Merker med fjellsport som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 30. aug. 2015 kl. 12:22 av Blå Elg (diskusjon | bidrag)
Hopp til:navigasjon, søk
SitatJa, vi er fjellets sønner vi, og vi vil alltid være, en flokk av friske villmenn fri i verdens lumpne hære. Ja, tidens riddere, dens menn som løfter ærens flagg igjen. Ja, vi er fjellets sønner vi, det vil vi alltid være.Sitat
Carl Søyland, fra speidersangen Ja, vi er fjellets sønner, vi!, se flere speidersitater her
Illustrasjon av Knut Schneider i Min speiderlogg - stifinner, Norges speiderforbund, 2004
1. Laksevåg på fjelltur med overnatting i telt rundt 1980.
Foto: Kai Arntzen / Speidermuseet på Laksevåg
Ledertur ett sted på vestlandet for KFUK-speiderne på Laksevåg i 1937.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Her er Aleksander Olsen, 4. Fredrikstad på topps i innendørsveggen til Activ Center, som blir brukt vinterstid, 2012.
1. Laksevåg under sommerturen i Jotunheimen i 1927.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Komme seg opp og ned fjellskrenter er ikke noe nytt. Her er speidere fra Laksevåg 1 (KFUK) i gang med nedfiring i 1946.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Hjelm må til når du klatrer! Her er Åshild Stromness-Andresen i gang med forberedelse til klatreaktivitet ved Perneshytta under kretsbannerkonkurransen, 2010
Under landsleiren på Åndalsnes i 1928 tok noen av de eldste i 1. Laksevåg seg en tur opp på ett av fjellene rundt leiren.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
På 1990-tallet var klatring og rappelering ofte innslag på fellesturene til 1. Laksevåg og Laksevåg 1. Fra pinseleiren på Herdla i 1992.
Foto: Jostein Træen
Patruljeførere fra Laksevåg 1 (KFUK) og Øystese 1 (KFUK) på fjelltur i Hardanger i 1959.
Foto: Speidermuseet på Laksevåg
Rappelering er manges første møte med klatresporten, Hjelm må til når du klatrer! Her er en vannrett i fjellveggen ved Perneshytta under kretsbannerkonkurransen, 2010
Noen av deltagerne på 1. Laksevåg sin våte vandreleir på Hardangervidda i 1982.
Foto: Jostein Træen
Helene fra Laksevåg (KFUK-KFUM) klar til å bestige klatreveggen på utsiden av Eidsvåg kirke i 2007.
Foto: Jostein Træen
Småspeidermmøte i Pernes, her testes linjeglidingsbanen (zipline) ut for mange av Ulvene i 5. Fredrikstad for første gang! Forelder Grunde Garshol hjelper til, 24. september 2014,
foto av Gunnar Stromness-Andresen

Innhold

Merkekrav til dagens merker

Galdhøpiggen 2469, spesialistmerke for stifinnere, 2011 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Merket var nytt i 2011 og var et resultat av et forslag utarbeidet av lederene i Øksnes KFUK-KFUM-speidarar.

Hensikten med merket er å gå på tur og samle høydemeter. Speiderne får gjennom dette merket erfaring med å være på tur, de får naturkjennskap og kunnskap om lokale kulturminner.

Stifinnerne har tatt merket når de oppfyller kravet om å ha besteget nødvendig antall høydemeter, og gjort de obligatoriske oppgavene og to valgfrie oppgaver.

Merket kan tas av alle enheter. Møysalen (oppdagere), Mont Blanc (vandrere) og Mount Everest (rovere) er tilsvarende merker. Disse kan bygge på hverandre ved å bestige ekstra høydemeter (ca. en dobling mellom hvert merke) og gjøre noen oppgaver knyttet til det aktuelle fjellet.

