Merker med kommunikasjon som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 30. apr. 2020 kl. 18:30 av Blå Elg (diskusjon | bidrag)
Hopp til:navigasjon, søk

Se også Radiomerket, Signalørmerket og Data og edb. Fra morse og semafor via walkie-talkie til data og sms. Kommunikasjonen har utviklet seg, og det har merkene også.

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.


Under Laksevåg avdeling sin avdelingsmanøver i ca 1926 var en av postene semafor.
Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
Speidere fra Laksevåg 1 KFUK bruker semafor under en troppstur i 1930.
Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
Speidere i telefontjeneste, fra Olympisk scoutläger Stocholm 1912.
foto: Speidermuseet/Ole Ugland
KFUK-speiderne på Laksevåg bruker Semafor i 1946.
Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
Headingen til Speideren i 1923, hvor Merker med kommunikasjon som tema er et av datidens merker,
faksimalie fra Speideren nr. 1, 1923
Semaforundervisning på patruljeførertur for 1. Laksevåg i 1950.
Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
Småspeidere i 1. Laksevåg sin flokk på Foldnes lærer å ringe fra telefon av flokkleder Irmelin Grevstad.
Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
Speiderne fra Laksevåg 1 KFUK måtte bruke telefonkatalogen og telefon under kretsens telefonkonkuranse i 1991.
Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg

Merkekrav til dagens merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Kode, stifinnere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [4] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne to lette kodesystemer (f.eks. baklengs kode og tallkode).
  2. Sende en melding til en annen speider med et kodesystem.
  3. Lage en rebus og tyde en annen.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Være med på en skattejakt der man bruker minst ett av de kodesystemene man har lært seg.
  • Lage usynlig skrift.
  • Snakke sammen om hvorfor vi har koder, og hvorfor man bruker koder.
  • Lage et eget kodesystem.


Kode, vandrere, 2014 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2014 [4] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne tre kodesystemer ( f.eks gitterkode, forskyviningskode og hoppekode) og sende en melding til en annen speider.
  2. Lage usynlig skrift på tre ulike måter.
  3. Tyde en melding skrevet med ukjent og usynlig skrift.
  4. Snakk sammen om hvorfor vi har koder, og hvorfor man bruker koder.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Være med på en skattejakt der man bruker minst ett av de kodesystemene man har lært seg.
  • Lag et eget kodesystem
  • Lær om, og presenter historien til et spesielt kodesystem.


Morse, stifinnere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [4] [5] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne sende og motta SOS i morse og vite hva det betyr.
  2. Kunne morsetegnene i eget fornavn og kunne sende navnet sitt til en annen i patruljen.
  3. Skrive en beskjed i morse til en annen i patruljen samt løse en beskjed fra en annen i patruljen.

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Kunne sende og motta morsemelding på fem ord ( ca. 25 bokstaver totalt. Hver bokstav kan brukes flere ganger) hvor kun de vanligste bokstavene er brukt.
  • Leke ”Gi et lite blink” hvor man bruker to-fire morsetegn med lommelykten.
  • Tegne av en morsenøkkel som du bruker når du lager og løser morsemeldinger.


Morse, vandrere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [4] [5] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne 15 bokstaver i morse.
  2. Kunne skrive, sende, motta og løse en morsemelding hvor disse bokstavene er brukt uten å bruke hjelpemidler (morsenøkkel).
  3. Kunne skrive, sende, motta og løse en morsemelding hvor alle bokstaver brukes, ved hjelp av morsenøkkel.
  4. Kunne sende og motta en morsemelding ved bruk av to forskjellige måter (lys, lyd, armbevegelser osv).

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Lage et enkelt morseapparat som dere bruker i patruljen.
  • Kjenne til oppfinneren av morse og historien bak.
  • Lage en ”telegraf” hvor dere morser meldinger ved hjelp av bokser med snor i mellom.


