Nordisk speiderpikeleir Brahetrolleborg 1926

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 30. nov. 2022 kl. 15:54 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Deltakere)
Hopp til:navigasjon, søk
Nordisk speiderpikeleir
Brahetrolleborg 1926 (DK)
Flagg Danmark.png
Forbund: Pigespejdernes Fællesråd Danmark
År: 1926
Dato: 3. - 13. juli
Kommune/sted: [1] Flagg Danmark.png Brahetrolleborg, Fyn
Denne leiren er omtalt, fordi den hadde norske deltakere og fanger opp det tidlige internasjonale speiderpikearbeidet.
Brahetrolleborg plassering i kart. [2]
Båtreisen for de norske deltakerne gikk med "DS Kong Haakon". [2]
Flagg Danmark.png På forespørsel til det danske "Esbjerg Spejder Museum", skannet de omtalen om leiren fra medlemsbladet "Pigespejderne, nr. 8, september 1926. [3] [4]
Flagg Danmark.png En dansk dagbok fra leiren som nevner den norske deltagelsen. Sidene er skannet av det danske "KFUK-spejdermuseet i Randers" [5]
Speidere fra Norsk Speiderpikeforbund med et banner [6]
Aagot Brinchmann holder tale i parken [6]
KFUK speidere ombord "DS Kong Haakon" på vei til leiren [7]
Randi og Bjørg Daae [6]
Dagny, Karen, Randi og to fra Sarpsborg [6]
Speidere fra Island [6]

Sted

Brahetrolleborg, Fyn, Danmark. Både Brahe Trolleborg og Brahetrolleborg blir brukt.

Om leirens program og gjennomføring

Dagsorden

Dagsorden er hentet fra leirheftet til leiren [8], [6]

07:00 Revelje og gymnastikk
08:00 Flaggheis og morgenbønn
08:15 Frokost
09:15 - 10:00 Bibeltime
10:00 - 12:00 Praktiske prøver og demonstrasjon
12:00 Middag
12:30 - 13:00 Hviletid og fritt samvær
15:00 Kaffe
15:30 - 18:00 Foredrag med diskusjon
17:00 Kveldsmat
18:00 Firing av flagg
18:30 - 22:00 Leirbål
23:00 Rosignal

Program

Programmet er hentet fra leirheftet til leiren [8], [6]

Lørdag 3. juli:

  • Ankomst i løpet av dagen
  • Klokken 18: Velkomstmøte ved det danske Fællesrådets formand, Frk. Cecilie Lütken. Utveksling av hilsner,

Søndag 4. juli:

  • "Bekjentskapsdag". Aftensang i kirken

Mandag 5. juli:

  • Klokken 09:30 - 10:00: Livlinekasting etc.
  • Klokken 10:30 - 12:00: Generalsekretær, Pastor Gunner Engberg fra København: "At arbejde blandt unge"
  • Klokken 15:30 - 18:00: Foredrag med tema "Høflighet - fair play", holdes av Sverige
  • Klokken 20:30 - 22:00: Leibålsunderholdning med det danske pigespejderkorps

Tirsdag 6. juli:

  • 09:15 - 10:00: Bibeltime: "Vær beredt til strid"
  • 10:00 - 12:00: Demonstrasjon av patruljemøter
  • 14:00 - 19:00: Utflukt til Egeskov
  • 18:30 - 22:00: Leibålsunderholdning med Sveriges flickors Scoutforbund

Onsdag 7. juli:

  • 09:15 - 10:00: Bibeltime: "Vær beredt til fred"
  • 10:00 - 12:00: Demonstrasjon av patruljemøter
  • 15:15 - 18:00: Foredrag med tema "Disiplin", etterfulgt av diskusjon i to grupper - eldre og yngre. Holdes av Finland. Innledes av visespeidersjefen Frk. Agnes Hagman
  • 18:30 - 22:00: Leirbålsunderholdning med Norges KFUK-speidere

Torsdag 8. juli:

  • 09:30 - 10:00: Bibeltime: "Vær beredt til å gi"
  • 10:00 - 12:00: Demonstrasjon av de forskjellige lands form for parader
  • 15:30 - 18:00: Foredrag i to grupper med tema "Hvordan hjelper vi de vanskelige unge piker?". Holdes av Danmark. Professorinde Ulbricht, formand for K.F.U.K spejderne talte for den eldste gruppen
  • 20:30 - 22:00: Leirbålsunderholdning med Finland

