Om Monrad Teigland
- Født i Kraakstad, Ski sogn, 13. september1903. Foreldrene var Axel Georg Bakken, forstmann, eide gården Siggerud, født i Odalen og Johanne Marie Holt fra Hedrum. [2] [3]
- Bor på Nanset, Hedrum; Minnepolis (lokalt navn på sorenskrivergården) i 1910.[3] [2]
- Som konfirmant, 1918, har han adresse Nanset i Hedrum. [2] Hele livet følte han sterkt tilknytning til Larvik og Vestfold. [4]
- Cand.Theol ved universitetet i Oslo 1927. Giftet seg med Birgit Thordis Fougner i 1928 og ble sogneprest i Balsfjord samme år. [4]
- Hjelpeprest i Oppegård sogn i Nesodden prestegjeld fra 1933 til 1937 [2]
- Familien kom til Siljan i 1937 der Monrad Teigland ble sogneprest. Under krigen ble embetet nedlagt, men familien bodde på Prestegården i Siljan og Monrad Teigland utførte kirkelige handlinger. Han fortsatte i embedet der etter 1945.[2] I Siljan kom hans interesse for lokalhistorie og kulturhistorie mer i framgrunnen og han tok studier i Oslo vinteren 48-49 og 49-50. [4]
- Søkte og fikk jobb som fylkeskonservator i Vestfold i 1950 og hadde denne rollen i 14 år. Som leder for fylkesmuseet i Tønsberg la han ned stor innsats. Han var aktiv i Vestfold historilag og var redaktør for årboka Vestfold-minne. [4] Et portrettintervju i Østlands-Posten onsdag 11. september 1963 gir utfyllende info.
- Ble sogneprest i Ås i 1964. [2] Han ble snart leder for Follo historie- og museumslag og etter hvert også redaktør for Follominne [4]
- Han døde 12. januar 1973. [5] [4] [2]
Speiderbakgrunn
- I følge Monrad Teigland i et portrettintervju i Østlands-Posten, begynte han i tropp på Nanset i Herdrum i 1912. [6]
- I følge hans uttalelse til 1. Larviks 50 års jubileum (nedenfor), var han aktiv i Ørnepatruljen i KUF og dessuten med i 1. Hedrum. Denne troppen ble meldt inn til Norsk Speidergutt-Forbund første gang i 1915. [7]
- Ble med i 1. Larvik da troppen startet opp i 1918. [7]
- Omtales som Larviksspeidernes primus motor i mai 1925. [8]
Verv og ledergjerning
- Troppsfører 1. Larvik. Da troppsfører løytnant Einar Rønning ga seg, var det vanskelig å finne ny leder, og troppen sto i fare for å bli lagt ned. Da var det 17 år gamle Monrad Teigland som tok lederjobben. Under hans ledelse ble Onohytta anskaffet og bygget. Han var leder (1920)-(1923). [9] [7]
- Medlem kretsstyret, Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Valgt inn 31. august 1920.
- Studenterforeningens representant ved speiderkongress i Helsingborg juni 1925. [8] Fra intervjuet gjengitt i Østlands-Posten 9 mai:
| ...... Blir det speidere fra hele Europa som møtes der? -Ja og da foredrag og alle forhandlinger skal holdes paa tysk, faar jeg det svært travelt en tid nu fremover med tysken"
|
Hederstegn og utmerkelser
Forfatterskap
- Monrad Teigland hadde en stor interesse for lokalhistorie/historie. Han skrev ”Siljan bygdehistorie”, 1. bind, og var bidragsyter i Vestfold-minner og Follominner. Han var i perioder redaktør for disse. [4]
Utklipp og minner
1968: FOR FØRSTE GANG: Da 1. Larvik Speidertropp ble stiftet - Små glimt fra den første tiden i foreningen under krig, rasjonering og speidertur med vannblemmer.
