Forskjell mellom versjoner av «Norsk Speidergutt-Forbunds historie»
(→1960 - 1969) |
(→1970 - 1978) |
||
Linje 248: | Linje 248: | ||
'''[[1969]]:''' | '''[[1969]]:''' | ||
− | ==1970 - 1978== | + | ===1970 - 1978=== |
− | + | ||
+ | '''[[1970]]:''' | ||
+ | |||
+ | '''[[1971]]:''' | ||
+ | |||
+ | '''[[1972]]:''' | ||
+ | |||
Den fjortende landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Røros]] | Den fjortende landsleiren går av stabelen på [[Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Røros]] | ||
− | + | ||
+ | '''[[1973]]:''' | ||
+ | |||
+ | '''[[1974]]:''' | ||
+ | |||
+ | '''[[1975]]:''' | ||
+ | |||
+ | '''[[1976]]:''' | ||
+ | |||
Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Åndalsnes 1976 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Åndalsnes]]. [[Kjell Melhus]] overtar etter [[Knut Enger]] som speidersjef. | Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i [[Landsleir Åndalsnes 1976 (Norsk Speidergutt-Forbund)|Åndalsnes]]. [[Kjell Melhus]] overtar etter [[Knut Enger]] som speidersjef. | ||
− | + | ||
+ | '''[[1977]]:''' | ||
+ | |||
+ | '''[[1978]]:''' | ||
+ | |||
[[Norsk Speidergutt-Forbund]] og [[Norsk Speiderpikeforbund]] slår seg sammen og dannet [[Norges speiderforbund]]. | [[Norsk Speidergutt-Forbund]] og [[Norsk Speiderpikeforbund]] slår seg sammen og dannet [[Norges speiderforbund]]. | ||
Revisjonen fra 6. nov. 2014 kl. 17:42
Norsk Speidergutt-Forbund | |
---|---|
Stiftet: | 25. mars 1911 |
Fusjonert | 23. april 1978 |
Viktige sider | Forside Speidersjefene |
|
Historien tiår for tiår
Særtrekket med speidingen, slik Lord Baden-Powell ville at det skulle være, ble avgjørende for speidingens utvikling i Norge. Det manglet ikke på tidlige initiativ. Vi tar med her hovedpunkter for forbundet, fra den spede starten i 1908/1911 til 1978. I Norsk Speidergutt-Forbunds periode på 67 år, ble det 15 landsleirer og 6 speidersjefer.
Innhold
1908 - 1910
Om speidingens start i Norge har Sondre Ljoså skrevet en mastergradsoppgave, den kan du laste ned, se link: [1].
I 1908 kom Scouting for boys ut, og generalsekretær Finn Seeberg sr. i Centralforeningen, senere Norges Idrettsforbund, hadde fått tilsendt denne boken. Hans sønn Finn Seeberg jr. startet opp en patrulje i 1908 og ble den første speider, med diplom Centralforeningens scout nr. 1. Han avla speiderløftet 13. november 1909. 15. desember 1909 ble således den første speidertroppen stiftet av Kristiania Idrettsforening, nå Oslo Idrettslag, med Jens Sundberg Høynes som troppsleder, les mer om 1. Kristiania (NGSK).
1910:
Uavhengig av hverandre begynte to menn å arbeide for speidersaken. Den ene var rittmester Jacob Pedersen Grøtum, som stiftet Norske Gutters Speiderkorps.
Den andre var grosserer Christian Dons, som stiftet 1. Kristiania i mai 1910, og som arbeidet helt etter Lord Baden-Powells prinsipper om speiding, slik det var beskrevet i hans bok Scouting for boys.
1911 - 1919
1911:
I januar 1911 ble 2. Kristiania stiftet av Hans Møller Gasmann og påfølgende februar ble Norsk Speidergutt-Forbund stiftet. Stiftelsesdagen ble senere satt til 25. mars 1911 - som samsvarer med Christian Dons fødselsdag. Som første formann, som det da kaltes, ble Christian Dons valgt. I mai 1911 kom det første Speideren ut, i regi av Norsk Speidergutt-Forbund.
|
"Norsk speidergutforbund" er dannet av Chr. Dons og H. Møller Gasmann, som vil fastholde det store princip i den engelske speiderbevægelse: Religionen. Speiderløftet lyder derfor ogsaa i dette forbund: "Jeg lover efter evne at søke at gjøre min pligt mot Gud og fædrelandet." - Praktiske, selvhjulpne, sunde friluftsmennesker, gode borgere og sunde kristne vil forbundet søke dannet av de gutter som der blir med. Et bedre maal kan det heller ikke sætte sig." [2]
|
1912:
Hans Møller Gasmann blir første forfatter av Speiderguttboken. De to forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg.
