke fordringer der stilles til stall, fjøs og hønsegård.
e. Ha kjennskap til de gjeldende lover om jakt og fangst.


Elgtråkk, rovere, 2008 - 2016, Norges KFUK-KFUM-speidere

Jakkemerke for rovere. 2008 - 2016 [18]:

Målet med dette jakkemerket er å oppleve naturen på dyrenes premisser, å lære å leve i og med naturen. Passer for et stort roverlag med minst åtte medlemmer eller som et samarbeid mellom roverlag.

Laget bestemmer selv hvilke aktiviteter dere velger, og hvordan dere velger å gjennomføre aktivitetene. Det er ikke nødvendig å gjøre alt!

Merket er webbasert [5] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

Obligatoriske emner:

  • Friluftsliv:
    • Beitevandring. Roverlaget skal i løpet av tre til fire dager bevege seg fra elgens sommerbeite til vinterbeite. Dette er en avstand på 50 til 60 km. Sommerbeite og vinterbeite avmerkes på kartet før turen begynner. Turen bør arrangeres over flere dager i høstferie eller over langhelg, legg opp til minst tre overnattingsdøgn. Husk at elger ikke overnatter i telt!
    • Jegerprøve. Roverlaget undersøker krav for å ta jegerprøven, og gjennomfører jegerprøven sammen.
  • Miljøvern:
    • Skaperverk. Da Gud skapte jorden, satte han menneskene til å forvalte skaperverket (1. Mosebok 1, 26-30.) Snakk sammen underveis om forholdet mellom vern av naturen og bruk av naturen.
  • Lek:
    • Elgen kommer. Alle sitter eller står i en ring med hendene på hodet som gevir. Den som begynner, bøyer hodet mot en annen i ringen og rauter som en elg. Den som mottar rautet, sender det videre på samme måte. Det er ikke lov å le, den som ler er ute av leken.


Trekkhund, speidere i tropp, (1984) - 1995, Norges speiderforbund

(1984) - 1995 [26] [11] [12], merket var et speidermerke i gruppen "Friluftsliv", merkenummer 5362,

1a. Kunne fore og stelle hunden.
1b. Vis at hunden adlyder de mest vanlige kommandoer som knyttes til trekkhunder.
2a. Vis hvordan selen skal tilpasses hunden for vinterkjøring med kløv.
2b. Lage en (Grønlandsk) brystsele og vis snørekjøring.
3. Bruk trekkhunden en dag til glede for en annen person.


Zoologmerket, speidere i tropp, (1949) - ? , Norsk Speidergutt-Forbund

1949 [19]:



SitatBare skadedyr og dyr du trenger til mat, har du lov å drepe. Hvis du stadig iakttar dyr, blir du forresten altfor glad i dem til å ville dem noe vondt.Sitat
Sign b-p.pngLord Baden-Powell, se flere speidersitater her


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Dyr oppdagere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Dyr stifinnere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Dyr vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Dyrebeskyttelsesmerket speider i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1921) 1978
Dyrebeskyttelsesmerket speider i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Dyrebeskyttelsesmerket speider i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1937) (1965)
Dyrekjennskapsmerket speider i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1971) 1978
Dyrekjennskapsmerket speidere i tropp Norges speiderforbund (1984) er i dag (2016)
Dyrekjennskapsmerket patruljemerke i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Dyrestellmerket stifinnere Norges KFUK-speidere (1971) 2003
Dyrestellmerket vandrere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Dyrevernmerket speidere i tropp Frelsesarmeens Livredningsspeidere piker (1939) ?
Dyrevernmerket speidere i tropp Frelsesarmeens Livredningsspeidere gutter (1939) ?
Elgtråkk rovere Norges KFUK-KFUM-speidere 2008 2016
Jakt vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Trekkhund speidere i tropp Norges speiderforbund (1984) 1995
Zoolog speider i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1949)

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 www.speidermerker.no [1], Norges KFUK-KFUM-speidere Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «speidermerker» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «speidermerker» er definert flere steder med ulikt innhold
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Speiderprogram [2], Norges KFUK-KFUM-speidere
  3. 3,0 3,1 Speiderguttboka, 1921, Norsk Speidergutt-Forbund
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund
  5. 5,0 5,1 Blåboken, 1933, Norges KFUK-speidere."
  6. 6,0 6,1 Blåboka, 1939, Norges KFUK-speidere."
  7. 7,0 7,1 På speiding, 1955, Norges KFUK-speidere.
  8. 8,0 8,1 På speiding, 1959, Norges KFUK-speidere.
  9. 9,0 9,1 Speiderpikeboken, 1965, Norsk Speiderpikeforbund
  10. 10,0 10,1 Merkeboka, 1986, Norges KFUM-speidere
  11. 11,0 11,1 11,2 11,3 Aktivitetsmerker for speidere, 1988, Norges speiderforbund
  12. 12,0 12,1 12,2 12,3 Aktivitetsmerker for speidere, 1995, Norges speiderforbund
  13. 13,0 13,1 Fordypningsmerker for flokk og tropp, 2007, Norges speiderforbund
  14. 14,0 14,1 [3] Speiderbasen, Norges speiderforbund
  15. 15,0 15,1 Stifinnere på speiding, 1971, Norges KFUK-speidere
  16. 16,0 16,1 16,2 Merkeboka, 1994, Norges KFUK-speidere
  17. 17,0 17,1 17,2 17,3 17,4 17,5 Speiderlederen utgitt 1939 av Frelsesarmeens Livrednings Speiderorganisasjon
  18. 18,0 18,1 18,2 Speiderprogram [4], Norges KFUK-KFUM-speidere
  19. 19,0 19,1 Speiderguttboka, 1949, Norsk Speidergutt-Forbund.
  20. Boken/heftet finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  21. Organisasjonhåndbok for Norsk Speidergutt-Forbund, 1946, Norsk Speidergutt-Forbund.
  22. 22,0 22,1 Speiderguttboka, 1971, Norsk Speidergutt-Forbund
  23. Speiderpikeboken, 1937, Norsk Speiderpikeforbund
  24. Speiderpikeboken, 1945, Norsk Speiderpikeforbund
  25. Speiderpikeboken, 1947, Norsk Speiderpikeforbund
  26. 26,0 26,1 Aktivitetsmerker for speidere, 1984, Norges speiderforbund
  27. Stifinnere på speiding, 1978, Norges KFUK-speidere
  28. Min speiderloggbok, 1980, Fellesrådet for speiderpiker