Fredag 9. juli:

  • 09:15 - 10:00: Bibeltime: "Vær beredt til å ta"
  • 10:00 - 12:00: Presentasjon av forskjellige typer leirplasser som har blitt innrettet i løpet av uken
  • 15:30 - 18:00: Foredrag med tema "Å være fører". Presentert av Norge
  • 20:30 - 22:00: Leirbålsunderholdning med Sveriges K.F.U.K.s Scoutforbund

Lørdag 10. juli:

  • 09:15 - 10:00: Bibeltime: "Gud skal alting mage"
  • 10:00 - 12:00: Møte for chefene: Drøfting av arbeidet blandt seniorspeiderne
  • 14:00 - 19:00: Utflukt til Ollerup med svømmeoppvisning i den nye svømmehallen
  • 20:30 - 22:00: Leibålsunderholdning med Norsk Speiderpikeforbund

Søndag 11. juli:

  • 10:00: Gudstjeneste
  • 13:00 - 17:00: Fritt samvær
  • 17:00 - 19:00: Diskusjon i tre grupper (Chefer, Troppsførere og patruljeførere). I gruppe 1 diskuteres blandt annet "Speiderbevegelsen og ungdommenes Røde Kors". Innledes av Frk. Cecilie Lutken.
  • 20:30 - 22:00: Leirbålsunderholdning med Danmarks K.F.U.K spejdere

Mandag 12. juli:

  • 09:15 - 10:00: Besvaring på spørsmål
  • 10:00 - 12:00: Foredrag med tema "Speiderne, skolen og hjemmet" med Frk, Gertrud Helin (Sverige)
  • 15:30 - 18:00: Foredrag med tema "Arbeid og fritid" holdt av Norge
  • 19:00: Avskjedsfest og leirbål

Tirsdag 13. juli:

  • 08:00: Avskjedsparade

Deltakere

Hånd stopp.jpg Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1926, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst.

  • ≈ Over 500 deltakere fra sju nasjoner. [4] [9]
Norsk deltakelse:
Deltakere vi vet om:

Reglement

  • Ingen må fortlate leirområdet uten at det er medelt Frk. Flagstad
  • Ingen må være i besittelse av fyrstikker
  • Bading må ikke finne sted uten tilatelse fra Frk. Flagstad

Utrustning

  • Deltakerne møter i speiderdrakt
  • Deltakerne medbringer tepper, hodeputetrekk, toalettsaker, spisegreier (to tallerkner, skje, kniv, gaffel, kopp og veske), samt personlig utstyr etter behag.

Pris

Leiravis

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

Pigespejderne, nr. 8, september 1926

Flagg Danmark.png På forespørsel til det danske "Esbjerg Spejder Museum", skannet de omtalen om leiren fra medlemsbladet "Pigespejderne, nr. 8, september 1926. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [3] [3]