Morse ekspert, vandrere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [4] [5] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne alle bokstavene, tallene og tegnene :, . ? (kolon, komma, punktum, spørsmålstegn).
  2. Kunne skrive, sende, motta og løse en morsemelding på 100 tegn uten bruk av hjelpemidler.
  3. Lage et morseapparat som patruljen bruker på turer og/ eller møter.
  4. Kunne sende og motta morsemelding på minst tre forskjellige måter ( lys, lyd, armbevegelser, klemme hånden til hverandre osv).

Valgfrie krav:

I tillegg må man velge 1 av disse kravene:
  • Skrive beskjeder i morse til hverandre i patruljen. Minst to setninger hver som løses.
  • Dra på tur hvor dere har en øvelse hvor lagene kommuniserer med morse.
  • Lage et ”skuespill” hvor dere skriver et ord eller kort setning hvor dere bruker hverandre som prikker og streker. En og en bokstav. F.eks: prikk = en person sikker på huk, strek = personen står, bokstavskille = personen strekker armene opp, ordskille = Person hopper opp og ned. Tilskuerne prøver å løse ordene.
  • Kjenne morsens historie.
  • Lære yngre speidere noen morsetegn.


Morse, rovere, 2015 - er i dag, Norges KFUK-KFUM-speidere

Nytt aktivitetsmerke som kom i 2015 [4] [5] :

Obligatorisk krav:

For å få dette merket skal speiderne:
  1. Kunne alle bokstavene, tallene og tegnene:,.?(kolon, komma, punktum, spørsmålstegn).
  2. Dra på tur eller ha et møte hvor dere løser morsemelding sendt på lang avstand. Eks: morser til hverandre med billykter eller kraftige lommelykter
  3. Sende og svare på morsemeldinger i laget ved bruk av mobiltelefon. Bestem hva dere bruker som tegn.
  4. Arrangere en morsetur der målet er at alle deltagerne har lært alle bokstavene i løpet av turen. Forslag: Alle får en sekk/ pose med noe fellesutstyr, gjerne noe godt å spise, ved start. Så sier en rover for eksempel til ”Per”: «Hva er S i morse». Svarer Per feil, får han posen til roveren å bære videre. Svarer Per riktig, får han ikke en ny pose. Per spør så en annen: «Kari; hva er R i morse_» osv. Etter hvert som man lærer bokstavene, får man færre poser og hver gang den man spør, ikke kan svare, blir man kvitt en pose. Viktig at arrangerende rover/ rovere styrer dette noe slik at en slipper å bære alle posene. Posene skal ikke være for tunge. Kun litt i hver. Når man er framme, lager man et festmåltid eller noe annet artig med det man har med seg.


Merkekrav til tidligere merker

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi har funnet merket har blitt brukt.

Chiffer, speidere i tropp, 1956 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1956 [1] - 1973 :

  1. Lage tre patruljekoder etter forskjellige systemer.
  2. Framstille hemmelig (usynlig) skrift på tre forskjellige måter.
  3. Lage en patruljebudstikke med oppbevaringsplass for hemmelig melding eller finne og sette i stand en hemmelig ordreplass for patruljen.


1973 [2] - 1978 [2] , var ett hobbymerke som kunne tas etter å ha fullført Tredjegraden:

  1. Lage tre patruljekoder etter forskjellige systemer.
  2. Framstille hemmelig (usynlig) skrift på tre forskjellige måter.
  3. Tyde en beskjed på 50 ord, skrevet i en enkel, men ukjent hemmelig (usynlig) skrift.


Chiffer, speidere i tropp, (1986) - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [3] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

  1. Lage tre patruljekoder etter forskjellige systemer.
  2. Lage usynlig skrift på tre måter.
  3. Tyde en beskjed skrevet med en enkel, men ukjent usynlig skrift.
  4. Tyde en enkel, men ukjent kode.


Nødkommunikasjon, spesialistmerke i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [3] merket var et spesialistmerke med gult motiv som kunne taes når 2. graden var ferdig og tilsvarende hovedpunkt på 1. graden var tatt:

  1. Kjenne de 12 internasjonale nødsignaler for bruk fra bakken til luften. Gjøre rede for hvordan de kan lages om sommeren og om vinteren.
  2. Kjenne de internasjonale nødfrekvenser for telegrafi og telefoni på radio.
  3. Kjenne de internasjonale nødsignaler (telegrafi, telefoni og automatisk) og rikrig bruk av disse.
  4. Sende og ta imot:
    • enten ei semaformelding på minst 108 tegn med flagg i løpet av 3 minutter.
    • eller ei morsemelding på minst 60 bokstaver med lyd eller lys i løpet av 3 minutter.
  5. Opprette og demonstrere samband mellom forskjellige stasjoner ved hjelp av et valgt sambandsmiddel (semafor, telegrafi, telefoni, datakommunikasjon e.l. ved hjelp av flagg, fløyte, lys, radio, linje e.l.).


Ordonans, speidere i tropp, Norsk Speidergutt-Forbund, 1921 - 1960

I 1939 var dette et av ni merker av høyere klasse. [8]

1921 [6]:

1. Ha stifindermerket.
2. Sykle 2 mil på en time.
3. Utføre punkteringsreparasjoner, innstillinger, grundig pussing (ta fra hinannen og sette sammen).
4. Kunne overbringe en muntlig melding som inneholder minst 20 ord o. s. v. 1. gradens pkt. 8.
5. Kunne betroes ordning, innkjøp etc. for minst en patruljes underbringelse for 1 døgn.


Telegrafist, speidere i tropp, (1915) eller tidligere - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

(1915) [7] - 1918 [9] :

  • Speideren maa kjende fuldstændig de almindelige telegrafapparater, kunne benytte telegrafnøklen og sende mindst 30 bokstaver i minuttet.


1918 [9] - 1960: Speideren maa ha kjendskap til:

  • Elementer, elektromagnetisme, ledere og ikke ledere (isolatorer), telegrafnøkle, mottagerapparat, relæ, linjeveksler (galvanometer).
  • Tegne skematisk en traadløs og en morsestation.
  • Maa kunne ved hjelp av telegrafnøkle sende og motta mindst 25 bokstaver pr. min.
  • Maa kjende telefonen (mikrofonen), vekselstrømsklokke.
  • Maa kjende anbringelse av isolator på dens krok og denne igjen i et stykke av en stolpe, samt traadens surring til isolatoren.
Språket i merket ble fornyet, men innholdet var det samme frem til 1960.


1956 [1] :

  1. Legge en linjeforbindelse på minst 10 m til en annen gutt.
  2. Ved hjelp av telegrafnøkkelen og et enkelt mottakerapparat (lommelyktspære, rele, summer, klokke e.l.) utveksle meldinger.
  3. Sende og motta minst 25 morsetegn pr. minutt.
  4. Gjøre rede for en felttelefons virkemåte.


1973 [2] - 1978 [2], var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter fullført Annengraden:

  1. Legge en linjeforbindelse på minst 10 m til en annen gutt.
  2. Ved hjelp av telegrafnøkkelen og et enkelt mottakerapparat (lommelyktspære, rele, summer, klokke e.l.) utveksle meldinger.
  3. Sende og motta imot morse med en hastighet av minst 25 bokstaver pr. minutt.
  4. Kjenne de internasjonale nødsignaler på telegrafi.


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Enhet Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Chiffer speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1956 1978
Chiffer speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Kode stifinnere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Kode vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2014 er i dag (2017)
Morse stifinnere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Morse vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Morse ekspert vandrere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Morse rovere Norges KFUK-KFUM-speidere 2015 er i dag (2017)
Nødkommunikasjon spesialistmerke for speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Ordonans speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1921 1960
Telegrafist speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1915) 1978

Utklipp og minner

24. februar 1940 blir kretssjef i Agder krets, Finn B. Knudsen, intervjuet.