Merket er webbasert [4] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

  • Obligatoriske oppgaver. Speiderne må gjennomføre alle de obligatoriske oppgavene:
• Bestige 2469 høydemeter. (Kan bygge på Møysalen dersom stifinneren har dette merket fra før). Høydemeterne må bestiges uten bruk av motorkjøretøy. Dokumenter antall høydemeter ved å føre en logg med dato, stedsangivelse og antall høydemeter. Kun en topp/høyde kan føres per døgn. Loggen skal også beskrive hvilken av de valgfrie oppgavene som er løst.
• Jotunheimen nasjonalpark har mange kulturminner. De eldste sporene etter boplasser dateres så tidlig som 3000 år f. kr. Legg en tur innom et lokalt kulturminne, og presenter kulturminnet på en veggavis, en blogg, en gruppeavis, muntlig for andre speidere e.l.
• I Jotunheimen er det et rikt planteliv, og helt opp til 2370 moh. kan du finne issoleie. Samle fem planter i løpet av turene dine. Finn ut hva de heter og hvor de er utbredt i Norge. Presenter dette på en veggavis, en blogg, en gruppeavis, muntlig for andre speidere e.l.
  • Valgfrie oppgaver. Speiderne må gjøre minst to valgfrie oppgaver:
• Galdhøpiggen ligger i nasjonalparken Jotunheimen. Finn ut hva en nasjonalpark er, og hva som kjennetegner nasjonalparken Jotunheimen.
• I Jotunheimen finnes det mange fiskevann. Legg en tur innom et lokalt fiskevann, og prøv fiskelykken.
• I Jotunheimen er det lange fangsttradisjoner. Finn ut hva som kreves for å drive jakt i Norge i dag, og hvilke arter det er vanlig å jakte på i ditt nærområde.
• Ha ansvar for en oppgave under en Scouts Own på tur med andre speidere.
• Sy, strikke eller på annen måte lag deg et plagg eller turutstyr som er nyttig når du er på tur.
• Rappellere ned minimum fem meter.
• Lag en tre retters middag over bål eller kokeapparat når du er på tur.


Klatring, speidermerke i tropp, 2004 - er i dag, Norges speiderforbund

2007 [9] - er i dag [10], merket er et speidermerke i gruppen Friluftsliv:

Hvorfor: Tilegne seg kunnskap og erfaringer om klatring og sikkerhet.
Fremgangsmåte:
  1. Klatre minimum en rute på topptau.
  2. Kjenn til hvilke sikkerhetsregler som gjelder for klatring på topptau.
  3. Vis at du kan ta på hjelm og sele.
  4. Vis at du kan utføre riktig innbinding i tauet.
  5. Vis at du kan åttetallsknute og en klemknute.
  6. Rappellere ned en fjellvegg på minst 7 meters høyde.
  7. Kunne behandle tau i forbindelse med klatring.
  8. Vis at du kjenner til forskjellen på buldring, topptauklatring (topptauing), rappellering og klatring på led.
  9. Prøv å buldre.
For tidligere merkekrav se lenger nede på siden under "tidligere merker".


Klatring, rover, 2004 - er i dag, Norges speiderforbund

(2008) - i dag [10], merket er i gruppen Friluftsliv :

Hvorfor:
Tilegne seg gode klatreferdigheter.

Fremgangsmåte:

Følgende krav må oppfylles:
  1. Kjenne til innholdet i klatrevettplakaten.
  2. Kunne bruke hjelm, sele og tau riktig. Kunne behandle tau i forbindelse med rappellering og klatring.
  3. Kunne de mest vanlige knutene forbundet med rappellering og klatring.
  4. Kunne kameratsjekk og vite viktigheten ved aktiv kommunikasjon, og bruke det.
  5. Å tre flere typer sikringsbremser, og kunne bruke toppfeste riktig.
  6. Kunne klatre på led og å sikre på led med påfølgende nedfiring.
  7. Rappellere ned en vegg på minst 9 meters høyde.


Klatre, oppdagere, 2014 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt oppdagermerke som kom i 2014 [11] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Være med på hinderløype hvor du må klatre over et hinder og balansere på en stokk eller slakkline.
  2. Klatret opp og ned en liten skrent/klatrevegg hvor du må hjelpe til med armene for å komme opp og ned.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Gå armgang et par meter.
  • Kunne klarte opp og ned en stige, minst 5 trinn.
  • Gått over en apebro eller klatret et sted hvor du har brukt klatresele. Klatreselen er kontrollert av leder.


Klatre, vandrere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt vandrermerke som kom i 2015 [11] :

Klatring er en risikosport, og konsekvensenen kan bli veldig store om man gjør noe galt. Det er avgjørende viktig at dette merket tas innenfor de rammer som settes for denne type aktiviteter i sikkerhetsheftet “Trygg og sikker speiding”.