Det skandinaviske Førerstævne paa Brahe-Trolleborg 3. 13. Juli 1926. [4]
Hvilket myldrende Liv al Speiderpiger, der var paa Brahe-Trolleborg fra den 3. til 13. Juli. Hele Avlsgaarden og Parken havde Spejderne taget I Besiddelse og fyldt med det fælles nordiske Sprog, som hurtigt var blevet Lejrens eget, og Uniformer lyste frem alle Vegne, blaa, grønne, kaki -og brune hinanden. At give en egentlig Beskrivelse at denne lejr, vil blive temmelig umuligt, saa meget var der at se og saa meget oplevede vi, allerhøjest kan det blive til et lille Billede. Lad os begynde at gaa gennem Lejren en Morgen. Reveillen lyder Kl. 7, og straks er Gaarden fuld al Spejdere - endnu i nogle morsomme Kostumer, men man skal til Morgengymnastik, og der skal Hep paa, naar baade den og Morgenvadsken skal naaes inden Paraden Kl. 8. — Flot saa det ud, naar det ene Korps eller det andet marcherede Ind paa Paradepladsen, og mange forskellige Morgenparader fik vi at se, Idet Korpsene skiltedes til at hejse Dannebrog og holde Paraden, saadan som de havde den hjemme. Straks efter Paraden fik vi Morgenmad Inde I den store Vognport, som tjente til Spisesal, Foredragssal (I daarligt Vejr), og hvor ogsaa den nydelige og lærerige HustlidsudstIlling var arrangeret. Hver Morgen maa Kokkenholdet tidlig op for at dække Bord, skære Klemmer og lave The til os alle. Lad mig med det samme her standse lidt for at rose dette selv samme Kokkenhold. 20 "grønne" og 20 "blaa" med "Fromser" og "Nimmer" i Spidsen udførte det kolossale Arbejde at lave Mad til mere end 500 sultne Mennesker 10 Dage. Ikke en eneste Gang var Maden mislykket - tværtimod og altid var den færdig i rette Tid. Mange km malle Kokkenvagterne løbe om Dagen for at bringe Maden fra Kokken til Spisestue og varte op ved alle de lange Borde. — Bravo! I klarede det godt! Jeg haaber, I alle har faaet en god Driversommerferie ovenpaa, det kunde I vist trænge til - Efter Morgenmaden var der rundt I Parken Bibeltimer i fem Kredse og senere Forevisning af forskellige praktiske Færdigheder, som at kaste med Redningsreb, holde Patruljemøder, Eksercits m. m. Nordmændene vakte stor og berettiget Beundring for deres glimrende Trommeslagning, der var noget al lære. Eftermiddagen gik med Foredrag. Diskussioner og frit Samvær. Morsomt var det al høre hvordan Pigespeidersagen blev grebet an I de forskellige Lande og se, al det næsten alle Steder var de samme Vanskeligheder, vi havde at kæmpe mod. Synet paa Arbejdet og selve Arbejdsmaaden var i det store og Hele møget ens. Noget al det interessanteste at se var de Lejrpladser, som de forskellige Korps havde Indrettet paa en Mark bag Parken. De udenlandske var alle ret forskellige fra vore, da de alle kan ligge i Telt og derfor havde gjort meget ud al at indrette Teltene saa gode og praktiske som mulig:. Her synes jeg, at Finland stod som Nr. 1. Deres Samaritertelt med den selvlavede Seng, Bord og Hylder. flettet af Birke. bark, de andre luftige Telte med smaa Vinduer med tyndt Moll for (paa Grund af Myg) alt var meget dygtigt lavet og vakte megen Beundring. Nordmændene viste nogle dejlige Telttyper, bl. a. nogle smaa Tomandstelie I Facon som en Pose, lette at pakke sammen. saa de næsten intet fyldteog meget lette at bære. Men alt, hvad der ellen var paa deres Løplads: Kogerender, Vindskærme o. s. v., sagde de. at vi ingen Begreb kunde faa om, hvordan de rigtigt skulde være, for det skulde laves I og af Fjæld alt sammen — og hvorledes kunde det Stengærde, vi havde skaffet dem Raadighed over, erstatte Galhøpiggen? Den svenske lejrplads var den, der lignede vor egen mest. En uhyre praktisk og nemt lavet Cyklebaare tiltrak især Opmærksomheden. Vor egen Lejrplads vakte megen Beundring om det nu virkelig var alle Fru Thorbeks praktiske Finesser, der bevirkede det, eller om det var, fordi Gæsterne blev trakteret med Kaffe, friskbagt Brød med ægte Smor og Pandekager — det skal jeg Ikke kunne sige. Men Fru Thorbek kunde i hvert Tilfælde med god Samvittighed Indhøste Rosen, for del var et stort Arbejde, hun havde lagt heroppe paa Lejrpladserne baade med at Indrette vor egen og hjælpe andre med at skatte Materiale, men det var jo ikke bare heroppe, Fru Thorbek var i Gang! (fortsettelse i ett annet nummer). [3] [4]

Jubileumsboken Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år

NSPF-Logo-1946 (1).jpg I jubileumsboken Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år som kom ut i 1946 fortelles det om denne leiren: (Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [4]) [9]

Aagot Brinchmann forteller: [9]