1913:
Det første landsmøte blir avholdt i Kristiania.
1914:
Den første landsleiren går av stabelen på Hovedøya, Oslo, med 200 deltagere. Dette ble en suksess, med Hans Møller Gasmann og Edvard Eckhoff i spissen.
1915:
Det andre landsmøtet blir avholdt i Bergen. Edvard Eckhoff blir ansatt som forbundssekretær. Edvard Eckhoff, Oslo og Christian Dons, Oslo mottar de første Sølvulven-hederstegnene i Norge.
1916:
Den andre landsleiren går av stabelen i Sverresborg, Bergen, med 400 deltagere.
1917:
Det tredje landsmøtet blir avholdt i Nittedal. Edvard Eckhoff dør og Birger L. D. Brekke blir ansatt som forbundets første fastlønnede sekretær.
1918:
1919:
Det fjerde landsmøtet blir avholdt i Bergen.
1920 - 1929
1920:
Den tredje landsleiren går av stabelen i Trondheim, med 800 deltakere. Hans Møller Gasmann overtar som speidersjef, etter Christian Dons. De utgir Grunnregler, bestemmelser og anvisninger som en kjørebok for arbeidet i forbundet.
1921:
Det femte landsmøtet blir avholdt på Gjøvik. Forbundet feirer 10 år og nedsetter et jubileumsfond, hvor rentene brukes til speidere som skal på forbundsleirer eller utenlandske leirer.
1922:
I april etterfølger Erik Rasmussen som ny forbundssekretær etter Birger L. D. Brekke.
1923:
Dette året kom Lederen ut for første gang, i regi av Norsk Speidergutt-Forbund.
1924:
Den fjerde landsleiren går av stabelen i Hamar , med 1800 deltagere. Det sjette landsmøtet blir avholdt på Hamar.
1925:
I Lederen nr. 2 1925 står det i referatet fra forbundstyremøtet 6. april - 7. april 1925 under sak 13 av i alt 17 saker: Besluttedes at forandre skrivemåten av Forbundets navn gradvis i overensstemmelse med rettskrivningen av 1917.
1926:
1927:
1928:
Den femte landsleiren går av stabelen i Åndalsnes
1929:
1930 - 1939
1930:
1931:
1932:
Den sjette landsleiren går av stabelen i Mandal
1933:
1934:
1935:
1936:
Den sjuende landsleiren går av stabelen på Jeløy
Fra NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 om året 1936: Jubileumsåret ble en spore til videre innsats, selv om det også etter denne landsleiren viste seg å bli et lite frafall i rekkene. Høydepunkter gir ofte tilbakeslag, men heldigvis er disse alltid snart blitt rettet opp igjen. [5] |
1937:
1938:
1939:
1940 - 1949
1940:
1941:
1942:
1943:
1944:
1945:
Birger L. D. Brekke overtar etter Hans Møller Gasmann, som har vært speidersjef i 25 år.
Fra slutten av 1945 var HKH. Kronprins Olav Norsk Speidergutt-Forbunds høye beskytter. [6]
1946:
1947:
1948:
Den åttende landsleiren går av stabelen i Mandal
1949:
4th World Rover Moot ble arrangert i Skjåk.
1950 - 1959
1950:
1951:
1952:
Den niende landsleiren går av stabelen i Verdal, med 4200 deltakere.
1953:
1954:
1955:
1956:
Den tiende landsleiren går av stabelen i Voss.
Bernhard Müller overtar etter Birger L. D. Brekke som speidersjef.
1957:
1958:
1959:
1960 - 1969
1960:
Den ellevte landsleiren går av stabelen i Brunlanes
1961:
1962:
1963:
1964:
Den tolvte landsleiren går av stabelen i Bodø
1965:
1966:
1967:
1968:
Den trettende landsleiren går av stabelen i Lillehammer.
Knut Enger overtar etter Bernhard Müller som speidersjef.
1969:
1970 - 1978
1970:
1971:
1972:
Den fjortende landsleiren går av stabelen på Røros
1973:
1974:
1975:
1976:
Den femtende og siste landsleiren går av stabelen i Åndalsnes. Kjell Melhus overtar etter Knut Enger som speidersjef.
1977:
1978:
Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund slår seg sammen og dannet Norges speiderforbund.
Referanser
<references>
- ↑ Se Fredrik Rieber-Mohn, 1921 - Masteroppgave i historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Norske Gutter 10/7 1911
- ↑ Speideren nr. 5. 1911
- ↑ Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
- ↑ NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, side 129 1961
- ↑ Lederen nr. 5 1945