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kjenne til forbundets sikkerhetsregler i forbindelse med klatring og brevandring.
  2. Kunne selvstendig ta på seg klatresele på korrekt måte, og få dette kontrollert av sikkerhetsansvarlig.
  3. Utføre kameratsjekk på riktig måte.
  4. Kunne binde seg inn i tau med dobbel åttetallsknute.
  5. Ha klatret til topps i en klatrevegg eller minst 10 meter utendørs på topptau.
  6. Ha rappellert ned en skrent ute på minimum 7 meter.
  7. Kunne behandle klatretau riktig.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Ha deltatt på brevandring i taulag.
  • Ha trent redning på bre.
  • Ha deltatt på grottetur.
  • Ha sikret en person under klatring eller rappellering. (under veiledning av ansvarlig veileder)
  • Kunne følgende knuter og vite hvordan de brukes: Dobbel åttetall, slyngestikk, vikingknute, engelsk fiskerstikk.


Klatre, rovere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt rovermerke som kom i 2015 [11] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kjenne til forbundets sikkerhetsregler i forbindelse med klatring og brevandring.
  2. Utføre kameratsjekk på riktig måte.
  3. Ha rappellert ned en skrent med minimum to forskjellige metoder (f. eks. vanlig rappell, australsk, kroppsrappell) som rover.
  4. Kunne følgende knuter: Dobbel åttetallsknop, slyngestikk, vikingknute og engelsk fiskerstikk.
  5. Ha sikret en person under klatring eller rappellering under veiledning av ansvarlig veileder.
  6. Ha deltatt på klatring både innendørs og utendørs som rover.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Ha bidratt aktivt til at vandrerne får tatt sitt klatremerke.
  • Vite hva høyenergiskader er og kunne behandle skader som kan oppstå ved klatring. (brudd og så videre)
  • Ha deltatt på brevandring i taulag.
  • Ha trent på redning på bre.
  • Ha tatt «brattkort».
  • Deltatt på brekurs eller klatrekurs.


Mont Blanc 4810, spesialistmerke for vandrere, 2011 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Spesialistmerket var nytt i 2011 og var et resultat av et forslag utarbeidet av lederene i Øksnes KFUK-KFUM-speidarar.


Vandrerne har tatt merket når de oppfyller kravet om å ha besteget nødvendig antall høydemeter, og gjort de obligatoriske oppgavene og to valgfrie oppgaver.

Merket kan tas av alle enheter. Møysalen (oppdagere), Mont Blanc (vandrere) og Mount Everest (rovere) er tilsvarende merker. Disse kan bygge på hverandre ved å bestige ekstra høydemeter (ca. en dobling mellom hvert merke) og gjøre noen oppgaver knyttet til det aktuelle fjellet.

Merket er webbasert [5] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

  • Obligatoriske oppgaver:
• Bestige 4810 høydemeter. (Kan bygge på Galdhøpiggen dersom vandreren har dette merket fra før). Høydemeterne må bestiges uten bruk av motorkjøretøy. Dokumenter antall høydemeter ved å føre en logg med dato, stedsangivelse og antall høydemeter. Kun en topp/høyde kan føres per døgn. Loggen skal også beskrive de valgfrie oppgavene som er løst.
• Alpene har et rikt dyre- og planteliv. Finn tre fuglearter som lever i Alpene, som vi ikke har i Norge, og presenter disse på en veggavis, en blogg, en gruppeavis, muntlig for andre speidere e.l.
• Ved foten av Mont Blanc ligger byen Chamonix. Her ble de første olympiske vinterleker holdt i 1924. Bruk en av turene til å avholde mini olympiske vinterleker med minst tre øvelser. Finn gjerne opp deres egne øvelser (f.eks. skisnøballkasting i stedet for skiskyting, rompeakebrettkjøring i stedet for bob og lignende).
  • Valgfrie oppgaver:
• Mont Blanc ligger i Alpene, som er Europas største fjellmassiv. Det fins flere værfenomener som er begrenset til høye fjellkjeder. De viktigste er orografisk regn, fønvind, iversjon og berg- og dalvind. Finn ut hva dette er og presenter dette på en veggavis, en blogg, en gruppeavis, muntlig for andre speidere e.l.
• Ha hovedansvaret for en Scouts Own på en tur med andre speidere.
• Sy en anorakk eller lag din egen sekk.
• Rappellere ned minst 15 meter.
• Hent bær, sopp andre spiselige vekster på en tur, og bruk dette når du lager et måltid på turen.
• Lag en tre retters middag over bål eller kokeapparat når du er på tur.