Nspf 25aar 2.jpg

Vi norske reiste fra Oslo med "D/S Kong Haakon" og var så heldige å få et stort telt på akterdekket. Det var utstyrt med madrasser, og det var luftig og deilig å ligge der i sommervarmen. Lørdag den 3. juli ble de nordiske speiderpikene mottatt på Brahe-Trolleborg på Fyn. Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, England og Norge var representert med tilsammen om lag 500 speiderpiker. Etter at alle var blitt anvist sine soveplasser i "holaderne", Her vi ønsket velkommen. Leiren ble åpnet av frk. Cecilie Liitken, formann for det danske fellesråd. Deretter sang vi "Deilig er jorden". Det gjorde et betagende inntrykk da de forskjellige nasjoners språk i sangen smeltet sammen til ett. Søndag den 4. juli var det "bekjentskapsdag", da vi skulle søke å bli kjent med hverandre. I den store parken så vi snart grupper av speiderpiker fra de forskjellige land. Hvor språkvanskelighetene var uoverkommelige, tok en mimikken til hjelp. Ved paraden om aftenen ble de forskjellige lands hilsener framført. Norges hilsen ble overbrakt av æressjefen, frk. Ilska Michelet. Mandag den 5. juli var det oppvisning med redningstau. Danmark og Sverige viste seg som rene eksperter. N.S.P.F. hadde dessverre for tungt tau. Etter en kort pause holdt pastor Gunnar Engberg foredrag over emnet "Å arbeide blandt de unge'. Om ettermiddagen holdt fr. Gjertrud Hellin fra Sverige foredrag om speiderne, skolen og hjemmet. Etter foredraget var der livlig diskusjon. Det danske Pigespejderkorps hadde leirhålsunderholdningen. Bålet tentes kl. 20.30 på en stor plen med et bakkedrag på den ene siden og en av slottssjøene på den annen. En smukkere underholdning i så herlige omgivelser har vel de færreste opplevet. Grevinne Reventlow fortalte i et velformet og nydelig foredrag om slottets historie i korte trekk, helt fra år 1150 da munkene kom til egnen. Det fortaltes at munkene, for de bygget klostret, lyste sin velsignelse over stedet, slik at hver gjerning som måtte påbegynnes der, alltid skulle lykkes og bli til gagn og glede. Dette var et godt omen for vårt eget speiderpikestevne. Etter at grevinnen hadde endt sin fortelling, illustrerte de danske pikespeiderne i levende bilder og tablåer ledsaget av sang og musikk og deklamasjon, innholdet av det. Vi så munkene komme og utpeke stedet, og vi så også den gode grev Johan Ludvig Reventlow (død år 1801) med sin hustru, sine barn og senere ætlinger skride fram over plenen til tonene av menuetten fra "Elverhøj". De var kledt i de skjønneste drakter fra fortiden. Meget, meget mere fikk vi også se; vi satt som i en drøm. De levende kulissene forhøyet skjønnshetsinntrykket: Svanene i slottssjøen, de mektige tier, selve slottet, hvor enkelte lys var tent i den snart mørke aften, men, den siste glans fra solnedgangen brøt gjennom trærne i den store, gamle allene. Aftenen ble avsluttet med et nydelig fakkeltog, der alle de opptredende gikk i spissen, byens tilskuerne fulgte etter. Et gripende syn var det å se fortid og nåtid møtes. Speiderpikene, som holdt sitt inntog med brennende fakler i hendene, møttes i god forståelse med fortiden, som ønsket dem velkommen på Brahe Trolleborg. I det foredraget grevinne Reventlow holdt ved leirbålet, uttalte hun: -Når man kaster en sten i vannet, slår den ringe; omkring seg. som forsvinner etterhånden på vannets overflate, men når der kommer mennesker som duer noe i samfunnet, slår de ringer som aldri forsvinner. De setter sitt preg på livet innefra og utadtil, til selv de ytterste murer bærer vitnesbyrd om hvem som har levet og virket der." Av det rikholdige program onsdag, torsdag, fredag og lørdag, kan nevnes: Demonstrasjon av patruljemøter i de forskjellige land og demonstrasjon av de forskjellige lands parader. Det ble sagt at Dansk Pigespejderkorps og N.S.P.F. hadde de enkleste og stiligste parader. Professorinne Ulbricht holdt foredrag over emnet "Hvordan hjelper vi de vanskelige unge piker?", mens Finlands Visekårsjef innledet til diskusjon om "Disiplin". Frk. Løvaas fra vårt forbund holdt foredrag om "Å være leder", etterfulgt av et livlig ordskifte. Leirbålet den siste aftenen var viet avskjeden og formet seg som en hyldest til våre verter. Grevinne Reventlow overrakte Danmarks hederstegn til frk. Linken. fru Ulbricht og frk. Michelet. Eventyret var slut. Tirsdag gikk reisen hjemover igjen, alle et vakkert minne rikere og tulle av takk til det vakre, strålende Danmark.