I. Larvik speidertropp ble stiftet våren 1918, og det må være tillatt for en av de gutter som var med, å plukke fram noen minner fra den gang. Jeg gjør det som en liten jubileumshilsen til dem som er aktive i dag og har oppdaget speiderlivets herlighet.[7]
|
|
Våren 1918. Året da verdenskrigen omsider sluttet, men det skjedde først sent på høsten, den 11. november. Året var et trist år. Krigen hadde vart lenge, noen hadde «jobbet» som vi sa, og tjent masse penger. De fleste følte rasjoneringen på mat, klær og Skotøy mer og mer trykkende. Vi stirret på telegrammene i avisen fra krigen i Frankrike som sto på stedet marsj. U-båtkrigen rammet vårt eget land, daglig leste vi om senkninger av norske båter. Det var ingen hyggelig tid, nei. Vi skolegutter levet likevel vårt liv temmelig upåvirket. Hva klær angikk var vi nok en del nedslitt, i sær vi som var i verste voksealderen. Selv husker jeg klær og skotøy som var i minste laget.
|
| På skolen hadde vi fått høre at lektor Vilhelm Greve skulle sette seg i spissen for å danne en ny tropp. Det som vi tidligere hadde hatt, både ørnepatruljen innenfor KUF og vår tropp på Nanset var avgått ved en stille og fredelig død, takket være mangel på ledere. Vi drev en tid uten leder, men det gikk selvfølgelig ikke. Og den gamle speiderentusiast, oberst Peters, var for gammel til å tumle sammen med oss. Men så kom altså den unge teolog og lektor, Vilhelm Greve. Hva som fikk ham til å stå fram og ta kommando og ansvar vet jeg ikke. Men det var en meget dyktig mann som fikk fart i sakene.I ØstIands-Posten den 9. mars sto følgende annonse:
|
Etter dette skulle stiftelsesdagen være søndag 10. mars. I det samme nummer av ØstIands-Posten sto et stykke som het «Speidersaken». Det var en anonym forfatter som oppfordret til å støtte den gode sak. «kanskje noen vil si at det ikke passer seg å starte en slik forening nettopp nå.» (Han tenker sikkert pa krigen og rasjoneringen.) Han mener at tiden krever selvhjulpenhet! «Når det nu er Iykkes å stifte en speidertropp for Larvik, ma dette også virke ansporende på troppen oppe pa Nanset, så den kommer i gang igjen.» Han maner til støtte av dette tiltak og kan fortelle at en representant for Norges Speidergutt Forbund i slutten av april vil komme til Larvik og holde foredrag om speidersaken. Hva dette opprop kom til å bety vet jeg ikke. Arbeidet var da allerede tatt opp og vi gutter hadde bestemt oss for å bli med.
|
|
At lektor Vilhelm Greve stillet seg i spissen for troppen, fikk vi straks merke. Han var jo også offiser, en av de mange teologer den gang som hadde gått et år på Krigsskolen. Han kunne kommandere med en stemme som fikk oss til å stramme oss opp så det knaket. Han lærte oss hvordan oppstillinger, parader og uniformer skulle være. Han lærte oss troppsdisiplin, noe vi aldri hadde vært i nærheten av tidligere. Selv om han ikke hadde noen erfaring fra speiderlivet — ingen hadde det den gang — så tilegnet han seg hurtig bevegelsens idéer. La oss også ta med at han knyttet arbeidet til Speiderforbundet med sentral i hovedstaden. Og den som kom og ble den første kontakt med sentralledelsen var den nye sekretær, pastor Birger Brekke. Møtet med ham i RUF ble en stor opplevelse. Slike kjekke prester og gutteledere hadde vi ikke sett før. Uforglemmelig var øyeblikket da Brekke sto pa talerstolen og Iærte oss å synge «Som speidere vi moro har», som ved siden av Ørnesangen ble den mest populære melodi vi sent og tidlig gnålte på. Til det mer militære preg som bevegelsen fra først av hadde, hørte også vår store interesse for signalisering. Vi anskaffet semafor-flagg og ble meget dyktige. Ja, et stykke i Østlands-Posten lurer om dette har noe med krigen å gjøre.