Mount Everest 8848, spesialistmerke for rovere, 2011 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Spesialistmerket var nytt i 2011 og var et resultat av et forslag utarbeidet av lederene i Øksnes KFUK-KFUM-speidarar.


Roverne har tatt merket når de oppfyller kravet om å ha besteget nødvendig antall høydemeter, og gjort de obligatoriske oppgavene og en valgfri oppgave.

Merket kan tas av alle enheter. Møysalen (oppdagere), Mont Blanc (vandrere) og Mount Everest (rovere) er tilsvarende merker. Disse kan bygge på hverandre ved å bestige ekstra høydemeter (ca. en dobling mellom hvert merke) og gjøre noen oppgaver knyttet til det aktuelle fjellet.

Tar du titusenmeter-merket, kan høydemeterne du bestiger brukes for å ta dette merket også. Merk at turene skal dokumenteres og at kun en topp/høyde kan føre pr. døgn på Mount Everest-merket.

Merket er webbasert [6] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

  • Obligatoriske oppgaver:
• Bestige 8848 høydemeter. (Kan bygge på Mont Blanc dersom roveren har dette merket fra før, evt i kombinasjon med 10 000 meter-merket). Høydemeterne må bestiges uten bruk av motorkjøretøy. Dokumenter antall høydemeter ved å føre en logg med dato, stedsangivelse og antall høydemeter. Kun en topp/høyde kan føres per døgn. Loggen skal også beskrive de valgfrie oppgavene som er løst.
• Å bestige Mount Everest er ingen ufarlig aktivitet. Finn ut mer om Mount Everests beliggenhet, og hvilke utfordringer som møter klatrerne, når de skal bestige Mount Everest.
• Gjennomfør en tur på minst 24 timer, uten å ta med deg mer mat og utstyr enn du kan få i lommene på turtøyet ditt + kniv. Husk god planlegging og beredskap.
  • Valgfrie oppgaver:
• Mount Everest ligger på grensen mellom Nepal og Tibet. Velg et av disse landene og presenter landet på en veggavis, en blogg, en gruppeavis, muntlig for andre speidere e.l.
• Finn ut hvem Dalai Lama er og hva hans tradisjonelle rolle i det tibetanske samfunnet var, og hvilken rolle han har spilt etter at Kina annekterte Tibet. Presenter dette på en veggavis, en blogg, en gruppeavis, muntlig for andre speidere e.l.
• Ha hovedansvaret for en Scouts Own på en tur med andre speidere.
• Delta aktivt i en klatreklubb lokalt i minst et år.


Møysalen 1262, spesialistmerke for oppdagere, 2011 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Spesialistmerket var nytt i 2011 og var et resultat av et forslag utarbeidet av lederene i Øksnes KFUK-KFUM-speidarar.


Oppdagerne har tatt merket når de oppfyller kravet om å ha besteget nødvendig antall høydemeter (1262), og gjort de obligatoriske oppgavene og en valgfri oppgave.

Merket kan tas av alle enheter. Møysalen (oppdagere), Mont Blanc (vandrere) og Mount Everest (rovere) er tilsvarende merker. Disse kan bygge på hverandre ved å bestige ekstra høydemeter (ca. en dobling mellom hvert merke) og gjøre noen oppgaver knyttet til det aktuelle fjellet.