I Romsdal Sogelag Årsskrift 1984, redigert av Bjørn Austigard og Nils Parelius kan vi lese om landsleiren: [12]

(...) Samme år ble den første nordiske speiderpikeleir holdt på Fyn i Danmark. Der var det 5 deltagere fra Molde: Maja Kirkhorn, Anna Sanne, Sigrunn Sanne og Oddbjørg Holen. (Oddrun Holen?), Aase Jakobsen. - «Det var en opplevelse på alle måter. Bl. a. skulle vi ut i terrenget, hvert land skulle vise hvordan vi kokte en middag ute. Selvfølgelig skulle vi lage en grue av sten - men du verden hvor vi måtte lete efter sten!» skriver Maja Kirkhorn Anbjørnsen. (...) [12]

NSPF-Logo-1946 (1).jpg I jubileumsboken Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år som kom ut i 1946 fortelles det om starten på medlemsbladet "Speiderpiken" som skjedde under denne leiren: [9]

Aagot Brinchmann forteller: [9]

Nspf 25aar 2.jpg

I juli 1926 deltok 50 heldige speidere fra patruljeførere og oppover i den første skandinaviske speiderpikeleir som ble holdt på Brahe Trolleborg i Danmark. Etter en uke på leir tok vi DS Kong Haakon hjem igjen. Og der ble Speiderpiken født etter en del diskusjoner. Liska Michelet ivret veldig etter å få et forbindelsesledd mellom speiderpikene. Hvordan det egentlig gikk for seg aner jeg ikke, men ved ankomst Oslo var jeg redaktør for det vordende blad.

Selvsagt hadde jeg ikke det minste begrep om hvorledes et blad bør ledes, og da aller minst uten ett øre i kassen.

Det ble fra forbundet sendt ut ett sirkulære til alle troppene i forbundet om at de måtte bestille bladet og sende inn bidrag. Etter en treg start begynte bestillingene på bladet å komme inn, men det kom ikke noe stoff som kunne trykkes. Derfor er vel de første numrene mitt eget produkt, bare forsynt med forskjellige underskrifter på de forskjellige artikler.

Jeg lovet å stå som redaktør i tre måneder, men det ble til fire år. I den første tiden hadde jeg god hjelp av Karen Storvik som i grunnen satte mot i meg. Det var mange ganger vanskelig for meg. Jeg hadde kontor, ekspedisjon og alt tilbehør i mitt eget hjem. Men det gikk tross alt. Takket være min manns interesse for foretagende og mine to sønners hjelpsomhet som visergutter etter skolearbeidet sitt.

Rapport, skrevet av Anna Marie Aune fra Trondheim 2

NSPF-Logo-1946 (1).jpg I arkivet etter Trondheim 2, som nå er en del av arkivet til Trøndelag krets, ligger det et 16 sider langt håndskrevet referat fra denne leiren. Noen ord mangler fra tolkningen, disse er markert med *** eller (?). [14]

Anna Marie Aune fra Trondheim 2 forteller: [11]

Lørdag 3. juli

Toget stanset brått. Vi hang gjennom vinduet for å se hvilken stasjon det var. «***!! Vi er fremme! Vi er fremme!». Sekkene kom ut i en fart, og vi på hodet etter. Danske pikespeidere tok imot oss, og hver av dem hadde en plakat. Vi la fra oss sekkene på en bil og travet bort til en hvor det stod N.S.P.F. Tenk vi måtte gå til slutt! *** tenkte vi, vi skal vise oss likevel vi, og vi «trønderan» gikk som perler på en snor. Men alle bergenserne ødela mye for oss. De gikk nemlig og *** og i utakt. Vi maste og maste, men de bad oss å slutte og sa «Den fra Trondhjem er så pliktskyldig». Langs hele veien vi marsjerte stod fult av folk og glodde. Vi sang av full hals og gikk *** og ***.'

Over slottets park hang alle nasjonenes flagg, mens vi gikk gjennom der, hilste alle. Gjennom parken kom vi inn i selve slotsgården og opp en vakker gammel kastanjeae til ***. Den er bygget som en firkant med en åpning til aleen og en andedam. På den ene av dammenes sider lå en hundegård, full av grevlingehunder. Til høyre for alleen, når vi kommer fra slottet, strekker det seg en veldig park. Man kan ikke gå gjennom gå gjennom forskjellige land.

Svenskene holdt først sin tale. Nr. 2 var Norge med frk Michelet, 3 Island og 4 Finland. Det var ordentlig høytydelig og etterpå takket frk Flagstad. Vasket oss og så krøp i seng. Svenskene hadde nattvakter.

Mandag 5. juli

«*** - ***!»

«Uf»; tenkte jeg, «er klokken allerede syv». Jeg hadde fryktelig lyst å legge meg ned igjen, men jeg visste hvor knapp tiden var til paraden og stod derfor opp og sprang bort i størhuset for å bli fortest mulig ferdig. Jeg vandt å vaske en fot, fikk så beskjed om at det var gymnastikk med en gang. Frøken Lauås fra Bergen kommanderte. Man følte sig som et nytt menneske etterpå og vasken ble gjort i en, to, tre.

Til frokost fikk vi melk eller te og smørbrød. 9.30-10.00 var det kast med redningsrep. Jeg, som kastet for Norge, hadde et alt for *** taug og kom ingen vei. De andre kastet flott, *** svenskene og finnene.

Da alle var ferdig, fikk vi låne noen taug og øve oss.. Det ble stor forskjell i resultatene. To av *** var i kirken, for å *** et foredrag av pastor ***: «Arbeidet blant de unge». Det varte til middag.

I middagspausen samledes alle fra Norge på en plen utenfor slottet. Vi skulde øve til flaggparade, men det ble bare rot, for fru *** kan dessverre ikke kommandere. Vi trøndere var aldeles fortvilt, for ingen av oss kunde komme til ordet. Alle hadde vi mest lyst til å stikke av, men en speider adlyder andre, selv om hun har gråten i halsen. Vi lovte oss selv ikke å *** mer hvis det ble rot, for det er vi trøndere ikke vant til.

Like efter kaffe var det foredrag av en Spansk(?) dame, fr Helin (?), over «Speiderne – skolen – hjemmet». Det var ordentlig lærerikt og interesant og vi fikk oss mangen god latter over de forskjellige **** angående en lærerinde som fører.

Aftensmaten var til sedvanlig tid. Før paraden blev vi trønderan presenter for frk Flagstad og grevinnen av frk. Michelet, som overakk begge et hefte med billede fra Trondhjem. Tilslutt sang vi Trondheimssangen og fru Linges(?) «Vår speidermor(?)» De andre fra Norge var grønne av misunnelse. Efter paraden marsjerte alle ned til leirbålet. Det var Danmarks pikespeiderkorps som hadde underholdningen og den var fin-fin(?)

Alle samlet seg rundt leirbålet og de danske blå sang en vakker sang. Komtesse(?) Naka Haugvik fortalte derefter slottets historie i korte trekk, ned til Johan Ludvig Haugvik. Det var festlig. Hun talte godt og tydelig og jeg forsto alt. Bålet brente imidlertid ned og alle flyttet vi bort i skråningen og nu fikk vi slottets historie i billeder. Draktene var lånt på slottet så det var så naturlig som det kunde være. Det var den beste underholdningen av speidere jeg hittil har sett, og alle var enige med meg. Tilslutt marsjerte alle, med det danske speiderpikekorps med fakkler, i spisse, gjennom parken opp i slottsgården. Her kastet de faklene i en haug, samlet sig rundt bålet i en ring og alle vi andre tisluttet oss til. Da det var blitt helt stille sang de noen vakre sanger og tilslutt «Deilig er jorden» unisont. Den aften gikk alle hjem i en ubeskrivelig stemning.

Tirsdag 6. juli

6.45 gikk reveljen for Norge og alle som vilde vaske sig før gymnastikken spratt op og kledde på sig. Frk. Lauås ledet den og den myket op mange stive lemmer. Svenskene ledet morgenandakten den dagen. Like efter spiste vi frokost.

Fra 10-12 var det demonstrasjon av patruljemøter. Vi fra Trondhjem var *** for Norge og *** det ikke verst(?). De svenske var best den dag. Klokken 12 var det middag. Hadde så fri til 3.30. Da var det foredra av frk. Hagmann fra Finland, «Didiplin». Det var også et interessant foredrag. Til aftens skrev vi referat. Klokken 8 var det parade.

Svenska flickors ***forbund hadde leirbålsunderholdningen. Den var avvekslende og morsom, men de *** hadde vel lite på sig. Tilslutt hadde de et festlig fakkeltog. Klokken 11 var det stille. Gjennom stillheten lød *** taktfaste skudd(?).