Overskriften er: Kretssjef Finn B. Knudsen om speiderbevegelsen i skygge av krigen.

- Kan de fortelle litt om hvorledes speiderne i de krigførende land har det for tiden? - I England f.eks. blir de litt yngre speiderne evakuerte, mens de eldre deltar i meldingstjeneste, førstehjelp m.m. I Finland og Frankrike deltar også speiderne i Det sivile luftvern. Forøvrig kan speiderne med den utdannelse de har gjøre samfundsnyttig tjeneste for seg på så mange vis. Her i landet under en eventuell krig kunne speiderne gjøre tjeneste for seg både innen saniteten, meldingstjenesten, signalørtjenesten, vakttjenesten, brannverntjenesten m.m. [...] - Har speiderne i Aust-Agder noen spesielle planer i disse prekære tider?

- Jeg har ikke tenkt å igangsette noen spesielle kurser i konkurranse med de som andre instutusjoner har satt igang, men legge arbeidet slik an at speiderne heller slutter opp om disse. Jeg vil særlig legge an på at guttene får 1. hjelp-, brannmann-, signalør- og ordonansmerket. [...]"

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Dyktighetsmerker etter tema

Astronomi - Baking - Barnepleier - Beredskap - Bibel - Botaniker - Brannvern - Bål - Data og edb - Dikter - Diverse - Drama og lek - Dykking - Dyr - Eldre håndverk - Elektronikk - Etikk og verdier - FA - Filèring - Fiske - Fjellsport - Flagg - FN - Forbund og korps - Foto og film - Fred - Friluftsliv - Fugler - Førstehjelp - Gartner - God tørn - Haik - Historie - Hobby - Hornblåser - Husarbeid - Husdyr - Hygiene - Hytte - Iakttager - Idrett - Insekter - Internasjonalt arbeid - Jordbruk - Journalist - Jungel - Kirke- og menighet - Kjemi - Kjentmann - Klar-Deg-Selv - Knuter og tauverk - Kommunikasjon - Kontor og økonomi - Kunst og håndverk - Leir - Leirbål - Litteratur - Livline - Livredning - Male og tegne - Marsj - Mat - Misjon - Motor og mekanikk - Musikk - Naturkjennskap - Natur- og miljøvern - Nevenyttighet - Norden - Orientering - Padling - Planter og urter - Radio - Reise - Religion - Rusgift - Samle - Seiling - Signalør - Sjø - Sjømann - Sjøspeider - Ski - Skiløper - Skogbruk - Skøyter - Snekker - Sofa - Sopp og nyttevekster - Speideridealer - Sportegn - Språk - Stein - St. Georg - Sykepleier - Sykkel - Svømming - Søm - Tenkedag - Tur - Vennskap - Vertinne - Vinterspeiding - Vær - Øks og kniv

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter
Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Speidingens sentrale kjennetegn

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Speiderveien, 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Speiderveien, 1973, Norsk Speidergutt-Forbund Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Speiderveien-1973» er definert flere steder med ulikt innhold
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Merkeboka, 1986, Norges KFUM-speidere Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Merkeboka-1986» er definert flere steder med ulikt innhold
  4. ↑ 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 4,11 www.speidermerker.no [1], Norges KFUK-KFUM-speidere Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «speidermerker» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «speidermerker» er definert flere steder med ulikt innhold
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 5,9 Speiderprogram [2], Norges KFUK-KFUM-speidere
  6. ↑ 6,0 6,1 Speiderguttboka, 1921." NSF
  7. ↑ 7,0 7,1 Speiderguttboka, 1915." NSF
  8. ↑ Speiderguttboka, 1939, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. ↑ 9,0 9,1 Speiderguttboka, 1918, Norsk Speidergutt-Forbund.
  10. ↑ Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Merker_med_kommunikasjon_som_tema&oldid=265331»