Merket er webbasert [7] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

  • Obligatoriske oppgaver:
• Bestige 1262 høydemeter. Høydemeterne må bestiges uten bruk av motorkjøretøy. Dokumenter antall høydemeter ved å føre en logg med dato, stedsangivelse og antall høydemeter. Kun en topp/høyde kan føres per døgn. Loggen skal også beskrive den valgfrie oppgavene som er løst.
• Møysalen ligger i en av Norges minste nasjonalparker. Finn ut hva en nasjonalpark er, og hva som kjennetegner nasjonalparken Møysalen.
• Lag et redskap eller turutstyr som er nyttig når du er på tur. Eks tova sitteplate eller ullsåler.
  • Valgfrie oppgaver:
• Oteren er en totalfredet dyreart i Norge, som holder til i Møysalen nasjonalpark. Finn ut hvor oteren lever i Norge, hva den lever av, og hvordan den lever (hi og revir). Hvorfor er arten fredet? Presenter dette på en veggavis, en bloggside, i gruppeavis, muntlig for de andre speiderne e.l.
• Flere sjeldne og truete rovfugler hekker i nasjonalparken Møysalen, blant annet vandrefalk, jaktfalk, tårnfalk, dvergfalk, fjellvåk, havørn og kongeørn. Velg en av disse, og finn ut hvor de lever i Norge, hva de lever av og hvordan de lever. Hvorfor er arten truet? Presenter dette på en veggavis, bloggside, i gruppeavis, muntlig for de andre speiderne e.l.
• Delta på en Scouts Own på en tur med andre speidere.
• Lær deg fjellvettreglene.
• Hent bær, sopp andre spiselige vekster på en tur, og bruk dette når du lager et måltid på turen.


Tinde og bre, rovere, (1995) eller tidligere - er i dag, Norges speiderforbund

(2014) - I dag [10], merket er i gruppen Friluftsliv :

Hvorfor:
Tilegne seg ferdigheter og sikkerhetskunnskap knyttet til ferdsel i vinterfjellet og på bre.
Fremgangsmåte:
Obligatorisk
  1. Lær bruken av sikringsutstyr som seler, tau og sikringsmidler og lær generelt fjellvett.
  2. Gjør dere kjent med bruk av utstyret ved å rappellere og klatre i et øvingsområde sammen med en erfaren veileder.
Velg to av disse aktivitetene:
  1. Delta på NSF's brekurs.
  2. Dra på tur i vinterfjellet over minst to dager og besøk noen topper.
  3. Dra på tur i et blåisområdet sammen med noen (det bør helst være flere) som har breerfaring.
  4. Delta på klatrekurs.
  5. Dra på "topptur" ("tinderangel") sommerstid.
To selvvalgte oppgaver
  1. ..........
  2. ..........

For tidligere krav til merket se lenger nede på siden under "Tidligere merker".


Titusenmeter, rovere, (2011) eller tidligere, Norges KFUK-KFUM-speidere

Jakkemerke for rovere, 2008 - er i dag: [8]

Målet med dette jakkemerket er å få laget ut på tur for felles opplevelser og læring. Passer for et roverlag på to eller flere personer eller som samarbeid mellom roverlag.

Laget bestemmer selv hvilke aktiviteter dere velger, og hvordan dere velger å gjennomføre aktivitetene. Det er ikke nødvendig å gjøre alt.

Merket er webbasert [8] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

Obligatoriske emner:

  • Friluftsliv:
    • Tifjellstur: Laget skal sammen planlegge og gjennomføre ti turer til ti ulike fjelltopper høyere enn 1000 meter over havet. Når fjelltoppene er besteget plantes gruppebanner, forbundsflagg eller det norske flagget på toppen. Fjelltopper utenfor Norge høyere enn 2000 moh. regnes som to fjelltopper. Dersom man besøker fjelltopper utenfor Norge høyere enn 3000 moh., sammen med en speidergruppe fra det landet en er i, regnes det som tre fjelltopper.
    • Vinterfjell: Besøke minst tre av fjelltoppene med ski eller truger på beina.
    • Høydeopphold : Overnatte på eller ved noen av fjelltoppene.
  • Synlighet:
    • Ranking: Hver fjelltopp bedømmes og får terningkast fra en til seks. Ta bilde av laget på en topp og legg ut på lagets, gruppens eller forbundets hjemmesider med en liten beskrivelse av turen.
    • Stunt: Om vinteren rafte ned en av bakkene i en gummibåt eller liknende under trygge forhold. Filmopptak fra stuntet legges ut på internett.
  • Kristen tro:
    • Opp på fjell: Et søk på www.bibelen.no på ”opp på fjell” gir treff på 96 bibelvers. Ta med trefflisten på turene. Hver gang dere tar en pause, leses ett av versene, og gjerne sammenhengen det står i. Roverne tenker over verset mens dere går frem til neste gang dere tar pause.