Onsdag 7. juli

Reveljen gikk til vanlig tid. Vi vandt så vidt å vaske oss før signalet til gymnastikken gikk. I dag var det Gunvor som kommanderte, og det meget tydelig. Frokost og parader som ellers.

Klokken 10 var det igjen demonstrasjon av patruljemøter. Det var Island, Norges KFUK, Danske KFUK og Finland. De sisste var best. De danske blå måtte utsette sitt til om eftermiddagen.

I middagspausen hadde vi prøve på flaggparade og det så slett ikke verst ut. Efter kaffe fikk vi de danske blås patruljeøkt, men de slo ikke finnende. Frk. Løvås holdt derefter et enkelt foredrag over *** *** “Hvad kan man gjøre for å hjelpe de unge i dens vanskeligheter”. Det var ikke så godt som de foregående, da emne “***” og “***” allerede er utdiskutert.

Hadde så tur til aftens. Finnene hadde underholdningen. De hadde nasjonalhatter og de danset en hel del morsomme danser. En del av dem byttet så på sig gammeldagse drakter med mamelukker og gjorde gymnastiske øvelser med musikk til. Det var nydelig. Tilslutt hadde de en festlig ballett, som var noe av det peneste jeg har sett. Vi kom ikke iseng før 23:30.

Fredag 9. juli

Alle normennene blev vekket klokken 6, for vi skulle gjøre teltene istand. Efter parade og frokost hadde vi fri til middag og hadde da prøve på vår underholdning. Klokken 1 marsjerte vi til *** og tok toget til ***. Vi skulde til en gymnastikkhøyskole. Det skulde også være svømmeoppvisning.

Da vi kom frem var en hel del danske oppstilt til gymnastikk og begynte med engang. De var rasende(?) flinke. Fikk så mat for kjøkkenholdet var med. *** så skolen og dens elever holdt en oppvisning i svømming, stup og livredning. De var veldig flinke.

Hvilte så litt i parken og marsjerte til stasjonen. Efter aftens og parade hadde svenske KFUK leirbålsunderholdningen. Den var ikke morsom, men god likevel. Ved 11 var alt stille.

Lørdag 10. juli

Regnet øste ned da reveljen gikk. Naturligvis, for Norge skulle ha leirbålsunderholdningen!

Ved totiden(?) drog alle untagen trønderne og noen bergensere til Egeskov, et slott fra middelalderen, *** ***, for å se sig om. Vi øvet imidlertid hele tiden og gjorde istand i «spisesalen» om underholdningen skulde være inne. 16:30 kom de hjem igjen og da blev det bestemt at den skulde være ute. Vi måtte da ta ned alt sammen igjen og flytte det på plenen og vi hverken spiste eller var med på paraden for vi hadde det så travelt.

Ved 20:30 tiden begynte de å strømme nedover. Underholdningen tok sin begynnelse og vi visste ikke ordet av det før det hele var forbi. Vi pustet lettet da det var over, for alle hadde visst moret sig. Efterpå var vi igjen og ryddet. Vi kom sent iseng, men det brydde vi oss ikke om.

Søndag 11. juli

Klokken 7 som sedvanlig gikk reveljen og alle tok vi på oss uniformen. Efter frokost gjorde vi oss fine og marsjerte til kirken. Mange kunde ikke følge med i prekenen, og døset av, men da vi fikk vite det skulde være barndåp, *** alle hals. Gutten hette Rasmus, ellers var alt som hjemme.

Da gudstjenesten var forbi, møttes vi alle ute i slottsgården for å bese slottet. Vi gikk i flokkevis med et visst mellomrom mellom hver flokk. Komtessen førte flokken jeg var med og hun fortalte hvad hvert rum vi gikk igjennom hette, På veggen inn til et lite kabinett hadde flere store menn og kvinner, som hadde besøkt Brahetrolleborg, skrevet sitt navn.

I et av bibliotekene hørte vi radio. På flygelet i musikksalen spilte en dansk speider flere stykker for oss. Vi blev mere og mere betatt eftersom vi gikk og da vi kom ut, kunde vi ikke få til å *** at vi hadde vært inne i et virkelig slott. Teltene, som var blitt gjort istand i løpet av uken, beså vi like efter middag. Her var mange ideer å få med sig hjem. *** hadde finnene vært opfindsomme. Der blev servert kaffe for de *** og danskene bakte pannekaker og ***.