Noe av det vi husker fra den aller første tid var speiderbesøket fra Kongsberg. I pinsen kom 18 stramme gutter syklende. De hadde overnattet på Vittingfoss og kom utpå ettermiddagen I. dag til Larvik etter en strålende fin tur gjennom Lågendalen. Vi tok i mot våre gjester i KUF og jeg glemmer aldri det inntrykk de gjorde pa oss da de kom. Det var første gang vi møtte speidere fra en annen kant av landet. Vi levet jo langt mer innelukket i vår egen lille verden den gang. Da vi hadde tatt i mot og ønsket dem velkommen til vår by, førte vi dem til Folkekjøkkenet til middag! Senere dro vi rundt med dem og viste dem det vi trodde var noe å vise {ram. Det var nå Bøkeskogen som var vår store stolthet. Vi syntes guttene fra Kongsberg var meget kjekke, men aldri kom vi til å gjøre gjenvisitt, dessverre.
I juni nærmere bestemt den 16. — var vi med på store ting i Sandefjord. Jeg tror Greve var forhindret, men vi var en stort flokk fra Larvik som tok morgentoget. Det som skjedde var to meget betydelige saker, for det første ble Sandefjords-speidernes nye hytte ved Mefjorden innviet og festet for. For det annet ble Vestfold krets av Norsk Speidergutt-forbund stiftet med Sigurd From som leder. Men det sterkeste inntrykk fra dagen ble likevel møtet med cand. theol. Johannes Smidt, den senere så populære ungdoms-leder, sjømannsprest, sogneprest og biskop.
Jo, jeg må si speidersaken sprengte vår lille verden -og fikk oss til oppdage at det var festlige ting utenfor gjerdet også.
Lektor Greve hadde forberedt en lengre tur med oss straks ferien kom. Den gang hadde den høyere skole ikke skoleavslutning før en av de første dager i juli. Det året var det tredje juli — en strålende og varm dag som også sitter fast i minnet. Selve festen var avsluttet i middagstiden og rektor Bødtker hadde holdt årets store tale. Lektor Greve hadde også talt, for det pleide han bestandig. Så bar det hjem for å sluke middagen, finne speiderdrakten, ryggsekken og alt utstyret. Vi marsjerte til Helgeroa, der vi slo leir for natten. Neste dag gikk vi på den gamle veien til Langangen og videre til Oklungen. Vi kokte middag i stekende sol og ble oppbrent til det smertefulle på armer, ben og overkropp. Tredje dag gikk vi over heia til Siljan der vi slo leir ute på Neset — en vidunderlig plass. Vi hadde store gnagsår etter all marsjeringen og vabler av solsteiken. Da husker jeg Greve kommanderte: Klar for 100 meter kappløp! Aldri har jeg, og sikkert mange med meg, hatt sa vondt under et løp. Det var Magnar Johannessen som vant — helt overlegent, fordi han var den raskeste bestandig, med og uten gnagsår. Vi ble liggende og hvile ut et par dager. Da hendte det noe. Noen av guttene ble syke — farlig syke. Vi forsto det ikke da. Men siden fikk vi vite hva det var. Det var spanskesyken som kom, en av de forferdeligste epidemier som i vårt århundre har rammet vårt folk. Vi møtte den på vår første ordentlige speidertur oppe i Siljan.
|
Mer om
Norsk Speidergutt-Forbund
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Historisk Befolkningsregister
- ↑ 3,0 3,1 Folketelling 1910 for 0727 Hedrum herred
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 https://lokalhistoriewiki.no
- ↑ https://www.digitalarkivet.no/search/persons?s=Asbj%C3%B8rn+Bakken&event_year_from=1973&event_year_to=1973&event_date=
- ↑ Østlands-Posten onsdag 11. september 1963
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Østlands-Posten tirsdag 12. mars 1968
- ↑ 8,0 8,1 Østlands-Posten lørdag 9. mai 1925
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
- Vet du mer om "Monrad Teigland"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!
Ås
Larvik med flere