Merkekrav til tidligere merker

Besseggen, patruljemerke i tropp, 2004 - 2008, Norges speiderforbund

  • Merket er et patruljemerke, da det å gå i fjellet på egen hånd krever mer enn det å gå sammen med andre. Sikkerheten er større når man går sammen enn alene.
Følgende krav må oppfylles:
1. Kunne de 10 fjellreglene.
2. Fortelle hvordan man bør kle seg for turen.
3. Fortelle hva sekken bør inneholde for turen (7-10 timers dagstur).
4. Gå fra Memurubu til Gjendesheim eller omvendt i løpet av 12 timer.
5.Kunne behandle eventuell gnagsår som oppstår under turen.


Fjellhaik, patruljemerke i tropp, (2004) - (2008), Norges speiderforbund

2004:

  • Dette er et merke som patruljen må ta sammen.
For å få merket må dere.
1. Kunne fjellvettreglene
2. Kunne kle dere i henhold til skiftende vær, vind og terreng
3. Følge en oppgitt rute ved hjelp av kart i målestokk 1:50 000 og kompass
4. Overnatte en natt i over 1000 meters høyde
5. Selv bringe med mat og utstyr til overnattingen i 1000 meters høyde


Fjellklatring, speidere over 14 år, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [1] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

  1. Delta i en klatreøvelse sammen med leder.
  2. Kunne de nødvendige knuter for klatring og nedfiring.
  3. Kunne lage brystsele og sittesele.
  4. Kjenne til styrken på ulike typer tau og tegn på slitasje.
  5. Kunne rapellering.
  6. Kjenne sikkerhetsreglene ved klatring og nedfiring.


Fjelltur, eldre speidere i tropp, 1960 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund,

Dyktighetsmerket er utarbeidet som passende arbeidsprogram for eldre speidere før de går over til roverlaget eller overtar en lederstilling. Fra alle større turer er startkort fra lege nødvendig.

1960 [3] - 1978 [4] :

1. Tilfredstille fordringene til skiløpermerket.
2. Gå etter kart og kompass i all slags vær og lende. Finne nord etter sol, måne, stjerner og andre hjelpemidler.
3. Planlegge etter kart og rutebok, og gjennomføre en to (eller flere) dagers tur i fjellet. Tider og priser oppgis. Turen må godkjennes på forhånd av gruppelederen.
4. Vise frem nødendig utrustning for turer i fjellet, sommer og vinter.
5. Gjøre rede for farer ved å ferdes i fjellet, sommer og vinter.
6. Grave seg inn i og overnatte i snøen.
7. En måned i sommerhalvåret og en måned om vinteren ta værobservasjoner hver dag: temperatur og vindretning, nedbør osv. Skrive inn i turboka det sannsynlige vær for morgendagen og det som virkelig ble.


Fjellvandrer, speidere i tropp, (1955) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1955 [5] og 1959 [6], merket var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

  1. Ha gått en ukes tur i fjellet og være sikker i bruk av kart og kompass i all slags vær.
  2. Kjenne forholdsregler ved brevandring. Kunne vade en fjellelv.
  3. Kjenne minst 15 forskjellige fjellplanter og ha gjort notater om dyrelivet.
  4. Kunne ruste seg ut praktisk til en 8 dagers fjelltur sommer og vinter.
  5. Vite hvordan en skal forholde seg i tåke og snøstorm.


Fjellvandrermerket, speider i tropp, (1960-tallet) eller tidligere - ? , Norsk Speiderpikeforbund

(1960-tallet), merket var i gruppen Idretts-, leke- og speiderferdighetsmerker :

  1. Ha gått en ukes tur i fjellet og være sikker i bruk av kart og kompass i all slags vær.
  2. Kjenne forholdsregler ved brevandring. Kunne vade en fjellelv.
  3. Kjenne minst 15 forskjellige fjellplanter og ha gjort notater om dyrelivet.
  4. Kunne ruste seg ut praktisk til en 8 dagers fjelltur sommer og vinter.
  5. Vite hvordan en skal forholde seg i tåke og snøstorm.