Gjenstår enda å renskrive 6 sider med håndskrift

Dansk dagbok

Dagboken inneholder bilder av norske deltakere og Norges deltakelse er nevnt i teksten. Boken finnes i arkivet til det danske "KFUK-spejdermuseet i Randers", og er fotografert av de [5].

Organisering

Leirkomité

Leiren ble arrangert av Pigespejdernes Fællesråd Danmark [8], [6]

Ledelsen i Pigespejdernes Fællesråd Danmark besto av:

  • Cecilie Lütken, formand for Pigespejdernes Fællesråd Danmark
  • Komtesse (lensgrevinne) Lucie-Marie Ludovika Anastasia Adelheid Karola Hedevig Haugwitz-Hardenberg-Reventlow, formand for Det danske Pigespeiderkorps i perioden 1921 - 1933
  • Professorinde Ulbricht, formand for K.F.U.K Spejderne i Danmark
  • Elisabeth Flagstad, chef for Det danske Pigespejderkorps
  • Fru Thorbek, tropsfører i Det danske Pigespejderkorps
  • Frk. Anna Petersen, korpssekretær for K.F.U.K Spejderne i Danmark
  • Frk. Johanne Lund, divisjonschef for K.F.U.K spejdernes 5. divisjon i Danmark
  • Frk Inger Buchardt, sekretær for Fællesrådet
  • Frk. Ebba Werner, sekretær for Fællesrådet

Andre bidragsytere

Mange navn blir nevnt i ulike roller i denne leiren (utenom de norske):

Merk at de nordiske speiderpikeforbundene og dets samarbeidsformer var i en tidlig fase i 1926.

Flagg Danmark.png

  • Fru Fosbæk, det danske KFUK?
  • "Fromse", kjøkkensjef og intendant

Flagg Sverige.png

Flagg Finland.png

  • Frk. Suppanen
  • Frk. Hagman

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Innledningen i leirheftet [8], [6]

Det er Fællesraadet en stor Glæde herved at kunne byde alle Deltagerne - baade uden- og indenlandske - hjertelig Velkommen til Førerstevnet paa Brahe Trolleborg.

Det er vort Haab, at Stevnet gennom Drøftelse af vore forskjellige Synspunkter paa det fælles Arbejde, vil blive af varig Betydning for Speiderbevægelsens Udvikling i de nordiske Lande, og at den rette Spejderaand baade maa forene os og give os videre Udsyn.

Paa Fællesraadets Vegne: Cecilia Lütken, Formand

Minneprodukter fra leiren

Hver leir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[5]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om Danmark

Les mer om speidingen i Danmark Flagg Danmark.png

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Wikipedia liten logo.png Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 Flagg Danmark.png Opplysninger gitt og brukt med tillatelse fra det danske "Esbjerg Spejder Museum". [2]
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 Det danske medlemsbladet Pigespejderne, nr. 8, september 1926, Det Danske Pigespejderkorps
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 Dansk dagbok fra Nordisk speiderpikeleir Brahetrolleborg 1926, eies av det danske KFUK-spejdermuseet i Randers
  6. 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 6,11 6,12 6,13 6,14 6,15 6,16 6,17 6,18 6,19 6,20 6,21 6,22 6,23 6,24 6,25 6,26 6,27 6,28 6,29 6,30 6,31 6,32 6,33 6,34 6,35 6,36 6,37 6,38 6,39 Speidermuseet gjenstandsnummer: SPM003964
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Speidermuseet gjenstandsnummer: SPM016537
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 Leirheftet til Nordisk speiderpikeleir Brahetrolleborg 1926
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 9,5 9,6 9,7 9,8 9,9 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Norsk Speiderpikeforbund-25 år-1946» er definert flere steder med ulikt innhold
  10. Tysk deltakelse kan ha vært noen danske tyskspråklige, se wikipedia.org om en dansk-tyske grense
  11. 11,0 11,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Håndskrevet referat fra leiren på Brahe-Trolleborg. Fra arkivet til Trøndelag krets (NSF)
  12. 12,0 12,1 12,2 Romsdal Sogelag Årsskrift 1985.
  13. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  14. Håndskrevet referat fra leiren på Brahe-Trolleborg. Fra arkivet til Trøndelag krets (NSF)
  15. På skogsti 1925-1950 av Hans Berg
  16. Speiderhistorisk skrift nr 16