Fjellvandrer, stifinnere og vandrere, (1994) eller tidligere - 2003, Norges KFUK-speidere

1994 [7] - 2003:

Du skal :
  1. Kjenne fjellvettreglene.
  2. Vite hvordan en:
    • krysser en elv uten bro e.l.
    • går på bre/snøfonn
    • forholder seg i skodde/snøstorm/uvær
  3. Kunne bruke kart og kompass under ulike forhold.
  4. Ha gått minst 4 dagers sammenhengende tur i fjellet. Levere logg/rapport fra turen.


Juving, speidere i tropp, 2004 - 2008, Norges speiderforbund

Følgende krav må oppfylles:
1. Gjennomgå opplæring i sikkerhet forbundet med juvving.
2. Lære å lese og forstå elven, herunder
a) Forstå krusninger
b) Forstå strømforhold
3. Delta i en vandring på over 30 min. varighet.
4. Kunne bruke våtdrakt, hjelm og vest.


Klatring, speidermerke i tropp, 2004 - er i dag, Norges speiderforbund

2004 - 2007 [9] :

Følgende krav må oppfylles:
  1. Vite om hvilken sikkerhet som gjelder.
  2. Kunne bruke hjelm, sæle og tau riktig.
  3. Kunne de mest vanlige knutene forbundet med rappellering.
  4. Rappellere ned en fjellvegg på minst 7 meters høyde.
  5. Kunne behandle tau i forbindelse med klatring.
  6. Delta på en buldring samt vite hva dette er.
For dagens merkekrav se lenger oppe på siden under "dagens merker".


Tinde og bre, rovere, (1995) eller tidligere - er i dag, Norges speiderforbund

(2008) [13] , merket er i gruppen Friluftsliv :

Merket gjennomføres i forbindelse med at godkjent bre- og/eller klatreinstruktør står ansvarlig for aktiviteten.
Obligatorisk
  1. Gjennomgå opplæring i sikkerhet forbundet med klatring eller brevandring.
  2. Delta på en bretur eller enkel klatretur i fjellet sammen med en erfaren veileder.
Velg to av disse aktivitetene:
  1. Delta på NSF's brekurs.
  2. Dra på tur i vinterfjellet over minst to dager og besøk noen de høyeste eller "tøffeste" toppene i området.
  3. Gå på ski over en større bre, for eksempel "Josten på langs".
  4. Dra på tur i et blåisområde sammen med noen som har breerfaring.
  5. Delta på utendørs klatrekurs.
  6. Dra på "topptur" ("tinderangel") sommerstid.
  7. Være med på vinterbestigning av en lett klatretopp.
To selvvalgte oppgaver
  1. ..........
  2. ..........

For dagens krav til merket se lenger oppe på siden under "Dagens merker".


Bilder og utklipp


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Besseggen patruljmerke i tropp Norges speiderforbund 2004 2008
Fjellhaik patruljmerke i tropp Norges speiderforbund (2004) (2008)
Fjellklatring speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Fjellmann speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1934)
Fjelltur eldre speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1960 1978
Fjellvandrer speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1955) (1959)
Fjellvandrer speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1960-tallet)
Fjellvandrer stifinnere og vandrere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Galdhøpiggen 2469 stifinnere Norges KFUK-KFUM-speidere 2011 er i dag (2014)
Juving speidere i tropp Norges speiderforbund 2004 2008
Klatring speidere i tropp Norges speiderforbund 2004 er i dag (2014)
Klatring rovere Norges speiderforbund (2008) er i dag (2014)
Klatre oppdagere Norges KFUK-KFUM-speidere 2014 er i dag (2014)
Klatring vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2015)
Klatring rovere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2015)
Mont Blanc 4810 vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2011 er i dag (2014)
Mount Everest 8848 rovere Norges KFUK-KFUM-speidere 2011 er i dag (2014)
Møysalen 1262 oppdagere Norges KFUK-KFUM-speidere 2011 er i dag (2014)
Tinde og bre rovere Norges speiderforbund (1995) er i dag (2014)
Titusenmeter rovere Norges KFUK-KFUM-speidere 2008 er i dag (2014)

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser